Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Molde Spillklubb > Rollespill

Notiser

Stengt tråd
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #31  
Gammel 7/08-2015, 14:54
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Mens vi står der utenfor katedralen sjekker jeg kjettingen på på Buntaz. Det slår meg at han kanskje vil være nyttig (1) når ting skjærer seg, så jeg tar frem kombiverktøyet mitt og begynner å kutte kjettingen av ham. Jeg står slik at arbitesene ikke ser annet enn ryggen min, jeg antar de ville gripe til vold veldig kjapt om de så jeg holdt på å sette løs en demonbesatt rett foran dem.
Ett endeløst minutt snegler seg forbi og så kommer plutselig den umiskjennelige lyden av ildgiving, skrik og vill kamp inne fra katedralen. (2)

Showtime!

Jeg blir en god del mer aktiv i mine forsøk på å få kuttet av kjetting mens Buntaz hveser til meg at jeg skal få opp farten. Ved siden av meg begynner plutselig reseptorene (øyne/kamera) på Riddick å blinke, mens hele fyren rister ukontrollert.
De første kulene fyker forbi meg og treffer skjoldet rundt Buntaz og da lager Riddick en fæl lyd og stormer mot arbitene i full berserk stil.(3)
Før jeg har fått Buntaz fri fra kjettingen , så har Riddick gjort kål på halvparten eller så. Det er like bra, for det første som skjer etter at jeg har fått av kjettingen er at Buntaz gliser, vifter litt med klørne sine og forsvinner i løse lufta. Typisk! (4)
Heldigvis er Riddick skummelt effektiv og før jeg omtrent får snudd meg har han fått de tre gjenværende arbitene til å løpe for livet mot den parkerte chimeraen de kom i. Jeg rekker å skyte en, men Khornes gave er sterk i Riddick og han forsetter å forfølge dem selv etter at de har kommet seg inn i Chimeraen og rømmer vekk i full fart.

Siden jeg ikke kan nå igjen en rømmende chimera til fots og ikke har noen planer å være nær Riddick mens han er berserk løper jeg opp til Katedralen og bruker klatreutstyret for å komme meg fort over den stengte porten. Det ser ikke ut til at jeg kan gjøre stort mer her ute (5) , så jeg løper innover i katedralen på jakt etter de andre.

Når jeg kommer inn i selve hovedskipet, så er det første jeg ser en Sister of Battle som snur ryggen til Maltraxas og Varnias og begynner å be. I det øyeblikket hun gjør det faller både Maltraxas og Varnias sammen som noen dukker som har fått klipt av trådene.
Jeg er imponert!
Denne nonnen har tydeligvis glimrende forbindelser til keiseren sin, siden hun kan felle så mektige karer som de to med en enkelt bønn. Strålende, en verdig motstander! (6)

Jeg trekker Grinder og Nameless og gir henne tid til å se meg og gjøre seg klar til kamp.
Jeg hilser henne med respekten hun fortjener og sier at jeg er villig til å vente om hun skulle ønske å hindre at kardinalen hun beskytter dør av sårene sine. Jeg sier også at jeg har all interesse av at han skal overleve. Ikke overraskende tror hun ikke på meg, men sier at jeg ikke skal kommer nær den hun beskytter. Det er stort sett dette jeg ventet, så jeg angriper. Hun fyrer av boltpistolen sin rett i fjeset på meg og får seg en liten overraskelse når skuddene hennes passerer rett igjennom meg. En annen av Khornes gaver som jeg benytter meg av relativt sjeldent. Hun mumler noe om demoner, men er ellers ikke spesielt berørt. Jeg hopper opp til henne og angriper, men våpnene mine passere igjennom henne uten hindringer. Ikke overraskende at hun, som meg, vil være beskyttet mot angrepene mine i denne tilstanden. (7)

Angrepene mine, når jeg blir solid igjen, tar henne fullstendig overraskende. Det første angrepet klipper vekk bort beina hennes så hun faller på kne, det neste fjerner hodet hennes fra skuldrene. Jeg angrer øyeblikkelig på at jeg ikke tok hodet hennes til Khornes ære, men på dette tidspunkt spretter hodet hennes nedover trappen, så jeg setter innsatsen inn på å forhindre at gamle Benedictus kreperer for oss. Dette går bra og fridd fra nonnens krefter kommer Varnias om Maltraxas seg på beina igjen.
Vi tar en kjapp runde med plyndring og så ser vi etter en vei videre siden lokalbefolkningen banker veldig hardt på døren.

Spetakkelet viser seg i ettertid å være Buntaz som slo inn porten til katedralen og han kommer sammen med Riddick som må ha gitt opp jakten på en tanks som kan bevege seg omtrent ti ganger fortere enn det han kunne. Det er også mulig at han fikk tak i chimeraen og spiste den eller noe. Uansett så er det i hælene på dem igjen en brukbar mengde som har vondt i sinnet mot oss.
Jeg får dirket opp døren og tar sikte på trappen nedover som er i rommet. I det håp at det vil lede oss ut herfra. Buntaz tar front og dreper det første livstegnet vi ser når vi kommer ned. Etter noe bannskap og mumling at; «Det kunne jo vært kjekt med en guide som var kjent her!», setter vi Buntaz til å knuse det han når av trappen slik at våre forfølgere skal ha problemer med å følge etter oss. Foran oss er det en gang som går mot en noenlunde vel opplyst gang til venstre og en adskillig mørkere som går til høyre.

Mens Buntaz er opptatt med trappeknusing går jeg innover i gangen til venstre siden den er bedre opplyst. Jeg hører en dur fra en maskin og setter meg ned for å dirke opp døren. Det går bra, men nå kommer gjengen stormende og dytter meg vekk, Noe irritert går jeg til neste dør. (8.) Jeg får også omsider med meg at Nox ikke er med oss lenger. Siden ingen av de andre nevner ham med ett ord er det fullt mulig at de har kverket ham ved en eller annen misforståelse, men inntil videre håper jeg det beste og at han bare har gjemt seg ett eller annet sted.
Den er åpen og innenfor finner jeg tre assistenter av en eller annen funksjon. Etter å skremt vannet av dem, fått en av dem til å mate Buntaz og fått dem til å fortelle hva som er nede her blir de satt til å være kardinal-bærere.
Det virker som vi har to veier videre. En trang gang der det stopper ett tog med forsyninger som så blir lastet inn igjennom en trang luke og ett sted der de hiver søppelet sitt. Det siste viser seg å være gangen som går til høyre. Jeg plyndrer til meg noe mat, så går jeg tilbake og dirker opp døren jeg endte med å låse på vei inn.

Når jeg åpner døren står det en tech-prest der som er meget irritert over å ha blitt innelåst. Jeg slenger døren igjen i fjeset på ham og kommer meg tilside. Det er i siste liten, en diger øks lager ett digert hull i døren, deretter kommer en mechadenritte ut og observerer litt rundt seg før den trekker seg inn igjen.
Folk stiller seg mer eller mindre opp klare til kamp, så river jeg døren opp og Riddick stormer inn. Dette setter en stopper for alt annet hva vi andre hadde planlagt siden ingen kan komme seg forbi Riddick. (9)
Heldigvis, etter at de har stått og hatt denne jentekjeklings-slåssingen som Riddick av og til bruker, ender det med en sterk seier for Riddick. Vi konstaterer at rommet vi står i har noe med luftesystemet å gjøre.

Vi gjør oss så klare for vårt neste trekk.



1. Jeg fatter ikke hva jeg tenkte på. *headdesk*. Legg også merke til at jeg sier «når» og ikke «hvis».
2. Plutselig, men slett ikke uventet. Kardinalen som ventet på dem inne i katedralen var vår gamle bekjent Benedictus Constantinus Von Socratus den tredje med tilnavnet «den Nådige». Dessverre var han ingen idiot og hadde en brukbar observasjonsevne og klarte å sette sammen fakta om en nedskytning av en gjeng kjettere og den mystiske , uanmeldte ankomsten til en «Inkvisitor» og følget hans. Han kjente også igjen Varnias og ville ha ham utlevert, Maltraxas nektet og ting eskalerte inn i ren brutalitet derfra meget kjapt.
3. Kaine har ingen problem med å kjenne igjen folk eller for den del roboter når de er berserk. Det er liksom ett av Kaines spesialfelt. Som tidligere nevnt, Riddick er veldig Khornsk til tider.
4. Kaine er noe urettferdig her. Buntaz klurte det til med sitt første kast på 3 spillinger og ble slengt ut av denne dimensjonen. Dett har skjedd 3 ganger før eller så og hver gang mister han Toughness og Intelligens på en permanent basis.
5. Det hører med til historien at de inne i chimeraen prøvde å skyte Riddick med kanonen sin. Kanonen hadde en spesiell egenskap, «Pålitelighet», som gjør at den bare klikker dersom du kaster 100 på en T100. En prosent sjanse med andre ord. Den klikket. Riddick har styggelig griseflaks av og til så lenge han ikke trenger å kaste selv.
6. Kaine misforstår naturligvis situasjonen ganske så totalt, men det er jo litt forståelig. I realiteten skyldes hendelsesforløpet at Varnias for en gangs skyld var litt for ambisiøs og både dette med at nonnen tok en bønn og at Varnias og Maltraxas gikk i bakken skyldes litt psykisk kluss.
7. Kaine tar ikke overraskende feil, siden han må klare ett meget vanskelig kast på willpower for å kunne angripe mens han er i en annen dimensjon. På den andre siden kan det jo tenkes at han er inne på noe.
8. Uhm, døren var allerede åpen og Kaine dirket den i lås........
9. Det manglet ikke på forslag, bare ikke gjennomtenkte og av en eller annen grunn er gangen vi står i fylt av flammefigurer. (Ser småstygt på Buntaz)
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 9/08-2015 kl 20:31
  #32  
Gammel 15/08-2015, 20:53
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Det blir snart klart at vi ikke kan bli der vi er og det vil ikke ta lang tid før forfølgerne vår vil begynne å komme nedover trappen.
Utgangen til det lille forsyningtoget er bare å glemme. Vi får aldri i verden med oss en Chaos marine gjennom den lille åpningen, selv om enkelte av oss sikkert kunne skviset seg ut den veien med litt graving. Tilbake samme vei vi kom er lite tilrådelig siden det sikkert er veldig mange som står klare til å skyte oss. Dermed gjenstår avfallsjakten.

Jeg tar ett kjapt raid gjennom gangene og tar med meg alle lyskildene jeg finner.
Jeg kaster disse lysene nedover i søppelsjakten så det skal bli enklere å se når vi klatrer ned.
Jeg knyter også en lyskilde fast på hver av våre nye assistenter samt på kardinalen.

Riddick starter ballet ved å sette utfor sjakten som om noe vidunderlig ventet ham på bunnen. Siden smidighet ikke akkurat er hans styrke, så var det omtrent som å kaste en mann av blikk utenfor Mount Everest. Akkompagnert av mange slags smell og skrall forsvant han ut av syne. Takket være Riddicks «tjohei, banzai» holding til dette med å klatre hadde han etterlatt seg en del endringer i landskapet som gjorde det en god del enklere for de som kom etter ham. (1)

Varnias og Maltraxas fikk i alle fall god nytte av dette. Snart var de eneste som sto igjen på toppen av sjakten meg, tre særdeles nervøse noviser og en innpakket kardinal med lys på. Jeg tok en kjapp sjekk på trappen, konstaterte at forfølgerne våre hadde begynt å rigge til klatreutstyr og fyrte av noen salver med min nyervervede boltpistol og trakk meg så kjapt tilbake til kanten på sjakten. (2)

Det slo meg plutselig at ingen hadde sett Buntaz. Jeg antar han må ha svevd ut gjennom forsynings-luken siden jeg er overbevist at vi ville ha sett ham om han hadde dradd ned sjakten og vi ville ha nok ha hørt det om han hadde gått opp igjen til den ventende gjengen med hevnlystne soldater over oss. (3)

Jeg tenker i mitt stille sinn at om han dukker opp igjen kommer han sikkert bare til å mumle noe om denne «planen» sin og det er ingenting jeg kan gjøre med det akkurat nå. På tide å få satt disse assistentene våre i arbeid.
Jeg gir en av dem instrukser for klatreturen nedover og han kommer seg faktisk ned også. Oppildnet av dette resultatet gir jeg de to andre beskjed om å sette i gang med å klatre. De er ikke gode til å ta imot instrukser så de faller skrikende ut av syne og etterlater seg bare en splatt-lyd og stillhet. (4)

Jeg trekker på skuldrene og senker ned kardinalen til den ene som har fulgt mine ordrer. Deretter rappellerer jeg ned selv. Vel nede på avsatsen møtes jeg med mytteri fra sistemann og han nekter ikke bare å klatre videre ned, han vil opp igjen og ta med seg kardinalen.
Det vil jeg ikke tillate, men han klatrer likevel opp igjen. Noe irritert venter jeg til han har kommet nesten helt opp igjen, deretter skyter jeg ham i armen med en boltpistol og smiler grimt mens han faller hylende til sin skjebne.

Etter at lyden av splatten har dødd vekk, senker jeg kardinalen ned til Varnias, før jeg følger etter selv.
Med unntak av at Riddick smeller hodet i en jernbjelke og lager en lyd som en kirkeklokke og at Maltraxas har en nær døden opplevelse skjer det ikke stort før vi er samlet i bunnen av sjakten. (5)
Det viser seg at det er gruveganger som går ut herfra.

Plutselig blir en mengde lys rettet mot oss. Den korte utgaven av hendelsesforløpet er at vi har funnet de tungt bevæpnede og forståelig nok triggerhappye opprørerne på planeten og at Riddick bruker kardinalen som dekning helt til ting har roet seg ned. (6)

Vi blir tatt med langt inn i gruvegangene. Jeg er ganske sikker på at ingen av oss har den minste anelse hvor vi faktisk er. Langt om lenge kommer vi fram til det jeg antar er basen deres.
Inne i en stor grotte ligger det flere prefabrikkerte bygninger av den typen den keiserlige hæren pleier å lage forlegningene sine av.

Her blir vi etterhvert presentert for sjefen deres, Obersten. Hun er umiskjennelig en offiser fra imperiet og fører seg deretter.
Vi går hverandre en smule på nervene til å begynne med, men etterhvert når vi en forståelse. (7)
Obersten kan ta over denne planeten når vi har gjort vårt. (8.)
Til gjengjeld vil obersten og hennes tropper hjelpe til med å starte ett opprør og holde store deler av vaktstyrken opptatt mens vi gjennomfører planen vår.

Vi får tilgang på våpenlageret deres, som jeg må innrømme er behagelig godt utstyrt. Jeg får tak i noen krak-granater som kan komme godt med. Jeg føler meg ellers godt nok bevæpnet som jeg er.
Vi bruker noen dager på å gjøre oss klare. Ikke minst så fin-studerer Varnias ritualet for å være sikker på at han forstår det fullt og helt. Ut fra gliset hans å bedømme, så virker det som han har ting inne. (9)

Obersten tar også vare på kardinalen vår så lenge og vil om nødvendig passe på de andre vi trenger. Strengt tatt kan det tenkes at vi ikke trenger den andre kardinalen når vi har Benedictus, men jeg mener vi må få tak i alle de fire originale sjelene slik at det ikke finnes noen opplagte ledere igjen. (10)

Vi setter så avsted med Maltraxas som leder. Han har kartet ikke minst fordi han er den eneste av oss som har ett snev av retningssans. Vi går langt gjennom ganger som ikke blir brukt veldig ofte og når vi kommer frem slik at vi kan se inn i gatene på fengselkomplekset så er det ett uventet syn som møter oss. I ett hav av desperate fanger står det en Rhino-tanks med ett par arbites på toppen låst i en desperat kamp. Opprøret er tydeligvis i full rulle.

Nå skal vi bare fange de fire best bevoktede individene på denne planeten og vi må ta dem levende.

Jepp, enkelt som fot i hose...


1. Det bør nevnes at Riddick tok nok skade på sin klatre/falle tur nedover sjakten til å drepe de fleste folk omtrent to ganger. Nurgle tilhengere har en liten fordel der.
2. Ikke uventet fikk jeg slengt noen granater etter meg.
3. Vi mister folk fra partyet betenkelig fort.
4. I sannhetens navn så var det ikke så mye instruksjon som å skrem livskiten ut av dem slik at de hoppet utenfor i pur skrekk.
5. At vi er veldig ofte er omtrent på dødens rand hver gang vi gjør noe hører med til det dagligdagse.
6. Strengt tatt var det vel de som fant oss og ikke omvendt.
7. Etter at de vanlige truslene og bannskapen er unnagjort og Riddick har trampet skikkelig i klaveret grunnet hans manglende evne til å kunne hold munn og/eller la være å si sannheten slik han ser den. Kaine vurderte å skyte ham i kneet ved denne anledningen.
8. Varnias var IKKE happy med dette forslaget. Han hadde sett for seg at dette skulle bli første planet i ett imperium. Resten av oss ville stort sett bare gi keiseren og slenget hans fingeren på ett utvetydig vis.
9. Varnias fikk 1 på terningen. (nuff said) Riddick finner ut at denne planeten er mest sannsynlig en nekron tombworld etter kartet han fikk av en gal Magos for lenge siden. (Dastaslate # 18 for spesielt interesserte.) DETTE holder han naturligvis for seg selv. *headdesk*
10. Snodig nok virker det som resten av gjengen forstår logikken i det.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 15/08-2015 kl 23:57
  #33  
Gammel 25/08-2015, 20:56
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vi står og ser på kaoset mens vi løst legger det som refereres til som fremdriftsplaner. Varnias sier så etter noen sekunder; «Har du lyst å kjøre en slik en?» mens han peker på Rhinoen. (1)
Dermed er planen fastlagt og vi stormer ut av skjul og brøyter oss vei gjennom horden med fanger som omgir Rhinoen. (2)

Kommandøren på toppen av tanksen kunne ha vært ett problem, men litt mental overtalelse fra Varnias får ham til å hoppe ut i folkehavet mens han brøler «For Keiseren». (3)
Jeg klatret opp på toppen av Rhinoen som kommandøren så snilt hadde overlatt til meg. Hovedmålet mitt var hoved bestykningen, en dobbel heavy bolter og med den gjorde jeg relativt kort prosess på ett av de to skyttertårnene på toppen av muren.

I mellomtiden rev Riddick døren av Rhinoen på førersiden og Varnias klarte å komme seg inn. Etter ett kort tidsrom, men med en mengde søl var Rhinoen i våre hender. (4)
Dvs. i mine hender siden jeg var den eneste som kunne kjøre den.
Det slo meg at vi kunne bruke Rhinoen som rambukk og jeg satt kursen mot den digre porten inn mot hovedforlegningen. Her ville vi også sannsynligvis finne en av de fire sjelene vi trenger til ritualet, Generalen.

Jeg sa til Riddick at han fikk komme seg opp til bolteren på toppen og bruke den til å fjerne våpenstillingene som måtte være igjen på muren. De gjorde store innhogg i vår nye arme.
Riddick prøvde først å få noen andre til å gjøre jobben ved å skremme dem, men det endte med at noen slo ham i fleisen med en spade og så stakk alle i nærheten av. (5)
Mumlende og lettere vred kom Riddick seg omsider opp seg opp og gjorde kort prosess med det tårnet som var igjen. Varnias fylte opp bakrommet med våpenbrødre og vi satte avsted mot porten.

Underveis dukket plutselig Buntaz opp i passasjersiden plassert midt i restene av den forrige fyren som hadde sittet der, uten et ord til forklaring om hvor han hadde vært. Han bare satt der med øynene på stilk og tok alt inn. (6)
Jeg trekker på skuldrene, gir full gass og setter kursen rett mot porten. Jeg gir også beskjed om at vi kommer til å treffe porten om relativt få strakser , så alle burde spenne seg fast.
Det viste seg at ikke alle fulgte mitt råd. Buntaz har vanligvis ikke hender og er ute av stand til å spenne på seg beltet og Riddick var fremdeles oppe og skjøt med bolteren.
Så når vi traff porten og den stort sett ikke rikket seg ble det en skikkelig bråstopp.

Varnias, meg og alle i sikkerhetsbelter klarte oss bra. Buntaz smekker inn den pansrede ruten foran ham på en måte som ikke er helt ulik noe Snurre Sprett ville ha gjort i både effekt og lyd.
Siden han har deljet kloa si ned i taket som feste blir Riddick slengt fram i en vakker halvsirkel over Rhinoen og ender med å henge foran vinduet som en meget overdimensjonert panserpynt. I prosessen hadde han også revet opp taket i passasjerkabinen, noe som ikke var helt uviktig litt senere.

Det virket som smellet rystet løs noe i Buntaz og han påkalte sin indre demon ....igjen. (7)
Dermed stiger Buntaz/demonen majestetisk opp i lufta foran Porten, mumler noe om «Patetisk hindring» og skreller den opp fra bunn til topp. Vaktstyrkene som står klare innenfor får seg en stygg overraskelse når porten opphører å eksistere, dessverre får Buntaz også det når han liksom kortslutter og eksploderer i en flammekule som kremerer absolutt alt han har av utstyr.
Folk får det travelt med å hive seg i dekning. Riddick som sitter fast i kloa si blir litt svidd, men fikser det kjapt. Buntaz lander splitter naken med ett lett splatt og finner ut at han nok er kvitt demonen for en periode, men han kan heller ikke bruke psyker kreftene sine.

Siden det å stå i porten og bli skutt på er ganske tåpelig, hiver jeg meg inn i Rhinoen igjen og gir gass for å nå frem til de oppstilte forsvarerne. Riddick gir fra seg ett bælj og faller av, men heldigvis ikke under beltene. Han kommer små-joggende etter.
Buntaz hopper også inn i Rhinoen og ber meg hjelpe ham å få på noen bukser. Jeg har tid til å snerre «Ikke Nå, Buntaz!» før jeg retter full oppmerksomhet mot kontrollene igjen. (8.)

Det står vel 40 imperie vaktmenn der sammen med en Chimera og en Hellhound. (9)
Jeg setter kursen rett mot dem. Ikke uventet blir vi beskutt ganske aktivt. Der iblant av flammekasteren på hellhounden. Heldigvis har Varnias kommet seg til bolteren vi har på taket og brenner løs med stor entusiasme og dugelig effekt. Det slår meg likevel at Hellhounden bør uskadeliggjøres i en fart siden Rhinoen vi er i mangler begge dørene fremme og deler av frontpanseret har smeltet vekk takket være kortslutningen til Buntaz. Jeg setter derfor kursen rett mot Hellhounden for å smadre den. Jeg satser på at Rhinoen er mer solid enn det som stort sett er en beholder med brannfarlig væske på larveføtter. Jeg gir også beskjed om hva jeg er i ferd med å gjøre og anbefaler sterkt at alle skal komme seg ut. (10)

I mellom tiden har Riddick gått berserk (11) og stormer mot kampene foran seg. Bak ham kommer en enorm mengde med fanger. Han har fremdeles ett god stykke igjen før han vil nå frem og han må bare tåle en og annen irriterende beskytning. Ikke minst fra Chimeraen som retter sin heavy stubber mot ham og skal til å fyre løs når våpenet klikker. Noe motløse bestemmer mannskapet på Chimeraen seg for å flykte fra stedet. (12)

Buntaz tenker seg ikke lenge om når jeg sier han bør ut. (13)
Han hopper ut av Rhinoen og prøver så å skremme troppene som står foran ham. Det går ikke spesielt bra og de bruker ham som blink i stedet. Buntaz springer i retning av Riddick og hans horde mens kulene hagler rundt ham. (14)

Varnias har hoppet ned fra bolteren, fjernet skaden sin og stilt seg ved døren. Han snur seg mot de andre i passasjerkabinen og sier; «Okay, nå skjer det!» og gjør seg klar til å åpne døra.
Han vet ikke hvor rett han har.
Rhinoen treffer Hellhounden på midten og knekker den i to. Deretter kommer en enorm ildkule som sluker mesteparten av omgivelsene.
Dessverre er det nå denne revnen i Rhinoens tak kommer inn og ilden fyller kabinen og forkuller alt unntatt Varnias som overlever med ett nødskrik. (15)

Selv så skifter jeg dimensjon og lar momentet mitt slenge meg fremover gjennom flammene.
Farten min er så stor at jeg kommer meg faktisk inn i selve festningen før jeg skifter tilbake, og bortsett fra lyden av flyktende tjenere er det ingenting å se eller høre. Nå må jeg bare finne noe som åpner opp portene inn hit i festningen slik at de andre kan komme seg inn.



1. Varnias vet hva han skal si for å få med seg Kaine på det meste.
2. En Rhino er ett pansret kjøretøy for troppetransport og de fleste fangene kom seg ut av veien når de så hvem vi var.
3. Han levde ikke så veldig lenge etterpå.
4. Varnias er usannsynlig ødeleggende i nærkamp. Motstanderne hans så ut som de hadde blitt sluppet ned i en diger kjøttkvern etterpå.
5. Riddick kan være veldig skremmende når han vil. Denne gangen gikk det ikke helt etter planen.
6. Det er ikke som han har ett valg. Han har en mutasjon.
7. Dette har aldri gått bra og det gjorde det ikke denne gangen heller. Han rev også av den andre døren når han skulle ut. Rhinoen lignet mer og mer på en beach buggy etter som tiden gikk.
8. Jeg kan forstå hans ønske om å få dekket over enkelte ting, men timingen kunne vært bedre. Prioriteter, mann! Det samme skjedde forøvrig med Varnias i dataslate #6, men vi hadde i det minste nytte av det.
9. En Chimera er en pansret personal transport noe mindre en Rhinoen og en Hellhound er en ombygd Chimera utstyrt med en seriøs flammekaster.
10. Personlig måtte jeg bli for å være sikre på at Rhinoen traff Hellhounden. Talentet mitt med å kunne bli ett spøkelse og at jeg var den som viste når det smalt sikret derimot at jeg nok var den som var i minst fare av alle.
11. Riddick går oftere berserk enn det Kaine gjør. Jeg sier dere at Riddick er egentlig en Khornite.
12. Dette med at alle våpen på Chimeras som rettes mot Riddick klikker er tydeligvis en slags gudegave.
13. Han prøvde riktig nok å få med seg ett par bukser.
14. Buntaz ble truffet i hekken veldig ofte. Nok til at han sluttet å springe fra dem og begynte å løpe mot dem igjen.
15. Det ble brukt en del tid på å prøve å plassere skyld. Riddick mente at siden Kaine hadde satt i gang infernoet, så var det Kaines skyld. Kaine holdt på at dersom Riddick ikke hadde ødelagt integriteten i Rhinoen slik at flammene slapp inn ville de i passasjerkabinen vært helt trygge, så dette var utvilsomt Riddick sin skyld. Varnias sa ingenting, men hadde neppe høye tanker om noen av dem. Det hadde jo vært litt ille om Varnias hadde blitt forkullet all den stund han er den eneste som kjenner ritualet godt nok og som har boken med ritualet i med seg.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 2/09-2015 kl 22:23
  #34  
Gammel 10/01-2016, 23:23
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vel inne i borgen får jeg fjernet noen vakter og åpnet opp portene til resten av gjengen. Nox har plutselig dukket opp igjen. Jeg har ikke sett ham siden vi ble adskilt ved katedralen. (1)

Av en eller annen grunn er jeg fullstendig utslitt, så jeg blir igjen og passer på Varnias, som er ett stort sammenhengende brannsår for øyeblikket. Han kan riktig nok fikse det ganske fort, men han vil vel ha litt ro rundt seg først og det er ikke en vanlig tilstand under kamp.

Det blir overraskende stille etter at horden har passert, men stillheten varer ikke lenge.
Ville skrik og eksplosjoner kommer snart i fullt monn.
Etter hva jeg hører fra enkelte som kommer stavrende tilbake med store sår og armene fulle av loot så skjer det underlige ting der inne. (2)

Nox har visstnok plutselig fått en heste-kropp og har kverket mesteparten av forsvarerne med en pest eller noe. Jeg antar det var de forsvarerne som ikke Riddick hadde kverket i berserkergangen sin. Han er vist fremdeles uangripelig av våpen montert på tanks for de fant en ny Chimera og den skulle skyte på Riddick med den tunge bolteren sin...og bolteren klikket. (3)

Det virker også som Buntaz har gått tilbake til gamle vaner og skaffet seg slaver. Fra det jeg hørte skremte han noen guardsmen til å bli hans «tjenere» og deres første jobb var såvidt jeg forsto å kle på ham..(4) og så å kle av ham igjen og kle på ham noe rustningsaktig.
Jeg antar han ville ha noe ekstra beskyttelse siden han ikke er i stand til noen psyker sprell for øyeblikket. (5)

Men om Buntaz ikke kunne bruke kreftene sine er det tydelig at Nox ikke har dette problemet.
Han slengt rundt seg med litt av hvert og reverserte vist tyngdeloven en smule slik at folk plutselig falt oppover.
Jeg forsto det slik at Maltraxas ikke var direkte happy, siden han i det minste hadde latt meatshieldene springe foran til en forandring i stedet for å gå først selv. (6)

Ett av de mer forstyrrende tingene jeg hørte var at Nox hadde grillet generalen med ett lyn eller noe. (7) Jeg snudde meg til Varnias og meddelte det jeg hadde hørt og fikk en stygg bann-regle tilbake.
Varnias likte ting dårlig at de andre galningene drepte de vi trengte til ritualet vårt og kom seg på beina igjen. Vi gikk så inn etter de andre i det fromme håp at kilden vår hadde misforstått (8.). Men om Generalen faktisk er død, så kan det jo tenkes at vi kan bruke nestkommanderende i stedet.
Varnias ser ikke overbevist ut, men det er vårt eneste håp nå. Vi setter opp farten etter de andre.

Kanskje vi kan berge dette ennå...om de andre følger etter den som er nummer 2 i kommandorekka.




1. Dataslate # 31 eller så.
2. Kaine var faktisk ikke på selve spillinga, så denne gangen er det skikkelig hearsay.
3. Sjansen for at dette skal skje er 1 av 100 OG det har skjedd før. Olav, din heldige jækel!
4. Buntaz brente opp alt han hadde med og på seg. Psyker powers er ustadige greier.
5. I tillegg til å brenne opp alt han eide og hadde er Buntaz også ute av stand til å bruke psyker powers i noen timer fremover.
6. Han fikk riktig nok en autokannon runde i skulderen, men rysta det av seg og fortsatte å kverke guardsmen med bolteren sin. Chaos marines er solide karer.
7. Criticals er skumle uansett hva du angriper med og bio lightning er litt skummel i utgangspunktet.
8. Nei, ikke denne gangen.
__________________
Sanity is highly overrated.
  #35  
Gammel 25/01-2016, 22:29
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Varnias og meg løper etter de andre. De og denne horden deres har vist gjort en stopp foran ett tempel/hospital. Nox ser ut til å ha forsvunnet igjen.

Det mest lovende stedet for å komme seg inn er ett sidekapell til Katedralen og mens Varnias, Buntaz og Riddick krangler om hvem som skal åpne døren stikker Maltraxas og meg opp på taket. Derfra kan vi se inn i rommet gjennom en glasskuppel. Vi ser noen Sisters of Battle der.

Etter litt samkjøring via microbeadene går vi inn i samlet flokk.
Buntaz får en av slavene sine til å åpne døren nede samtidig med at Maltraxas smadrer glasskuppelen oppe og jeg hopper ned til de to sisters of battle (1) som står der.

Jeg meier ned en av dem med Grinder før de får sanset seg, men den andre kommer seg kjapt på hektene og skyter meg i foten. Det er som å bli truffet av en slegge og foten blir helt nummen. Jeg ser ned og konstaterer at Khorne får sitt offer av blod fra meg (2) før jeg retter blikket mot den som skjøt meg.

Det er nå det andre bestemmer seg for å bli med i kampen. (3)
Riddick stormer frem i halv blinde og løper ned porten og det er signalet til vårt etterhvert så vanlige blodbad av en kamp.

Jeg tror Buntaz er litt deppet. Han har mistet både påklednings slavene sine og sin kamp servitor Bonk i løpet av festlighetene (4) . Jeg har tatt hodet til den som skjøt meg som trofe og Riddick har klart å doktorerer mesteparten av skadene mine. (5)
Jeg har riktig nok ett permanent minne fra denne kampen i form av bedre plass i høyre støvel, men litt må man regne med å legge igjen på sin vei.

Vi sjekker de to mindre dørene for å forsikre oss om at det ikke er noe her som kan angripe oss i ryggen før vi går frem mot den store porten lenger inne i rommet. Den ene døren går til ett lagerrom og den andre viser seg å lede til en stor sykesal. Etter at Buntaz har mislykket i å skremme til seg nye slaver og Riddick har spredd pest blant pasienten stiller vi oss opp rundt den store porten.

Porten rives opp og vi stormer inn. (6)

Riddick er førstemann inn og han ser snart våre hovedmål. Obersten og Kanonessen står i samtale lenger inne i rommet. De er ikke alene og vi blir straks angrepet av flere sisters of battle. (7)
Maltraxas stormer frem og blir så slengt ut igjen. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde, men jeg antar boltvåpen er innblandet på en eller annen måte.

Kampen bølger frem og tilbake. Ikke minst fordi psykerne bruker en slags form for små sorte hull som herjer med tyngdekraften. Det uvanlige er at for en gangs skyld går det ikke ut over oss. Vel ikke så veldig, i det minste.

Jeg klarer å avvæpne Obersten med en elegant håndleddbevegelse (8.) og Varnias slenger Kanonessen omkring i rommet med kreftene sine til mesteparten av staheten går ut av henne.
I bakgrunnen løper Riddick omkring mens han lystig brenner. Helt normalt for våre kampsituasjoner med andre ord.

Etter å ha avvæpnet obersten ber jeg Maltraxas om å passe på ham (9) og griper en dyne for å slokke Riddick siden de mekaniske lydene han lager begynner å gå meg på nervene. (10)

Slokkingen er vellykket og Riddick kaster seg inn i kampen for å få kontroll på Kanonessen som slett ikke har gitt seg. (11)
Hun gir ham en saftig høyre midt i trynet (12), men Riddick klarer å gripe henne. (13)
Varnias bruker så sin elektriske pisk på Riddick og elektrisiteten slår henne omsider ut.

Siden vi er i ett sykehus finner vi bedøvelsesmidler og sørger for at våre to offer er samarbeidsvillige (14). Vi pakket dem inn i lakener så de ikke skulle bli igjenkjent og drept før tiden av en hevngjerrig fange og så forlot vi stedet på jakt etter den siste vi trengte.

Warden. Lederen av Arbites. Politiets sjef.

Vel ute observerer vi at opprøret er i fin flyt og mye blod spilles til Khornes ære. Vaktene har samlet seg rundt en Leman Russ tanks og fyrer løs mot fangene. Vi når frem til en forlatt Chimera og vi stapper offerdyrene våre inn i den for sikrere oppbevaring til de trengs. Maltraxas har brukt sine talegaver og fått en hel hær til å følge meg inn i kamp. Jeg holder en kjapp tale som taes vel i mot og så stormer jeg mot tanksen, med Varnias til høyre og Buntaz til venstre. Maltraxas og Riddick kommer etter i Chimeraen.

I en mektig horde stormer vi mot dem og vaktenes moral forsvinner. Tanksen skyter flere ganger, men treffer ingen av The Wraiths og snart er jeg nær nok til til at jeg kan hoppe inn i tanksen ved hjelp av en av Khornes gaver. Vel inne i tanksen tar det tid før mannskapet oppfatter at jeg er der og jeg lar den røde tåken av Khornes gave, raseriet, fylle meg.
Når tåken letter er alle andre i tanksen døde og jeg får kontakt med de andre for å få sendt Riddick over til å assistere med å operere kontrollene.
Jeg har nå en tanks. Jeg tror jeg vil kalle den «lillegutt» eller noe.

Jeg åpner takluken og holder en ny kjapp inspirerende tale til opprørerne for å få dem til å følge oss videre for hevn og frihet. (15) Det faller også i god jord og vi stormer videre mot vårt mål.
Vi må riktig nok antageligvis hente kardinalen vi ga til våre allierte for oppbevaring. Politisjefen er i den bygningen vi skal bruke til ritualet og det er vel ingen tid å miste.

Vi stormer videre. Hva kan vel gå galt nå! (16)


1. Egentlig ikke Sisters of Battle, men Hospitaliers, Order of Serenity, Dette er sykehus personalet. Riktig nok ett med Chainswords og Plasmaguns, men det er 40K universet i ett nøtteskall.
2. Samt 3 tær, halve rista, litt bein og muskler fra høyre fot. Bolt våpen er ganske ødeleggende.
3. Riktig nok på egne betingelser. Maltraxas forblir på taket og skyter ned i rommet, mens Varnias (fornuftig nok) lener seg til veggen utenfor inngangen og venter til mesteparten av skytingen og skrikingen er over før han går inn.
4. De ble universelt kremert av servitors med flammekastere som voktet inngangen. Ekstra ille med Bonk som ikke fikk gjort noe annet enn å bli satt fyr på i sin første kamp.
5. Han har vært riktig flink til dette i det siste. Dette har ikke alltid vært tilfelle.
6. Det bør nevnes at initiativ kastingen var relativt elendig. Kaine ble helt sist. Akk.
7. Fremdeles Hopitaliers.
8. Første gang Kaine har brukt talentet «Disarm» som han har hatt hele tiden.
9. Jepp, jeg spurte pent. Maltraxas ER en Chaos Marine tross alt, selv om han er veldig høflig.
10. På dette tidspunkt hadde Riddick stått i full fyr i nesten ett minutt og Olav som styrer ham burde virkelig begynt å vurdere å kjøpe opp agility staten sin.
11. Vi ble etter hvert veldig oppmerksomme på vår totale mangel av erfaring i å ta noen levende. Det har liksom aldri vært ett tema.
12. På dette tidspunktet ville Riddick besvime/kortslutte og falle sammen om han ble truffet slik en gang til. Fatigue er en av de få tingene som fremdeles påvirker ham.
13. Ett grep Kanonessen reverserte slik at det var hun som holdt ham og ikke omvendt.
14. Ikke helt uten problemer og Jo Vegar angret som en hund på at han hadde gitt oss forsøkskaniner i form av pasientene som lå her. Spesielt siden to av de tre som lette valgte en dødelig gift.
15. Kaine måtte kaste for decieve her, men det var helt sant. Frihet til å følge våre ordre. Frihet til å dø. Frihet til å bli våre slaver istedet for imperiets.. osv.
16. *Headdesk* Av alle idiotiske ting å si....
__________________
Sanity is highly overrated.
  #36  
Gammel 27/02-2016, 14:24
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Etter litt diskusjon finner vi ut at det er best at noen av oss drar tilbake til vår allierte venn, Obersten og henter Kardinalen vi ga henne for oppbevaring.
Når vi får tak i alle de fire hovedofrene så bør nok ritualet settes i gang så fort som mulig.
Det er en viss motvilje, men det virker som alle til slutt godtar argumentet at dersom noen av opprørerne ser de fire, så vil vi ikke ha noen levende offer igjen til ritualet.

Vi sender Maltraxas og Buntaz for den beste miksen av blodtørstig ødeleggelsestrang og rolig avbalansert reflektering. (1)
I mellomtiden reparerer Riddick tanksen jeg har skaffet meg. Noen har visstnok kuttet av noen kabler som forårsaker forvirring i maskinånden. (2)
Han godsnakker med maskinånden og fikser det enkelt. Faktisk så enkelt at jeg tror han overdrev hvor opprørt maskinånden var. (3)

Når de andre kommer tilbake med kardinalen putter vi ham i Rhinoen med Kanonessen og Obersten. Vi har også Maltraxas der siden han ikke kommer seg inn i tanksen. (4) Han er også i stand til å kjøre Rhinoen. Han har Buntaz til å holde seg med selskap.
Varnias, Riddick og meg er i tanksen som jeg døper «Herbert».

Før vi setter avgårde får vi Maltraxas til å holde en inspirerende tale. Dette er dels for å få dem til å gjøre ett angrep som avledningsmanøver. Dels for å få dem til å dø litt mindre.
Deretter kjører vi mot hovedporten. Så snart vi ser den spraker det liv i voxcasteren og vi blir avkrevd identitet. Heldigvis er Varnias kjappere enn Riddick (5) og blir den som bekrefter at meldingen er mottatt. Heldigvis har jeg ikke glemt all treningen jeg fikk i imperial guard og kan etter litt frenetisk leting gi Varnias godtakbar informasjon.

Med noen sekunder der vi kan uforstyrret gjøre vårt ender det med at vi fjerner all tvil om hvilken side vi er på når vi sprenger ett av forsvartårnene på muren i fillebiter.
Jeg begynner å ladde kanonen igjen, mens Varnias tar spakene. Det viser seg at han kanskje ikke er den beste sjåføren, men vi humper da fremover. Eller i det minste så gjør vi det helt til en laserkanon gjør kort prosess på ett av beltene.

Riddick blir lempet ut for å fikse skaden (6) mens jeg sikter meg inn på stedet der jeg tror laser kanonen er. Jeg tar heldigvis ikke feil og eksplosjonen gjør gjør prosess med laserkanonen.
Jeg begynner å skyte på porten for å se om jeg kan sprenge den opp, siden vi ikke kommer oss noe sted og Riddick sier det vil ta to timer å ordne beltene.
Jeg er overbevist om at dette med å stå stille i to timer vil ha permanente og ubehagelige konsekvenser, så for å gjøre noe prøver jeg å sprenge opp porten.

Etter ett par skudd mot porten, merker jeg plutselig ett skarpt rødt lys i øyet. Instinktet tar over jeg blir ett spøkelse i siste liten. Ett mikrosekund etterpå suser longlas skuddet gjennom hodet mitt og svir veggen bak meg. (7)
Jeg returnerer tjenesten med en høy eksplosiv kanonkule og det setter strek for diskusjonen om rifle slår en kanon for denne gang.
Etter å ha brukt opp all ammoen og konstatert at porten ikke vil falle (8.) bestemmer vi oss for å fortsette i Rhinoen og se om vi kan finne en sidedør inn.
Med beklagelse tar jeg farvel med Herbert og spurter over til Rhinoen for å sjekke kartet over komplekset.

Vi finner snart en lovende sidedør og vi stopper på hjørnet for å slippe meg ut. (9)

Jeg hadde tenkt å speide litt men rekker ikke å gjøre annet enn å gå ut av Rhinoen får en vaktpost forlangte å vite hvem jeg var. Jeg ga dem det samme identitetnummeret vi hadde brukt i Herbert, men ting tyder på at folk viste at dette ikke var helt bra for jeg ble beordret til å kaste våpnene og legge meg ned. Vaktene har hagler og multilaserbatterier. Jeg var ikke fullt så urolig for haglene siden de var en 20-30 meter unna. Multilaserbatteriene var derimot i en litt annen klasse, så jeg tverrsnudde og faset igjennom muren bak meg. Jeg finner ut at den er ekstra tykk fordi det går en jernbane inne i den.

Vel ute på den andre siden finner jeg snart en bunkers som vokter over inngangen til vakttårnet og går inn. Mitt nærvær kommer som en overraskelse for de fem arbitesene som bevokter stedet.
Jeg drar Grinder og Nameless og lar Khornes glede, det rene og uforfalskede raseriet, fylle meg.

Kampen er like brutal som den er kort og med alle arbitsene spredd rundt meg på bakken (10) setter jeg i gang for å komme meg inn i selve vakttårnet.
Jeg ser på de mange bryterne og tar kontakt med Riddick for råd. Det jeg får som svar er fullstendig ubegripelig for meg og halvparten er vist på binary. (11)
Jeg gir meg i kast med luken opp til tårnet på egen hånd. Det går ikke spesielt bra det heller.

Jeg begynner å bli urolig. Dersom vi bruker for mye tid er det meget mulig at vårt siste offer drar fra stedet slik at vi ikke får tak i ham.

Jeg sender en stille bønn til Khorne om at vi ikke skal bli for sene.



1. Maltraxas sto for den delen med rolig, avbalansert reflektering om noen skulle lure.
2. Berserkergang i en trang tanks med chainsword og powersword. Noe mer enn bare folk ville nødvendigvis gå med i dragsuget.
3. Kaine har total skivebom her. For en gangs skyld fikk Riddick/Olav til et meget bra kast mens han skulle gjøre noe bedre.
4. Det spørs om han ville inn i tanksen selv om han hadde vært i stand til det. Tanksen er oppkalt etter Leman Russ, Patriarken for Space Wolfene. Maltraxas omtaler Leman Russ som «den lille valpen» og lignende. De trengte heller ikke å dra helt tilbake til opprørernes leir da da kommandanten deres hadde så stor tro på oss at hun ventet med gisselet der vi kom inn i komplekset.
5. Dette med at Riddick er ute av stand til å lyve er en pest og en plage.
6. Noe mot sin vilje da veldig mange skyter på oss.
7. Kaine har plukket opp en hel masse skade og andre ubehageligheter (som å dø) fordi jeg hele tiden glemmer av at han har dette spesielle talentet som en free action og kan gjøre skiftet mellom dimensjonene når han vil. En Longlas er en skummel sak som gjerne brukes som en laser snikskytterrifle.
8. På den andre siden så vil de ikke være i stand til å få den opp og sende ut tropper den veien heller.
9. Dette skjedde via eliminasjonsmetoden. Maltraxas og Buntaz er så opplagt Kaos tilhengere og alle kan se det, Riddick er ute av stand til å lyve noe som nokså automatisk diskvalifiserer ham, dessuten er han for treg om trøbbel skulle oppstå og Varnias ville ikke risikere skinnet sitt.
10. Dette kan oppfattes helt bokstavelig.
11. Jepp, Olav er tilbake til å kaste sine ferdighetskast som vanlig. *sukk*
__________________
Sanity is highly overrated.
  #37  
Gammel 27/03-2016, 17:26
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Nok en gang prøver jeg meg på å dirke opp låsen, med like mye hell. (1) Jeg fikk senere høre hva de andre drev på mens jeg prøvde å dirke opp den hersens lemmen.

På utsiden gikk det (omsider) opp for resten av gjengen at å stå stille og se hva som vil skje ikke var det smarteste. Til tross for konstant ildgiving mot dem er det først når ett av skuddene går rett gjennom skroget og treffer Buntaz temmelig alvorlig at de bestemmer seg for å gjøre noe. Mens en sterk eim av svidd kaos-fuggel (2) spredde seg i Rhinoen satte de seg omsider i bevegelse.

Kjøringen var derimot meget slett og etter blitt slengt rundt en stund ble det for mye for den ellers meget fredelige Maltraxas. Han spurte Buntaz hva han vil ha for å la Maltraxas kverke den elendige sjåføren Bob. (3) Det er uvisst om dette fikk Bob til å skjerpe seg, men ting skjer litt mer smidig etter dette.

Vel fremme ved porten bestemte de seg for å bruke en melta-bombe på muren istedet for porten. Under konstant beskytning gikk (4) så Riddick bort for å plassere bomben, mens Maltraxas ga dekningsild. Bomben var glimrende plassert og med ett enormt drønn falt ikke bare muren sammen, men selve vakttårnet fulgte etter. De kunne nå klatre inn i selve fortet dekket av en enorm støvsky.

Vel inne møtte jeg dem og fikk Riddick til å dirke opp luken. Det fikk han til på første forsøk og mens han sto der og gliste triumferende (5) slapp arbitsene i tårnet over ham ned to granater. Etter en skikkelig smell som gjorde at Riddick ravet litt rundt, klatret Varnias og meg opp i tårnet og gjorde kort prosess med de som var der.

Vi satte så kursen inn i selve Hall of Justice. Ting utenfor tydet på at mye vold hadde vært utøvd og plutselig kom vår allierte, Obersten på lufta og ba om hjelp.
Vi løp så inn i kamp. Overraskende nok så ledet Varnias vårt stormangrep. (6)
Det er tydelig at folk ble forvillet av kaoset, men Buntaz tar kaka når han legger seg ned og spooner med Bob midt i en haglskur av laser og bolterskudd.. Ikke at det er min business hva han gjør med disse slavene sine, men han kunne i det minste godt ha ventet med kosingen til etter kampen .(7)

Vi får skikkelig tyn av en diger type med en diger autocannon som meier ned folk i hopetall. Han setter noen runder i meg også. Jeg takker for det med å skyte ham to ganger i hodet med en boltgun. Det eneste som skjer er at han mister sigaren, men til slutt faller også han og etter at Maltraxas har fjernet ett heavy bolter team og Varnias har slaktet sin del begynner de få som er igjen å overgi seg. Nå som kampen er over kommer også Riddick endelig frem. (8.)

Siden vi ikke er helt sikre på hvordan Wardenen faktisk ser ut, så får vi Obersten vår til å beskrive ham så vi ikke skal ende med å kverke flere av de som vi faktisk trenger.

Hun gjør det og hjelper oss videre ved å plassere sprengladninger på døren som skiller oss fra den siste av de fire. Hun gir også ett par ladninger til Riddick sånn bare i tilfelle vi skal trenge dem. Hun lurer også på hvordan dette vil gjøre at de skal bli kvitt imperiets hold over planeten og Varnias lyver meget overbevisende. Hun går sin vei overbevist om at alt er i orden.

Vi sprenger opp den siste døren og går inn over.
Gangen dit er fylt med feller, men vi kommer oss igjennom dem og står etter hvert foran den siste hindringen. En diger dobbel dør som Riddick åpner. Han får ett meltaskudd i fleisen for bryet, men han tåler en god del. Mens lukten av svidd Riddick sprer seg, stormer vi inn til den siste kampen.

Varnias og Buntaz gjør tydeligvis psyker-greier for våpnene Wardenen har foran seg blir dradd vekk gjennom luften av usette hender. Buntaz skremmer også en av vaktene så ille at han får ett form for anfall og svimer av. (9)
Endelig får jeg slippe løs Khornes gave og sanke blod og sjeler til Khorne.
Mine motstandere faller kjapt for Grinders makt og alt er over på noen sekunder.

Med beklagelse sender jeg Khornes gave tilbake dit den kom fra og når den røde tåken letter er det første som skjer at den galningen Buntaz slenger en hodeskalle i fleisen på meg.
Hva i heiteste?!? Utfordrer han meg til en duell? (10)

Etter noen spente sekunder roer ting seg ned. Buntaz drev tydeligvis med ett eller annet psyker tull igjen, men siden vi nå har alle vi trenger til ritualet setter vi i gang med det.

Når jeg sier «vi» så mener jeg Varnias og Buntaz. Resten av oss er ikke så gode på dette med ritualer. De to driver på i timesvis med å klargjøre stedet for ritualet og ofrene. I mellomtiden lager jeg et alter til Khorne i hans stil (11) og samler inn sigarene fra fyren med autokanonen og konjakken til Wardenen. Jeg deler disse tingene med Maltraxas mens vi venter på at psykerne skal bli ferdig med det de gjør. Jeg er ikke helt sikker på hva Riddick driver med. Han snakker vel med maskinåndene sine eller noe.

Omsider er timen kommet og ritualet settes i gang.

Vi har kommet langt og slitt mye for å få til dette, men jeg har egentlig aldri helt trodd på det.
Ett rituale som lar deg erobre en planet ved å rive den ut av lik-keiserens hender og du vinner dette i et lav innsats kortspill?
Jeg har ennå ikke sett noe som overbeviser meg om at Makabre ikke ble gitt dette ritualet med vilje av Corbin Worldsbane, så en liten del av meg tror ennå at det er en slags ond spøk som vil bite oss i ræva ganske så enormt. (12)
Men det er tydelig at noe holder på å skje. Etter hvert som ritualet skrider frem kan alle kjenne energien fra Warp samle seg i rommet og den blir stadig sterkere og sterkere.

Til slutt er det vanskelig å puste og når Varnias skriker ut de siste ordene i ritualet mens Buntaz ofrer den siste av de fire «pilarene» skjelver plutselig alt når enorme krefter slippes fri for å utføre sin gjerning. Buntaz, Riddick og Maltraxas faller i bakken mens hele planeten skjelver som en frostskadd klapperslange.

Varnias og meg holder oss på føttene for å møte vår skjebne stående. Min eneste anger er at jeg ikke fikk gjort noe av permanent natur med den jækelen Corbin Worldsbane som sikkert ler godt akkurat nå. Vi gjennomsyres av Warp energier og så er det som hele planeten skriker i frykt og smerte.

Dette er fulgt av ett fullstendig mørke og stillhet.

Stillheten varer ikke lenge. Himmelen som nylig bare viste frem sine stjernelys mot en mørk bakgrunn er nå byttet ut av det mangefargede lappeteppet av en stjernehimmel du finner i The Screaming Vortex.

Jeg kan ikke tro det! Ritualet virket som beskrevet!
Jeg kjenner ett smil spre seg over fjeset mitt mens demonene i området kommer settende inn for å fråtse i lik-keiserens tilhengere. Vi har klart det og nå er det ingen grense for hva vi kan få til! (13)

For vår seier blir vi gitt gaver av de sanne Gudene. Min venstre hånd forandrer seg. Den blir mye større, hard som stål og kan slå igjennom vegger med enkelhet. Det kalles Khornes Hånd og den vil hjelpe meg å spre Khornes vilje. Jeg pensjonerer Nameless, siden jeg ikke kan holde ett sverd med min nye hånd. Synd, men det er Khornes vilje og hans vilje er min befaling.
Jeg lurer litt på hva de andre har fått, men jeg antar det vil vise seg.
Nå bare gleder vi oss over vår store seier over det hatede Imperiumet til lik-keiseren.


1. Kaine hadde hele tiden en såkalt laskutter i sin besittelse. Den brukes til å skjære seg gjennom skipsskrog ved bordinger. *facepalm* Han kunne ha vært gjennom den luken på omtrent 2 sekunder.
2. Buntaz har mutert en smule på sin ferd. Han har blant annet fjær.
3. Sjåføren er en av Buntaz sine minions med navn Bob. Det mest betenkelige for Bob er nok at Buntaz faktisk nevnte en pris...
4. Riddick selv vil si at han sprang for livet. La oss si det slik at Usain Bolt har lite å frykte fra Riddick i ren fart.
5. Kaines fortolkning. Riddick har ikke all verden av ansiktsuttrykk etter at han gjorde seg relativt metallisk. Han er noe sånt som 98% maskin.
6. Dette er meget uvanlig. Varnias har høyt utviklede instinkter, nesten rene tradisjonen, når det gjelder å beskytte sitt eget skinn. (Og ja, det hele skyldes at Kaine misforstår ting)
7. Strengt tatt så ble Buntaz skutt (igjen) og Bob taklet ham i bakken grunnet en misforståelse dem imellom.
8. Som sagt, Riddick er ikke akkurat den kjappeste og han var litt irritert over ikke å ha kommet frem til kampen før alt var over.
9. Stakkaren ble så skremt at han kasta opp og endte med å kveles av sitt eget spy. Urgh!
10. Ehm..Nei. Som tidligere nevnt er Kaines virkelighetsforståelse noe vaklende til tider. Han klarte ikke å gå ut av berserker modusen sin og siden han kjapt begynte å gå tom for fiender å angripe ville han fortsette på sine allierte og resten begynte å legge kriseplaner siden Kaine er relativt dødelig når han er berserk. Sist dette skjedde endte det med at en Kaos Marine gikk med i dragsuget før Kaine klarte å roe seg ned.
11. Kaine lager det av kroppene til de han har drept mens de andre drev med ritual forbredelser.
12. Kaine har på en måte rett i dette, men ikke på den måten han tror. (SL har hintet litt i den retning).
13. Kaine er nok skikkelig happy akkurat nå, men jeg er meget skeptisk.
__________________
Sanity is highly overrated.
  #38  
Gammel 8/08-2016, 18:16
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Mens vi står der på balkongen og skuer utover komplekset og gleder oss over det totale kaos som råder slår det meg at vi kanskje skulle ha dratt til rom-havna og tatt den i besiktigelse. Det er jo ikke dumt å ha en retrettmulighet, samt å sørge for at ingen stikker av. (1)
Jeg konstaterer også at Riddick ser ut til å ha vandret sin vei. Jeg antar han er opptatt med noe viktig og han er tross alt ikke den eneste av The Wraiths vi ikke vet hvor er. Nox er jo også ett eller annet sted ute i kaoset.

Etter å ha orientert oss satte vi til slutt avgårde mor rom-havna. Noen hadde knabbet Chimeraen vår så vi gikk til fots. Vel fremme ble vi møtt med stengte porter, maskingeværstillinger og intrikate spørsmål (2), men vi klarte omsider å få de på innsiden til å lukke opp ved å si at Riddick ville snart komme og vise sin tilhørighet.

Vel innenfor så ble det diskutert mye og lenge,(3) og til slutt ble vi fløyet til en fabrikk (4) der vi ble møtt med antiluftskyts. Vi ble satt av utenfor og konstaterte at vi ble stadig beskutt av snikskyttere og at vi ikke så noen åpenbar vei inn. Alt inn eller ut av dette stedet skjedde nok via den innbygde jernbanen.(5)

Jeg fant fram eksplosivene og satte meg til å rigge opp en ladning for å sprenge ett hull i muren. Resten av gjengen beskyttet meg fra dekning lenger bak og det var bra for jeg ble beskutt hele tiden. (6)
Dette med beskytningen hadde nok en medvirkende årsak til at ting ikke gikk helt bra. Akkurat når jeg satte i detonatoren smalt ett skudd i veggen rett ved hodet mitt så jeg rykket til.
Det er ikke bra å gjøre plutselige rykk når man håndterer eksplosiver. Liten årsak får gjerne stor virkning. I dette tilfelle så gikk sprengstoffet av i det øyeblikket jeg satte i detonatoren og siden kassen med resten av sprengstoff og slikt lå rett ved siden av gikk det også i luften.
Den eneste grunnen til at jeg ikke ble forvandlet til en rød tåke av pulverisert biomasse var denne refleksive evnen min til å forandre meg til ett spøkelse.
På den andre siden så ble det ett skikkelig hull i muren vi kunne gå inn gjennom.

Etter noe om og men møtte vi Magosen som styrte stedet. Nok en gang ble det en lengre runde med snakking som jeg egentlig ikke fulgte så hardt med på. Jeg tror den korte utgaven er at magosen ville gjøre som vi sa når han fikk de nødvendige papirene. (7)
Vi forlot så stedet etter at Buntaz hadde ryddet skinnegangen for stein og Magosen hadde bestilt ett tog for oss.

Vi gikk så til admin-bygget og noe av det første vi ser er vår gamle venn, byråkraten Ibrahim, (8.) som driver og denger skallen til noen i veggen til hodet sprekker.
Han er utstyrt med en pumpehagle og restene av en Arbites rustning. Jeg tenker i mitt stille sinn at dette er definitivt rett mann på rett plass. Etter litt konversasjon blir han vår nye sjef for byråkratene og ettersom de alle er livredd ham forutser jeg lite trøbbel der. (9)
Jeg snakker litt med ham hvor fantastisk Khorne er og det virker som det tar rot. Ibrahim nøler ikke med å spille blod, så han glir rett inn. (10)

Jeg hadde egentlig ikke tenkt på å gjøre noe mer ut av dette. Vi har revet en planeten fra lik-keiserens fingre og det var det eneste jeg ville oppnå. (11)

Siden vi likevel må være her en stund, så setter vi i gang med å bringe ting under vår kontroll. Det går overraskende fort. Det skader nok ikke å ha en Kaos marine og en demon med seg.
Snart har vi skiftet ting litt bedre til våre ønsker. Fabrikkene lager blant annet murder-servitors og vi har en kjerne med harde soldater i det beste utstyret vi kan skaffe dem.

Vi tar oss omsider tid til å sjekke etter loot til oss selv. Jeg finner en helt perfekt Power Armor i den tidligere guvernørens private hjem og tar den i besittelse. Jeg må riktig nok få en av Magosen til å forandre litt på den ene hansken siden hånden min er litt større enn før, men det går bra.
Nok en gang får jeg denne følelsen av uro. Alt er tilsynelatende under kontroll. Ingen utfordrer at The Wraiths er de sanne herskerne av denne planeten og lik-keiseren er i ett annet univers.
Vi har riktig nok ikke funnet vår gamle allierte Obersten, men det er meget mulig at hun gikk med i dragsuget når alle demonen i immaterium kom til planeten når vi fikk den transportert hit.

Nei, uroen skyldes at jeg føler at vi ikke er helt ferdig med denne planeten ennå. Dessuten så gløder Buntax hele tiden. Siden han er litt fugleaktig kan jeg ikke la være å tenke at han er ett egg for demonen inne i seg og at dette egget er i ferd med å klekkes. (12)

De andre mener jeg overdriver. Det eneste som har skjedd etter at vi fikk full kontroll er at ett av de mest fjerne utkikkstårnene har sluttet å svare på anrop. Det er mulig de har blitt spist av de lokale dyrelivet som er, vel..fullstendig grønn jævlig om sannheten skal frem, men vi burde ta en kikk uansett.

Alt er kjedelig fredelig for øyeblikket. (13)

Vi må vel snart åpne dialoger med de andre i Screaming Vortex for handel og den slags, samt få sikre oss at alle her følger de sanne gudene i stedet for lik-keiseren, men nå kan vi få undersøkt denne stillheten fra vaktposten. Det er neppe livsviktig, men det gir vel ett bra inntrykk at lederne sjekker selv den minste detalj. Hmm, jeg må huske å spørre Buntaz's sin losjerende demon hvordan det går med planene hans...

1. Kaine glemmer riktig nok dette to sekunder etter å ha sagt det og må minnes om det av Varnias.
2. Vi ble spurt om vi fulgte «Omnissiah», Maskinguden. Der av vår «insert tech-priest here».
3. Kaine har utviklet en tendens til å sone ut mentalt når ting blir håndtert via konversasjon istedet for overdreven vold. En av grunnene er nok at til å begynne med var det foruroligende ofte at Kaine måtte være den diplomatiske i partyet. Stort sett gikk det hele ut på at en tech priest ville ha reservedeler til flymaskinene sine og at vi skulle overtale en Magos til å forandre produksjonen fra feltspader til flydeler.
4. I 40K universet er dette omtalt som ett «manufakturium» eller noe i den dur.
5. Innbygd er helt korrekt her. Alle transportrutene var bygd inn i enorme, uthulte murer.
6. «Beskyttet» my ass! De passet på sitt eget skinn! Disse rosa brillene som Kaine ser resten av warbandet igjennom kommer til å få ham kverket.
7. Stemmer ikke 100% , men nær nok. Buntaz ville senere smøre sammen produksjonsplaner og «hellige tegninger» med nok likhet til at Magosen godtok dem som ekte vare.
8. Hehe, «Call me Ibrahim». Jeg mistenker GM Jo Vegar for å lest klassikere. I dette tilfelle «Moby Dick». Dette er byråkraten som fikk scramblet hjernen sin av Nox i sin tid. Dataslate # 30 for spesielt interesserte. Det var ikke helt bra for ham rent sånn psykologisk. Han er med andre ord sprøyte gal, men han er mye bedre rustet til å fysisk overleve i Screaming Vortex nå. Kanskje spesielt etter at at Kaine utstyrte ham med mer hagle ammo som han hadde dradd med seg helt siden vi var på planeten Hollows for en evighet siden og en full heavy carapace armor.
9. Med veldig god grunn vil jeg si.
10. Vi samlet alle de overlevende byråkratene vi kunne finne og fortalte dem om den nye ledelsen, dvs. Oss. Så spurte vi om noen hadde spørsmål eller motforestillinger. En av dem begynte å løfte hånden og Ibrahim plaffet ham rett ned. Kaine var stolt som en nybakt far.
11. Kaine trodde overhodet ikke på ritualet før de faktisk hadde utført det. Det er grunnen til at han ikke har brydd seg noe særlig om hva som skulle gjøres etterpå. De andre hadde derimot rikelig med planer....
12. Christin har uttrykt ønske om å få skifte til sin back-up person siden Buntaz har 92 Corruption Points (av 100 mulige) som er en smule mye. Til sammenligning har Varnias 26 eller så..
13. .........snakk om å jinxe seg selv...
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 12/08-2016 kl 00:49 Begrunnelse: korrigering av enkelte tall.
  #39  
Gammel 12/08-2016, 16:20
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Mine bange anelser til tross, vi satte i gang med å få ting slik vi ville ha det. Varnias og Maltraxas var svært ivrige her. Varnias ville ha ett dedikert bibliotek og Maltraxas ville ha katedralen ombygd til noe mer «passende» for de sanne gudene.

Det er fremdeles ingen som har sett Ridick, jeg hadde egentlig ingen tro på at dette ritualet ville fungere og la derfor ingen planer og mannen med «Planen»,Buntaz.... Vel han ser ut til å ha forsvunnet sporløst.

På den andre side så har vi plutselig funnet Nox igjen. Han har satt opp sin egen lille base inne i Hall of Justice og laget en form for super-igler såvidt jeg kan oppfatte. Meget mulig jeg tar feil her.
I sannhetens navn så var det helst han som fant oss, men måten han brukte var noe spesiell. Han tilkalte en demon som han så smeltet med en meltagun. (1)

De påfølgende redselskrikene fra lokalbefolkningen samlet oss alle sammen.

Siden vi hadde samlet oss ble det diskutert litt i plenum hva vi skulle gjøre først og vi hadde vel egentlig blitt enige om å undersøke disse mystiske forsvinningene og dødsfallene oppe i nord når vi fikk beskjed om at en flåte romskip var i bane rundt planeten.
Vi dro til rom-havna der denne skrullete magosen hadde gitt dem tillatelse til å lande uten å sjekke med oss først. (2) Jeg antar Maltraxas vil ta en prat med ham om dette med kommandokjeden senere, men nå fikk vi ta i mot våre gjester.

Den som ledet an var en Kaos Marine i en Terminator Armor (3) ved navn Malfias. Jeg kjente faktisk litt til warbandet han hører til. Det er ledet av en annen Kaos Marine ved navn Macivian såvidt jeg husker. De kaller seg for «Reavers» og de plyndret og la øde en del planeter før lik-keiserens styrker jaget dem inn hit i Screaming Vortex.

Etter den vanlige poseringen der man prøver å etablere at «Jeg er tøffere enn deg og kan enkelt utslette deg, men gidder ikke akkurat nå», (4) gikk vi etterhvert i gang med det man kan omtale som «diplomati». (5) Det var stort sett bare Maltraxas og Malfias som sa noe. Det var noe med den samlede «vekten» av 20 000+ år med samlet kamperfaring på to personer som gjorde at ingen andre åpnet kjeften.

Vi ble enig om å ta oss en fest og diskutere handelsavtaler og slikt. Malfias tok en kjapp prat med meg. Khornites har lett for å snakke sammen så lenge man holder seg på teamet «Kamp». Han hadde faktisk hørt om meg, noe som tyder på at «The Wraiths» begynner å gjøre seg gjeldende i den store sammenhengen.

Blant de som kom ned til planeten var det stort sett bare to karer i power armor og en Q'sal Psyker (6) som prøvde å gi inntrykk av at de hadde betydning. Den som stakk seg ut for meg var en som sto midt inne i denne haugen av lite strukturert vold med dårlig holdning. Han så ut som han kom rett fra ett eller annet ball for overklassen på Scintilla.
Det viste seg at han var en av kapteinen i flåten og han presenterte seg som Arnadeo Swift-Sawyer. (7) Han uttrykte også ett ønske om å bli med i The Wraiths.

Hvorfor?
Jeg antar vi har fått ett ord på oss for å være ett «up and coming» warband og det skader ikke akkurat at han har kommandoen på ett romskip. Jeg er litt betenkt over dette med at han ikke ser ut til å ha ett skeptisk bein i kroppen. (8.) Han tror alt han blir fortalt og etter litt igler er han ett verdsatt medlem av «The Wraiths». (9)

Mens de andre sosialiserte og gjorde handelsavtaler, bestemte jeg meg for å se om jeg kunne finne ut mer om hvor Buntaz var blitt av, (10) samt muligens skaffe litt er informasjon om disse hendelsene i nord.
Begge deler gikk for så vidt greitt og endte på samme sted. Det viste seg at Buntaz var sett på vei nordover mens han hele tiden mulmet om denne «Planen» sin.
Jeg fikk litt informasjoner om stedet der i nord, reisetid og den slags. Jeg ventet ikke så mye trøbbel, (11) men jeg sier i fra til Varnias og Nox om det jeg har funnet ut.

De sier det i sin tur til Maltraxas som er opptatt med å runde av sine mange handelsavtaler.

Mens de andre får avsluttet festen og sendt gjesten våre tilbake til skipene sine, får jeg ordnet med ett tog for å ta oss nordover. Vårt nye medlem blir med oss.

Vel fremme ved utkikksposten finner vi flere spørsmål enn svar. Alle de 10 vaktene er døde. Bare en av dem rakk å fyre av ett eneste skudd og skadene på dem er ikke laget av noe våpen vi kjenner til.
Mens vi står der får vi stadig mer og mer desperate meldinger fra gruven, så vi drar dit i håp om å finne noen svar.

Vel fremme ved gruva fant vi ett par tusen folk i relativt høy panikk stemning. Det virker som hadde mistet omtrent 2500 arbeidere, men tallet er noe usikkert siden det ikke akkurat finnes noen pålitelig opplysninger om stedet.(12)

Det eneste de er enig om er at de er : A. Livredde. og B. Noe skummelt har skjedd og folk har dødd.

Det er ikke så mye å gå etter, men Varnias sanser noen som er i bevegelse langt nede i gruva og de går dypere. Dette er i direkte kontrast til det jeg ga ordre om, så vi bestemmer oss for å dra etter dem. Det er jo mulig at de følger etter de som står bak disse mystiske forsvinningene.

Etter fordeling av lyskilder satte vi av sted inn over i mørket. (13)

Vi beveger oss tydeligvis mye kjappere enn dem for vi tar dem igjen. Vi finner resten av en patrulje og skadene deres er de samme som på vaktene drept i utkikkstårnet. Jeg finner spor som vi følger videre og snart ser vi noe metallisk glimte lenger inn i tunnelen.

Kampen er kort, kaotisk og ytterst brutal. Den varer ikke stort mer enn 15-20 sekunder.

Motstanderne våre viser seg å være en form for metalliske, skjelettaktlike servitors bevæpnet med rare våpen som skjøt grønne energistråler av en ukjent type. (14)
Det viste seg snart at Varnias ikke hadde mistet noe av sine talenter som Doombolt-dispenser selv om han ikke har gjort det på en stund. Det viste seg også at Nox er ytterst vanskelig å skade på noe permanent basis. (15) Bestefar Nurgle holder tydeligvis sin hånd over ham.

Etter den første utvekslingen av fiendtligheter skammet jeg meg litt over å stå på avstand og skyte med boltgun, mens Nox vagget fremover kun beskyttet av fett og bevæpnet med glass fylt med igler, så jeg skiftet våpen og kalte på Khornes gave.

I mellomtiden tilkalte Nox en demon igjen og noen gjorde noe slik at de fiendtlige servitorene kortsluttet. (16)
Jeg fant ut dette først etterpå siden jeg var i full berserk modus og stormet frem og forvandlet dem alle til skrapjern . Jeg antar det var mangelen på blod som gjorde at jeg gikk rett ut av berserk modusen etter at de alle var kuttet i biter. (17)

Jeg samlet sammen ett par av hodene. Jeg tenker å gi dem til Riddick og Magosene og se om de kan finne ut noe av dem. (18.)

Noe sier meg vi ikke har sett det siste av de servitorene....



1. Nox klurte til ting med psyker powerene sine og pådrog seg Khornes oppmerksomhet. Khorne liker ikke å ble forstyrret av psykers, så han sendte en Demon, en såkalt Bloodletter for å ta seg av denne formastelige psykeren. Nevnte formastelige psyker hadde en velsignet meltagun på seg og brukte denne til å kverket Bloodletteren med ett skudd, mye til GM Jo Vegards oppgitthet.
2. «Ja, for det var jo hans egen personlige rom-havn!»
3. Bare det at han har en Terminator Armor er en veldig god grunn til å ta ham alvorlig.
4. Denne (ærlig talt) barnslige oppførselen er særdeles vanlig blant mange grupperinger i 40K universet. Ikke bare i kaos kontingenten.
5. Diplomati er her brukt i en av de videste betydningene av ordet. Omtrent som en slåsskamp med ord istedet for våpen.
6. Q'sal psykeren ble rekruttert etter hvert.
7. Christians back-up person entrer scenen. Velkommen! Jeg oppfattet faktisk navnet hans som «Anthony» til å begynne med. Jeg er ennå ikke helt sikker om jeg har oppfattet det rett.
8. Christian? Kjøp «Scrutiny» ferdigheten. Gjør det med en eneste gang!
9. Vi fortalte vårt nye medlem at innvielsen i Wraiths involverte igler og vi løy veldig overbevisende! Om ikke annet så ble Nox lykkelig.
10. Det er jo ikke akkurat som han er spesielt anonym av seg.
11. *headdesk* selv-jinxingen fortsetter.
12. Det eneste jeg fant i byråkratiet var ett kort notat oppå en haug papirer om stedet der det sto: «Dette er fullstendig feil. Det tok meg tre dager å finne veien ut igjen»
13. Det var de siste lommelyktene Kaine hadde igjen fra sin tid på planeten Hollows. Vår aller første kompact. Tiden flyr.
14. Kaines beskrivelse av nekron krigere bevæpnet med gauss våpen.
15.. Det var omtrent som å bruke en vannpistol laddet med svak syre mot Svampe-bob. Du fjernet litt av ham , men det vil ta laaang tid å kverke ham på det viset. Det hjalp sikkert ikke nekronene at de hadde problemer med å treffe grunnet Varnias sine doombolts som sørget for stadige små kortslutninger i systemene deres.
16. Det var ikke planlagt. Se punkt 1 for hendelsesforløpet. Nox endte opp med å påkalle en Blodletter igjen. (Khorne må begynne å bli skikkelig irritert på Nox) Denne gangen var det derimot ikke noen vegg i mellom dem og Nox tok en brukbar mengde skade før demonen ble ekspedert tilbake til Immaterium igjen. Angående kortslutningen av nekron krigerne så var det Varnias igjen.
Christians nye person gjorde det ikke så enormt bra i sin første kamp som medlem av Wraiths. Han så Bloodletteren, fikk ett skikkelig sjokk grunnet frykt og svimte av på stedet.
17. At Kaine roet seg ned igjen så fort var en stor lettelse for alle de andre.
18. Med det fromme håp at vi får med oss Riddick på neste spilling. Jeg skal medgi at at par av utsagnene i løpet av spillingen som f.eks; «Riddickilus» og Good Riddicness» var festlige i sine sammenhenger.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 14/08-2016 kl 22:30
  #40  
Gammel 17/08-2016, 22:27
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Mens vi står der nede i gruvegangen hører vi plutselig lyden av tunge metallsteg mot steingrunn. Det er ikke noen av disse rare servitorene igjen for de var faktisk svært stille. Dette er mer som en sementblander fylt med blikkbokser. Jeg er ikke spesielt overrasket når en servitor skull suser ut av mørket. Jeg kjenner den igjen. Riddick fikk tak i den på fangeskipet «Chains of Justice» når vi først møttes. (1)

Jeg er derimot noe forundret når den flyr på Maltraxas, drar til ham med en powermaul og remjer «Dø, avskyelige kjetter avskum!» Deretter rister den litt og blir stille. Jeg kan ikke akkurat se Maltraxas sitt ansiktsuttrykk, men jeg antar han himler med øynene. (2)
Riddick kommer så inn fra mørket frem til oss så fort han bare kan. Jeg er ikke helt overbevist om at Riddick har full kontroll på denne assistenten sin, men det er jo ikke min business.
Vi forteller kjapt hovedpunktene om det som har skjedd i det siste til Riddick og jeg gir ham ett av våpnene og en av hodeskallene til de fiendtlige servitorene. Riddick har ikke anelse hva det er for noe, Dette forundrer meg litt, men det er jo tross alt ett stort univers.


Vårt nyeste medlem hører lyder fra lenger inne i gangen. (3)
Vi blir avkrevd ett svar om hvem vi er. Jeg svarer med navnet mitt samt at jeg slenger dem ett av hodene fra disse snåle servitorene. (4)
Ikke lenge etter kommer en gjeng gruvearbeidere. En av dem bærer på skallen jeg kastet. Han ser noe forvirret ut og forteller etter hvert en historie om at de ble angrepet av en form for edderkopper. På dette tidspunktet stepper Varnias inn og har en lengre samtale med dem. Det ender med at Varnias blir med arbeiderne tilbake til over flaten. Jeg ser dem gå med blandede følelser. Hver gang Varnias forsvinner så vandrer vi andre inn i en verden av død og elendighet. (5)

Vi bestemmer oss så for å gå lenger inn i gruven for å se etter disse edderkoppene. Vi går i flere timer før vi endelig finner noe uvanlig. Vi ser ett grønt lys og hører lyden av metallklør mot stein. Jeg får de andre til å stå stille og sniker meg fremover. Når jeg runder ett hjørne ser jeg ett grønt lys og en mengde av disse omtalte metall edderkoppene. De løper inn i det grønne lyset og så forsvinner alt med ett skarpt blaff. Når jeg forteller de andre dette er det en viss grad av skepsis. (6)

Vi undersøker stedet som er en blindgang og finner symboler dedikert til Tzeentch på den ene veggen. Jeg antar Buntaz har vært her. Nox overtaler Riddick til å smadre symbolene med kranarmen sin, noe han gjør. Siden vi ikke finner noe mer, bestemmer vi oss for å vende tilbake til overflaten. Når vi kommer så høyt opp i gruva at voxcasterne våre fungerer igjen får vi korte avbrutte lyder som tyder på kamp. Vårt nyeste medlem stormer frem den siste distansen til gruveinngangen (7) og blir prompt beskutt av alle de meget nervøse vaktene som tydeligvis trodde han var en av de mystiske angriperne. De er heldigvis (?) ikke spesielt treffsikre og han unnslipper kanonaden med noen mindre skader. (8.)

Mens han surmuler over skadene sine (9) kommer det inn meldinger som tyder på at hovedkomplekset er under angrep. Vi vender derfor tilbake dit så fort vi kan.

Vi kommer oss ut av toget og det er tydelig at alle radiomeldingen vi har mottatt underveis ikke var tull. Lik og ødeleggelser fyller plassen foran togstasjonen, samt en diger monolitt som ser ut til å ha kommet opp fra bakken. Vi ser også ødelagte deler av disse mystiske metalledderkoppene og disse mystiske servitorene, men menneskelige døde er i solid flertall.

Vi rekker ikke stort mer enn å ta ett kjapt blikk på dette før en horde av metalledderkopper og 20 av disse servitorene kommer ut av monolitten og stiller seg opp mot oss. Så blir vi angrepet.

Ting går majestetisk på ræva fra første stund.
Jeg følger mine standard instinkter og stormer frem mot angriperne for å komme i nærkamp. Nox gjør ett eller annet psyker sprell som kortslutter alle ting basert på elektronikk. Slikt som powerfist, powerswords, energiskjold og den slags. Mesteparten av warbandet har plutselig ikke fungerende våpen lenger. Deretter slenges de 8-10 meter eller så opp i luften for så å slamre tilbake i bakken. (10)

På dette tidspunktet er stort sett alle med unntak av Maltraxas og meg ute av dansen uten at jeg vet helt om det. Jeg når edderkoppene som har løpt frem for å møte oss mens skuddene til Servitorene hagler rundt meg. Jeg kaller på Khornes gave og den velsignede røde tåken senker seg over meg.

Jeg har ikke så mange klare minner fra kampen, men jeg er ganske sikker på at jeg tok ut halve styrken på egen hånd. Jeg ville ikke hatt sjanse mot resten. Jeg var rett og slett for hardt skadd. Jeg er ganske sikker på at Maltraxas kverket en god del. Jeg har dette uklare minnet om denne digre kaos marinen som systematisk smadret disse små krypene som løp rundt føttene hans. Jeg mener også å huske at det som ikke Maltraxas gjorde kål på tok Nox seg av. Jeg har også ett vagt minne om at han bare forsvant fra kampen og kom tilbake mot slutten. Uvisst av hvilken årsak. (11)
Riddick kom sin vane tro stormende mot kampen i sluttfasen og den var vel stort sett over før han nådde frem. Jeg har ikke helt oversikt hva vårt nyeste warband-medlem drev på med, men jeg føler ikke at kampens utfall sto og falt på hans innsats. (12)

Jeg er mer død enn levende og ser meg om. De siste av disse hersens servitorene har falt for Grinders makt og vi har seiret, men seieren føles hul. Det er ingen skaller til å bygge på Khornes trone. Ingen elver av blod til å skylle over den. (13)

For første gang atter at jeg trådde inn i Khornes tjeneste føler jeg at en kamp har vært bortkastet. Jeg synker ned på en kasse for å hvile mitt brukne bein, mens jeg ser på monolitten foran meg.

Vel, det er mulig at dette blir enden på min vei, men jeg vil i hvert fall møte min ende som en sann Khornite.

Med våpen i hånd.


1. Waaaay back i Dataslate #1. Kjærlig døpt «The Spazz Marine» av Olav.
2. I teorien kunne jo angrepet ha resultert i en critical. Om så tror jeg nok at Kaos Marinen hadde gjort kort prosess med Spazz Marinen.
3. Han heter visst Anthony likevel, ikke Arneado som tidligere annonsert. Christian var derimot veldig insisterende på at hans fulle navn faktisk er Captain Anthony Swift-Sawyer. Kaine vil antageligvis ende med å kalle ham Cap eller Tony, men for at Kaine skal kalle ham noen annet enn varianter av «noob» bør han levere litt bedre kampresultater.
4. Om ikke annet så burde det overbevise dem om at vi ikke var på lag med disse typene.
5. De andre påsto at dette er bare innbilning. Jeg holder på mitt og den kampen som kom etterpå bestyrker meg i mitt syn.
6. De påsto ikke rett ut at Kaine så syner, men de kom ganske nær.
7. Antageligvis for å rette opp det litt uheldige resultatet fra første kamp der han svimte av grunnet frykt.
8. Dersom det blir tid til det så vil Kaine bruke litt tid på elementær drill, som f.eks. å identifisere målet før man skyter på det og å faktisk treffe det en skyter på.
9. De glade Nurgle tilhengerne tilbød ham jo å fikse skadene hans, men de formastelige typene ville ødelegge klærne hans for å behandle skadene. No Way!
10. *sukk* Psykere.....
11. Han ble faktisk slengt inn i fremtiden. "Perils of the Warp", som er flausetabellen for psykere, har mange og mildt sagt foruroligende effekter. Dette gjelder ofte både psykerene som gjør sitt beste for å ødelegge virkeligheten som vi kjenner den og de som måtte være så uheldig å være i nærheten når lemlestelse av tid og rom skjer.
12. Mesteparten stemmer ganske bra, men la oss si det slik at å angripe 20 Nekrons med gauss våpen alene var relativt korka. Kaine ville ha død i løpet av de første kamprundene om han ikke hadde gaven som lar ham bli ett spøkelse. Som det var ble han bare halvdød og lemlestet.
13. Mangelen på verdige ofre til Khorne (blod og hodeskaller, du vet.... det vanlige) var det som mer enn noen annet gjør at Kaine er nedslått tross seieren.
__________________
Sanity is highly overrated.
Stengt tråd

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 00:00.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2019 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia