Vis ett enkelt innlegg
  #6  
Gammel 11/02-2008, 19:06
Kaare Berg sin avatar
Kaare Berg Kaare Berg er offline
Medlem
 

Standard Sv: R.I.S.K. Runde 4 - Furet, værbitt

Dette er et uferdig spill. Det bærer preg av at spillskaperen har hatt en idee til et miljø og en lekende ironisk nasjonalromantikk.

Det er bra skrevet og bruken av 17.mai sangfraser i teksten er ikke bare litt sjarmerende, men gjør spillet til en fryd å lese.

Dette er også det eneste positive med spillet.

Spillet bruker realtivt lang tid på etablere ett miljø med en meget klar konflikt (onde nazister styrer landet, du er opprører). Dette er vel og bra. Problemet kommer når man så klistrer en spillmekanikk på som ikke har noen som helst knytning til miljøet i det hele tatt.

Det virker som spillskaperen har hatt enn ide til utforming (nasjonalromatikk ala 17.mai og "sunn patriotisme") og ett miljø, men at inspirasjonen sluttet der. Plutselig måtte spillskaperen lage spillmekanikk og han/henne har tydd til gammel og trofast mekanikk som spillskaperen da har klistret på som en ettertanke.

Og der er spillets store svakhet og hvorfor det faller flatt. Ta tanken rundt avhengiheten til Saft. Her ligger det mye god juice (ordspill tiltenkt) som kan tynes inn i ett revulosjons-spill. Hvordan kan du nedkjempe en fiende som du til syvende og sist er avhengi av? En fantastisk og konfliktladet problemstilling.
Men istedenfor å utnytte seg av dette har spillet en billig klone av bloddrikkingsystemet i Vampire. Drikk saft eller så går det deg ille. Tenk om det hadde vært: drikk saft ellers så blir alt så mye vanskligere?.

Bang! Et tematisk valg som understøtter hele problemstillingen. Istendfor står det nå som et nødvendig onde og er bare ett forstyrrende element til "å gjøre motstand".

Det samme med Revulsojons poeng. Et lite avsnitt helt på slutten som skal virke som ett belønningssystem. Dette er uferdig, fullt av problematiske elementer (SL sitt forgodtbefinnende når du får det, blant annet) og som resten av mekanikken er dette påklistret fordi det er en sånn ting man må ha med.

Så for å oppsumere er jeg imponert over den deilige småsarkastiske leken med nasjonalroamtiske elementer i et spill som omhandler motstandskamp mot neo-nasjonalisme. Og det er der det slutter. Dette er et svakt bidrag, og jeg ser ingen grunn til verken å spille dette eller for spillskaperen å utvikle mekanikken noe som helst videre.

Behold leken med språket og teamet, hiv resten og begynn på nytt. Og knytt det hele sammen i en solid pakke. Da har du kanskje noe her.

Med brutal kjærlighet...

Kaare
Svar med sitat