Vis ett enkelt innlegg
  #32  
Gammel 15/08-2015, 20:53
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Det blir snart klart at vi ikke kan bli der vi er og det vil ikke ta lang tid før forfølgerne vår vil begynne å komme nedover trappen.
Utgangen til det lille forsyningtoget er bare å glemme. Vi får aldri i verden med oss en Chaos marine gjennom den lille åpningen, selv om enkelte av oss sikkert kunne skviset seg ut den veien med litt graving. Tilbake samme vei vi kom er lite tilrådelig siden det sikkert er veldig mange som står klare til å skyte oss. Dermed gjenstår avfallsjakten.

Jeg tar ett kjapt raid gjennom gangene og tar med meg alle lyskildene jeg finner.
Jeg kaster disse lysene nedover i søppelsjakten så det skal bli enklere å se når vi klatrer ned.
Jeg knyter også en lyskilde fast på hver av våre nye assistenter samt på kardinalen.

Riddick starter ballet ved å sette utfor sjakten som om noe vidunderlig ventet ham på bunnen. Siden smidighet ikke akkurat er hans styrke, så var det omtrent som å kaste en mann av blikk utenfor Mount Everest. Akkompagnert av mange slags smell og skrall forsvant han ut av syne. Takket være Riddicks «tjohei, banzai» holding til dette med å klatre hadde han etterlatt seg en del endringer i landskapet som gjorde det en god del enklere for de som kom etter ham. (1)

Varnias og Maltraxas fikk i alle fall god nytte av dette. Snart var de eneste som sto igjen på toppen av sjakten meg, tre særdeles nervøse noviser og en innpakket kardinal med lys på. Jeg tok en kjapp sjekk på trappen, konstaterte at forfølgerne våre hadde begynt å rigge til klatreutstyr og fyrte av noen salver med min nyervervede boltpistol og trakk meg så kjapt tilbake til kanten på sjakten. (2)

Det slo meg plutselig at ingen hadde sett Buntaz. Jeg antar han må ha svevd ut gjennom forsynings-luken siden jeg er overbevist at vi ville ha sett ham om han hadde dradd ned sjakten og vi ville ha nok ha hørt det om han hadde gått opp igjen til den ventende gjengen med hevnlystne soldater over oss. (3)

Jeg tenker i mitt stille sinn at om han dukker opp igjen kommer han sikkert bare til å mumle noe om denne «planen» sin og det er ingenting jeg kan gjøre med det akkurat nå. På tide å få satt disse assistentene våre i arbeid.
Jeg gir en av dem instrukser for klatreturen nedover og han kommer seg faktisk ned også. Oppildnet av dette resultatet gir jeg de to andre beskjed om å sette i gang med å klatre. De er ikke gode til å ta imot instrukser så de faller skrikende ut av syne og etterlater seg bare en splatt-lyd og stillhet. (4)

Jeg trekker på skuldrene og senker ned kardinalen til den ene som har fulgt mine ordrer. Deretter rappellerer jeg ned selv. Vel nede på avsatsen møtes jeg med mytteri fra sistemann og han nekter ikke bare å klatre videre ned, han vil opp igjen og ta med seg kardinalen.
Det vil jeg ikke tillate, men han klatrer likevel opp igjen. Noe irritert venter jeg til han har kommet nesten helt opp igjen, deretter skyter jeg ham i armen med en boltpistol og smiler grimt mens han faller hylende til sin skjebne.

Etter at lyden av splatten har dødd vekk, senker jeg kardinalen ned til Varnias, før jeg følger etter selv.
Med unntak av at Riddick smeller hodet i en jernbjelke og lager en lyd som en kirkeklokke og at Maltraxas har en nær døden opplevelse skjer det ikke stort før vi er samlet i bunnen av sjakten. (5)
Det viser seg at det er gruveganger som går ut herfra.

Plutselig blir en mengde lys rettet mot oss. Den korte utgaven av hendelsesforløpet er at vi har funnet de tungt bevæpnede og forståelig nok triggerhappye opprørerne på planeten og at Riddick bruker kardinalen som dekning helt til ting har roet seg ned. (6)

Vi blir tatt med langt inn i gruvegangene. Jeg er ganske sikker på at ingen av oss har den minste anelse hvor vi faktisk er. Langt om lenge kommer vi fram til det jeg antar er basen deres.
Inne i en stor grotte ligger det flere prefabrikkerte bygninger av den typen den keiserlige hæren pleier å lage forlegningene sine av.

Her blir vi etterhvert presentert for sjefen deres, Obersten. Hun er umiskjennelig en offiser fra imperiet og fører seg deretter.
Vi går hverandre en smule på nervene til å begynne med, men etterhvert når vi en forståelse. (7)
Obersten kan ta over denne planeten når vi har gjort vårt. (8.)
Til gjengjeld vil obersten og hennes tropper hjelpe til med å starte ett opprør og holde store deler av vaktstyrken opptatt mens vi gjennomfører planen vår.

Vi får tilgang på våpenlageret deres, som jeg må innrømme er behagelig godt utstyrt. Jeg får tak i noen krak-granater som kan komme godt med. Jeg føler meg ellers godt nok bevæpnet som jeg er.
Vi bruker noen dager på å gjøre oss klare. Ikke minst så fin-studerer Varnias ritualet for å være sikker på at han forstår det fullt og helt. Ut fra gliset hans å bedømme, så virker det som han har ting inne. (9)

Obersten tar også vare på kardinalen vår så lenge og vil om nødvendig passe på de andre vi trenger. Strengt tatt kan det tenkes at vi ikke trenger den andre kardinalen når vi har Benedictus, men jeg mener vi må få tak i alle de fire originale sjelene slik at det ikke finnes noen opplagte ledere igjen. (10)

Vi setter så avsted med Maltraxas som leder. Han har kartet ikke minst fordi han er den eneste av oss som har ett snev av retningssans. Vi går langt gjennom ganger som ikke blir brukt veldig ofte og når vi kommer frem slik at vi kan se inn i gatene på fengselkomplekset så er det ett uventet syn som møter oss. I ett hav av desperate fanger står det en Rhino-tanks med ett par arbites på toppen låst i en desperat kamp. Opprøret er tydeligvis i full rulle.

Nå skal vi bare fange de fire best bevoktede individene på denne planeten og vi må ta dem levende.

Jepp, enkelt som fot i hose...


1. Det bør nevnes at Riddick tok nok skade på sin klatre/falle tur nedover sjakten til å drepe de fleste folk omtrent to ganger. Nurgle tilhengere har en liten fordel der.
2. Ikke uventet fikk jeg slengt noen granater etter meg.
3. Vi mister folk fra partyet betenkelig fort.
4. I sannhetens navn så var det ikke så mye instruksjon som å skrem livskiten ut av dem slik at de hoppet utenfor i pur skrekk.
5. At vi er veldig ofte er omtrent på dødens rand hver gang vi gjør noe hører med til det dagligdagse.
6. Strengt tatt var det vel de som fant oss og ikke omvendt.
7. Etter at de vanlige truslene og bannskapen er unnagjort og Riddick har trampet skikkelig i klaveret grunnet hans manglende evne til å kunne hold munn og/eller la være å si sannheten slik han ser den. Kaine vurderte å skyte ham i kneet ved denne anledningen.
8. Varnias var IKKE happy med dette forslaget. Han hadde sett for seg at dette skulle bli første planet i ett imperium. Resten av oss ville stort sett bare gi keiseren og slenget hans fingeren på ett utvetydig vis.
9. Varnias fikk 1 på terningen. (nuff said) Riddick finner ut at denne planeten er mest sannsynlig en nekron tombworld etter kartet han fikk av en gal Magos for lenge siden. (Dastaslate # 18 for spesielt interesserte.) DETTE holder han naturligvis for seg selv. *headdesk*
10. Snodig nok virker det som resten av gjengen forstår logikken i det.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 15/08-2015 kl 23:57