Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Molde Spillklubb > Rollespill

Notiser

Stengt tråd
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Melding fra Hyperion:
  #1  
Gammel 14/09-2014, 22:06
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Kaines Dataslate.

Det slår meg at jeg burde nevne at dette er ikke en game logg på samme måte som Star Wars game loggen var. Dette er mer som en journal/dagbok skrevet av en tidligere imperial guard ved navn Kaine som deserterte etter å ha vært ansvarlig for at en hel hæravdeling gjorde opprør. Den er derfor relativt ensidig og kommenterer stort sett bare ting Kaine har sett selv eller som han antar har skjedd. Han tar også foruroligende ofte feil i det han tror, antar og formoder, så vær beredt på at det som står her mange ganger ikke er fullstendig korrekt i motsetning til det som sto i Star Wars game loggen.

En liten update:
Selv om det er meget kjekt å få ros og slikt, så vil jeg be om at ingen poster i denne tråden slik at bare selve postene fra dataslaten er her. Jeg har fått reaksjoner fra enkelte lesere som synes disse postene var distraherende og bryter vel mye flyten med story-linen.

Things are very seldom what they seem. In my experience, they’re usually a damn sight worse


Å bli vekket opp fra den kalde søvnen i statiskolbene sies å være som å bli født.
Sånn rent bortsett fra at jeg ikke kan huske å få en dask på rumpa så stemte det ganske bra.
De første fem minuttene var veldig forvirrende.... deretter ble det rent kaos, men jeg er heldigvis vant til akkurat det.

Det viste seg med tiden at ren vold hjalp, så jeg er på kjent område der også.

Årsaken til forvirringen lå i at jeg ikke ventet å våkne opp og være fri.
Dette fangeskipet var på vei til Scintilla, hovedstaden i Calixis sektoren, der jeg ville bli gjort ett meget grafisk eksempel av.
Imperiet ville vise, sannsynligvis på en relativt sølete måte, at ingen opposisjon mot den Gudommelige Keiseren og hans mektige Imperium ville bli tolerert.

Hva jeg gjorde for å fortjene denne oppmerksomheten?

Jeg ble lei av å bli slaktet inntil videre mens de høye herrer tok seg en bedre lunsj.
Jeg var ikke den eneste, omtrent alle i hæravdelingen min var mer enn litt lei av dette,
så når jeg blåste skallen av kommisæren vår (grunnet ting jeg ikke vil komme inn på her) fikk jeg en god del støtteild.
Deretter var det bare å gjøre ende på alle befalspersoner og flykte og det gikk glimrende...en stund.
Det viste seg dessverre at kommisæren var lillebror til en Inkvisitor og det er folk med mye makt, lange minner og en seriøs mengde hevngjerrighet.
Siden jeg hadde avfyrt det første skuddet ble jeg tildelt rollen som den diabolske forføreren som på mine herrer, de onde kaosgudenes, befaling hadde korrumptert en hel arme.

Pøh!
Det ville innebære at jeg hadde vært en god del mer talefør enn jeg egentlig er.
Sannheten var at hadde ikke jeg skutt kommisæren kan du banne på at ett rikt utvalg av andre kandidater hadde tatt jobben.

Men som ting ble, så brøt vi med resten av imperium og spredde oss utover etter å ha plyndret en del planeter underveis.
Jeg dro faktisk inn i området kjent som Screaming Vortex og rett skal være rett, jeg var relativt trygg for den hevngjerrige Inkvisitoren og resten av Imperiets vrede der.
Det er derimot ikke det triveligste stedet i universet og etter noen år, når jeg følte meg sikker på at ingen så etter meg, så vendte jeg tilbake.

Kjære leser, ikke gjør den samme feilen som meg. Undervurder ALDRI hvor sta en Inkvisitor kan være.
Jeg ble tatt etter snaue 4 måneder, solgt av mine tidligere medsammensvorne i bytte mot at de ble vist nåde.
Jeg antar jeg kunne le sist der siden nåde ville si at de alle fikk en rask død, men lenket i forhørscellen var det lite å le av.
Jeg ble forhørt grundig, stort sett om ting jeg ikke ante noe om, men det var vanskelig å overbevise mine forhørere om akkurat det.

Til slutt ble jeg slengt inn i en stasiskolbe og fortalt at når jeg ble vekket opp igjen ville vi være fremme ved Scintilla der jeg skulle betale for mitt svik.

Som sagt, derav min forvirring, men jeg husket i det minste mitt eget navn når jeg våknet opp som er mer enn jeg kan si om de andre.

Jeg var nemlig ikke alene i stasiskammeret. Det var fem andre der også.
Sånn etterhvert fant jeg ut at vi var i en egen avdeling fordi vi alle var mer enn vanlige fanger. Vi var visstnok skikkelige "bad guys".

Det var Gunther (Andreas), som kunne malt seg selv blå, kamuflert seg som en sjiraff og fremdeles ville jeg ha gjettet at han i likhet med meg hadde vært en imperial guard.
Worgar (Sveinung) og Dexter O. vonHagen (Marita) som etter taleførheten å bedømme måtte ha tilhørt presteskapet eller byråkratene.
Riddick (Olav) som en blind mann ville kunne identifisere som en tidligere tjener av Maskinguden.(Ærlig talt, fyren har montert en jævla KRANARM i ryggraden.)
Og sist , men ikke minst, en fyr som jeg antar må ha blitt brukt som forsøkskanin for nye kjemikalier siden han var hellig overbevist om at han var en Gud eller eventuelt Keiseren personlig. Makabre (Christian).
Det forklarer hvorfor Makabre var her. Imperiet liker falske guder og profeter enda mindre enn de liker desertører, men jeg antar vi var alle i samme bås og mine fienders fiende er mine venner , eller i det minste potensielle allierte.

(Life, Universe and Everything Else: Jo Vegar)

Vi fant etterhvert ut at vi hadde sovet i 200 år og at det hadde brutt ut ett opprør underveis. Dette hadde ført til at skipet hadde blitt låst ned og endt opp i seriøse problemer.
Grunnen til at vi ble sloppet ut var et skipets maskinånd hadde kommet frem til at vi ville bruke mindre ressurser utenfor stasis enn i stasis.
Jeg antar det var en eller annen instruks som sa at vi måtte komme levende frem til Scintilla så vi kunne bli henrettet offentlig.
Dersom det er tilfelle er jeg lykkelig siden alternative ville mest sannsynligvis være å droppe oss ut av skipet mens vi fremdeles var i warp. Ubehagelig tanke.

Vel, vi satte i gang med å komme oss ut og jeg må medgi at Riddick er en meget grei kar å ha med seg.
Ikke bare fikk han en servitor til å assistere, han brøt også opp celledøren med den greia han har i ryggraden.
Rommet vi kom inn i var forhørsrommet, så vi ble ikke der lengre enn vi trengte. Vi rasket bare til oss noen provisoriske våpen.

Takket være Riddicks nye venn viste vi våre egne ting lå lagret, så vi dro dit.
Det var der vi fikk en anelse om hva som hadde skjedd med de andre ombord på skipet. Vi ble møtt av noe jeg ville beskrive som kannibal zombier.
Vi gjorde kort prosess med alle som ikke stakk av, deretter fikk vi tak i utstyret vårt.

Det var på dette tidspunktet at vi fikk noe malurt i vårt gledens beger. Det var en Inkvisitor ombord og han (eller hun) var blitt sluppet ut fra stasis samtidig med oss.
Siden inkvisitoren var på broa (og ikke var alene) gikk vi ut fra at han viste om oss og at han ville ta varmt i mot oss.
Vi dro derfor nedover i skipet først i håp om å finne mer utstyr å hjelpe oss med.

Vel nede i avdelingen for de mer ufarlige fangene fant vi en masse celler i varierende stand og ett lag av møkk omtrent 5 meter tykt.
Makabre viste underveis nedover i skipet gjentatte ganger at han ikke er helt i vater ved noe spesielle utsagn og f.eks å hoppe over gjerdet og såvidt få tak før han falt ned i møkka.
Vel fremme ved hovedvakttårnet fant vi ut at ikke alle ting der var helt døde. Det kom stormende en horde kannibal-zombier etter oss og vi måtte løpe.

Vi hadde en del episke klurerier før vi kom oss inn i tårnet gjennom en nødluke og først når det ble snakk om å bli spist fikk vi omsider rota oss inn.
Worgar og Makabre holdt riktignok på å slippe inn zombiene etter oss, men dette ble avverget med ett nødskrik.(Bokstavelig talt)
Vi fant ut at vaktene her hadde vært ute av stand til å komme seg ut grunnet fangeopprøret og hadde endt med å sulte ihjel.
Nå var vi i samme situasjon som vaktene hadde vært- Hurra....
Vi sjekket stedet og fant noen våpen (blant annet en heftig legion Boltpistol) og informasjon om at vaktsjefen hadde gått nedover i skipet for å forsøke å løse situasjonen.

Resten av gjengen var lite villige til å følge etter sporingsignalet hans, så vi aktiverte de utvendige våpensystemene og gjorde kort prosess med den ventende horden.
Deretter slo vi av systemene og løp det remmer og tøy kunne holde oppover før de fikk samlet en ny horde. (Jeg så ingen, men antok at det fremdeles var masse igjen av dem.)
Vel fremme ved første sikkerhetssjekk viste det seg at vi ikke kom forbi uten å ha ett adgangskort og alternativet var ett selvmordsangrep.
Denne gangen var det lettere å overbevise de andre om at vi muligens ville finne ett slikt adgangskort på vaktsjefens kropp, hvor den måtte befinne seg.

Ned igjen og kom oss uantastet inn i vakttårnet. (Mulig vi hadde skremt vekk alle andre med den første kanonaden)
Nedover gikk det, ofte hoftedypt gjennom den fæleste gugge du kan tenke deg.
Når vi endelig fant stedet der målet vårt var fant vi ut at litt av warp nok hadde trengt igjennom Geller-feltet vårt. Det sto en demon der!
Etter flere forsøk på prutting, bønn, bannskap og trusler (felles inkompetente forsøk) endte det med at vi skulle få lete etter restene av vaktsjefen dersom demonen fikk mat.
Hvor mye mat? "Til han ble mett" var det ikke helt beroligende svaret. Jeg var helt overbevist om at denne skapningen antageligvis ikke ville bli mett noengang.
De andre sprang avgårde og begynte å fore demonen med likene etter horden. Jeg på min side gjorde meg klar til kamp.
Det ble snart klart at lik ikke ville monne mye så det endte med en ny runde prutting, bønn, bannskap og trusler.
vonHagen viste klasse ved å snakke demonen rundt og vi fikk undersøke rommet mot at vi vendte tilbake med mye mat etter å ha vært på broa.
(Vel, ett sted måtte jo vonHagen ha det. Den eneste gangen jeg så ham springe inn i en kamp gikk han rett på snørra.)

Vi lette og fant resten av vaktsjefen og hans adgangskort og slo deretter en rask retrett mot sikkerhetsstasjonen. Denne gangen kom vi igjennom uten problemer.

Takket være Riddicks lille servitorvenn vet vi det er ett fluktskip i en av hangarene.
Dessverre må vi via broa for å få dette skipet ut av warp slik at vi kan bruke fluktskipet og dette vet nok Inkvisitoren også.

Så hva nå?

Jeg vet ikke med de andre, men jeg har fått en ny sjanse og jeg lar meg ikke lede som ett lam til slakten flere ganger.
Inkvisisjonen og resten av Imperium sier jeg er en forræder, en disippel og tjener av Kaos?

Greit!

Jeg skal være alt det de sier jeg er.
De skal For all fremtid huske navnet Kaine Albrecht og frykte det!

Men,.....Det var disse små hindrene i veien først.....
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 21/01-2015 kl 01:05
  #2  
Gammel 15/09-2014, 10:32
Ghaundan Ghaundan er offline
Medlem
 

Standard Sv: Kaines Dataslate.

Herlig smyglesing på jobb en mandags morgen, tar det som at du hadde det moro. Satser på å lese mer om Kaine og kompanjongene hans
  #3  
Gammel 19/10-2014, 17:40
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Den kalde søvnen påvirker folk forskjellig. De fleste av de andre ser ikke ut til å ha fått noe bivirkninger av å ha ligget i en tube i 200 år. Jeg kan dessverre ikke si det samme.

Når vi passerte sikkerhetsstasjonen var det plutselig som en ogryn hadde smelt en powermaul i bakhodet på meg og alt ble tåkete, uklart og uvirkelig.

Kort sagt, jeg ble fullstendig zombie.

De andre (som så vidt jeg vagt kan erindre) besto vist av Worgar, Macabre, Gunther og Riddick. Noe som antyder (ikke beviser siden hukommelsen min er som en sil) at Dexter muligens også fikk statis-syken, men jeg er ikke sikker på hva han gjorde under innflytelsen av dette.

Ting tyder i all tilfeller på at de fire som fremdeles var ved det som passerer for «sine fulle fem» i denne gjengen drog meg med omkring i skipet som en form for vandrende dekning. Jeg kan ikke si at det gjør meg lykkelig, men jeg ville sannsynligvis ha gjort det samme i deres situasjon, så jeg skal la være å surmule for mye om det.

Jeg husker egentlig bare bruddstykker av det som så skjedde, men det virker som eksplosjoner og massiv ødeleggelse var en viktig del av tidsfordrivet. Jeg har også en uklar formening av at Riddick ble nesten slengt ut i warp under festlighetene, men som sagt, ting er litt uklare her.

En av de andre tingene som jeg har ett slags minne av er møtet med kannibalzombienes dronning. Dere husker de små tassene som vi møtte når vi hadde brutt oss ut av fengselet vårt?
Vi slaktet dem, naturligvis, men det er en hel drøss av dem overalt ellers i skipet også og jeg har dette flimrende minnet at vi møtte Dronninga og at denne galningen Makabre som tror han er den guddommelige Keiseren gjorde en avtale med dem.

Visstnok har det blitt veldig lite mat igjen på romskipet for hardtarbeidende kannibalzombier (200 år med kannibalisme på et isolert romskip har gjerne den effekten) og Dronninga ville av skipet og ned på en planet med folket sitt. Galningen sa at dette var det mest fantastiske han hadde hørt og sa seg enig i å hjelpe til. Vi fikk en liten tass som guide. Han hadde vist ett eller annet navn, men ingen av de andre gadd å få med seg hva det var, så de kalte ham bare «Ulf» etter en slags flertalls-avgjørelse.

Kort sagt, jeg kom til mine sanser fulle bruk igjen og da var vi midt i en kamp....naturligvis.
La meg utdype, vi var i en vill skyteduell med murder-servitors og andre ting midt i ett våpenlager med ammo og andre ting som kunne eksplodere ganske friskt. Noe det da også gjorde. Ofte.

Vel, jeg fulgte standardtrening og instinkter og skjøt det jeg fant mest truende i horden med motstandere, en tech-priest. Stjernetreff midt mellom det jeg tror var øynene og tech-priesten faller bakover og ut av syne.
Masse sure miner fra de andre. Det viste seg at de trengte tech-priesten levende for å få informasjon ut av ham. Jeg følte at jeg burde minne dem på at denne biten informasjon var det ingen som hadde gitt til meg, men det var fremdeles misnøye i rommet. Heldigvis så ble misnøyen byttet ut med generell vilje til å ville overleve når eksplosjoner og ildkuler begynte å dukke opp.

Dessverre skjøt motstanderne våre tilbake (rart det der) og jeg ble både blind og døv under utvekslingene. Det forhindrer ikke at jeg meide ned motstandere for fote, en gang til og med med en rikosjett lenge etter at jeg hadde avfyrt skuddet.*

Men jeg var som sagt blind og døv når det plutselig ble veldig varmt over ryggtavla. Vi hadde fått litt ekstra assistanse av en tung flammekaster styrt av Hinrick Jaeger (Kristian).
Han hadde tydeligvis våknet opp i ett stasiskammer for seg selv og hadde fikset det meste (flukt, bevæpning, du vet, det vanlige) opp til dette punktet selv.

Han hadde kommet over oss der vi vimet rundt og bestemt seg for å følge stille etter oss.
Det var bra at han bestemte seg for å gripe inn til slutt for vi laget mer trøbbel for gulv , tak og vegger enn for motstanderne. Den flammekasteren laget skikkelig vei i vellinga.

Det forhindrer ikke at Riddick ble nesten sprengt til reservedeler av den hersens tech-priesten, men hereteks er solid bygd. Riddick ikke bare overlevde, men tok kontrol over en liten hær av servitors som kom mot oss og slo av alle de andre. Som sagt, en meget nyttig kar å ha med seg.

Det er noe annet jeg ikke har nevnt, men som jeg må ta nå. Det er dette med at enkelte av oss hører stemmer i hodet sitt. Det som er litt mer ille-varslende er at de hører på disse stemmene!

Det ende med at vi sto foran ..noe som kalte seg Karkansul eller noe i den dur...(hadde nok vært ett menneske en gang i tiden, men nå var det en demonbeholder) og vi ble foreslått en handel. Vi slapp demonen fri og den ville hjelp oss ut av warp og av skipet. Demonen virket så enormt troverdig at vi alle sa oss enig ganske kjapt. Ingen av oss var derimot villig til å la demonen ta bolig i en av oss istedet for sin gamle vertskropp. Troverdighet får deg bare så langt. Den fortalte oss så om de to veien opp til broa. En heis og en service sjakt.

Alle som ikke var tidligere yrkesmilitære subbet bort til heisen, mens de barske karene klatret opp sjakten for å ordne ett lite bakhold på Inkvisitoren og slenget hans som nå viste at vi var på vei mot broa. Det var på dette tidspunktet at Ulf pep opp at nå ville han si fra til Dronninga og hente hjelp og dermed forsvant han på en måte som ville ha vekket beundring hos en Vindicare assasin.

Vi satte så i gang og opprettholdt vårt enorme nivå i ferdighet og gjennomførelse. > Sett inn sarkastisk ansiktsuttrykk her <
Vi hørte at noen kom klatrende opp sjakta etter oss og Jaeger slapp seg ned så han var bakerst og gjorde seg klar til å flambere ting om de ikke var vennligsinnet, (og ærlig talt, hvor store var sjansen for det?) men det viste seg å være en horde av Ulfs små venner. Vi klatret videre og kom omsider opp, men så var det også slutt på freden. Noen slengte inn en granat i servicekanalen til oss og sprengte oss bokstavelig talt ut derfra. Takket være bra rustninger, flotte fallteknikker og pislete granat fikk ingen av oss skader og vi gikk til aksjon mot de som ventet.

Nok en gang må jeg fremheve at flammekaster er ett flott våpen så lenge det ikke blir brukt mot deg. Den ryddet ganske bra opp blant de som sto og ventet på at heisdørene skulle åpne seg.

Dessverre var det veldig mange av dem og det var flere som kunne kalles inn i kamp på kort varsel, så når dørene åpnet seg ble de i heisen pepret ganske ettertrykkelig. I tillegg virker det som det var en slags felle der for alle i nærheten av heisen fløy plutselig rett opp og ble så slengt ned i gulvet igjen. Antageligvis en slags gravitasjons felle!* Det gjorde kål på Riddicks lille servitorarme i alle fall og situasjonen vår ble en smule mer desperat. På dette tidspunktet veltet våre små allierte ut av servicesjakten og begravde de nærmeste motstanderne i hissig piping, store tenner og tynne armer.
Dette ga oss ett bittelite pusterom og jeg må si at det var godt å se hvordan alle fra heisen gikk til ett spontant stormangrep mot overmakten! *

Unntaket var Riddick som på dette tidspunktet var så maltraktert at han dekte seg selv med vrakdeler fra sine ødelagte servitors som dekning og som tok heisen ned, sannsynligvis for å hente flere servitors for å assistere oss i kampen.*
Han var også av en eller annen grunn meget sint på Makabre, noe jeg overhodet ikke forstår. Makabre er riktig nok veldig irriterende med dette «Jeg er Gud»-snakket sitt, men stort sett er han såvidt jeg har sett fullstendig harmløs.*

Det var nå at Jaeger klarte å gi meg en åpning så jeg kunne treffe Inkvisitoren Crane som sto der med ryggen til. Han var den som hadde «forhørt» oss og jeg følte det passende å sende en liten gave.

Han hadde ikke blandet seg inn i kampen så langt, men konsentrert seg om å få skipet ut av warp slik at han kunne sende sende bud på forsterkninger.
Det slo meg at dette ikke ville være en god ting for oss og jeg sendte ett skudd i retning av bakhodet hans. Jeg konstaterte uten egentlig forbauselse at bolterens skudd eksploderte vel en meter bak ham. Inkvisitoren hadde naturligvis ett personlig kraftfelt. Nå var han i tillegg irritert over at følget hans ikke kunne holde oss fra å forstyrre ham. Med ett snerrende «Javel. Da skal jeg ordne dem selv!» snur inkvisitoren seg mot oss og drar sin boltgun og powersword og gjør seg klar til å kaste seg inn i kampen.



*Kaine har i snitt 100% feil i disse antagelsene. Enkelte steder har han mer feil.
__________________
Sanity is highly overrated.
  #4  
Gammel 25/10-2014, 23:59
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Man kan si mye om dette med å være stranded i warp, men det er ytterst sjelden direkte kjedelig. Med en inkvisitor stormende mot meg med dragne våpen bestemte skipets Gellar-felt seg for at dette var ett passende øyeblikk å slå seg av ett lite sekund eller så.

La meg si deg at i løpet av ett sekund så kan warp bringe frem mange og dyptgående forandringer.

Det ene sekundet står jeg sammen med Gunther og Jaeger, i det neste er jeg alene. Makabre gikk fra å ha Dexter og Worgar med seg til å være alene. Heldigvis var det ikke bare vår side som mistet folk til warp. Det ble tynnet kraftig ut blant servitorne og acolytene også, selv om det var plenty igjen å sloss med. Deriblant Inkvisitoren som jeg nå måtte møte alene.

Det var på dette tidspunktet at Riddick returnerte med forsterkninger. Jeg aner ikke hvor eller hvordan, men han hadde funnet en Chaos Marine ett eller annet sted. Jeg fant senere ut at navnet hans var Bel' Leveon (Kris). I tillegg var det en Heretek ved navn Mobius (Anders) og to karer til som nektet å si navnet sitt. Til de er litt mer meddelsomme så kaller jeg han med pisk for Knoll (Robin) og han uten pisk for Tott (Eirik). Jeg kunne styre min begeistring over at de hadde tatt med seg den demonbesatte fyren også, men vi trenger ham til å fly denne greia så det sparer jo tid.

Det er fremdeles skremmende klart for meg at den heisen er rigget med masse forferdelig overraskelser for å beskytte broa fra å ble lett erobret. Nok en gang utløste den en slags felle. Denne gangen noe som utløste frykt i nesten alle de nyankomne*
Det slo til og med ut Chaos Marinen for en kort stund!!

Kampen som fulgte ble veldig kort. Inkvisitoren ble distrahert av Riddicks lille flygende venn og jeg kunne kutte hodet av ham med ett enkelt slag. De andre valset ned det som var igjen av servitorer og Acolytes og seieren var vår.

Det eneste skåret i gleden er at jeg tror at Knoll og Tott er psykere begge to. Det hadde vært ille nok med en psyker.** Jaja, vi får håpe det går bra. Vår besatte venn spurte så hvor vi ville dra og siden jeg var den som ga ham nøkkelen til å kontrollere skipet (Inkvisitorens hode) spurte han meg.

Jeg valgte The Ragged Helix. En uendelig kjede av asteroider som nesten alle har atmosfære (ikke alltid dødelig...) og som henger sammen på en slik måte at en kan reise fra en asteroide til den neste. Dette stedet har også ett rikt utvalg av det meste og er det noe en trenger skal man kunne finne det her. Det var også dette stedet jeg dro fra når jeg dro tilbake til det forbannede Imperiet sist når jeg ble fanget. Det er ikke ett ille sted å være ett warband, så vi får se hva som venter oss der.


*Ikke uventet så har Kaine fullstendig feil i dette
**Faktum er at det er fire psykere i gjengen nå siden Chaos Marinen er en Sorcerer og Makabre tross alt er en psyker han også selv om Kaine er fullstendig uvitende om dette.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 26/10-2014 kl 00:05
  #5  
Gammel 1/11-2014, 15:01
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vi reiste så til The Ragged Helix. Underveis drev folk med litt utforsking av skipet og det jeg vil kalle for å pirke i sovende maskinånder. Hereteks gjør gjerne det.
Makabre hadde jo sine vanlige sinnsvake ideer om forskjellige planer, men så lenge du ignorerer ham er ham mer som en kjent bakgrunnsstøy.

Vel fremme tok vår demon-besatte venn* farvel og forsvant i løse luften etter at skipet var ute av warp. Vi fikk så meldinger om at mange skip kom stormende mot oss. Dette med å plutselig dukke opp rett utenfor en plass for pirater i en sektor helt i hendene til kaos maktene med ett skip dekket av Inkvisisjons symboler var muligens ikke så veldig lurt.
Heldigvis bordet de skipet i stedet for å bare blåse det i filler med overdreven kanonbruk.
Vi hadde trekt oss opp på brua for å vente på dem og førstemann av heisen var en tungt bevæpnet kar ved navn Drusius.

Vi fikk overbevist ham om at vi ikke var Inkvisisjonen ved å presentere ham for hodet til den tidligere eieren av skipet, Inkvisitor Crane. Han tok oss så med for å møte sin sjef, Kaptein Gaunt på hans flaggskip «Neverendig Pain».
Dette var en fyr jeg kjente litt til fra før, en reinhekla dyrker av estetikk og nytelse.**

Vi ble invitert på en bedre middag der vi ikke var en del av ingrediensene*** og bedrev så med litt kjøpslåing. Etter noen timer hadde vi kommet frem til en avtale. Kaptein Gaunt fikk den 2,5 kilometer lange skraphaugen som var skipet vårt mot at vi fikk transport**** til en planet ved navn Hollows og litt personlig utstyr til alle mann. Den siste biten var ikke alltid like vellykket. Det slår meg at vi må lære oss litt bedre forhandlings metodikk, men noe fikk vi jo alle sammen, tross alt.

Hvorfor til planeten Hollows? Det er stedet for en konstant krig mellom to Magoser om hvem som skulle være den sanne herren over planeten. Dette gjorde at det var mye enklere å få tak i spesielle typer utstyr der enn andre steder siden mye av det ble laget her.

Kaptein Gaunt foreslo så en liten avtale. Han trengte mannskap til sitt nye mannskap, men av «politiske årsaker» kunne ikke han bedrive rekruttering på Hollows, selv om han gjerne tok imot folk og ikke minst hereteks derfra. Jeg hadde aldri vært på den siden av en rekruttering og sa ja til å være signatøren på avtalen. Grunnen til dette med å holde en person ansvarlig ligger i dette med at warbands i Screaming Vortex er i utgangspunktet meget ustabile. Sannsynligvis noe med at kaos gjennomtrenger alt her. Med en person å holde ansvarlig flyttes litt av byrden antar jeg.
Når warbandet vårt ikke en gang har ett navn ***** ennå, så kan jeg forstå at noe eller noen bør ta ansvar.

Når en snakker om byrder, så har jeg fått meg ett lite sjokk. Det viser seg at den galningen Makabre er en psyker han også!

Ved alle sanne Guder av Kaos, jeg er en jævla psyker-magnet.
Så nå har vi en meget ustabil og mektig psyker med gudekompleks løpende rundt oss.

*sarkasme* Vidunderlig! *sarkasme*

Turen til Hollows forløp uten de store hendelsene og vel fremme ved planeten bestemte vi oss (omsider) for å dra til den av planetens to byer som lå best an til å vinne krigen, Forge Castir, styrt av Magosen bare kjent som Exospectre.
Det var dem som ville dra til den andre byen, Forge Polix, styrt av Magosen Onuris, ut fra tanken at der ville de i desperasjon sikkert tilby mer for våre tjenester ****** siden de hadde sakte tapt mer og mer grunn det siste tiåret av krigen.
Dette ble nedstemt fordi i det minste jeg ville være på den siden som vant en krig til en forandring.

Vi landet og jeg presenterte gjengen til en servitor med meg selv som handelsleder, heretekene som tekniske konsulenter og resten som livvakter. Vi diktet også opp noen handelsvarer vi hadde tenkt å bruke som betalingsmidler i tilfelle vi gjorde en handel og så vandret vi i vei til slavehusene for å se etter potensielle rekrutter.
Vi burde faktisk se til å skaffe oss noen ekte handelsvarer. Det kan være kjekt å ha i fremtiden.

* Du vil ikke at en ukontrollert demon-besatt skal være en fiende uten at du har veldig tungtveiende grunner til det.
** Slaanesh tilhenger.
*** Alltid ett stort pluss.
**** Hovedgrunnen til at jeg valgte å dra til The Ragged Helix var at det er det stedet du lettest kan få transport til andre steder.
***** Jeg synes vi skal gjøre noe vi blir kjent for først og så ta ett warbandnavn basert på det.
****** Ikke en dum tanke, for all del.
__________________
Sanity is highly overrated.
  #6  
Gammel 8/11-2014, 18:58
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Mens vi travet innover i Forge Castir på vei til slaveområdene stakk Mobius og Bel'leveon en annen vei. De hadde vist noe personlig de måtte ordne. Dette fraværet skulle også vise seg å være svært uheldig for resten av oss noe senere. Vi møtte derimot på Dexter vonHagen, som forsvant inn i the warp noe tidligere. Han lurte litt på hvor vi hadde tatt veien, men slo seg samen med oss siden vi hadde i det minste ett par kjente fjes.
Jeg er også overbevist om at psykerne våre er ute etter å drive folk fra (lukte-) sans og samling. Makabre fryser ned alt rundt seg og Varnias stinker verre enn en orkedass!

Vel fremme i «the pits» slo det meg at vi hadde nok rikelig tilgang på ukvalifisert arbeidskraft for haling av kanoner og den slags, men det var kanskje en ide å starte med noe litt mindre tilgjengelig. Kaptein Gaunt ville jo ha folk med ferdigheter, som voidfarers og hereteks i tillegg til servitors.
Jeg kom da opp med en ide til en handel. Vi ville påføre ødeleggelse og problemer for Forge Pollix i bytte for det vi trengte. Etter noe pludring fikk jeg forelagt forslaget til Magos Secutor Omnis som sa ja og deretter brøytet han vei for oss rett til slagmarken inne i planetkjernen!

Personlig gikk min plan ut på å forlate Forge Castir i cutteren Kaptein Gaunt sendte oss hit i og bytte over til den andre som ble brukt til å handle i Forge Pollix, men det er litt problematisk å si til din oppdragsgiver etter at han har dradd deg helt frem dit du skal at: «Eh, vi har tenkt å bruke en annen måte». Ville du sagt det til en diger flygende Magos som ser ut som en 8 meter bred flygende edderkopp med en ekstra ladning tentakler på toppen?*

Så dermed vandret vi inn i kamp...og stupmørke. Siden jeg mer eller mindre var den uoffisielle lederen gikk jeg først. Det var nå at dette med å bli pælmet rett inn i elendigheten uten å få forberede seg viste seg å ha en hake eller to. Mangelen på lys var den største. Dette at Mobius var vekk gjorde at den eneste av oss med mulighet til å lyse opp ting var vekk og det hadde en uheldig effekt på vår evne til å gjøre...vel noe som helst egentlig.

Vi trasket trøstig på og etter vel en halvtime i lykkelig uvitenhet om hvor vi var og hvor vi var på vei fant en seriøs mengde trøbbel oss. Det begynte med en masse lyder av metall mot stein og den muntre lyden av servitors som ble knust.
Deretter dukket noen lysende røde øyne opp der i mørket. Riddick kom til hektene først og fyrte av et skudd mot øynene som meget prompt demonstrerte at øynene var festet i noe fiendtlig ved å skyte tilbake og flatlegge Riddick med sin første salve. Skramlingen av en Heretek som detter bevisstløs i bakken hadde ikke engang stilnet før doombolt dispenserne Makabre og Varnias dundret løs med suveren forakt for liv og helse**
Dette gjorde at hva det nå enn var, ble det slengt bakover og landet som ett tonn med jernskrap litt lenger inne i tunnelen.

Det ble meg fortalt etterpå at folk prøvde å bruke lyset på dataslate-skjermene som lommelykt. Jeg kunne fortalt dem at det var en meget effektiv måte å markere deg selv som ett mål uten å se noe som helst, men det var ikke dem som fikk problemer, det var meg.

Det burde ikke ha kommet som en overraskelse, men når vesenets røde øyne plutselig spatt opp igjen foran meg rakk jeg å tenke; «Vel, shit!» før jeg desperat prøvde å blokkere de innkommende powerbladene. Jeg klarte å stoppe ett av dem, det andre flenset meg opp fra midjen til anklene og det var fremdeles bælmørkt så jeg så ikke en ting. Det var da at noe spesielt skjedde.

Dexter fortalte meg at Makabre hadde stilt seg opp i en dramatisk positur med kraften fra Kaos svevende i tykke lag rundt seg. Sikkert mer enn nok til å flatlegge en Chimera tanks og hva gjør han så? Han slipper all denne kraften løs på seg selv! Rett i fleisen!***
Nesten samtidig fyrer Varnias av ett par av sine doombolter mot vår motstander og deretter tar han fyr!
Varnias eksploderer i flammer og brenner opp alt utstyr og rustning før han detter i bakken med ett lite brak. Fordelen med dette er at i det ildskjæret som oppstår når Varnias muntert brenner ser jeg denne teknologiske monstrositeten vi slåss mot og får inn ett par skikkelige treff. Jeg er noe matt av blodtapet, men jeg tror at kampen stort sett var over etter dette. Jeg har ett uklart minne av at jeg angrep minst en gang til og at Dexter, som på det tidspunktet vel var den eneste av oss uten en skramme, også fyrte av våpenet sitt en gang eller to. Jeg aner ikke om han faktisk traff noe eller bare ville være med på moroa, men det spiller ingen rolle.

Deretter slepte , kravlet og stavret vi oss rundt i stupmørket og prøvde å organisere oss for tilbaketuren. Iblant dette med å stelle sårene våre. Riddick er en person med mange gode egenskaper, men jeg tror ikke han er vant til pasienter uten masse metall i kroppen, Han gjorde neste kål på meg i prosessen. Siden Varnias var naken **** fikk han en hagle av meg og noen ekstra skudd fra Dexter. Deretter begynte vi på tilbaketuren. Jeg bar på hodet som ett seierstrofe mens Riddick insisterte på å dra med seg hele kroppen til beistet, uvisst av hvilken grunn.

Vel fremme fikk vi truet til oss noe utstyr, ikke minst lys, samt doktorert folk, i det minste litt, før Magos Secutor Omnis møtte opp og fikk sett på hva vi hadde tatt med som trofe. Han var fornøyd nok til at han ga oss 400 servitors i en brukbar blanding, selv om han ikke kjente igjen Varnias etter flamberingen og Dexter prøvde å lure til seg 100 ekstra servitors.

Det var mens jeg bekreftet at servitorene var blitt mottatt ombord i cutteren at det virket som ett slaveopprør eller noe var i emning. Ikke uventet var Makabre grunnen til det. Han hadde gjort NOE som fikk slavene til å omtale ham som «Messias» hva nå det måtte være. Heldigvis virket det som virkningen gikk over og ting roet seg, men tålmodigheten min var på det tidspunktet mildt sagt tynnslitt og det er en indre, insisterende stemme i meg som insisterte på at enkelte folk burde bli utsatt for noe permanent dødelig. Jeg klarte til slutt å roe ned dette ville raseriet, men det blir vanskeligere for hver gang og snart vil jeg ikke klare å stanse det lenger, men bare la meg rive med.

Deretter spredde folk seg litt utover og begynte å skaffe seg utstyr av ymse slag. Ikke minst så var lyskilder populære. Jeg tror ikke ikke at vi er helt ferdige her ennå. Vi mangler ennå en god del på det Kaptein Gaunt skal ha, så jeg ser for meg at vi sikkert blir her på planeten en stund.


*Hvis Ja, du er enten korka, selvmorderisk eller en løgner.
** Både sin egen og andres
**Jeg kommer aldri til å fatte og forstå hva som skjer i skallen på en psyker.
**** For Kaine vil ordet «naken» si at man er ubevæpnet.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 26/12-2014 kl 11:43
  #7  
Gammel 14/11-2014, 22:44
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vel , vi spredde oss utover og fikk tak i diverse utstyr og etter å ha gjort dette møttes vi igjen, riktig nok litt tilfeldig fordi vi ikke hadde avtalt noe som helst. Bel'leveon og Mobius dukket også opp og var lite meddelsomme om hva de hadde drevet med. Ingen ting å si på det. Denne gjengen er ikke den først jeg ville ha betrodd mine hemmeligheter til. Sjansen for å ha blitt utsatt for utpressing etterpå hadde vært for stor.

Mens vi står der hører vi lyden av kamp fra slaveområdene og i mangel av bedre ting å gjøre drar vi dit. Vel fremme viser det seg at seg at jeg hadde tatt grundig feil. Opptøyene jeg hadde sett tidligere, som Makabre på ett eller annet vis hadde satt i gang, hadde ikke dødd ut slik jeg hadde trodd.
Den hadde nå gått fra uroligheter til fullt opprør og sikkerhetsstyrkene jobbet aktivt for å slå det ned ved hjelp av total overkill.*
Makabre er veldig insisterende på at vi må finne en som har kontrollen med dette. Bel'leveons mange tusen års erfaring med å plukke opp info på aktive slagmarker slår inn og han peker ut lederen uten å nøle.

Vi går da til denne Magosen og etter en kjapp diskusjon med livvaktene hans fikk vi nærme oss fyren. Jeg er ikke helt sikker å hva som skjedde men i det minste så klarte Mobius å få kontakt med ham og etter hvert fikk Makabre si det han hadde på hjertet.
Når han gjorde det så utbrøt jeg noe i retning av ; «Hva i heiteste er du sier , din skrulling?!», men jeg tror det ble overdøvet av maskingeværsalvene.
Han sa rett og slett at han kunne stoppe opprøret med en gang i bytte mot slaver. Det virket som Magosen og Mobius hadde en av disse lange konversasjonene på 5 sekunder eller så og Magosen sa så det var greitt.

Vi gikk så til kanten på slavegropene og etter en meget kort stund så sluttet opprøret og slavene la ned sine improviserte våpen.
Magosen erklærte at han anså avtalen for oppfylt og overdrog 20 000 slaver til meg som handelsleder for vår assistanse. Jeg vaklet sterkt mellom å ville gripe Makabre i hånden og gratulere ham med den mest fantastiske svindelen jeg hadde sett på lenge eller gripe ham rundt halsen og kverke ham fordi han ville komme seg unna med det.

Klok av skade fikk jeg øyeblikkelig satt i gang overføringen av slavene til fraktskipene. Ett mulig problem som av en eller annen grunn hadde oppstått var at det var to kulter i slavebefolkningen. En som holdt Makabre som Messias og en annen gruppering som mente han var anti-krist og at den sanne frelseren var «Stemmen» . Jeg sto sammen med Bel'leveon når vi fant ut dette og vi hadde en vag anelse om hvem denne «Stemmen» kunne være, men vi hadde løst noe av mannskaps problemene til Kaptain Gaunts skip og det hadde egentlig ikke kostet hverken tid eller penger, så vi trakk på skuldrene og fortsatte innlastingen.

Det viser seg at Makabre og Varnias** hadde i mellomtiden tatt seg en tur i baren og gamblet. Makabre hadde visst vunnet en bok ved navn «Orbis Mysterium»eller noe. Han var hvert fall veldig oppsatt på å finne ut mer om denne boka si og plaget alt og alle. Til sist sa Bel'leveon at han ville studere den nærmere, men at dette ville ta litt tid. Jeg var overbevist om at Makabre hadde blitt lurt, jeg mener en BOK?? Dataslates er da mye mer praktiske.
Jeg kjente så igjen personen Makabre hadde vunnet boka fra. Corbin Worldsbane. En av de virkelig store piratkongene i gamle dager, selv om makten hans hadde avtatt mye siden han var på høyden av sin makt. Han skulle likevel ha kunnet gitt Makabre noe adskillig bedre enn den gamle boken, kanskje til og med ett av disse force-sverdene som han går og babler om hele tiden. Bah, typisk psyker tull. Den boka kommer aldri til nytte annet enn som en dørstopper eller noe.***

Selv om vi hadde gjort det bedre enn jeg hadde trodd bestemte jeg meg for å prøve å skaffe enda litt mer mannskap til Kaptein Gaunt i form av hereteks.

Jeg trodde derimot ikke at det ville bli tatt spesielt vel i mot her i Forge Castir om vi begynte å forsyne oss av premium personell, så jeg forfattet ett kjapt skriv til Magos Secutor Omnis der jeg foreslo en plan.

Vi ville dra til Forge Pollix og der skulle vi rekruttere hereteks. Ikke bare ville dette svekke Forge Pollix ytterligere, men det ville redusere antallet hereteks som syslet med mindreverdig teknologi sett fra Forge Castirs sysnspunkt. Jeg trengte derimot noe som kunne få hereteks interessert i å la seg rekruttere av oss, så jeg ba om ett eller annet jeg kunne bruke som lokkemat.
Avtalen ble godtatt og lokkematen hentet. En mystisk kule med snodige symboler på.

Deretter vendte vi tilbake til romhavnen og fikk med oss resten etter en kjapp forklaring av planen. Det eneste snodige var en slags oppstandelse som skjedde når vi tok av. Jeg innbiller meg det har noe med disse nystartede kultene å gjøre, men jeg kan godt ta feil. Det kan jo også skyldes at det siste Mobius gjorde her var å stjele ett tomt oljefat.......

*sukk*

Jeg trodde det bare var psykere som var skrullete. Nå må jeg muligens legge til heretekene også. Pokker og.

Selve reisen og bytte av skip gikk problemfritt. Vi ble derimot advart at Forge Pollix var ett spesielt sted. Fylt av psykere, hereteks og sterk desperasjon. Vi ble også fortalt en del ting man ikke skulle gjøre. Der iblant at man ikke skulle håndhilse.
Så det første som skjer etter at vi har landet er naturligvis at Makabre og Morbius håndhilser på mottagelse-servitoren.....
Vi forhører og så kjapt om mulighetene til å leie ett lager siden vi trenger en slags base. Vi lar Riddick ta seg av dette, men han er tydelig ute av form og vi ender opp med tilbud om en maltraktert ruin som har trøbbel med det elektriske anlegget OG vannlekkasjer. Hvilken glimrende kombinasjon. *Facepalm*

Etter å ha overtatt stedet og tatt en kjapp sjekk etter rotter, både to og firbeinte, bestemmer vi oss for å starte på jobben. Mobius insisterer på å bli igjen for å passe på stedet, så Bel'leveon, Riddick, Varnias, Makabre og meg legger i vei. Ganske snart stikker de to siamesiske psyker-tvillingene av for å skaffe seg info. Varnias for å erstatte dataslaten som ble tilintetgjort og Makabre om boken han vant antar jeg. Resten av oss gikk videre , men det ble mer og mer klart at Riddick var skikkelig dårlig. Jeg har aldri sett en heretek spy før, langt mindre se ham spy grønt.
Til tross for hans protester om at grønt spy og intense smerter var tegn på at Nurgle hadde gitt ham en stor gave klarte vi omsider å overtale Riddick om at å besøke ett sykehus ikke ville være det dummeste.

Vel der ville gjerne Riddick fortsette å være smittsom, men ikke ha ubehaget ved det å være syk. Det viste seg at Riddick hadde pest, En pest laget i Forge Pollix og brukt mot Forge Castir. Noe som gjorde at kirurg-Magosen mistenkte oss for å være spioner. Heldigvis klarte Riddick å overbevise ham om at det ikke ville vært logisk av Forge Castir å infisere sin egen agent. Det endte med at Riddick til slutt ble kurert.

Nå har vi ikke hørt noe fra psykerne på en stund, så jeg lurer på hva de gjør også er det denne irriterende følelsen av å ha glemt noe....


* Tunge maskingevær, kanoner og battle servitors mot slaver bevæpnet med hakker og steiner?
** De to henger sammen som en form for siamesiske tvillinger. Sikkert en psyker-greie.
*** Våre kjære spillleder har gjort det veldig klart at Kaine tar astronomisk feil angående den boken.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 24/11-2014 kl 18:22
  #8  
Gammel 23/11-2014, 12:25
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vel, det er på tide å begynne på jobben med å enten rekruttere eller eliminere hereteks her i Forge Pollix. Det første jeg gjør er å sende Bel'leveon tilbake til Mobius, så basen vår er sikret, eller i det minste sikrere. En kjapp forespørsel av Riddick og Magosen som driver sykehuset gjør det klart at selv om svarene var litt forskjellige, så er enhver sann heretek ute etter kunnskap.
Vi skilte så lag. Jeg for å se om jeg kunne gjennomføre oppdraget og Riddick som deppet over at han ikke bar på en pest han kunne smitte folk med lenger. Han fikk så plutselig en beskjed om at det var kommet en kasse til ham og Riddick dro tilbake til skipet for å finne ut hva dette var.

Jeg brukte de neste par timene på å samle sammen en passe mengde hereteks og kjøre en rekrutterings-tale der jeg poengterer at de ikke ville oppnå sitt sanne potensiale så lenge de ble holdt nede av Magosene høyere opp i systemet og at dersom de slo seg sammen i ett eget brorskap av søkere etter viten ville de kunne bli Magoser via sin egen innsats. Deretter viste jeg dem den mystiske kulen jeg plukket opp i Forge Castir.

Det virket som bare det. Jeg fikk dem også til å sjekke om det var noen flere blant hereteks de kjente som ville vært interessert og som ikke allerede var her og å ta dem med til basen vår innen 24 timer. Jeg ville da la dem få lov til å undersøke den mystiske kulen så mye de ville.
Jeg gikk så avgårde for å se om jeg kunne få tak i noen forsyninger.

Mobius som drev og gjorde heretek-ting ble noe forundret da det noen timer etter at resten av oss hadde gått plutselig begynte å møte opp hereteks i hauger og dunger. Etter en noe forvirrende konversasjon mellom Mobius og de nyankomne* ble de sistnevnte invitert inn for å vente på meg.

Jeg ankom flere timer senere og holdt en kjapp tale, deretter la jeg den mystiske kulen på en kasse og trakk meg tilbake for ikke å være i veien når en veritabel skog av mechadentrits strakte seg frem mot kulen.
Jeg vet ikke hva det var som utløste det, men kroppen min tok plutselig over styringen og hivde seg til gulvet. Omtrent ett sekund senere sendte kulen ut en slags energibølge som langt på vei delte alt den møtte i to. Mobius overlevde såvidt, men bare fordi han i likhet med meg hadde prøvd å komme seg ut av veien og de andre heretekene hadde tatt litt av for energibølgen før den nådde Mobius. Han var ikke helt suksessfull, så han ble temmelig maltraktert.
Det forhindret ikke at han brukte litt mer tid på å forsøke å forstå den mystiske kulen og jeg tror han fant ut en del, selv om han ikke umiddelbart delte det med meg. Jeg tror grunnen var at han mente jeg hadde vist hva kulen ville gjøre og han var noe irritert fordi jeg ikke hadde advart ham.
Det tok litt tid, men til slutt virket det som han godtok at jeg ikke hadde peiling. Ikke mist fordi det faktisk var sant. Jeg plukket opp kulen og kunngjorde at dette ikke var ett blivende sted. Jeg følte ingen trang til å prøve å forklare de store haugene med halve hereteks. Mobius sa seg enig, puttet en halv heretek oppi denne tønna si og så dro vi tilbake til Chains of Pleasure.

Vel der møtte vi på Riddick i en power armor han ikke hadde sist vi så ham. Det viste seg at den hadde blitt sent ham fra en eller annen mystisk person.**
Jeg gratulerte ham med nyervervelsen og dro så tilbake til Forge Castir for å avlegge rapport.
Som vanlig er det ingen som har peiling på hvor våre psykere er eller hva de gjør, men jeg går ut fra at de driver på med å lage trøbbel for noen.***

Vel nede fikk jeg kontakt med Magos Secutor Omnis og avla en kjapp rapport, samt å levere tilbake den mystiske kulen jeg fikk. Som takk for en vel utført jobb sa Omnis også at hereteks ville bli sent fra Forge Castir for å assistere ombord i romskipet.

Vel tilbake på romskipet tok jeg kontakt med Kaptein Gaunt og vi avsluttet vår avtale. Siden skiltes våre veier. Han for å dra ett sted han ville holde hemmelig og oss tilbake til Forge Castir for å se hva fremtiden ville bringe.
Det viste seg at Mobius og Riddick ville sette igang produksjonen av ett eler annet stoff kalt obscura og bli narkolangere. Jeg har ikke noe annet pressende å gjøre, så jeg antar jeg får assistere.

Psykerne har plutselig dukket opp igjen og Makabre har av en eller annen grunn kjøpt en slave.
Han er også veldig oppsatt på å få henne til å snakke om denne hersens boken han vant i gambling. Så langt har han bed, truet, forsøk å overtale eller lokket med frigivelse fra slavestatusen. Alt med en stadig sterkere tendens av inkompetanse i det han forsøkte på. Han prøver også å dra meg inn i galskapen og for å få ham til å være stille så stilte jeg henne ett spørsmål, som hun mer eller mindre besvarte. Riktig nok uten å gi noen informasjon, men det var godt nok for meg. Den eneste grunnen til at jeg gadd å gjøre såpass var fordi hun hadde jakken til en imperie kaptein på seg.

Så langt er det eneste Makabre funnet ut, tross mer og mer sadistiske trusler, at boken har noe å gjøre med St. Anvards Penance, hun vokste opp der og at hun tilhørte Corbin Worldsbane før.

De siste tingene gjorde meg såpass nysgjerrig at jeg spurte meg litt for og fant ut at St. Anvards Penance er en fengselsplanet i Malfi sektoren.****
Dette samt infoen om at hun brukte å bo på St. Anvards Penance og at både hun og boken har forbindelse med Corbin Worldsbane gjør at jeg føler at det er noe her som det kunnet vært interessant å ta en nærmere kikk på.



*Siden Mobius ikke hadde anelse hvorfor de var der og hva i huleste dette «Brorskapet» de snakket om var for noe. Vi må skaffe oss noen micro-beads for å kunne utveksle info når det trengs.
** Riddick delte derimot ikke med oss at i følge følgeskrivet så var kassen sendt fra 5 år frem i tid. Postvesenet i en kaos sektor er forvirrende for å si det mildt.
*** Ja. Ja, det gjør de, men ikke i Forge Pollix. De er i Forge Castir med trøbbelskapningen sin.
**** Praktisk talt rett rundt hjørnet fra Screaming Vortex.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 24/11-2014 kl 18:25
  #9  
Gammel 7/12-2014, 16:29
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Det har også blitt klart at de andre, med Mobius og Riddick i spissen, har bestemt seg for å bli narkobaroner. Jeg er ikke helt sikker hvorfor, men jeg antar de har sine grunner og vi trenger jo en inntektskilde av ett eller annet slag.
Dessuten, om ikke vi gjør det, så vil noen andre gjøre det i stedet, så hvorfor ikke oss?*

Vi hadde en kjapp samtale og kom frem til at vi trengte ett produksjonssted, råvarer å lage narko av og ett distribusjonsnett samt info om konkurrentene.
Vi tok dermed kontakt med vår gamle venn Omnis for å høre om han kunne gi oss noen forslag. Uheldigvis var Makabre involvert i prosessen og det ende med at Omnis nektet å la oss «sløse vekk hans verdifulle tid». ** Akk ja.
På dette tidspunktet fikk jeg tak i den magosen som faktisk hadde ansvaret for «småhandelen» i denne delen av Forge Castir og fikk satt opp ett møte med ham.
Magos Gratz ga oss tillatelse til å sette opp produksjon, ett sted å produsere på samt råvarer mot at de fikk 50% i skatt. Rimelig nok, syntes jeg. Det vanlige i imperium for småfolk er minst 75% og at minst 50% av ungene dine blir med i imperiets styrker.

Det er uheldig at Mobius og Varnias forsvant for å gjøre ett eller annet mystisk for med Mobius der kunne vi fått to arbeidsstasjoner i stedet for en, men jeg antar det er noe vi kan fikse på senere. Makabre har av en eller annen grunn fått for seg at vi har satt opp denne greia slik at han kan lage sukkertøy for psykere eller noe. Det skjer ikke av to grunner:
1. Riddick har lagt beslag på arbeidstasjonen og Riddick hater Makabre av en eller annen grunn.
2. Hvor hen Makabre står og går, så enten fryser han ned plassen eller det blåser rundt ham hele tiden. Det gjør det vanskelig å gjøre noe som helst med f.eks. fint pulver eller kjemiske væsker.

Så Makabre er forvist fra plassen til han slutter å blåse alt utover eller fryse det ned. Riddick har begynt å lage den første ladningen med produkter og Bel'leveon og meg fant ut vi fikk se om vi ikke kunne sjekke kundeforhold og slikt.

Vi dro derfor til rom-havna og kikket rundt til vi fant noen junkies. Mens jeg sto der og prøvde å få noe informasjon ut av dem så jeg plutselig en liten kar som oppførte seg mistenkelig. Jeg antok at dette var den selgeren de to narkovrakene i smuget hadde ventet på og praiet Bel'leveon for å få ham med på jakten som fulgte.
Via elegant forfølgelse-taktikk fikk vi snart tak i ham.***
Han var en hard nøtt når det gjaldt å få informasjoner. Hverken overtalelse eller trusler hjalp og til slutt tok vi bare og strippet ham til nakne skinnet og jaget ham avgårde.****
Dette gjorde ham ganske grei å følge etter. Jeg hadde antatt at han etter denne behandlingen ville storme rett til sjefen sin for å informere ham om oss og det virker som jeg hadde rett i det. Det var også en fordel at Bel'leveon er såpass høy at han kunne se over folkemengden. Det gjorde det lettere å holde følge. Han hadde også en eller annen dings i rustningen sin som gjorde at han kunne sende meldinger rett inn i hodet mitt og jeg kunne sende svar tilbake. Jøss, de Chaos Marine rustningene har skikkelig seriøs teknologi i seg! *****

Jakten ende langt nede i Forge Castir utenfor noe jeg tror er en hel habitat-blokk. Det sto i det minste mange vakter utenfor alle inngangene. Bel'leveon og meg skilte lag og skaffet oss greie på hvor inngangene var og hvor mange vakter det var. På dette tidspunktet var det også klart at de hadde oppdaget oss og sannsynligvis viste hvem vi var. Det er tross alt neppe så mange Chaos Marines som vandrer rundt her nede. Vi bestemte oss derfor til å begynne å dra oppover igjen, men at jeg skulle falle bak og se om noen fulgte etter oss. Ikke overraskende var det tilfelle og jeg informerte Bel'leveon om dette. Vi laget så ett bakhold og omringet all fire av dem!
Bel'leveon gikk bare rundt ett hjørne og tverrsnudde mot de to fremste, samtidig med at jeg løp frem og angrep de to bakerste.

Jeg må medgi at de bet godt fra seg. De klarte blant annet å skyte Bel'leveons albue i filler med det første skuddet, slik at han bare hadde en arm som virket. Bel'leveon befestet ryktet til chaos marines som skikkelige hardhauser ved at han ikke lot det hindre ham i nevneverdig grad og virket mest oppgitt over skaden. Han ristet i hvert fall på hodet og sa noe om dårlige manérer når han slaktet ned sine to motstandere. To angrep med sverdet og det var over. Jeg trengte begge armene, overraskelsesmomentet og dobbelt så mange angrep før jeg klarte å få mine i bakken.

En kjapp plyndring senere og vi fortsatte videre tilbake. Makabre brukte vist disse psyker-evnene sine og spurte telepatisk hvor vi var. Jeg er ennå ikke helt sikker på hvordan han forventet vi skulle svare. Det er da ingen av oss som er psykere.****** Jeg synes ellers at han kunne spart seg for å spørre Chaos Marinen om han trengte hjelp til å slåss. Jeg er ganske sikker på at Bel'leveon tok det som en fornærmelse, men heldigvis for Makabre så er Bel'leveon den mest avslappede chaos marinen jeg noensinne har møtt og jeg er ganske sikker på at hans rolige gemytt IKKE er standard blant dem.


Vel tilbake i basen vår ble Bel'leveon gitt medisinsk behandling av Riddick, jeg deponerte chainswordene og handcannonene jeg hadde tatt i en kasse som mulige byttemidler og det viste seg at Makabre i tillegg hadde skaffet seg to slaver til via gambling.
Hva i huleste!??
Han klarer jo ikke en gang å få den første han har til å si ham hvor mye klokka er en gang. Hva skal han med to til?
Det verste er i grunnen at han ikke helt vet hva han skal gjøre med dem selv, men han har utstyrt dem med eksplosive halsbånd av den typen straffe regimentene i imperial guard har.

Kanskje vi kan bruke dem som selgere eller noe. Vi får se hvordan vi skal angripe våre mål når vi blir fulltallige igjen.




* Screaming Vortex logikk på sin fineste.
** Makabre burde virkelig trene sine sosiale antenner en smule før han åpner kjeften neste gang.
*** Kaine pynter på og glatter litt over sannheten her siden alternativet er å medgi at han laget fullstendig ball av hele greia og var omtrent like nyttig som en hammer av softis.
**** Makabre er muligens ikke den eneste som skulle ha jobbet litt på sine sosiale ferdigheter.
***** «Teknologien» heter mindlink og er en psyker ting. Som jeg muligens har nevnt før, Kaine er ikke plagsomt smart....
****** (sukk) Se punkt *****.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 8/12-2014 kl 23:59
  #10  
Gammel 14/12-2014, 17:10
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vel tilbake til det vi kan pent kalle for Basen vår hadde Mobius og Varnias vendt tilbake fra de mystiske ærendene sine. Dette medførte vill og hensynsløs krangling mellom heretekene om hvem som skulle få bruke den ene arbeidsstasjonen. Heldigvis skjedde alt i basic og tok omtrent 3 sekunder. De delte til slutt plassen mellom seg og satte i gang med å lage stoff.

Det vil si, ETTER at de hadde hivd ut Makabre og Varnias sånn på grunn av intens irritasjon.*
Denne gangen var det ekko av alle lyder og forvrenging av alle reflekterende flater som var problemet tror jeg. Vanskelig å høre hva folk sier og lese av måleglass og sånt nøyaktig når det skjer.

Siden Mobius og Riddick hadde lagt beslag på basen og gjort det veldig klart at vi var i veien, bestemte vi oss for å prøve å skaffe litt mer info om konkurrentene og mulige kunder, men først måtte vi bli kvitt motstanderne våre ved å levere dem på resirkulering. Logisk egentlig. Du vil ikke at lik skal blokkere ferdsels-årene.
Med «vi» mener jeg Bel'leveon og meg. Varnias og Makabre ruslet i en annen retning og jeg har ingen anelse hva de hadde planlagt, om noe.**

Vi fant ut at vi ble forfulgt, så vi bestemte oss for å ta ham til fange og forhøre ham. Det gikk like bra som alltid og det endte nok en gang med at vi plyndret en fyr til skinnet og sendte ham naken avgårde. Bel'leveon viste av en eller annen grunn at sjefen til langeren vi forhørte hadde en plasmapistol, men det er ikke noe vi kunne bruke aktivt, så vi vendte tilbake til basen.

Der ble vi møtt av en sydende sint Makabre som stavret rundt med åpne sår mens han forlangte hevnaksjoner og en flirende Varnias som meddelte at to jyplinger hadde stukket dem ned og at det skyldes en eller annen mystisk ypping fra vår gruppes side. Det ville vanligvis ikke vært noe å flire av, men hovedgrunnen til Varnias sin munterhet var at Makabre hadde blitt avvist fra sykehuset mens Varnias hadde fått den rene røde løper behandlingen av samme sted.***

Det viste seg også at Makabre hadde kuttet hodet av en av sine nye slaver når han kom tilbake igjen, uvisst av hvilken grunn. Det hadde gjort at den andre nyanskaffede slaven hadde angrepet Makabre og gitt ham en seriøs omgang juling helt til Varnias og Mobius grep inn. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde, men det endte med at slaven ble smeltet til en dam med organisk gugge!

Mobius ga Makabre en kjapp og brutal, men effektiv behandling. Dette minsket ikke akkurat Makabre sin blodtørst og han var særdeles verbal i sitt ønske om å drepe noen.****

Dette med å kverke noen tiltalte stort sett alle andre også. Bel'leveon og meg fordi det er gjerne det vi gjør og heretekene fordi de da ville få jobbe i fred. Jeg var også vagt urolig fordi Mobius hadde en slags grønn tåke som fulgte ham rundt. Resten av oss dro så nedover i Forge Castir for å se etter info og/eller trøbbel.

Vel fremme ble det snart klart at vi ble holdt under oppsikt og etter at Bel'leveon hadde brukt denne greia i rustningen sin for å linke oss sammen spredde vi oss utover for å prøve å lokke våre motstandere til å angripe en av oss. Det fikk vi for såvidt til, men dessverre kom angrepet i form av en snikskytters kule gjennom hodet til Bel'leveon.*****
Han på sin side bare tverrvendte og skjøt tilbake. Harde typer det der! Resten av oss bidrog etter beste evne og det endte med at fronten på huset falt sammen en smule. Snikskytteren datt ned foran meg og jeg plukket opp våpenet hans siden kulen hadde gått rett igjennom rustningen til Bel'leveon noe som antydet at det måtte være ett bra våpen eller at det var en spesial ammunisjon. ******

På det tidspunktet var det at en av psykerne, jeg aner ikke hvem, plutselig fant det for godt å åpne opp en port rett inn i warp. La meg fortelle deg at å ha demoner skrikende i hodet ditt er mildt sagt forstyrrende. Når vi kom tilbake til det som passerer for normalitet her hørte jeg at noen gjorde klar en heavy stubber inne i en av gangene, så vi trakk oss tilbake på det tidspunktet. Jeg tok med meg liket av snikskytteren for å levere det på resirkulering.
Makabre var fremdeles blodtørstig, så han hang tilbake og utførte, bokstavelig talt, en duell på ett gatehjørne med en som fulgte etter oss. Etter å drept forfølgeren sin dro han for å prøve å gamble til seg noen nye slaver. *******
Vel fremme ved basen hadde skattemyndighetene vært innom og resultatet var at vi satt igjen med to doser som vi kunne selge. Dette er litt lite å drive en narko-ring på. Så jeg lurer på om vi bare skulle ta over operasjonen til disse typene som vi tydeligvis har irritert en smule.


* Jeg mistenker også at heretekene vil alltid jage vekk psykerne på rent prinsipp.
** De endte med å få deng av to fjortiser utstyrt med kniv. Litt flaut, ærlig talt.
*** Noe som burde irritere en som betrakter seg selv som den ultimate skapning i universet.
**** Blodtørsten var så sterk at det ble faktisk lurt på om Makabre hadde blitt Khorne tilhenger.
***** Skulle noen først skytes i skallen, så var det nok best at det var Bel'leveon. Han overlevde!
****** Ikke uventet så tar Kaine fullstendig feil, men det virket sannsynlig under omstendighetene.
******* Det gikk ikke helt godt og det endte med at han ble hivd ut av barens robotutkaster for å være en ubetydelighet og en plage for de rike og viktige som spilte skikkelig høyt.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 15/12-2014 kl 17:07
Stengt tråd

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 02:56.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2019 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia