Vidar Nilsen har gått bort

[Inge]

I går fikk jeg en veldig trist nyhet, min venn og kollega fra de gode gamle dager i TSP har gått bort. Vidar Nilsen var en av drivkreftene som bidro til å skape ShadowCon og TSP, som var miljøene bak initiativet til å starte Hyperion.

Jeg traff Vidar første gangen høsten 1996 da vi skulle arrangere SF-festivalen ShadowCon 1. Jeg husker godt telefonsamtalen vi hadde da han ringte meg like før festivalen - jeg ble så overrasket og glad for å høre en enorm entusiame for festivalen og det vi drev med. Han fortalte meg at han selv drev en klubb kalt Trexfiles og arrangerte filmvisninger hjemme hos seg selv regelmessig. Kort tid etter ShadowCon fant jeg og Vidar ut at det ikke var noen vits i å ha to forskjellige foreninger som i praksis drev med samme aktiviteten, og derfor slo vi sammen Babylon 5-fanklubben min "B5 alliansen" med Trexfiles, og den nye foreninger ble da The Shadow Project/TSP som er aktiv den dag i dag.

Vidar var en sentral bidragsyter til science fiction-miljøet i Oslo i mange år og var en av drivkreftene bak ShadowCon og de tilhørende småfestivalene våre. Spesielt husker jeg hvor moro det var når han inviterte UFO-Norge til en festival vi hadde med temaet "UFOer i science fiction-filmer." UFO Norge tok det hele litt mer seriøst enn oss, for å si det slik, og noen ble ikke rent lite fornærmet over at vi anså UFO-kidnapping som underholdning!

I 1998 hadde vi Patricia Tallman på besøk, som spilte en av rollefigurene i serien Babylon 5. Vidar og Pat ble gode venner i løpet av den korte tiden hun var her. Vennskapsbåndene de i mellom og mellom Vidar og ektemannen til Pat, Jeffrey, førte til at Vidar noen år senere brøt med den typiske norske pragmatismen og forsiktigheten - han solgte leiligheten sin og flyttet til USA for å forfølge en drøm om å bli manusforfattere og produsent for sin egen science fiction-serie. Som dere kan se av nettsiden, bloggen og bildegalleriet hans var han en aktiv deltakere og en personlighet i det amerikanske science fiction-miljøet.

Jeg mistet dessverre den regelmessige kontakten med Vidar etter han dro, men vi har hatt sporadisk kontakt over mail og telefon de siste årene. Jeg var i USA i fjor sommer og forsøkte å ringe han men kom ikke fram på nummeret jeg hadde. Det er først nå i ettertid jeg har fått vite at han har hatt en krevende kamp mot kreft i lengre tid, og at han tapte den kampen 28. september i år i Akron, Ohio. Han ble 37 år gammel. Jeg er veldig lei meg for at jeg finner dette ut nå, og angrer veldig på at jeg ikke forsøkte mer å oppnå kontakt med han når jeg var i USA i fjor. Lærdommen er at man aldri må ta det for gitt at mennesker du er glad i alltid vil være der.

Kjære Vidar du var en gledesstråle og optimistisk kraft som betydde mye for meg og mange andre. Du viste at det gikk an å forfølge drømmene sine til tross for at det involverte å satse på det ukjente. Fred være over ditt minne. Du vil bli savnet.