Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Molde Spillklubb > Rollespill

Notiser

Stengt tråd
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #11  
Gammel 20/12-2014, 23:51
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vi hang rundt mens heretekene skred til verket igjen. Jeg la også merke til at Makabre kom tilbake , men at han ikke hadde fått tak i noen nye slaver slik planen hans hadde vært. Tatt i betraktning hvordan det har gått med de andre slavene hans * kan det nok argumenteres for at dette er en bra ting. Spesielt tatt i betraktning at han fremdeles ikke aner hva han skal med dem.

Mens jeg sto der i mine egne tanker dukket det plutselig opp en liten flokk med folk som kom i vår retning. Siden psykerne gjemte seg, Chaos Marinen mediterte bak basen og heretekene drev og lagde stoff gikk jeg for å møte dem.

Jeg presenterte meg og det virket som navnet mitt ble gjenkjent for folk virket ikke fullt så villig til å fortsette fremover. En røft utseende type sto frem som lederen av denne hopen og presenterte seg som Vorgar. Etter litt frem og tilbake viste det seg at de var her for å treffe Bel'leveon. Strengt tatt så sa de at de ville møte lederen vår, noe som skulle gi kilde til litt misforståelser.

Det forvirret meg nok til at jeg gikk og fikk tak i Mobius ** i håp om at han kunne finne ut av ting.
Det gjorde han da til slutt, selv om han var såpass rett-på-sak at de fyrte av varselskudd mot ham.
De så etter lederen av vår muntre gjeng og hadde antatt at dette var Bel'leveon siden han var størst og i det øyeblikket Mobius hadde brakt på det rene at de ikke så etter produksjon-lederen mistet han all interesse i saken og gikk tilbake til basen, fremdeles innhyllet i den grønne tåka som følger ham overalt. Vi fikk omsider Riddick ut av basen og da ble det etter noe babling noe mer klarhet i sakene. Alle disse typene var her fordi de ville bli med på den vinnende siden i kampen mellom oss og deres gjeng. Jeg antar dette med at vi har en Chaos marine med oss har noe med det å gjøre.

De ville slå seg sammen med oss og bringe inn nye folk for å erstatte de som måtte stryke med, men vi måtte ta oss av sjefen deres først.
Dette tiltalte Bel'leveon og meg siden vi ikke hadde slåss med noen på ett par timer samt at Bel'leveon var fremdeles litt irritert over å bli skutt i skallen helt uten noen provokasjon fra hans side.
Varnias og Makabre likte også ideen siden spesielt Makabre hadde fått smaken på død og fordervelse*** Til og med Riddick ble med fordi stort sett alle hans forsøk på å lage noe salgbart stoff hadde endt som en kjemisk gugge man kunne fjerne rust fra panservogner med, men jeg ville ikke anbefale å svelge det. ****

Mobius rekrutterte en gjeng av dem for å lære dem å lage stoff eller bruke dem som forsøkskaniner. Begge ting ville «gi dem en verdi» som han uttalte det.

Resten av oss dro så nedover i Forge Castir der Vorgar viste oss en annen inngang. Det var en igjenrustet dør som ledet inn i selve produksjonsenheten. Han ga oss også en melta-bombe for å komme seg igjennom døren. Siden døren bare var tilgjengelig ved å gå ned en lang stige og det bare var plass til to mennesker eller en chaos marine i det lille rommet der døren var endte det med at Riddick og jeg gikk ned siden vi hadde begge litt peiling på eksplosiver. De andre arrangerte seg i angreps formasjon oppover i stigen, noe som unektelig måtte ha sett litt snodig ut for eventuelle forbipasserende.

Riddick har muligens litt igjen før han er fullbefaren stoffprodusent, men han plasserte den melta-bomben bort imot perfekt og den tykke panserporten bare smeltet bort og vi hadde fri adgang inn i labratoriet. Der inne var det 8 scum og en heretek og vi angrep dem med strengt tatt større entusiasme enn egentlig ferdighet. Grunnet vår noe underlige kampformasjon endte det med at vi kom inn i kampen hulter til bulter og resultatene ble nok deretter.
De andre angrep en gruppe og jeg fikk en for meg selv. Når angrepet først var kommet i gang gikk det glimrende og jeg meide ned mine i løpet av sekunder. Det var tydelig at Khorne satte pris på mitt offer til ham for hele jorden rystet og jeg falt ned på kne.*****

Når jeg reiste meg opp og snudde meg var det tydelig at våre motstandere hadde brukt ett eller annet diabolsk våpen på de andre. Khorne hadde tydeligvis skjermet meg, men de andre hadde blitt truffet av en forferdelig frykt. Jeg antok at det var den samme forferdelige teknologien som skulle beskytte broen på fangeskipet Chains of Justice. Der som nå, så klarte det til og med å påvirke Chaos marinen vår. Jeg mistenker at teknologien er spesielt laget til å angripe Chaos marines. ******

Jeg tok ett overblikk over situasjonen og angrep så hereteken som sto der og lo med en sigd i en hånd og en flamer i den andre. Siden det virket helt opplagt på meg at han var ansvarlig for tingenes tilstand angrep jeg ham og kuttet sigden hans i to med powerswordet mitt. Det er beklagelig at jeg ikke kunne assistere Riddick som da lå på bakken, brant og hadde en fyr som angrep ham med en diger øks, men man må jo prioritere og ta ut den største trusselen mot gruppen og det var jo tydeligvis han med flammer og frykt som våpen.*******

Heldigvis hadde Riddick en flygende venn, spazz marinen, som han fikk tak i på Chains of Justice når vi først møttes og han gjorde kort prosess på han med øksa. Problemet var at økse-fyren datt oppå Riddick der han lå og brant, men det var i alle fall ett problem ute av veien.
På min side flenset jeg opp hereteken, noe som tørket av ham fliret, sprengte hjernen hans og satte fyr på ham. Tydeligvis fast bestemt på å gjøre så mye skade som mulig løp den menneskelige/heretekske fakkelen rett bort til Makabre, satte fyr på han og falt så sammen.

Vi som ikke var satt fyr på brukte så litt tid på å slokke/roe ned de som enten brant og/eller hadde panikkanfall. Gjennom den siste delen av kampen hadde noen stått på utsiden av portene på den andre siden av rommet og prøvd å bryte seg inn. Portene der var så solide at vi fikk tid til å få slokt og roet ned alle sammen. Nå er det bare snakk om å fullføre jobben.


* En ble halshugget, en ble smeltet og den siste er intenst dop avhengig.
** Mest siden Riddick ikke ville forlate basen. Han var visst midt i ett eksperiment eller noe.
*** Makabre hadde fremdeles sterke «Khorne er kul»-tendenser.
**** Noe Mobius og Riddick gjorde likevel, «i sin søken etter viten».
***** Det burde ikke være nødvendig for meg å si at Kaine ikke bare tok feil, men misforsto totalt.
****** Kaine tar feil i absolutt alt som står i det avsnittet.
******* Kaine er, i likhet med grisen, salig i sin tro og fullstendig på vidvanke her. Overraskende, hva?
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 21/12-2014 kl 00:14
  #12  
Gammel 8/01-2015, 20:23
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Med all mann tent, eller retter sagt slukket, for kamp stilte vi oss opp i vår vanlige kampformasjon. Det vil her si at psykerne gjemte seg, hereteken løp og tok oppstilling bakerst og Chaos marinen stilte seg opp midt på gulvet rett foran døren. Det var der jeg hadde tenkt å stå, men du krangler ikke med en som veier ett halv tonn mer enn deg. Jeg fyrte derfor opp min trofaste klatrekrok og vinsjet meg opp i taket slik at jeg kunne droppe ned på motstanderne når de kom inn i rommet.

I lengre tid hadde jeg følt ett utrolig sinne som brygget seg opp i meg foran hver kamp, men så langt hadde jeg holdt det tilbake. Nå bestemte jeg meg for å bare la meg rive med.

Det var....vidunderlig!

All tvil var som vasket vekk i en flodbølge av det reneste raseri. Alle ting ble krystallklare, ingenting ga grunn til nøling. For første gang i livet var min vei i livet opplyst for meg.*
Jeg tror at selveste Khorne lot meg få en liten flik av sitt raseri for å vise meg veien og blod rant nedover veggene og kampgnyet lagde ett vakkert klingende ekko fra alle vegger for å vise Khornes glede over kampen.**

Under meg brukte allerede Bel'leveon ild til stor effekt og når sjefen til motstanderne kom inn i rommet lot jeg fylle av Khornes gave og slapp meg ned på min motstander. Jeg landet på min motstander og Khornes raseri fortærte hans ynkelige kropp og lot bare aske bli tilbake.***

Fremdeles fylt av Khornes ild ser jeg etter flere gaver til Ham. Khorne er gavmild og mine neste motstandere roper en utfordring til kamp som jeg gladelig aksepterer.****
Jeg stormer frem og de faller som strå for ljåen. De få som ikke blir ofret til Khornes storhet flyktet, men det er greitt. Slike ynkelige feiginger er likevel ingen passende gave til Khorne. *****
Når Khornes ild forlater meg konstaterer jeg at Worgar har plutselig dukket opp igjen. Jeg vet ikke riktig hvor han kom fra, men han er jo ett medlem av vårt warband , så jeg antar det ikke gjør noe.

Jeg bygger ett alter til Khorne som takk for hans gave og når jeg jeg slutter meg til de andre viser det seg at Dexter vonHagen har også sluttet seg til oss. Ledet av Riddick og Mobius setter de andre i gang med å sette seg inn i de nye lokalene og den økte kapasiteten i produksjonsvolum.
Faktum er at vi har snaut nok tatt over de nye fasilitetene før vi har skattemyndighetene på døra. Jeg tror heretekene inngår en ny skatteavtale på stedet selv om jeg ikke er kjent med den.

Jeg dro istedet ut for å se om jeg kunne skaffe meg ting som ville tillate meg å tjene Khorne enda bedre i fremtiden og jeg vil si meg fornøyd med resultatet.
Vel tilbake samlet Mobius oss og sa at han hadde sikret oss en mulighet til å samle sammen det vi trengte til ritualet i boken til Makabre. Jeg hadde helt glemt av dette og faktisk følt at vi ble lurt på ett eller annet vis siden Corbin Worldsbane, den tidligere eieren av boka, hadde latt Makabre vinne den i ett kortspill.

Ja, jeg sa at Corbin LOT Makabre vinne den boken.
Ærlig talt, en bok med ett rituale som lar deg dra en hel imperieverden inn i The Screaming Vortex og du vinner den i slag kort med lave innsatser!!!!!!!!!???????????????? ******

Det snodige er at jeg ser ut til å være den eneste som er det minste betenkt over dette. Bel'leveon ser ut til å ta den tilnærmelse at etter 20 000 år så er han fremdeles ubeseiret, så dette er bare en ny ting i rekken, heretekene er fullstendig opptatt av narkotika produksjonen sin og av psykerne har Varnias ikke sagt ett eneste ord, men skrev ned hva vi trengte til å gjennomføre ritualet og Makabre er tydeligvis sikker på at han kan gi fra seg en gråstein og få tilbake en haug diamanter.
Sprut hakke sprøyte gal hver eneste en av dem.
Jeg burde høre med Worgar og vonHagen om hva de syntes om denne greia, siden de ikke var med når vi fikk tak i den. De ville forundre meg stort om de også synes at det hele er helt greitt.

Vel, Mobius ga en meget inspirerende tale, selv om jeg kunne føle at han ikke sa hele sannheten. Vi er tydeligvis blitt hyret inn som mannskap på ett piratskip, «The Final Piece» og vi skulle mønstre på om 4 dager. Jeg har vært på flere piratskip og hadde ingen innvendinger, selv om jeg kunne tenkt meg å visst hva det var Mobius ikke fortalte oss. ******* Makabre har på ett eller annet vis fått tak i en eller annen form for minion som følger ham overalt. Den kalles visst for Kroot. Den er ikke menneskelig i det hele tatt.

De fire dagene gikk fort og vi ble presentert for kapteinen ved navn Dimitri som jeg øyeblikkelig likte. Han er riktig nok enn slags konkurrent siden han tydeligvis følger Khorne, men det lover bra for fremtiden når det gjelder blodbad og massakrer og det er ting som tiltaler meg. Kapteinen finner tydelig glede i Bel'leveons tilstedeværelse og det er nok til at resten av oss blir godtatt også tror jeg. Makabre hjelp ikke til med å pipe opp om at han vil være stuepike,******** men bortsett fra noe humring og at Makabre blåser seg opp som en sprutrød orrhane gikk introduksjonen greitt og vi har priviligerte posisjoner ombord. Det ser jeg på boligstandarden vi ble tildelt.

Av en eller annen grunn så lar Kapteinen Worgar være førstemann i bordernes angrepsgruppe.
Worgar...ærlig talt, jeg kan knekke ham i to med å puste på ham!
Jaja, han varer neppe særlig lenge i den posisjonen. Jeg vill ellers si at dette er ett kjekt lite skip, snaue 2 kilometer langt. En destroyer om jeg ikke tar feil og det virker velholdt til ett piratskip å være. Så langt har jeg assistert Riddick i å teste ett slags personlig skjold og trent med våpnene mine. Riddicks skjold må nok få gjort noe med maskinåndene sin siden den døde med en gang jeg skjøt på den, men jeg antar han kan fikse det. Han er flink til sånt.

Med en skjelving glir skipet så inn i warp på vei mot vår skjebne.
Jeg har også denne vage følelsen at det er en oppstandelse ett eller annet sted ombord. *********



* Tja, Kaine er en Khorne tilhenger som går inn i sin aller første berserkergang. Hans «vei i livet» kan nå gjerne sammenfattes i; «Angrip alt som rører seg. Dersom det ikke rører seg, angrip likevel». Det må dog tilståes att det ikke akkurat er kompliserte greier, så slik sett er det en enkel livsfilosofi.
** Fullstendig feil, samt at blodet og ekkoet skyldtes de to psykerne. Children of the warp har enkelte sideeffekter som er noe forstyrrende.
*** Strengt tatt så bommet Kaine fullstendig og ravet rundt som en fyllik og mens han fikk igjen balansen, så grillet Makabre motstanderen hans med en doombolt. Riktig nok til en høy personlig pris. Warp er svært lite tilgivende ovenfor psykere som ypper seg.
**** Uhm, utfordringen var ordrett ; «Vi overgir oss!!» gaulet med redselslagne stemmer. Det er IKKE enkelt å få en Khorne berserker til å fatte at du ikke vil slåss mot ham. Det lille han har tilgjengelig av hjerne redigerer alt i en spesiell retning, også kjent som «Blodbad», «Drep» og «Massakre».
***** Dette er vel mest sannferdig beskrevet som «fri fantasi, innbilning og feberfantasier». Det som egentlig skjedde var at Kaine sprang fram, viftet vilt med sverdene sine uten å treffe noe som helst og ble deretter skutt i begge beina. Det var nok grunnen til at de ganske enkelt stakk av fra Kaine etterpå.
****** Det kan jo være at spillederen vår bare var skikkelig lat den dagen vi fikk tak i den. Fremdeles noe skuffende visst det ikke er en slags plothook der for litt senere.
******* Han tapte oss og våre tjenester for en lengre periode tid i en omgang kort. Vi er med andre ord livegne bønder for tiden og jeg aner ett hasardtema her som bekymrer meg.
******** Det viser seg at Worgar er buktaler. 'nuff said.
********* Makabre beordret Kroot å klabbe til Worgar som hevn for denne stuepike greia. Worgar reagerer spontant på det tilsynelatende uprovoserte angrepet fra Kroot ved å nesten kverke Kroot med ett powerblade. Makabre la seg så personlig borti det og Worgar som helst ikke vil bli doomboltet løper for livet og dundrer på døren til Bel'leveons room ut fra den tanke at å gjemme seg bak en Chaos Marine sikkert ikke er det dummeste man kan gjøre når man har en morderisk doombolt dispenser i hælene.


To be continued...
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 9/01-2015 kl 11:35
  #13  
Gammel 16/01-2015, 12:43
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vi reiste gjennom verdensrommet i noen uker og vennet oss til den nye døgnrytmen. Jeg er noe bekymret over at ingen har sett Worgar på flere dager (1), Dexter er visstnok fast inventar i skipets lille, men usannsynlig sterkt bevoktede bibliotek og Bel'leveon har fått en slags form for sovesyke.

Han er i det minste lite særdeles villig til å stå opp (2) og en helt fersk dekksboss (med den velklingende tittelen båtsmann) som tydeligvis var beruset av sin nye maktposisjon stormet inn i Bel'leveons lugar, slo pisken sin i retning av køyen i rommet og brølte:

«Kom deg på beina og skrubb alle dekkene i denne seksjonen av skipet, din late ********* av en *********, født av en uheldig kombinasjon av bikkjelort og keiser-tro ***********!»

Så kom det en tung stillhet der alle i nærheten som viste hvem som bodde den lugaren bare sto og så på hverandre og så kom det en god del skrik og det en av tilskuerne beskrev som «Massakre-lyder» og deretter ble restene av den arme båtsmannen hivd ut og gangen og døra slengt igjennom med ett seriøst brak. Korridoren utenfor Bel'leveons lugar har nå blitt dekt av gummimatter for å dempe støyen. Det tok ikke så lang tid før det ble gjort heller. Alle har nå lært at :

«Vekk ikke en sovende Chaos Marine. Det fører minimum med seg smerte , hyl og lemlestelser.»

Personlig tilbrakte jeg mesteparten av tiden med å trene med våpnene mine for å holde ferdighetene ved like og å bli litt mer kjent med de vi skal gå inn i kamp med. Jeg er ærlig talt ikke helt sikker på hva de andre driver med. Den eneste jeg har sett er Makabre som traver rundt og prøver å få offiserene ombord til å gi ham en slave eller ni. Så langt har han blitt bedt om å pelle seg vekk siden han da allerede har en slave, selv om han ikke kan få henne til å si ham hva klokka er engang.(3)

Denne rutinen min mellom trening og sosialisering ble avbrutt av to ting. Det ene var at jeg fant Makabres slave liggende på dekket i bunnen av skipet mens hun skalv som en syk bikkje, tydelig i abstinenser etter stoff.(4) Det andre var at Mobius på ett eller annet vis klarte å omdanne seg selv til en slags gele og deretter sprengte seg selv i luften.(5)

Jeg fikk skrapt restene av Mobius fra gulv, vegger og tak og kombinert det med innholdet av den tønna han dro med seg over alt. Dette ble så deretter montert med små trykktanker for å sikre skikkelig forstøving i en bombe som vi så kan slippe over en by for å infisere den. Det er nok den måten han ville ha ønsket å forlate denne jammerdal på og jeg kan jo gjøre ham denne siste lille tjenesten.

Når det gjelder Makabres rødhårede narkovrak av en slave så tok jeg henne med opp til lugaren min, fikk av henne den verste møkka og ga henne det stoffet hun trengte for å slutte å skjelve. (6)
Det slo meg at hun muligens ville være litt mer meddelsom nå og det holdt stikk. Jeg fikk faktisk en god del informasjon fra henne om slike ting som hvem som var sjefer for hva og hvor, vaktrutiner, forsvar og plasseringer av tropper, transportmuligheter til/fra planeten og en masse annet. Der iblant hennes egen historie om hvorfor hun var kledd i restene av en imperie kapteins uniform. Jeg fikk til og med navnet hennes, noe jeg er ganske sikker på at Makabre ikke vet. Kort sagt så var hun en gullgruve av informasjoner vi sikkert trenger dersom vi virkelig skal prøve å utføre dette ritualet.
Jeg burde se om vi ikke kan få henne over på noe litt mindre jævlig rent avhengighetsmessig. Jeg mistenker at med ett klart hode så kan hun og informasjonen hun har i skallen være uunnværlig.

Litt etter Mobius sitt uheldige endelikt så ble vi innkalt til kaptein Dimitri. Mobius var teknisk sett den som hadde inngått avtalen om at vi skulle være mannskap og Dimitri var ikke helt glad over tingenes utvikling. Vi fikk ett enkelt valg. At de tre månedene Mobius skyldte i tjenestetid ble lagt på vår egen for hver enkelt slik at vi nå hadde 6 måneders tjeneste å avtjene. Alternativet var å bli hivd ut av luftslusen ved første anledning. Vi godtok den ekstra tiden uten krangel. I tillegg ble vi presentert til en kar ved navn Johnatan Wülfe.
Han minte meg faktisk mest om disse gamle heksejegerne jeg hadde sett flatpics av. Diger hatt, svarte klær, flammekaster og sverd. Dimitri gjorde det klart at denne karen skulle være med for å sørge for at vi som enhet ikke fikk svekket slagkraften i hans tjeneste. (7)

Ikke så lenge etterpå så gikk alarmen over hele skipet og vi gjorde oss klar til kamp og bording.

Jeg kunne føle at jeg gliste fra øre til øre mens jeg brøytet meg vei helt fremst i bordingspartyet. (8.)
Endelig skulle jeg kunne demonstrere min dyktighet for Khorne igjen.
Jeg fant min plass fremst og konstaterte uten noen særlig forbauselse at hverken Worgar eller Dexter var å se. Jeg var derimot litt forundret over at Bel'leveon ikke var der, men jeg hadde ikke så lang tid å undre over dette for like etterpå så fikk bordingskanalen vår kontakt med det andre skipet og smeltet seg hull i skroget.

I de siste sekundene før kampen begynte søkte jeg etter Khornes gave og fant den umiddelbart. Nok en gang lot jeg det ville raseriet fylle meg og dra meg inn i kampen.
Jeg stormet fremover og fikk for første gang se våre motstandere. Khorne er ytterst gavmild, det var ett kompani med Adepta Sororitas, the Sisters of Battle! (9)

Jeg stormet mot dem, rett inn i en vegg av flammer som ikke rørte meg. Det er tydelig at Khornes gave brenner kraftigere enn noen flammekaster! (10)

Som takk dedikerte jeg min første motstander til Khornes trone ved å røske ut ryggrad og skallen på vedkommende. Deretter stormet jeg videre inn i kampen, mens jeg priste den sanne makten i universet, Khorne. Mine kompanjonger stormer frem sammen med meg og jeg ser at Riddick bruker sin øks med stor effekt, at Makabre og Varnias står der i første linje og at Wülfe oppildner alle til å yte mer i kampen. Jeg får en utfordring til kamp, Abbedissen personlig.
Ha! Mot meg har hun ingen sjanse og hun fortæres av Khornes ild. (11)

Etter at min motstander har falt presser jeg meg videre fremover og utallige andre faller for Khornes ære. Selv om mange av våre våpenbrødre faller er vi ustoppelige og vi slakter dem ned for fote. Nå ligger skipet åpent for oss og vi kan søke mer ære i Khornes navn. (12)

Fremad!




1. Ingen har sett noe som helst av ham etter at han forsvant med en morderisk Makabre i hælene.
2. Bel'leveon har faktisk sovet 2-3 uker i strekk med unntak av ett avbrudd og da mener jeg «brudd» ganske bokstavelig. Det er naturligvis mulig at han mediterer eller noe.
3. De var derimot VELDIG høflige når de ba ham pelle seg vekk. Doombolt dispensere er høy-eksplosive i utgangspunktet og denne fyren er mer enn gjennomsnittlig ustabil.
4. Heretekene brukte henne som forsøkskanin til å teste narkoen de lagde. De ville kontrollere at den var «nok» vanedannende uten direkte å kverke kundene. De lyktes over all forventning.
5. Andres, la dette være en lærepenge av nødvendigheten av å ikke kaste 99 på terningen for ofte.
6. Grunnen til at Kaine har store mengder stoff skyldes at han pleide å plyndre narkolangere bokstavelig talt til skinnet.
7. Anders vender tilbake etter sin lille nedsmelting med påfølgende eksplosjon! Det Dimitri sier er stort sett korrekt selv om hovedgrunnen var nok å holde øye med oss.
8. Kaine trengte ikke å legge noe særlig anstrengelse i dette med å «brøyte seg frem». De færreste hadde særlig lyst til å være de første i angrepet siden de med 99% sikkerhet stryker med i kampen.
9. For de uinnvidde kan jeg nevne at det er antageligvis de beste troppene imperiet har med unntak av Space Marines. Hjernevasket fra fødselen av til å bli en slags morderisk nonne i keiserens tjeneste og utstyrt med powerarmor, chainswords, bolters, flamers og annet snacks er de direkte dødelige.
10. Akkurat det der overrasket meg storligen og gjorde at Jo Vegar (SLen vår) så stygt på terningene sine. Han forventet nok at de skulle gjøre fullstendig kål på vårt uorganiserte rabbelpakk. Han kom for såvidt veldig nær i akkurat det. Kaine var i det minste bare filler og blåveis etter kampen.
11. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal kalle det, men ordene «manglende virkelighets forståelse» er en sterk kandidat. Svært lite av det Kaine sier om kompanjongene hans har rot i virkeligheten og i realiteten gikk Kaines egne angrep i hytt og vær uten å gjøre noe særlig skade, Det som faktisk gjorde ende på abbedissen var en doombolt fra Varnias etter at de fleste hadde angrepet henne i tur og orden. Unntaket var Wülfe som stort sett brukte en flamer på alt han så. Gjerne folk på vår side.
12. På sitt vis er Kaine minst like mentalt ubalansert som Makabre. Strengt tatt fikk vi en seriøs omgang juling og Kaine ble lemlestet av en semi-bevisstløs motstander som manglet de fleste kroppsdelene på høyre side av kroppen. Som f.eks. armer og bein. I tillegg ble mange av folkene på vår side kverket av Wülfes lettsindige bruk av flammekaster.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 16/01-2015 kl 19:03
  #14  
Gammel 24/01-2015, 22:44
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Når jeg ser de siste av søstrene falle eller flykte kjenner jeg plutselig en kraft som stiger i meg. Den er så sterk at jeg faller til gulvet i ukontrollerte rykninger. Når de gir seg ser jeg at Bel'leveon har omsider sluttet seg til oss. Det kommer plutselig en skarp lyd og Makabre dukker opp fra løse luften. Jeg tror ikke at noen andre enn meg fikk med seg det. Han er mer vill i øynene enn vanlig og går rett bort til meg. Jeg er ikke helt sikker på hva som foranlediget det, men det ender med at han gir meg Kahli, den rødhårede narkoavhengige slaven sin etter en kort tale. Deretter stavrer han bort mens han gnir seg i tinningene og mumler noe som høres ut som; «stemmene, stemmene». Jeg er glad at han går vekk, for av en eller annen grunn så stinker han som en åpen kloakk i solsteiken.

Rundt meg driver de andre på med å plyndre og jeg får med meg at Wülfe prøver å beordre piratene til å presse på videre inn i skipet uten altfor stort hell. Wülfe har akkurat hatt en kort, men ubehagelig, samtale med Kaptein Dimitri og nå prøver han å få fart i ting.

Det er tydelig at selv om piratene frykter kapteinen sin over alt annet, så er det like tydelig at Wülfe ikke har klart å få til ett like sterkt inntrykk på piratene. Han blir enten ignorert eller utsatt for spydigheter. Etter plyndringen har de overlevende piratene stort sett mye bedre våpen enn de hadde før. Jeg tror nok det er en medvirkende årsak til Wülfes problemer med disiplinen.

Først når Bel'leveon setter seg i bevegelse blir piratene med innover i skipet. Jeg er i mellomtiden blitt doktorert av Riddick og føler meg adskillig bedre. Jeg presser derfor på og snart er jeg fremst. Mens jeg følger blodsporene etter de flyktende søstrene blir jeg litt overrasket når Wülfe er den som går ved siden av meg. Jeg antar han prøver å lede ved eksempel eller noe.

Vi kommer inn i ett stort lasteområde, sannsynligvis ett av stedene der de tok pilegrimene inn i skipet. På veggene henger det digre bannere ned fra taket med det forhatte imperiets symbol. Jeg kjenner hatet brenne i meg og prøver å spytte på banneret. Min overraskelse er stor når flammene slår ut av munnen min og setter fyr på banneret. (1) Utvilsomt nok en gave fra Khorne. Etter mumlingen fra piraten er det tydelig at de ikke helt hadde ventet at dette skulle skje. Det gjorde strengt tatt ikke jeg heller, men jeg later som jeg forventet det. Piratene ser ut til å svelge det rått, sammen med hereteken og psykerne som mener på at jeg har fått en gave fra deres gud. Latterlig!
Unntakene er Bel'leveon som antageligvis har sett dette noen hundre ganger før og Wülfe som har det mest fullstendige steinansikt jeg har sett utenfor seriøse pokerturneringer. Jeg aner ikke hva noen av de to tenker akkurat nå.

Selv om dette med å ødelegge symbolene for imperiet føles bra, er det ikke så tilfredsstillende som å utslette tjenerne for imperiet. Jeg går videre, med alle de andre etter meg, og vi finner ett rom med en bok liggende på en pidestall. To ganger fører ut av rommet.
Boken er visst imperiets lovverk og jeg føler en sterk glede når jeg forkuller den med Khornes gave.

Jeg stopper og prøver å bruke Auspexen jeg har med meg for å se hvor motstanderne våre har gjemt seg. Dessverre er den ikke i orden og mens jeg prøver å sette den i stand igjen går de andre videre (2) Jeg hører plutselig skuddsalver, en eksplosjon og ett drønn når noe faller i gulvet. Etter den ærbødige mumlingen blant piratene å bedømme så har Bel'leveon gjort kort prosess på en servitor turret. (3) Jeg brøyter meg frem til de som står fremst og får med meg at Wülfe sier til Bel'leveon;

«Det er tydelig at de adlyder og følger deg, så det er best du tar ledelsen»

Det er det som skjer samt at jeg går i front sammen med ham. Vi dreier av og ender opp foran en stengt dør. Jeg tar spenntak i låsehjulet og tar skikkelig i. Det er da det skjer. Den umiskjennelige lyden av en meltagun som avfyres fra den andre siden av døren. Brystkassen min ikke bare kjennes ut som noen har fylt den med smeltet metall. Det er den rene skjære sannheten. Jeg detter i gulvet og lukten av svartsvidd Kaine sprer seg.

Jeg kravler meg bort til veggen og støtter meg mot den slik at Bel'leveon når frem til døren uten problemer. Han setter flammeren sin inn i det store hullet som har blitt i døren etter meltaskuddet og fyrer løs. Jeg hører ville skrik av den sorten man gjerne lager når man blir satt fyr på. Plutselig går strømmen og alt blir fullstendig bekmørkt. (4) Det blir ikke bare mørkt, men alle ting som har en maskinånd i seg slutter å fungere. Jeg hører lavmælt bannskap fra Bel'leveon mens han prøver å få flammeren sin til å fungere og jeg stabler meg sakte på beina igjen.

Jeg stikker hodet gjennom hullet døren og ser to skikkelser. Jeg er noe forbannet etter å ha fått forkullet lungene, så jeg deler min nye gave med dem. Begge to blir innhyllet i flammene og faller snart sammen, helt urørlige. Personlig ser jeg etter fyren med meltagunnen, siden det ikke var noen av de to jeg akkurat gjorde kål på. Akkurat i det jeg får øye på ham og skal til å sende ham en «takk for sist» hilsen så ryster hele skipet som om det ble truffet av en meteoritt. Jeg blir slengt over ende av rystelsen som går igjennom skipet. (5) Jeg anser meg som heldig at jeg ikke brakk nakken. Som det er får jeg bare en skikkelig skallebank. Nød-lysene kommer på og jeg kommer meg på beina og river opp den hersens døren. Jeg ser fyren med meltagunnen med en gang jeg kommer inn i rommet og jeg stormer mot ham for å gjengjelde det faktum at han nesten gjorde kål på meg. Nok en gang river jeg ut hodeskalle med ryggrad og dedikerer dette til Khorne og synger Hans pris.

Jeg blir etterhvert klar over at noe skjer bak meg. Når jeg snur meg så ser jeg at en meget andpusten Varnias (6) står og gjemmer seg bak Bel'leveon og det er en god del hamring på døren med påfølgende bannskap og bønn om å få slippe inn.
Jeg ser forundret på Bel'leveon, men jeg får bare ett skuldertrekk tilbake. Siden det ikke besvarer det jeg lurer på, så åpner jeg døren og blir øyeblikkelig trykt bakover av en gjeng paniske pirater som vil inn for enhver pris.

Over hodene på dem ser jeg grunnen. Noe som sikkert er en hornet demon, like stor som Bel'leveon, og ett digert sverd som utstråler ett ille-varslende rødt lys. (7) Foran denne demonen løper Riddick for livet videre innover i skipet og Demonen følger etter, tydelig med sterkt ønske om død og ødeleggelse i sitt hjerte. Jeg aner ikke hvor Wülfe eller Makabre er, men vi må nesten finne dem og det snart. Det er ting som tyder på at dette raidet ikke helt går etter planen. (8.)



1. Kaine har omsider blitt dedikert til Khorne og har fått sin første mutasjon. Flammepust.
2. Auspexen er helt i orden. Det er Kaine som er grauthue når det gjelder teknologi.
3. Strengt tatt var det Wülfe som gjorde det meste av jobben. Bel'leveon hivde en granat som ikke hadde altfor mye effekt, men siden Bel'leveon blokket sikten for alle de andre så tror de at han var den som gjorde alt. Det må være veldig frustrerende for Wülfe vil jeg anta.
4. Makabre på farten. Man burde være forsiktig med å «pushe» sine psykiske krefter.
5. Makabre på farten IGJEN! La oss si at han skapte underholdning og dødsangst i rikt monn denne gangen.
6. Når du har en diger demon med ett ditto sverd som hater psykere, du er en psyker og den kommer etter deg så løper du skikkelig fort.
7. Dette er første gang Kaine ser en Bloodletter of Khorne. Hvorfor det er en Bloodletter of Khorne ombord? La oss si det slik at Makabre overgikk seg selv denne gangen og da tar jeg med den gangen han ville blitt forstøvet og fullstendig tilintetgjort av ukontrollerte warp energier...
8. At ting ikke går etter noe som minner om en plan er det vanlige. Wülfe har lurt en haug med imperietropper til å tro at han er på deres side og Makabre ligger mørbanket, halvdød og sterkt redusert i sin Infamy-score ombord i lugaren sin på «The Final Piece» etter at han ble revet vekk fra den sikre død via guddommelig inngripen. Heldigvis (?) for Makabre så er han dedikert til kaosguden Tzeentch og Tzeentch kommer overhodet ikke overens med Khorne.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 25/01-2015 kl 04:54
  #15  
Gammel 31/01-2015, 14:28
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Jeg sjekker at skytevåpnene mine fungerer og neste gang jeg letter blikket og ser ut i hallen ser jeg at Demonen har sluttet å jakte på Riddick og nå kommer stormende mot oss. (1)

Jeg kjenner at ett smil sprer seg over ansiktet mitt. Jeg har allerede overvunnet en Matriark av Adeptas Sororitas. En kamp mot en demon ville være en verdig avslutning enten på dagen eller meg. (2)

Jeg kommer aldri så langt. Bel'leveon lager en underlig lyd, nesten som ett slags snøft, drar opp en granat og slenger den ut i hallen. Når jeg spretter ut i hallen , klar for kamp, så er det det første jeg ser en demon som går i oppløsning og forsvinner. Knusende ergerlig naturligvis. Jeg antar at Demonen irriterte Bel'leveon, men at han ikke gadd å kjempe mot den. Akk ja. Jeg trøster meg med at det vil sikkert dukke opp flere.(3)

Etterhvert finner vi igjen Riddick og Wülfe. Riddick står sammen med en haug med pirater og Wülfe har på et eller annet mystisk vis klart å rekruttere en ditto haug med imperials. De bare står og ser på hverandre. Sløseri! Jeg går bort og spør om det ikke har tenkt å sine kollektive rumper i gir og angripe hverandre snart, men av en eller annen snodig grunn så liker ikke Wülfe den ideen.

Det ender med at vi slår oss sammen og går videre. Jeg antar at Wülfe har rekruttert dem. Det er gjerne slik piratskip erstatter tapt mannskap. Ved å spørre mannskapet på det andre skipet om de vil bli rike levende pirater eller fattige døde imperials. Det er fremdeles ikke noe tegn til Makabre, men han dukker sikkert opp snart. Han pleier ikke å holde seg vekk fra død og ødeleggelse. Han er ofte svært instrumentell i å forårsake det.

Vi kommer snart til en imponerende panseret port som er stengt og ikke engang Riddick klarer å få maskinåndene til å åpne porten opp. Ett eller annet lyst hode får den gløgge ide at vi muligens kunne bruke den meltagunen som nesten gjorde kål på meg og jeg melder meg frivillig til å gå tilbake og hente den siden jeg tross alt vet akkurat hvor den er.

Wülfe prøver å beordre tre av mannskapet til å gå tilbake og hente den og de bare ser tomt på ham før de snur seg mot Bel'leveon. Det ender med at Wülfe og de tre slår seg sammen med med meg og går tilbake. Jeg tror at Wülfe sliter med å opprettholde disiplinen og jeg lurer på hvorfor han ikke bare fjerner hodet på en eller to. Det burde løse alle problemer. (4)

Underveis møter vi plutselig på Makabre. Wülfe gir ham en skrape for å ha stukket av fra kampen. Det er slikt folk som Wülfe gjør og det kan tid før han er ferdig, så mens de holder på går jeg bare og henter meltagunen.
De holder ennå på når jeg kommer tilbake og jeg får plutselig innsyn i grunnen til hvorfor Wülfe har problemer med mennene når han sier noe i retning av at;

«Khorne beserkere skal ikke bruke skytevåpen, gi det fra deg».

For ett arrogant kjøtthue! Vi sanne sønner av Khorne foretrekker gleden av å se motstanderen i øynene og kjenne blodet deres i fjeset før vi slakter dem til Khornes ære , men alle våpen er åpne for oss. Det er en grunn til at jeg har 3 boltervåpen på meg til enhver tid.

Jeg kjenner Khornes raseri stige i meg og jeg vurderer alvorlig å teste meltagunen på ham siden han så gjerne vil ha den, men jeg lar være siden vi fremdeles har motstandere å slåss mot og det kan jo hende han er nyttig. Jeg tviler, men det kan jo hende. Jeg gir bare fra meg ett snøft, hiver meltagunnen til en av de tre som fulgte oss og går tilbake. Jeg banner på at han er en av Slaanesh sine slaver. (5) Makabre blir med oss tilbake.

Tilbake ved døren stiller vi oss opp i noe som løst kan kalles en kampformasjon. Meltagunen gjør kort prosess med døren og Bel'leveon dytter det avskårne delen inn i rommet og knuser to motstandere i samme slengen. Jeg hadde gjort meg klar til å storme inn og blir derfor noe overrasket når Riddick er førstemann inn i kampen. (6)

Jeg sikter meg inn på den digre ogryn servitoren rett foran meg og angriper. Sverdene mine finner festene til det digre skjoldet og kutter det av. Kampen er kort og brutal og slutter med at ogrinen får inn en skikkelig treff i brystkassen min. Jeg faller bakover og treffer gulvet med ett brak, alt svartner og i det siste sekundet før jeg svimer av så ser jeg at ogrynen hever våpenet sitt til nok ett slag. Når jeg får luft ned i lungene igjen og kommer til meg selv, konstaterer jeg til min forbløffelse at jeg ikke er død og at grunnen står rett over meg, Bel'leveon.

Han har kommet til meg unnsetning og gjort kål på ogrynen. En plutselig eksplosjon får meg til å snu på hodet og jeg rekker å se Wülfe og Riddick som angriper en servitor turret før den går i lufta med ett brak. Wulfe vandrer vekk fra eksplosjonen uten en skramme. Riddick er ikke fullt så uskadd. Hmm, dette var enten at Wülfe viste at han har baller ved å storme rett inn i livsfare eller at han forsøkte å snikmyrde Riddick. Jeg er ikke helt sikker. Vi får se.

Kampen dabber av etter dette . Alt som ikke er på vår side er døde eller ødelagte. I sannhetens navn så er det en god del døde og ødelagte på vår side også, men det er slik som skjer.
Bel'leveon får meg på beina igjen og mens jeg lærer å puste på ny slår ett hologram seg plutselig på.

Hologrammet er av et mann i kardinal gevanter og etter en liten pause, antageligvis for å sjekke at hologrammet faktisk er på, sier han noe i retning av:

«Jeg er Benedictus den nådige og dere har falt i min felle. Vi drar nå inn i warp og jeg vil vise dere nåde. Bli ombord om dere skulle ønske det. Vi aktiverer warp motorene nå.» (7)

Hologrammet slår seg av og vi kjenner det umiskjennelig skjelvet som går igjennom ett skip når det gjør seg klar til å hoppe inn i warp.

Bel'leveons digre neve støtter meg og han sier ; «Strategisk tilbaketrekning?»

Jeg har ikke pust til annet enn å nikke og vi løper tilbake til The Final Piece.
Det hersker en viss panikk når vi kommer tilbake til skipet vårt. Ingen med vett i skallen har lyst til å være i nærheten når warp motorer blir aktivert og vi sliter oss løs.
Vi rekker ikke så mye avslapping før vi blir innkalt til å møte opp hos kaptein Dimitri. Han er ikke spesielt lykkelig etter det mislykkede raidet og vil ha en rapport om hva som skjedde.

Jeg må medgi at jeg lurer litt på om Wülfe har ett par skikkelige adamantiums baller eller om han bare har ett seriøst døds-ønske. (8.)
Den opptredenen hans hos kaptein Dimitri var relativt minneverdig. Wülfe nektet plent for å ha gjort noe galt og gikk så langt som å si at det var Kapteinens egen skyld siden han ikke hadde gitt Wülfe korrekte opplysninger om hva de ville møte.

Snodig nok så overlevde Wülfe , men jeg antar at det skyldes det store mannskapstapet vi akkurat hadde hatt og at vi måtte få tak i mer mannskap. Det er den jobben vi har blitt gitt.
Vi satte så i gang med å finne ett passende sted å rekruttere på.
Varnias har tydeligvis funnet ett eller annet. Han var i det minste relativt smilende da jeg så ham i biblioteket for litt siden. Jeg lurer på hva han har funnet. (9)



(1) Den sanser en samling av psykers (Varnias og Bel'leveon) og den hater psykere over alt annet. Det hjelper neppe at Varnias har angrepet den gjentatte ganger allerede.
(2) Husker dere ordene «Manglende Virkelighetsforståelse»? Kaine lever i sin egen lille verden. Strengt tatt var det Varnias som gjorde ende på Matriarken.
(3) Den underlige lyden var mer ett hikst av terror. Bel'leveon var nesten paralysert av skrekk og nok en gang er det den hardt arbeidende Varnias som faktisk gjør all jobben. Riktig nok ikke uten en god del egennytte involvert. Varnias hadde ikke mye lyst til at den demonen skulle få tak i ham.
(4) En av leserne har kommentert at Kaine ser livet gjennom ett par Khorne-formede briller. Dette utsagnet har mye for seg. Wülfes diplomatiske lederstil har nok noe med at han er 1 til 30 eller så i undertall, samt at de fleste piratene har mye bedre våpen etter å ha plyndret likene av Adeptas Sororitas.
(5) Kaine har rett i dette med at Wülfe er stort sett en Slaanesh tilhenger, men det er bare flaks.
(6) Faktum var at omtrent alle kom før Kaine i turordningen. Initiativ terningen, du har sviktet meg!
(7) Kardinal Benedictus Constantinus Von Socratus den tredje er hans fulle navn. Kaine fikk ikke med seg alt kardinalen sa siden han svevet inn og ut av bevissthet mens dette pågikk.
(8.) Man bør ikke tirre Khorne tilhengeren med det store tohånds chainswordet med å være både sta og så å lyve til ham i tillegg. Spesielt ikke når nevnte Khorne tilhenger har veldig lyst til å drepe noen.
(9) Han kastet en på terningen. *Sukk* Forbaskede psykere.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 1/02-2015 kl 20:50
  #16  
Gammel 9/02-2015, 00:18
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Varnias hadde faktisk funnet tre muligheter. Vi bestemte oss til slutt for Kormus, en føydal verden som imperiet bruker som rekrutteringsbase for å fylle på imperiets umettelige behov for soldater. Vi vet riktig nok ikke når de var der sist, men det går sikkert bra. Jeg mener, hva er vel oddsene for at de skulle komme akkurat når vi er der. (1)

Selve reisen var fullstendig uten ubehagelige eller uventede overraskelser, noe som i seg selv gjorde meg litt urolig uten at det fikk meg til å bryte min vanlige rutine av å dele tiden inn i trening eller sosialt samvær. Jeg har faktisk tilbrakt en god del tid sammen med Kahli for å lære henne å kjenne og jeg er sikker på at hun stoler mer på meg enn hun noensinne har stolt på noen andre.

Jeg kan nesten høre folk tenke; «Hvorfor kaste vekk tid på å behandle en slave som om hun faktisk var ett menneske?» Vel, det er to hovedgrunner. Jeg har vært slave selv, i imperiets straffekompanier, så jeg misliker hele konseptet med slaver (2) og jeg er fullstendig villig til å se med meget velvillige øyne på noen som har drept en offiser i Imperiets hær.(3) Hun dekker begge tingene og jeg ønsker å lære mer om St. Anard dersom vi faktisk ender opp med å prøve denne ritual greia.

Vel fremme hadde vi tre muligheter til landingssted. I isødet i nord, noen øyer ute i havet eller i en jungel. Riddick var veldig hypp på å dra til øyene siden de som var der «ikke kunne stikke av så lett». En skulle tro at vi skulle rekruttere folk ved å behandle dem som kveg og drive dem inn i store innhegninger. Jeg var på en par slike rekrutteringer når jeg var i imperial guard og det var ikke det vi gjorde. I sannhetens navn så må jeg vel si at det skjedde jo også for all del, men det er bare der de ikke kjente til hva som ville skje om de satte seg til motverge. Ett bombardemang eller to fikk gjerne overbevist folk om at det var greiest for alle at de gjorde som Imperiet ville.

Vi fikk omsider overbevist Riddick om at han var i større fare for å drukne på øyene (4) og dro så til jungelområdene i sør. Kvelende varme, skyer av blodtørstige insekter, regn så tett at det var som å stå under en foss og dette at man kunne føle hvordan parasittene borret seg inn i kroppen din og at mange og interessante sykdommer sto i kø for å teste oss mens både kroppsdeler og klær råtnet opp og falt av. Det var som å komme hjem (5).

Vi hadde ikke vært der lenge før vi ble møtt av noen karer som tok vel i mot oss. Ut fra responstiden går jeg ut fra at de måtte ha noen plassert for å holde øye med landingsplatformen, slik at vi kunne raskt bli satt i kontakt med rette vedkommende.

Vel fremme i byen Lagnum ble vi tatt i mot og æret som «De som kom for å hente verdige krigere til den store himmelkrigen» eller noe i den dur. Det viste seg at Space Marines også rekrutterte herfra. De blir omtalt som «Jernkrigere» her. Stedet er en føydalplanet med fem hovedriker. Hvert rikes prins heter vist Maximillian, jeg antar det er for å kunne bruke de samme støpeformene for mynter. Dette styresettet gjør også at kriger utkjempes hele tiden, noe som betyr at folk her er vant til krig, det har ett høyt nok teknologisk nivå til å kunne læres opp i bruken av lasguns forholdsvis fort og de er vant til å følge ordre fra sine forsatte. Ideale sauer til den store slakten, egentlig.

Wülfe ble presentert som ambassadør og jeg må innrømme at han gjorde en bra jobb, i det minste i forhold til resten av oss som ikke er helt komfortable i situasjoner som krever konversasjon og ikke brutalitet. Det viste seg at de hadde masse folk tilgjengelig, men at de var i krig for øyeblikket. Stridens eple var ett landområde mellom to kongedømmer.
Tradisjonelt ville denne krigen bli stoppet siden vi var her. Vi ville så få våre utvalgte folk og dra igjen. Vi hadde tydeligvis også myndighet til å avsi dommer i slike saker, og det ble hintet såpass sterkt at til og med jeg fikk det med meg, at den residente herskeren gjerne så at vi dømte ting i hans favør.

Vi ble også gitt en skikkelig velkomstfest , der vi ble servert ekte mat! (6)
Wülfe ble skikkelig hekta på en slags piggete pærer. Jeg testet dem, men de hadde for mye av Slaanesh over seg til at jeg likte dem i særlig grad.

Faktum er at hele stedet ga inntrykk av at det var noe som var skjult. Bel'leveon nevnte etterpå at denne hengivenheten for imperiets religion var falsk, bare ett slør trukket over ting for å ikke å bli utslettet antar jeg. Han var overbevist om at disse folkene ikke fulgte Keiseren, men andre og sannere guder og selv om jeg ikke følte det like sterkt, så var jeg enig.

Dette gjorde at når vi trakk oss tilbake dro Wülfe og jeg ut i natten for å sjekke om vi kunne finne ut mer. (7) Vi fant ut at gatenettet i byen hadde en sterk likhet med det åttestjernede kaossymbolet og Wülfe fant og observerte ett slags kult-møte. Jeg er mest forundret over at han ikke bare slo seg med siden det angivelig var dedikert til Slaanesh.

Neste dag dro vi avgårde per kjerre trukket av en slags form for digre snegle-dyr med bein. Vi bestemte oss for å gjøre en lite avstikker og stikke innom stridens eple. Det var visstnok en nyoppdaget ruin på området de slåss om og vi bestemte oss for å ta en nærmere titt på denne.
Vel der fant vi mange mystiske tegn på veggene og også at noen av symbolene kunne settes inn i hule felt i veggene, Vi gjorde så og psykerne reagerte omgående (8.) De sa at noe hadde «våknet» under oss. Vi bestemte oss for å gå videre nedover og finne ut hva dette «noe» var for noe. (9)




(1) Alle som føler for å himle med øyne står fritt til å gjøre dette.
(2) Kaine er en humanistisk Khorne tilhenger på enkelte områder hvor tullete det enn høres ut.
(3) For de med dårlig husk, Kahli drepte en imperie kaptein og stjal uniformen hans for å rømme fra sitt hjem, en fengsels-planet kalt St. Anards Penanche.
(4) For dem som ikke har hørt selve diskusjonen og tankerekken bak, så medgir jeg at det virker som ett underlig sluttargument, men det virket (mer eller mindre) og det er det viktigste.
(5) Kaine kommer opphavlig fra en jungelplanet.
(6) 99% av all folk i imperiet spiser en slags proteinpulver utrørt i den væske som måtte være tilgjengelig. Dette pulver er laget av, men ikke begrenset til, slike ting som lik, utslitte skosåler, jordsmonn, rotter og det man pent kan kalle «etterlatenskaper» av ymse slag.
(7) De andre ble igjen fordi de enten var så store at de hadde en tendens til å bli lagt merke til eller de kunne ikke snike seg gjennom en kirkegård uten å vekke halvparten av de som lå der.
(8.) For de som har savnet gærneheia som gjerne følger med Makabre (i særdeleshet) og Varnias, så må jeg nevne at de ikke brukte kreftene sine så veldig ofte denne gangen Ergo, mindre sjanse til at alt går horribelt galt.
(9) Men jeg antar at muligheter for å få ting til å gå både «horribelt» og «galt» er rett i nærheten.
__________________
Sanity is highly overrated.
  #17  
Gammel 13/02-2015, 16:37
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Blod begynte plutselig å strømme ned langs veggene og å dryppe i store mengder fra taket. Ett sikkert tegn på at Khorne selv fulgte med. (x)

Auspexen min plukket opp ett eller annet i form av en masse bevegelse. Det viste seg å være små, gamle edderkoppaktige servitors, fullstendig dekket av rust, som kravlet rundt på bakken i enorme mengder. Jeg plukket opp en og den virket ikke fiendtlig, bare viftet med de små beina sine, så jeg satte den ned på bakken igjen.

Min overraskelse var derfor stor når de små servitorene satte seg sammen til en slags voxcaster og en metallisk stemme gjallet ut av den;

«Hva gjør dere her? Denne hellige graven er full!».

Da skjedde det noe uventet. Det virket som denne stemmen slo ut Riddick fullstendig. De eneste gangene jeg har sett han slik var når han kommuniserte med maskinånder. Forskjellen her er at det tar stort sett bare noen sekunder, men nå ble han fullstendig paralysert og det varte lenge. (1)

Makabre benyttet anledningen av den ubesluttsomheten som grep oss andre til å innlede en samtale med stemmen fra voxcasteren. (2) Samtalen gikk omtrent som forventet helt til Makabre påsto han var den guden stemmen i voxcasteren ventet på. Da ble Makabre plutselig svermet av en mengde servitorer som hoppet opp til ham og prøvde å slå sammen vingene hans slik at han ville falle ned i avgrunnen han svevde over.

Resten av oss sto og så på hverandre, noe usikker på hva vi skulle gjøre mens Makabre flakset og bannet mens han slet i servitorene. Det endte med at vi hjalp ham å få dem av ham. Makabre ble omsider kvitt dem, landet med en selv-gratulerende mine, åpnet munnen for å si noe og ble øyeblikkelig dekt av servitors som dro ham over kanten og ut av syne.(3)

Vi ble nok en gang stående rådville, men så la vi på sprang. Bel'leveon røsket med seg Riddick. Det er greit at Makabre er en vandrende katastrofe og en ustabil tacnuke som bare venter på å eksplodere, men han er vår vandrende katastrofe/ustabile tacnuke og personlig finner jeg meg ikke i at noe eller noen kødder med warband medlemmene våre.

Det virket som de andre var enige. Vi var faktisk så enige at når vi kom til ett T-kryss og løp til høyre så fikk vi ikke med oss at Wülfe hadde gått sin vei før Makabres fall og at vi nå sprang i motsatt retning av den veien Wülfe hadde tatt. (4) Jeg slakket litt bak de andre i ett forsøk på å spore opp Makabre med auspexen min, og når jeg så opp igjen kunne jeg ikke se de andre lenger. Mørket hadde slukt dem. Jeg ropte og fikk informert de andre om at sikten her bare var noen få meter, noe som slett ikke er naturlig. Vi roet ned tempoet og gikk så videre i samlet flokk gjennom en gang der det sto store statuer i nisjer i veggene. (5)

Vi fant snart en trapp som gikk ned i mørket og som virket som det ledet ned dit vi sist hadde sett Makabre. Vi ble så plutselig angrepet av en av statuene. Den var like stor som Bel'leveon, men den hadde ikke hans kamperfaring. Den ble ekspedert under en vill slagveksling. Det største problemet var at de små servitorene svermet over statuen og reparerte den etterhvert som vi skadet den, men vi overveldet den til slutt. En statue til kom plutselig ut av mørket bak oss og angrep Varnias, men også denne klarte vi å ødelegge den ganske kjapt. Denne kombinasjonen av kampfeber og veldig lite sikt gjorde nesten at vi angrep Makabre også når han plutselig kom flygende ut av mørket.

Heldigvis for ham klarte vi å stagge oss før ting gikk galt. Det viste seg at Makabre hadde landet på lommelykten sin og smadret den. Han hadde deretter funnet oss ved hjelp av støyen fra kampen. Jeg rotet i ryggsekken min og fant en glowglobe som jeg ga ham. Det må være relativt vanskelig å fly rundt uten muligheter til å se og jeg har fremdeles nattsynsbrillene mine samt en del flere glowglobes. Det var i grunnen først nå vi fikk med oss at Wülfe ikke var sammen med oss, og vi løp dermed tilbake motsatt vei for å prøve å finne ham. (6)

Vi fant statuen Wülfe hadde knust og en ny trapp som ledet ned i mørket. Vi fulgte den nedover og sto snart i skattekammeret fylt med gull. Dette fikk Makabre til å gå litt bananas og han skuffet med seg så mye gull som han klarte å bære. Han så også etter ett sverd av gull (7) og var høylydt skuffet over at han ikke fant ett. Sverd av gull? Tåpelig! (8.) Det materialet er da alt for mykt til å være noen bra emne til å holde en skarp kant. Mulig det ville ha blitt en meget bra klubbe grunnet vekten derimot. Jeg bare sjekket om det var noen blodrøde edelsteiner her blant alt gullet, men det var det ikke, så jeg brydde meg ikke så hardt med det. Mulig jeg vil plukke med meg noe gull om vi overlever eller jeg ikke finner noe annet, men akkurat nå har gull en lav prioritet hos meg.

Vi fortsatte innover i komplekset og fant Wülfe også. Han virket misfornøyd med ett eller annet og mumlet noe om desertering. Akk ja, den fyren er da aldri fornøyd med noe.
Vi passerte flere rom fylt med skatter, både gull og kunst, men stort sett ignorerte vi disse rommene. Ledet av psykernes sterke følelser om energi og min auspex satte vi ut for å finne kraftkilden og slå den av for godt. Wülfe hadde informert oss om at statuene vi hadde ødelagt ble reparert av denne horden med små edderkoppaktige servitors og med utgangen blokkert var det den beste muligheten vi hadde til å leve litt lenger.

Vi kom til slutt inn i en lang hall med en stor port i enden av den. Det virket som det vi så etter var bak denne porten. Det ville naturligvis ikke være så enkelt som å bare gå bort og gå inn gjennom porten. Nok en gang kom den metalliske stemmen fra en voxcaster;

«Dere har vanhelliget mitt hvilested. Nå kan restene av dere bli her for alltid»

Det er naturligvis vanskelig å høre slikt i en rent metallisk stemme, men den stemmen hørtes sint ut. Sint.......... eller muligens redd fordi vi hadde kommet så langt. Jeg kom ikke lenger i mine funderinger før veggen plutselig sprekker opp og tolv digre servitors med en slags økser og store skjold kommer ut derfra. Jeg angriper den nærmeste motstanderen og kutter den opp litt med Grinder (9), den vakler men angriper tilbake og jeg bruker powerswordet mitt til å blokke med.

Resultatet av den blokkeringen overrasker meg fullstendig. I stedet for at kraftfeltet i powerswordet mitt bare kutter av håndtaket på øksen, så eksploderer øksen i en masse biter og er nesten som en anti-personell granat. Jeg kjenner hvordan bitene risper meg i ansiktet og vakler bakover ett skritt i overraskelse. Rundt meg raser nå kampen med full styrke og jeg vet at dersom vi ikke kommer på noe smart og det fort vil dette stedet bli vår grav.




(x) Det burde ikke være nødvendig å nevne at dette skyldtes de to psykerne som fikk samme type warp effekt rundt seg denne gangen. Jeg gjør det likevel, sånn i tilfelle.
(1) Resten av spillsessionen faktisk, all den tid Olav ikke møtte opp.

Til spillergruppen: Siden det er veldig variabelt hva folk har skrevet opp av XP og det er en viss usikkerhet om ting er rett, så har Jo Vegar bestemt at alle skal jamstilles XP-messig.
Siden psykerne starter med 500 ekstra starting XP til psyker powers og Chaos Marinen har 500 starting XP mindre grunnet +5 på alle stats blir det litt innbyrdes forskjell, men ikke mye.
Med start XPen så skal dermed Varnias og Makabre ha 7300, Bel'leveon skal ha 6300 og Wülfe, Kaine og Riddick skal ha 6800. Alt dette på «Total XP Earned» på rolleformularet. Dersom du av en eller annen grunn ikke vil ha med start XPen din der, så går jeg ut i fra at du klarer å regne ut dette selv
.

(2) Det ble en total katastrofe, som er det vanlige resultatet for Makabre i sosiale sammenhenger.
(3) Kaine mangler tydeligvis nattsyn. Hverken Bel'leveon eller Varnias hadde det minste problem med å se Makabre der han falt nedover i mørket. Det skulle derimot vise seg at det var noe spesielt med mørket her.
(4) Wülfe sa stygge ting om at vi hadde desertert fra ham..igjen..og slåss mot levende statuer bevæpnet med mystiske våpen før han endte i ett skattekammer fylt med gull. I det store og hele klarte han seg vel bedre enn om han hadde vært sammen med resten av oss antar jeg.
(5) Wülfe kunne ha fortalt oss en god del om de «statuene», men han var nå en gang ikke der. Vi burde virkelig sørge for at vi alle i det minste har microbeads, selv om denne mangelen på intern kommunikasjon gjør at SLen vår har det meget festlig på vår bekostning.
(6) Han hadde en del interessante opplevelser på egen hånd får man si.
(7) En av de tingen han trenger til ritualet han har i boken sin.
(8.) Kaine har ikke troen på denne ritual greia og ignorerer derfor Makabres intense jakt på komponentene som trengs eller anser det som bortkastet tid. Burde være selvsagt for alle leserne at Kaine tar feil her og det grundig, men det er jo ikke akkurat første gang det skjer.
(9) Grinder er navnet på Kaines personlige favoritt våpen, ett chainsword som har begynt å få sitt eget rykte og legende.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 13/02-2015 kl 16:52
  #18  
Gammel 21/02-2015, 22:46
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vel, dersom dette blir slutten så skal jeg i det minste møte min skjebne som en sann tilhenger av Khorne.(1) Jeg søker innover i meg selv og finner Khornes gave, raseriet, og lar det fylle meg.
Gjennom en rød tåke meier jeg ned min første motstander i en virvelvind av mektige slag og når den faller ser jeg at de andre har trukket seg tilbake slik at de står foran porten.(2)

Jeg beveger meg mot de andre og på min vei kvitter jeg meg raskt med en motstander til. (3)
Bel'leveon hadde en motstander på begge sider av seg og jeg siktet meg inn på den som sto bak ham.

Akkurat når jeg kom frem og skulle angripe kverket Bel'leveon motstanderen som sto foran ham og slengte ut en stor neve mot den som sto bak ham. Jeg hadde løftet sverdet for å angripe Bel'leveons siste motstander, men når sverdet mitt kom ned var stedet han hadde stått på tomt. Bel'leveon hadde slått ham flere meter bakover og sverdet mitt traff ikke annet enn luft. Det forvirret meg litt, men jeg fullførte jobben Bel'leveon hadde begynt på.(4)

Jeg så at Wülfe hadde løpt frem alene for å møte de fremstormende angriperne i en imponerende oppvisning av mot (5) og skulle til å slutte meg til ham og Bel'leveon når de andre fikk opp porten og alle våre motstandere bare stoppet opp, nesten som det hadde frosset fast.

Vi kunne nå se inn i et stort kammer med mystisk teknologi. (6)
Stemmen vi hadde hørt før bablet videre og på dette tidspunktet var det Riddick og Wülfe gikk frem og begynte å bable tilbake. (7) Jeg for min del holdt øye med det store servitorene som fremdeles blokket veien ut i tilfelle de bevegde seg igjen så jeg kunne angripe dem.(8.)

De bablet omsider ferdig og vi ble sluppet ut og siden det ikke var noe tegn til videre kamp så lot jeg Khornes gave gå tilbake dit det kom fra. (9)

Vi gikk ut til der transporten vår ventet og dro til slagfeltet. De hadde vist en hviledag mellom slagene, noe jeg synes var tåpelig. Jeg skal medgi at det gjorde jobben vår litt lettere.
Det ble innført våpenhvile og vi inspiserte hærene. Vi kjente allerede til Maximillian den fjerde siden det var til hans hoff vi hadde landet ved. Motstanderens hær viste seg å være ledet av det styggeste kvinnfolket jeg har sett i mitt liv. (10) Hun het Brunhilde. Jeg er sikker på at hun var en slags form for mutant. Muligens en ork.
Sammenlignet med henne (eventuelt «Det») kom vi kjapt frem til at vi foretrakk Maximillian.

For å gi inntrykk av at vi var nøytrale fikk vi arrangert en duell mellom de to som Maximillian heldigvis vant. Det er greitt at han er en oppblåst blære, men i det minste blir du ikke fysisk syk av å se på ham. Etter kampen inndrog vi Brunhildes hær i sin helhet sammen med en brukbar mengde fra Maximillians hær og sendte melding til fergene at det var på tide å begynne å plukke opp troppene.
Vi mangler fremdeles litt folk så det spørs om vi ikke skulle ta oss en tur til ett par av de andre romhavnene på denne planeten.



(1) Det må nesten nevnes at grunnet ting som har skjedd og det faktum at Kaine er omgitt av psykere (som han ikke har prøvd å drepe) hvor han enn snur seg, så har han blitt gitt tilnavnet «Friend of Psykers», en temmelig blodig fornærmelse av en Khorne tilhenger. Kaine er naturligvis lykkelig uvitende om dette selv, siden han har oppfatningsevne som en potteplante.
(2) Det som skjedde var at Bel'leveon slentret bort til porten først og når resten så det, sprang de det de kunne etter ham for å kunne stå i dekning bak Chaos Marinen. For såvidt ganske fornuftig tenking, men ingen viste spesielle tegn på mot.
(3) Varnias deltok også aktivt med sine doombolter, selv om ingen egentlig fikk det med seg. I det store og det hele gikk de andres aktiviteter, med unntak av Bel'leveon, ut på å IKKE være den som sto fremst og/eller i kamp. Det forandret seg riktignok litt, men bare fordi det ikke var mulig å trekke seg lenger bakover.
(4) Bel'leveon brukte en psyker power, noe Kaine ikke fikk med seg i sin berserker tilstand.
(5) Ja, Wülfe løp frem og sto plutselig først, men jeg overbevist om at det skyldtes en misforståelse. Siden Kaine er Kaine misforsto han naturligvis totalt.
(6) For Kaine vil dette vanligvis bety alt over fyrstikker, men for en gangs skyld stemmer det ganske bra. Teknologien her var langt hinsides det man kan forvente å se (og overleve for å fortelle om det etterpå.)
(7) Kaine var fremdeles i full battle rage og derfor lite mottagelig for noe så ubetydelig som ord.
(8.) Disse robotene ble prompt omdøpt fra våre tidligere antagelse «Nekrons» til «Fakerons» av kunnige miniatyr eksperter. Fakerons er ille nok i kamp, ekte Nekrons er rene marerittet som du ikke ville overlevd. Nekrons er nemlig så godt som umulig å stoppe, langt mindre drepe.
(9) Kort utgave; Magosen som var en fast del av inventaret her hadde vært med på ett av de mange korstogene Imperiet sendte ut i galaksen for 10 000 år siden og han hadde snublet over nekron tech og blitt besatt av den. Magosen var overbevist om at vi alle måtte bli som nekrons og vi fikk dra når han ble overbevist om at vi ville være hans apostler og bringe ham i kontakt med ekte necrons så han fikk vist dem hva han hadde oppnådd. Vi ble gitt ett kart over mulige necron planeter og sendt avgårde. Det faktum at det første en vekket necron (de ligger alle i dvale) ville gjøre er å utslette alle ting som ikke var necrons hadde tydeligvis Magosen gått glipp av.
(10) En ting Kaine ikke akkurat holdt for seg selv.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 22/02-2015 kl 08:48
  #19  
Gammel 7/03-2015, 23:21
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Det virket som kapteinen var fornøyd med det antallet rekrutter vi hadde fått tak i for han beordret oss tilbake til The Final Piece. Vel fremme så virket det ikke som våre nye rekrutter var så veldig skremt av det faktum at vi ikke var imperiet, noe som forsterker inntrykket vi fikk at den planetens trofasthet til Imperiets religiøse dyrking av Keiseren nok bare er skuebrød.
Nå må vi bare lære dem hvilken ende av lasgunen som er farlig, samt at den er egentlig ikke en ubalansert klubbe, så er alt vel. (1)

Vi gikk så inn i warp og dro.
Vi hadde vært underveis i noen dager (2) når Makabre og Wülfe samlet sammen en haug med folk. De ville gjøre ett rituale av ett eller annet slag. Jeg var i utgangspunktet noe skeptisk til å delta, men la oss se det i øynene. Når Makabre setter i gang og skal gjøre noe (som helst egentlig) , så er sluttresultatet svært sjeldent direkte kjedelig. Slik skulle det bli denne gangen også. Stort sett møtte Bel'leveon, Riddick, Varnias og meg opp mest for å se hva som ville gå galt. Man kan si at vi fikk rikelig valuta for pengene.

Ritualet skulle etter sigende gi Makabre gaver fra de sanne gudene såvidt jeg forsto. Jeg er ikke spesielt kunnskapsrik når det gjelder ritualer, men jeg lurer på om jeg skal sett meg litt inn i dem. Personlig finner jeg hele saken med å mase til seg ting som en sutrete unge fra guden din litt uverdig, men det er en stor galakse der ute og man vet jo aldri. Det kan jo være at det er ting man godt kan ofre litt sutring på.

Ritualet startet med å chante med gutta. Så var det litt saker med blod og å si hva man ville ha og så ble en haug slaver ofret. Det var på dette tidspunktet ting gikk til Blokksberg, selv om jeg først forsto det etterpå. Makabre mistet kontrollen over ritualet og demonen som var påkalt for å levere gavene Makabre søkte kunne manifestere seg i vår virkelighet. Det viste seg å være en kvinnelig demon og ut fra effekten hun hadde på flesteparten av de tilstedeværende ble det snart veldig klart at hun var en representant for Slaanesh, guden for det man pent kan omtale som generelt ekstremt utsvevende og fornøyelses-søkende livsførsel.

Problemet besto i at Demon-damen hadde en aura som direkte (over-) stimulerte hjernens gledes-senter og det førte til at både seremonimesteren Wülfe og seremoniutøver Makabre datt sammen i ukontrollerte orgasmerykninger. Absolutt alle av de andre tilskuerne fra skipet gjorde det samme. Ikke uventet siden de var Slaanesh tilhengere alle sammen, men jeg medgir at når Riddick, som er mer maskin enn menneske, datt sammen og begynte å sprute ymse væsker ut av alle mulige og en del umulige åpninger, så ble jeg noe betenkt.

De eneste som sto oppreist og hadde kontroll over seg selv var Bel'leveon, Varnias og meg. Bel'leveon hadde sikkert en enorm beskyttelse siden han tross alt er 20 000 år gammel, Varnias har en viljestyrke du kan bruke som ambolt for utforming av panserplater av adamantium og jeg ble sikkert beskyttet av Khorne. (3)

Når så demondamen begynte å flå skinnet av Makabre mens han laget høye lyder av fryd følte jeg meg såpass usikker at jeg spurte Varnias om dette var en del av ritualet. Han svarte at han tvilte, men at Makabre så jo ikke ulykkelig ut. (4)
Bel'leveon bare trakk på skuldrene. Ikke mye oppklaring å få der heller, men nå begynte Khornes gave, raseriet, å gjøre seg gjeldende. Om ting var som de skulle være ante jeg ikke, men det var ett Slaanesh rituale og når demondamen begynte å skalpere Makabre slapp jeg kontrollen og lot det fylle meg.

Det virket som hun forsto hva som skjedde for hun kastet seg over meg og begynte å rive meg opp med de lange klørne sine. Det siste jeg registrerte før den røde tåken senket seg over meg og blokkerte ut alt annet enn blodtørsten var at hun luktet fantastisk godt.
Det skulle ikke hjelpe henne i nevneverdig grad. Når en Khornite lar Khornes gave fylle seg er det få ting som distraherer så veldig mye. Hun ble fullstendig tilintetgjort i løpet av det første angrepet.

Det som skjedde etterpå er noe mer uklart. (5)

Jeg har uklare minner om at jeg slåss med Bel'leveon, Riddick og Varnias og skulle til å slåss med Makabre og Wülfe. (6)
Enden på visa er at jeg går fra stedet med Bel'leveons hjelm under armen.
Wülfe slutter med jamringene og skjelvingene sine og løper ut. Han kommer senere tilbake og setter fyr på Bel'leveons lik. Kanskje det er en en slags religiøs skikk her ombord.
Jeg tar hjelmen tilbake til lugaren min og ber Kahli om å pusse den og sette den på hylla. Hun ser på meg med store øyne. Det er da jeg finner ut at hodet fremdeles er inne i hjelmen.
Jeg bestemmer meg for å la Bel'leveons hodeskalle ta hedersplassen på lenken min.

Jeg rekker ikke å gjøre så mye. Kapteinen kaller oss til møte. Jeg tar med meg hjelmen for å vise hvor Bel'leveon ble av. Han er tilfreds med at Bel'leveon er borte siden han da ikke lenger utgjør en trussel mot kapteinens videre styre. Personlig tror jeg det er usannsynlig at Bel'leveon ville ha brydd seg med å ta makten på skipet. Han var den mest avslappede Chaos Marine jeg kunne forestille meg. Kapteinen var derimot IKKE særlig tilfreds med at vi ikke hadde tatt med Bel'leveons våpen etter at han var død og han ga Wülfe er skikkelig skyllebøtte. (7)

Kapteinen roet seg plutselig ned og ga oss beskjed om å gjøre oss klar til ett raid. Makabre dukket også opp. Han har fått lagt en slags gullfolie over den skalperte delen av hodet sitt. (8.)
Vi gikk så av sted for å plukke opp litt forsyninger til det forestående raidet.
Jeg la merke til at vi nok en gang ikke skaffet oss mikrobeads eller noe vi kunne bruke for å samkjøre angrepet vårt.

Makabre kjørte i gang med ett nytt rituale. Denne gangen har han lært og bruker sitt eget. Han får på ett eller annet vis Varnias til å hjelpe ham og det går bra. Får spørre ham siden hvilke gaver han fikk. Jeg er ikke sikker på hva han fikk ut av det siden jeg ikke var der. Jeg holder på å lete etter noen greier til rustningen min og boltgunen.
Jeg har en følelse av at de kan være greie å ha i det forestående raidet.




(1) Den jobben tilfalt våpeninstruktørene. Vi møtte en og han var ikke spesielt happy med materialet vi hadde gitt ham å jobbe med. Jeg tror han beskrev dem som noe i retning av «Uorganiserte, ille-luktende bavianer» .
(2) Det er her snakk om skipets egen døgnrytme.
(3) «Beskyttelsen» er bedre kjent som «flaks med terningkastene».
(4) Med slike venner trenger man ikke fiender.
(5) Mer korrekt, Kaine mistet fullstendig kontrollen over raseriet og liker ikke å snakke om det.
(6) Uhm, Kaine gikk inn i full ukontrollert berserker modus og drepte Bel'leveon med sitt første angrep. (Han bekreftet dermed mistanken om at vi kan alle klare å kverke hverandre på ett angrep dersom vi angriper først.) Kaine klarer fremdeles ikke å komme ut av berserker modusen sin, ser etter nye offer og har peilet seg inn på den noe hjelpeløse Makabre som fremdeles var i ekstase. Riddick hoppet inn i kampen og klarer å overraske Kaine. Riddick (fremdeles glinsende av sine ymse kroppsvæsker) prøver å få litt fornuft inn i galningen ved å låse Kaine i ett brytergrep og finner ut at det kan gå veldig galt siden Kaine nå faktisk er sterkere enn Riddick. Like før Riddick blir dissekert gir Varnias etter for en slags form for fellesskapsfølelse og bruker sin elektriske pisk for å paralysere begge to.
(7) Noe som virket som vann på gåsa. Wülfes totale mangel av respekt for kapteinen sin er betenkelig. Det faktum at han fortsetter å komme unna med det antyder meget sterkt til Kaine at kapteinen er redd for Wülfe eller noe. Kaine antar at dette haste-raidet er ett nytt forsøk av kapteinen på å få Wülfe drept.
(8.) Kaine hadde en prat med ham noe senere og fant ut at ritualet som gikk til helvete var laget av Wülfe. Kaine stoler overhodet ikke på Wülfe og den eneste grunnen til at han ikke har presentert Wülfe for Grinder er at Kaine ikke kan få seg til å tro at Wülfe ville sørge for at ett rituale gikk fullstendig galt og samtidig sette seg selv i en posisjon der han kunne bli forsvarsløs. Ikke uventet tar Kaine feil.
__________________
Sanity is highly overrated.
  #20  
Gammel 13/03-2015, 22:55
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Jeg lurer innimellom litt på om de verste fiendene vi har kunne være oss selv.

Nok en gang har vi mistet ett medlem av warbandet vårt. Denne gangen var det heldigvis ikke direkte min feil, men denne stadige utskiftingen er ikke helt bra. Ting tyder på at vi mangler stabilitet eller noe i den dur.

Jeg var nemlig ikke den eneste som var ute og så etter litt ekstra goodies, Wülfe så også etter en del saker, som f.eks. Murderservitors. (1)

Jeg var der ikke selv, men slik jeg fikk det gjengitt slo Wülfe av en avtale med en magos der han skulle få alt det han ville ha mot at magosen fikk forsyne seg først av byttet vi ville få tak i. (2)
Magosen hadde tydeligvis blitt lovd ting før uten å ha fått dem, så Wülfe fikk festet en slags metallboks på magen for å sørge for at han holdt sin del av avtalen. Innholdet i denne boksen skulle vise seg å være adskillig mer dødelig enn forventet.

Wülfe likte sitt nye kroppssmykke heller dårlig, muligens av rent estetiske grunner og forlangte at Riddick skulle fjerne denne boksen fra hans legeme og det straks, uten alskens tvilsomme unnskyldninger. (3)

Noe nølende og med Makabre (av alle folk og ting) som assistent skred Riddick til verket. Ikke helt uventet så gikk alt i dass på denne monumentale måten som vårt warband er så kjent for og Wülfe fikk bukhulen fylt av såkalte demon-engines, som spiste ham levende fra innsiden. Ett særdeles utrivelig endelikt. (4)

Siden Riddick og Makabre er som de er medførte dette umiddelbart til at Makabre sprang rundt for å prøve å fange servitoren som hadde vært Wülfes og Riddick rev opp innvollene til stakkaren (5) for å se om det var noe han kunne lære fra denne festlige nye teknologien.
Så det sitter Riddick , med blod langt oppover mechadentrittene sine og armene begravd i stakkars Wülfes brystkasse, når en servitor tilfeldigvis kommer forbi og ser blodbadet.

Riddick gir servitoren ett blankt blikk og sier så; «Denne kjøttenheten er defekt». (6)
Snodig nok så tok det ikke så veldig lang tid etter dette før vi alle fikk beskjed om å innfinne oss på broa og det i en viss fart.

Nok en gang fikk vi en seriøs skyllebøtte fra kaptein Dimitri og for en gangs skyld kunne jeg til en viss grad sette meg inn i hans følelser. Jeg fant etterhvert ut om Wülfes endelikt og ble så fortalt at grunnet en annen uspesifisert ulykke ville vi få 150 mann til i vår angreps-gruppe.
Kapteinen ville ikke si hva denne ulykken skyldes og siden vi hadde allerede vært ansvarlig for at en av løytnantene hans var død var det ingen som følte sterkt for å insistere på mer informasjon.
Han fikk også tak i en kar som skulle holde oss under oppsikt. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor han tror denne karen skal lykkes så mye bedre enn det Wülfe gjorde, men jeg antar kapteinen føler han må gjøre noe.
Jeg ble også gitt selve fenghettene til eksplosivene vi skulle ha med oss. Uten dem, ingen boom! Det var tydelig at Riddick hadde mistet litt tillit så jeg fikk dem i stedet. Jeg måtte riktig nok først svare på om jeg ville sprenge ting på skipet. Jeg svarte som sant var at jeg nok var gal og blodtørstig, men jeg var ikke totalt idiot. Det virket som det ble godtatt.

Vårt nye medlem heter Gustav Schwerer Shwarz og jeg har sett ham i aksjon på skytebanen. Jeg har aldri sett noen som er så treffsikker med en lasgun i mitt liv. Han kan treffe ett bevegelig mål på størrelse med ett hode fra en distanse på mer enn 100 meters hold 4 av 5 ganger, og det er nesten oppe sammen med hva en vindicare assasin kan tenkes å få til.
Jeg begynner å ane hvordan kapteinen ser for seg at Gustav skal holde oss i ørene.
Siden Wülfes beklagelige endelikt så virker det som jeg er den nye angrepslederen. Mest fordi ingen av de andre ser ut til å ha noe særlig lyst på jobben. Fornuftig av dem.
Jeg har omtrent 10 dager på meg til å få 200 folk fra føydal til romfarts krigs-stil. Heldigvis så er basisen fremdeles den samme uansett teknologinivå; kverk den andre fyren før han kverker deg.
Beklageligvis så har jeg aldri sett en mer effektiv måte å få til dette enn ..vel, tactica imperialis. Vår forhatte fiendes treningsmetoder. Fordelen er at jeg vet det vil fungere. I det minste så gjorde det det med meg og jeg har ikke tid til å finne på noe annet.

Jeg har satt Gustav til å styre de vel 40 folkene som har forstått hvilken ende av en lasgun som er farlig. Jeg vet ikke hva han vil klare å lære dem , men han er den beste skytteren ombord på dette skipet. Det er jeg helt sikker på. Dessuten, ferdighetsnivået kan stort sett bare gå oppover.
Jeg har tatt de andre, fått utstyrt dem med skjold og trener dem i stormtropp taktikker. Stort sett å slåss som en enhet. Jeg legger en meget standard slagplan der skytterne skal dekke stormtroppene under fremmarsj. Riddick skal bistå med strategisk plasserte sprengladninger mot bunkere og psykerne skal bidra etter beste evne. Noe mer fancy er det ikke tid til. Jeg får håpe det holder. (7)

Droppet inn i kamp er som før, en blanding av hjernerystelse muligheter og overproduksjon av adrenalin. Midt under droppet sier plutselig Varnias at han føler hendelser i warp på flere steder. Intet av dette er godt nytt, men vi kan hverken forandre planen eller informere kapteinen, så vi må bare la det stå til.

Stedet er iskaldt. Rustningen min er beregnet på kulden i verdensrommet og jeg føler ingenting. De andre er muligens ikke fullt så heldige, men det vil muligens oppmuntre dem til å komme seg inn i stedet vi angriper i en fart både for å unnslippe kulden og kulene.
Vi har landet lenger unna målet enn jeg liker, men vi setter avgårde over den åpne sletten. Bak meg får Gustav organisert skytterne og åpner ild mot flaktårnet som skyter etter transportene våre.
Vi har ikke kommet så veldig langt før ting går galt. Plutselig er området fylt av frykt og spøkelser. Jeg vet ikke helt hva som skjer, men vi kan bare fortsette fremover på dette tidspunktet. (8.)
Bak meg krasjer en av transportene med festningsmuren i en solid ildkule og jeg håper Riddick klarte å komme seg av og at han fikk med seg eksplosivene. (9)
Ildgivingen mot oss er intens og mange faller. Uten skjoldene hadde tapene vært katastrofale. Nå er de bare veldig ille. (10)

Det er nå ting virkelig tar en vending mot den totale katastrofe. En drop-pod slamrer ned fra himmelen og ordene ; «WE ARE THE STORM. WE ARE THE FURY!» kommer ut av alle kom-enhetene våre. Drop-poden åpner seg. Ut kommer 10 Space Marines. To bevæpnet med sverd, resten med bolters. Sersjanten deres peker på meg med sverdet sitt og utfordrer meg til duell og den lammende usikkerheten (11) som har hindret meg i denne kampen forsvinner.

Jeg kan ikke gjøre noe med kulden. Jeg kan ikke gjøre noe med avstandvåpnene som meier ned soldatene under min kommando og jeg kan ikke nå kanonene i flaktårnet som skyter på fraktskipene våre.
Jeg kan derimot møte denne Space marinen i duell (12) og jeg lar Khornes gave fylle meg og angriper.

Selv igjennom den røde tåken av Khornes gave blir det snart klart at denne krigeren er bedre enn meg. Jeg hamrer løs på ham med mine angrep og blodet flommer, men han står fremdeles etter flere angrep som selv enkelt vis ville ha felt mange andre krigere. Så kommer plutselig ett av hans angrep igjennom mitt forsvar og treffer meg i brystkassen. Det er som å bli truffet av en kanonkule og ett øyeblikk svartner alt for meg og jeg går ned på ett kne mens lyden av mine knuste ribben fyller ørene mine. Så kommer Khornes gave til meg unnsetning og jager mørket unna. (13)
Jeg lar så den røde tåken dra meg inn i kampen igjen. En av oss skal møte sin gud snart.




(1) Wülfe har litt større krav til ekstrautstyr og hva han godtar enn det Kaine har.
(2) Jeg er ærlig talt ikke helt sikker på hvordan han hadde tenkt å fikse det.
(3) Det hører med at Wülfe hadde prøvd å fjerne den selv og bare fått en masse smerte for bryet sitt.
(4) Denne hendelsen fikk Jo Vegar til komme med følgende dypfølte beskjed; «Stop ignoring your GMs warnings, Anders!» Anders er nå på sin spillperson nummer tre i denne kampanjen.
(5) Makabre med ett «LOOT»-blikk i øynene som stormet rundt etter en flygende hodeskalle som om det var en slags sjelden sommerfugl. Dette var dømt til å mislykkes siden Makabre ikke kan snakke binært og fordi servitoren er bygd for å jakte på psykers. Når det gjelder Riddick så får vi håpe at Wülfe faktisk var helt død på det tidspunktet.....
(6) Og Riddick forstår fremdeles ikke hvorfor vi er så skeptisk til hans evner som lege.
(7) «Ingen kampplan overlever møtet med fienden.» Ei heller denne. Det gikk rett vest veldig fort.
(8.) I ett ord; «Makabre».
(9) Svarene på Kaines spørsmål er henholdsvis «Ja» og «Nei».
(10) Kaine hopper elegant over den delen med at han var frosset i frykt under den mest intense ildgivingen.
(11) Også kjent som «frykt». Lykke til med å få Kaine til å vedgå det.
(12) Dette er kjent som «selvmorderisk oppførsel» blant størsteparten av det kjente univers. Samt sannsynligvis ett par steder til som ikke står på noe stjernekart.
(13) I game terms: Kaine brukte sine siste Infamy poeng for å få tilbake litt av sin raskt forsvinnende helse. Siden Kaine har tur før ham og Space Marinen akkurat brukte ett talent som hindrer bruk av de fleste forsvar kan det hende han har ett problem med mindre noen av de andre Space Marinene griper inn, eller en av psykerne (Vi ser på deg, Makabre!) gjør noe drastisk.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 13/03-2015 kl 23:10
Stengt tråd

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 20:26.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2019 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia