Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Molde Spillklubb > Rollespill

Notiser

Stengt tråd
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #41  
Gammel 19/06-2011, 20:21
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Logg # 40.

“Farvel til Correlia. Sesong-avslutning”

Gamers;

Håvard som Cyrus White
Leif Erik som Largo.
Kris som Sandor Marault.
Jan Steinar som Al Rashid.
Markus som Koi Black.
Kenneth som Set Keyis.

NPCer:

Magnus med Allan Kausch.
Max med Akio.


Ett lite hopp bakover i tid.
På Correlia vender Set tilbake etter å måtte forklare seg i langdrag ovenfor CorSec om den siste tids hendelser. Slikt som; ”Hvem sprengte store deler av lokalbefolkningen i luften” og ”Ble Set virkelig kidnappet og i så fall av hvem?" Etter to dager med grilling får Set omsider gå grunnet mangel på bevis at han har gjort noe kriminelt og det uomtvistelige medisinske faktum at han var nedfrosset når ting skjedde.
Vel tilbake på romhavna finner han star wars versjonen av en post-it lapp på skipet sitt der det står: ”Set , hvor ble det av deg?? Vi ventet og ventet, men til slutt måtte vi dra.”
Litt undersøkelse senere så har Set klart for seg at alle de andre har forlatt planeten omtrent i det sekundet blokaden opphørte.

Heldigvis har Cyrus sendt ham oppdaterings meldinger om hvor de har dratt og Set puncher inn koordinater på nav computeren og følger etter. Sets romskip er ett speiderskip og har dermed en meget bra hyperromsmotor. Han har dermed alle muligheter til å ta igjen de andre ganske kjapt, dessverre går det ikke helt slik. Når Set er vel fremme på Farfin Prime, gjør han en hårreisende tabbe på kalkuleringen av neste hyperromshopp og havner mildt sagt på avveie. Han er midt i en nebula, sterkt infisert av astroider, som ikke finnes på noen av stjernekartene hans og det er mildt sagt vanskelig å ta sensoravlesninger. Det eneste positive er at han fremdeles er i samme sektor som de andre, men akkurat det finner Set ut først en god stund senere.

Sandor og Al Rashid våkner opp på noe Sandor identifiserer som en correliansk CRV. Begge er blitt kledd i fange drakter og i hver sin celle med energistengsel. Litt forskjell er det dog. Sandor har håndjern, mens Al Rashid er pakket inn på en måte som ikke har vært sett siden Hannibal Lecter. For å få tiden til å gå bruker Al Rashid kraften for å helbrede seg og Sandor kommer seg løs fra håndjernene uten at han egentlig gjør noe mer ut av det.

I mellomtiden får Set inn ett besynderlig signal på sensorene sine. Det viser seg å være en romstasjon som beveger seg. Den har Mao. motorer for fremdrift. Meget uvanlig!
Set bestemmer seg for å skygge den og det viser seg snart at den også har hyperromsmotorer for den går inn i hyperspace. Set finleser sensormålingene sine, sender en stille bønn til den guddom som måtte våke over romfarere og hopper etter romstasjonen.
Mikrohoppet ender langt inne i nebulaen, ved en rødaktig planet dekt av sorte, voldsomme stormskyer og fra planeten fanger Set opp et radiosignal. Han bestemmer seg for å vente og se hva som vil skje.

Tilbake på Breen må Cyrus, Largo og Koi se i øynene at kidnapperne har sluppet unna for denne gang og gjør seg klar til å ta opp forfølgelsen. Naturligvis ville ikke Cyrus vært Cyrus om han ikke sørget for litt dekningsbidrag først. Dette gjør han ved dra av gårde og hente romskipet sitt, hyre inn en haug ledige boms fra de nærmeste gatene og få dem til å tømme den åpnede containeren for innhold og legge det i skipets lasterom. Snart har de 70 tonn med imperiets (tydelig merket som sådant) stridsrasjoner om bord. Cyrus betaler løsarbeiderne sine, sender Koi for å fly Sandors romskip og tar av fra planeten. Vel oppe har Cyrus en samtale med trafikk-kontrollen og finner ut at fangetransporten dokket med en correliansk CRV som så satte kursen for en planet ved navn Navhon. (En planet Cyrus har mange og varierte minner til)

Langt inne i nebulaen skjer det omsider noe, selv om det ikke er det Set ventet. I stedet for den mystiske flyttbare romstasjonen er det en Victory Stardestroyer som kommer innom. Set har en skikkelig oppvisning i snikete flyging når man skygger ett 900 meter langt krigsskip og legger seg til slutt helt ubemerket rett bak hovedstrukturen på VSDen. Der han ligger er Set så i stand til å avlytte samtalen mellom VSDen og planeten.

Hovedpunktene i det Set hører er noe i retning av dette;

*Start opp romtransportene for å transportere opp de vitale forsyningene fra planeten til VSDens hovedlasterom. Dette vil ta flere timer. Kanskje opptill en dag.
*"Obersten" skal snart få sin hevn over Cyrus White. White vil utvilsomt følge etter de av medarbeiderne sine som Kaptein Kahnir fikk tak i på Breen. Nå må de bare vente på at CRVen kommer så de kan foreta en fangeoverføring og deretter sette opp en dødelig felle som White ikke vil komme ut av.

Set spisser ørene når Cyrus blir nevnt ved navn. Det er tydelig at denne ”Obersten” ikke er noen venn av Cyrus. Omtrent da får Set radiobeskjed fra Cyrus der han lurer på hvor i galaksen Set befinner seg. Set skulle da ha nådd dem igjen uten problemer for lenge siden.

Set drar litt på det (forståelig noe uvillig til å si at han rett og slett har kjørt seg vill) og beskriver istedet stedet han er på. Han nevner også VSDen og samtalen han akkurat overhørte der det var snakk om å lokke Cyrus inn i en dødelig felle. Selv om identiteten på den mystiske ”obersten” ikke er kjent for Cyrus sånn med en gang (Cyrus har flere fiender enn hunerkongen Attila hadde i sin storhetstid, selv om han har tynnet solid ut i rekkene der over årene.) er Cyrus interessert i hva VSDen heter.

Når Set informere ham om at den heter ”Protector” banner Cyrus behersket, men hørbart. Akkurat den VSDen og hendelsene rundt den er ikke noe Cyrus husker med glede. Skipet var strandet i Wendigo systemet i flere tiår og ble til slutt ”reddet” og reparert av imperiet for siden å ha blitt satt inn i tjeneste igjen.

Det er derimot sikkert at Sandor og Al Rashid er på vei dit, så det er dit Cyrus, Largo og Koi må dra for å foreta ett redningsforsøk. Set nevner også den stadige konvoien av små transportskip som pendler mellom planeten og VSDen.
Cyrus forteller Set at han er i utkanten av ett sted som kalles ”Sea of Shadows” og at planetens navn er Rakash. Cyrus sier også, (muligens noe overflødig) at Set ikke skal finne på noe tull og bli oppdaget og dø eller den slags.

Cyrus finner ut at CRVen med Sandor og Al Rashid om bord tar en lite brukt, men direkte rute til Navhon. Derifra er det bare ett kort hyperromhopp til sea of shadows.
Derimot viser det seg at dersom man ikke er redd for å bli observert på forskjellige planeter så finnes det en kjappere hyperromsrute til sea of shadows tilgjengelig. Ikke minst fordi den blir konstant oppdatert av andre skip.
Siden de har all interesse av å komme frem før CRVen, skrider Cyrus og Koi til verket.

(Cyrus nevner derimot ikke hva som er grunnen til at svært få drar til Rakash, siden det er meget mulig at de da ikke ville blitt med……)

Etter til tider meget imponerende navigering når de frem til sea of shadows vel 8 timer før CRVen er ventet der.

På Sets anvisninger tar de så ett mikrohopp og ender opp slik at de ser VSDen og planeten.
Det settes opp ett meget sikkert radiosamband mellom alle parter, som også gir en ekstra gevinst. Nok en gang fanger de opp en samtale mellom VSDen og CRVen som er underveis.

For første gang brukes navnet på den mystiske obersten, Trian Offler. Navnet gir Cyrus ett mindre anfall og han bruker en god del tid på delvis å banne så R2’ene rømmer skipsbroen og dels til å angre på at han ikke ”kverket den hersens jækelen når han hadde sjansen.”
Dette fordrer mer info og Cyrus forteller noe motvillig at Offler var en av imperiets kommende stjerner i etterretningstjenesten helt til han kom i veien for Cyrus (og en del andre personer som han elegant unngår å nevne ved navn). Slutten på visa var at Offlers karriere ble knust, livet hans lagt i ruiner og han mistet først jobben og siden friheten.
(En må nesten vedgå at Offler hadde rikelig grunn til å mislike ikke bare Cyrus, men enhver person som var i Cyrus sitt følge.)

Cyrus hadde antatt at Offler døde i en av imperiets straffe/konsentrasjonsleire for flere år siden, men nå er han tydeligvis tilbake og med en god del backing, siden han har tilgang på opptil flere cap-ships. Med kjennskap til Offlers navn, kan Cyrus også sette ett navn på CRVen med Sandor og Al Rashid ombord. ”Shimmerglow", Offlers gamle skipskommando.

Det er nå klart at Sandor og Al Rashid bør reddes i en viss fart og at en plan er nødvendig.
Noe senere (etter en del diskusjon) er en plan formulert og klar til å settes ut i livet.

De skal sette igjen Sandors skip her ute, med R2en til å holde det unna kolliderende asteroider og alle samles på Cyrus sitt skip. Deretter skal de ubemerket fly rundt på den andre siden av planeten og dykke ned i den stormfylte atmosfæren. Under dekket av de stadige tordenskyene skal de så fly til stedet med radiosignalet Set hørte når han først ankom og late som de er ett av lasteskipene i den stadig roterende konvoien som bringer last fra planeten til VSDen. Ta ombord en last, for deretter å fly opp til VSDen og fredelig gli inn i VSDens hangar sammen med skipet til Set som fremdeles henger uoppdaget bak VSDens kommando tårn.

Etter det blir vi nødt til å improvisere” avslutter Koi optimistisk, mens alle andre gjør det som omtales som en *facepalm*!

I mangel av en bedre plan og med omtrent 3 timer til Shimmerglow er ventet å ankomme setter de i gang. De kommer seg ut av sensorrekkevidden til VSDen og fordeler jobbene før de stuper inn i den noe aggressive atmosfæren som venter på dem. Cyrus skal være pilot, Largo passe sensorene og Koi skal passe på skjoldet.
Dermed setter Cyrus gassen i bånn og stupdykker ned i den sydende heksegryten av en atmosfære. Det første Koi gjør er å overbelaste skjoldgeneratorene ved å prøve å dekke alle skipets sider samtidig. Det kommer ett smell, så lukten av en elektrisk brann og idet skyene svelger skipet Kois stemme som nølende sier; ”Err, vi mistet akkurat skjoldet”.

Det blir kombinert med Largos lettere hysteriske hyl om å holde til venstre slik at de ikke kjører på en 60 meter lang amøbeaktig ting som lever av de stadige elektriske utladningene fra storm skyene.

Resten av turen er ett mareritt med meget episk flyging av Cyrus, en sammenhengende strøm av ville hyl fra Largo om forskjellige kursendringer slik at de unngår å dø og Kois stadige forsikringer om at han skal snart ha skjoldene reparert. I sin ville panikk så kommer ikke Koi på at Cyrus har førsteklasses verktøy med seg i skipet, noe som ville gjøre en reparasjon meget lettere. Tross denne mangelen på verktøy klarer faktisk Koi å reparere skjoldene like før de når frem til målet sitt, Imperiets bakkestasjonen Morca.

Koi synes tydeligvis turen hit var altfor lett, så han serverer den mest usannsynlige skrøne noen gang sendt over radio. Dette fører til at flere av basens skyts rettes mot dem og da Koi bare gjør den han snakker med mer og mer mistenksom ender det med at Cyrus hacker seg inn i basens sikkerhetssystem og får beroliget den triggerhappye sikkerhetsvakten ved å gi korrekt sikkerhetskode.
(Samt ved å fortelle nevnte vakt at Koi er mer sprø som en knekkebrød fabrikk. ”Du vet, ingen med vett i skolten flyr ned i denne suppa her! ”) Det siste gjør utslaget og de får landingstillatelse.

Vel nede på bakken blir det snart klart at stedet er under angrep av ett eller annet. Eksplosjoner, plutselige mørkelegninger og AT-ATer som plutselig forsvinner fra syne er blant ingrediensene. Basen evakueres nå i full fart og våre helter er de siste som tar av. De har med seg en last på 20 tonn de ikke vet hva er, samt åtte stormtropper som hoppet inn sammen med lasten og spurte om de fikk haik.
Cyrus nikker (en av reglene hans er å ikke krangle med folk som er tungt bevæpnet og flere enn deg) og gir en stille beskjed til resten av mannskapet sitt om å holde munn til passasjerene deres er ute av skipet.

Koi, som tydeligvis er blind for at han brukt opp tabbekvoten sin for en stund fremover, er helt syk etter å vite hva lasten deres består av og fremlegger mildt sagt ville planer for å bli kvitt stormtroppene så han kan få snoke i lasten.
Etter at Cyrus har sagt nei til tre av disse stadig villere planene blir Koi useremonielt fortalt at dersom han ikke holder snavla nå, så vil fæle ting hende i hans umiddelbare nærhet. Koi tier da inntill videre.

Selve dokkingen med VSDen og å få skipet til Set ubemerket inn går uten problemer. De stiller også skipene sine slik at de peker rett mot utgangen for kjappest mulig å kunne stikke av. Denne mangelen på problemer er muligens utløseren på munndiareen til Koi igjen etter at stormtroppene har forlatt skipet.

Koi er veldig lyst til å se etter hva de 20 tonnene med last består i. Cyrus, som automatisk antar det er ett eller annet forjævlig, som f. eks radioaktivt materiale, gjør det klinkende klart at lasten skal være i fred…ellers!

Koi sitter og surmuler en stund, men lysner til sinns når de begynner å diskutere redningsplaner. Planene er mange, ville og generelt mer enn litt selvmorderiske.
Cyrus tilbringer en hel del tid med ansiktet begravd i hendene.
Til slutt har det en plan som i det minste vil sikre dem en kjapp død om alt går ad undas.

Den starter med at Cyrus hacker seg in i VSDens computer og legger inn en del ting.
For å sikre seg fred mens galskapen pågår logger Cyrus skipene deres inn som inspisert og losset. Deretter bestiller han en levering av stormtropp commando-rustninger slik at Koi, Largo og Set kan forkle seg i dem.
På forespørsel om ikke han som den desidert beste taktikeren ikke burde være med i redningsgruppen forkledd som offiser vender Cyrus først blikket oppover i mild vantro før han i enkle ordlag gjør det klart at siden fjeset hans er meget kjent for fienden deres, så er det neppe smart for ham å vise seg frem.

Videre setter Cyrus opp kommandoer i datasystemet for å slå av lyset og overvåkningen i hangaren ved ett gitt signal. De tre redningsmennene vil ha på seg en rustning som kommer med nattsyn, så de vil ikke være hindret av mørket om noe skjer.
Videre tilbringer Cyrus nesten 15 minutter med å sette opp en hel haug med kommandoer som har til formål å overbelaste en masse styringssystemer (alt fra heiser til lyskontroller) og i effekt kortslutte hele VSDen.
Det vil neppe vare i mer enn noen sekunder og ville aldri ha gått med en ISD, men alle sekunder når folk er forvirret og ikke skyter etter dem er gode sekunder slik Cyrus ser det.

Det skal vise seg at det største problemet ikke er teknisk, men ett spørsmål om adferd.
Ingen av de tre som skal posere som elite stormtropper har noe som helst befatning med militær kultur, og Cyrus bruker omtrent 2 timer med å trene dem i å marsjere og hilse på en korrekt måte. Da er tiden oppbrukt og med mange bange anelser sender Cyrus de tre andre ut for å ta imot fangetransporten. En ekstra grunn til bekymring er at Koi har kuppet korporaldistinksjonene og er dermed de facto lederen av de tre.
Cyrus håper fromt at Koi ikke skal drite på draget igjen, siden det vil lett føre til at de alle dør.

Det skal vise seg at det er bra at Koi er den som poserer som sjef siden begge de to andre kludrer det til. Set er ute av stand til å marsjere og Largo er omtrent like overbevisende når han skal gjøre honnør. Koi ljuger som en politikker, blir mirakuløst nok trodd og redder dermed situasjonen.
Selve overlevering av fanger er overført og ingen har avfyrt ett eneste skudd!
Cyrus bruker noen sekunder på å gape i vantro før han setter i gang aktiviseringen av de mange data-”bombene” han har lagt inn i VSDens systemer og løper som en villmann til broa for å være klar til en meget rask exit.
Bortsett fra at Set blir litt forsinket grunnet sin manglende trening i å bevege seg i stormtropp rustning, går hele redningsoperasjonen helt perfekt! (Noe som blir kommentert av de fleste spillerne med denne ekstra lille tonen av absolutt vantro i stemmen.)

Skipene tar av fra en VSD i full forvirring og CRV Shimmerglow oppfatter ikke at noe har skjedd før de to flyktende skipene gjør ett mikrohopp tilbake til der de satte fra seg Sandors romskip tidligere. En kjapp rokering av personell senere og alle de tre skipene går inn i hyperrommet og etterlater seg en frådende og hevnlysten, men maktesløs Offler.



To be continued...?
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 20/06-2011 kl 17:05
  #42  
Gammel 28/08-2011, 18:20
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star wars Game logg 41.


Håvard som Cyrus White.
Markus som Koi Black.
Kristian som Kre’fang.
Rune som Arden Lynn.


Prelude;

Etter å ha kommet seg unna Offler bestemmer Cyrus seg for å si til de andre at de skal spre seg for ikke å være ett samlet mål for Offlers vrede.
Når de kommer tilbake til Farfin Prime sprer de seg utover i alle retninger.
Omtrent en måned senere er Cyrus i corp. Sector og møter Koi der.

Da de verken har sett eller hørt fra Offler bestemmer de seg for å komme seg i business igjen. Sjefen til Cyrus gir dem en jobb. Sjekke en gruvekoloni som plutselig stoppet å handle med andre for 10-12 år siden og om det er mulig å kuppe stedet.

Som ekstra sikring får de med seg en kontingent på 20 leiesoldater fra Black Sun. En mektig mafialignende organisasjon som strekker seg over det meste av galaksen. I tillegg får de med seg en barabel som heter Kre’fang og en dame som presenterer seg som Irda.

Cyrus blir meget urolig da han vet utmerket godt at denne ”Irda” er en sith adept som heter Arden Lynn og hun har i årenes løp forsøkt å drepe ham minst 8 ganger. To av gangene i egen person.
Til tross for Cyrus sine betenkeligheter insisterer Black Sun sjefen på Correlia på at hun skal være med og gir dem flere romskip

Den lille flåten av romskip hopper så til destinasjonen sin og blir maltraktert ganske grundig mens de fremdeles er i orbit. Maltrakteringen forsetter når de når planetens overflate og finner flere mystiske spor etter uforklarlige hendelser og massive forsvarsverk.
Våre helter får aldri helt tiden til å sjekke ut dette, eller så muligens gidder de ikke bry seg.

Den korte utgaven er at oppdraget blir en total fiasko, mesteparten av flåten deres må reparest i lang tid for å klare returen til sivilistrerte stjerner og alle leiesoldatene går med i dragsuget. Samt at Arden forsvinner ……….. sporløst.

Det viser seg at planeten er infisert av warpskippere som er spesielt modifisert for å leve under jorda i stedet for ute i verdensrommet, men om dette er noe som har vært her lenge for så å blitt aktivert på ett eller annet vis eller er blitt nylig innført er blant de mange ting våre helter aldri sjekker. I sannhetens navn så har de plenty annet å tenke på mens dette står på.

Vel tilbake på Etti 4 prøver Cyrus, Koi og Kre’fang å komme seg litt ovenpå finansielt etter den komplette fiaskoen de akkurat var med på. De fikk riktignok ett meget brukbart forskudd på 5000 hver, men da bare en flaske av Cyrus sitt favoritt drikke koster 1500 betyr dette at pengene får ben å gå på. Corp. Sector er ett sted der penger bruker opp fort.

Ved å bruke kontakter av alle typer ender de opp med å kunne ta flere forskjellige jobber.
Dusører på rømlinger, fraktoppdrag av alle slags grader av lovlydighet og utlovte belønninger for skip som har forsvunnet på mystisk vis.
Til slutt bestemmer det seg for å ta den prioriterte avleveringen av 100 tonn malm til ett skipsverft på planeten Radi 8, samt kikke litt rundt etter de bortkomne skipene.

Underveis for å avlevere finner det noen av det tapte skipene, men ankomsten av ett mystisk skip får dem til å stikke derifra i en fart. De avleverer lasten og drar tilbake for å sjekke nærmere.

Det er her ting begynner å gå ad undas.

Det mystiske skipet dukker opp igjen og selv etter å ha bordet det og funnet det tomt opprettholdes creepyness faktoren. All som er ombord i skipet har en sterk følelse av at det er noe fullstendig galt med det, men utover at det har svært mye verpine tech i seg så går det meste dem hus forbi. Selv ikke når Cyrus finner serienummeret får de med seg hva som er fundamentalt galt.

Etter dette er hele hendelsesforløpet noe som best kan beskrives som en komedie av episke proposjoner med rike innslag av tragedie.
Paniske feil kalkuleringer på navkomputere og ett mystisk våpen som paralyserer all elektronikk i ett solsystem er blant ingrediensene.

Enden på galskapen var at Cyrus var mer eller mindre strandet på Radi 8 etter at det mystiske skipet han fløy (eller som fløy ham. Cyrus var aldri sikker på at han hadde egentlig den minste styring på hva det skipet gjorde) slo ut alt som var av elektronikk i det solsystemet.
Koi og Kre’fang var ikke bare strandet ved en ukjent planet (etter å ha sprengt hyperroms motorene og ladet ut backupen), men i tillegg hadde de overhodet ikke anelse hvor det var. (De hadde klurret til de to siste astrogeringsforsøkene sine)

To be continued...
__________________
Sanity is highly overrated.
  #43  
Gammel 29/08-2011, 20:44
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 42.


Makawer!

Spillere:

Håvard som Cyrus White.
Kristian som Kre’fang.
Kenneth som Set Keyis.
Leffa/Leif Erik som Largo 6420.
Kristoffer som Sandor Marault.
Jan Steinar som Al-Rashid.
Robin som Jarrett.

NPC:

Markus med Koi Black.


Planeten Etti 4 i Corporate Sector.


Det viser seg at mesteparten av gjengen har endt opp i Corp. Sector.
Det er to meget gode grunner til dette. 1. Imperiet har ingen offisiell makt her noe som gjør det verre for Oberst Offler å få utlevert hodene deres på ett fat. 2. Det er omtrent så langt fra Sea of shadows du kan komme.

Largo, grepet av Corp. Sectors smittende kjøp – Kjøp – KJØP -ånd ender opp med å kjøpe ett romskip til en sinnssyk bra pris, 9000 creditter. Largos jubel varer helt til han går rundt skipet og finner ut at han har kjøpt en demonstrasjonsmodell vakkert delt i to, så man kan se innsiden av romskipet.
Largo har tilbrakt nok tid i Cyrus sitt selskap til å vite at i slike situasjoner er det best å ”pass the buck” og ikke bli sittende med svarteper.

Han setter derfor i gang i beste basar stil og klarer å selge sitt halve romskip for det samme han ga for det. Han får pengene og når den glade kjøper går til den andre siden tar Largo fornuftig nok beina på nakken, tett fulgt av ropet ”Hva i svarte…..!!??” samt flere laserskudd.

Largo løper etter en stund rett på Al-Rashid (som tydeligvis ble trukket ditt via kraften) og de to slår seg sammen igjen. Ved romskipet har Largos kjøper funnet det han mener er en ny kjøper, Sandor. Sandor er i utgangspunktet skeptisk til å kjøpe noe som helst av noen med vilt blikk og rykende laserpistol og det faktum at Set som er tilkalt av spetakkelet kommer fra den andre siden og dermed ser hva slags skip det er, nevner det han ser til Sandor. Sandor sier dermed; ”No buy!”.
Set og Sandor slår seg sammen og møter etter hvert Largo og Al-Rashid.
(Late GMer har gode dager!)

De bestemmer seg (ikke overraskende) for å gå på en bar og drikke den tørr mens de forteller hverandre hva de har drevet med den siste måneden.


Ett eller annet sted langt vekk vandrer Koi og Kre’fang gjennom det enorme koloniskipet under isbreen. Tross deres tidligere uvettig handlinger og impulsive bruk av atomvåpen, virker det ikke som skipet har tatt noen nevneverdig skade. Det er også usedvanlig rent. De ser ikke så mye som ett støvkorn. Meget uvanlig. Når Kre’fang går frem for å studere en stor port hører han plutselig en elektrisk utlading og lyden av luft som fyller ett plutselig oppstått vakuum. Når han tverrsnur, med alle sanser og våpen klare, er Koi som sunket i jorda.

Da Kre’fang i motsetning til de fleste andre i gjengen ikke har sett teleporteringer før, blir han forståelig nok litt på tuppa. Det ender med at han, etter en forgjeves jakt etter Koi, drar tilbake til skipet og tar av i håp om å finne noen svar blant lokalbefolkningen på planeten. Han lander i en jungel, sikrer skipet og sniker seg av gårde under dekke av natten. Det viser seg snart at han ikke er den eneste som sniker seg rundt natten og Kre’fang finner seg selv omringet av noen skapninger som minner veldig om dinosaurer.

En brukbar forklaring på hvorfor de aldri så bevegelse på åkrene utenfor bymurene om natten når de drev og skannet planeten fra romskipet.
Kre’fang mumler ett overrasket; ”Slektninger?” før de tre dinosaurene kommer mot ham med åpne gap.

På det kriserammede og totalt mørklagte Radi 8 driver Cyrus på med sitt. I dette tilfelle, kjøp av mange og til tider dyre droider som ikke er til salgs i Imp-space. Han har også leid en liten planet hopper for å kunne transportere dem til det mystiske skipet som han lot bli igjen på en astroide.

Hvordan Cyrus kom seg fra astroiden til folk? Han tok rennfart fra astroiden og hivde seg av gårde i retning av Radi 8 mens han sendte automatiske nødmeldinger via den innebygde radioen i drakten. Han ble plukket opp av ett redningsfartøy med mindre enn 20 minutter luft igjen….

Cyrus har fått høre at det vil ta minst ett par dager før alle droidene (dvs de han kan få tak i her) hans er samlet, så han roer seg og lytter til nødmeldingene som kommer over ESPOs (politiet i Corp. Sector) sikre kanaler.
Tankegangen hans er at dersom noen av hans crew dukker opp, så vil død, ødeleggelse og opptøyer være like bak.
Det er da at den black-outen som har vart i nesten ett døgn plutselig tar slutt til allmenn jubel fra de fleste beboerne på Radi 8. Unntaket er Cyrus som helt korrekt gjetter at dette betyr at det mystiske skipet er forsvunnet og strandet ham her.

På den mystiske planeten gjør Kre’fang seg klar til å overbevise de tre dinosaurene at han er ett måltid som vil gi ett tilfelle av dårlig fordøyelse der ordene ”blast radius” er en passende beskrivelse. De tre stopper plutselig opp midt i angrepet og ser opp for så å trekke seg tilbake med alle tegn til frykt. Når Kre’fang ser opp har han også en uggen følelse i hjerteroten. Der over ham henger det mystiske skipet og er i ferd med å lande. Tross sin uro, merker Kre’fang seg at det er tydelig at de digre kjøtteterne på denne planeten kjenner til skipet og frykter det.
Skipet lander og åpner lasteluken. En tydelig invitt til å gå om bord. Kre’fang har egentlig ikke så veldig mange andre valg og sist han så dette skipet var piloten Cyrus, så han går om bord. Vel ombord, viser det seg at skipet er tomt. Intet tegn til noen pilot eller de to R2 ene som skulle være her. Kre’fang rekker ikke å gruble så altfor lenge på dette, for skipet tar av og hopper in i hyperrommet. Reisen er usedvanlig kort til å være ett hyperroms-hopp, men planeten som plutselig dukker opp rett foran Kre’fang har han sett før. Det er Etti 4.

De andre har som sitter i baren har gjort sitt for å tømme den for drikke, når hele planeten plutselig blir mørkelagt. Det eneste forvarselet er Al-Rashid som mumler noe om at ;”En sterk konsentrasjon av kraften nærmer seg!” og så blir det belgmørkt.
Deretter krasjer ett romskip gjennom taket med en lettere sjokkskadet barabell ved roret.

Når barabellen forlater skipet lyser øynene hans rødt, så virker det som barabellen gjør en enorm mental anstrengelse og kaster ut hva den enn er. Dette gjør at Sets øyne plutselig lyser rødt.
Flere av de tilstedeværende har sett slikt før og de er derfor ikke altfor overrasket når Set plutselig stiller seg opp i en heroisk positur og deklarerer;

Dere må finne Lederen. Han vil lede dere til… *SMEKK*”

Det er så langt Set kommer før Al-Rashid hopper frem og gir ham en knallende ørefik. Set kommer til seg selv igjen og karene kan lure på hvem denne lederen er og hva han skal lede dem til. Grublingen varer ikke lenge ettersom de er i en bar og viktigere ting tar presedens.
Kre’fang presenterer seg til resten og gir sitt bidrag til å drikke baren tørr. Al-Rashid føler seg trukket til skipet og annonserer at det avgir kraften. Siden de fleste nå har kommet over 2 i promille blir dette glatt ignorert.

En samlet sjekk av romskipskunnskaper gjør det klart at dette skipet er:

1. I utgangspunktet ett militært imperieskip kalt ett lett patrulje skip.
2. Det er modifisert på måter ingen av dem har sett, bortsett fra at noe av det er verpine tech.
3. Sandor som har vært i ett slikt før kommenterer at det er langt på vei ett av de raskeste skipene imperiet har.
4. Largo imponerer ved å finne ut at skipets motorer er langt mindre og mye kraftigere enn orginal motorene.
5. Largo finner også ut at det sikkert er skjulte rom i skipet.
6. Til å være så fylt av verpine tech, så er skipet foruroligende lite pasifistisk.
7. Alle har denne følelsen at det er noe fundamentalt galt med skipet. Sandors utsagn om at det føles som om det ikke skulle eksistert vinner gjenklang hos de fleste.

Etter hvert blir folk klare over at de som har gått om bord i skipet for å inspisere det ikke kommer ut igjen. Kre’fang trekker på skuldrene, hiver nedpå ett siste ølglass fylt med sprit og vandrer om bord med utsagnet; ”Ingen lever evig!”
Dette gjør at Set blir sittende alene fylt av en knugende ubesluttsomhet på hva han skal gjøre.
Til slutt går han også om bord og konstaterer med minimal overraskelse at alle de andre er forsvunnet. Set sjekker motorene i håp om å finne ut hvem som har bygd skipet, men teknologien er så avansert at han ikke forstår noe. Når Set går inn i lastrommet forsvinner også han. Det fullstendig tomme skipet tar så av igjen.

På Radi 8 hører Cyrus om black outen på Etti 4 og skaffer seg passasje om bord i en CRV som skal den veien. CRVen har bare så vidt begynt på turen da black outen slår ut Radi 8 systemet igjen. Cyrus, som vet det mest sannsynlige utkommet, springer til purseren på skipet for å heve billetkjøpet sitt. Han forsvinner midt i en harrang der han prøver å få pengene sine tilbake grunnet det faktum at ;”Skipet flyr uten kontrollmuligheter gjennom ett tettpakket solsystem der skipet utvilsomt vil kollidere med noe snart og det var ikke det han betalte billetten for!” og dukker opp igjen i det mystiske skipet. Det er uvisst hva CRVen purser tenker om det at Cyrus går opp i røyk, men på ett eller annet mentalt nivå så er han antakeligvis ganske lettet. Cyrus er … intens… når han prøver å unngå tap av penger.

Det mystiske skipet har tydeligvis teleportert ham om bord. Dette slipper de andre løs fra limboen de var fanget i. Dette utløser krav om forklaringer og disse forklaringene er lite oppklarende når de blir avgitt samtidig av ymse personer sånn hulter til bulter og sønder og sammen.

Mens disse samtalene foregår har det mystiske skipet tatt dem med seg til planeten uten navn. De finner etter hvert ut at den heter Makawer.
Dette er ett navn som enkelte har hørt mange ganger og i minst ett tilfelle også vært på vei dit før de ble sporet av grunnet en ny krise eller at noen ville drepe dem.

På dette tidspunktet har i det minste Cyrus en mistanke om at skipet de er i er styrt av en eller annen form for kunstig intelligens og flere av de andre har ytret lignende tanker/mistanker.
Det lander i alle tilfelle rett ved siden av koloniskipet under isbreen og slår seg deretter av.

Det er tydelig at skipet anser sitt oppdrag som utført.
Som en spesiell gunst til Cyrus har skipet også sørget for at han har på seg sin nye kamprustning. De andre får ikke denne spesial servicen og må klare seg med det de har. I Sandors tilfelle er han bare beskyttet av skrikende farger og dårlig smak….

De rykker da inn i koloniskipet og etter en del taktisk kludring deler de seg i to lag nøye utvalgt etter de enkeltes ferdigheter. (Ett viktig kriterium er hvem gjør minst skade på sine allierte, sånn bare i tilfelle…)

De kommer etter hvert til en diger port med skanner utstyr. Mens de står der og lurer på åpningsmetoder (Atomvåpen nevnes som en ”morsom sak å bruke”) åpnes plutselig porten og lar dem noe uventet komme lenger inn i skipet. Sin vane tro går de til høyre.
Noe av det første de finner er en mumifisert verpine som fikk hjelp inn i dødsriket. (Noen har stukket en lyssabel-aktig sak i stilettform inn i hjernen hans). Verpinen har tydeligvis ligget der en god stund. Muligens i tusenvis av år.
Våre venner tar dette til etterretning og bestemmer seg for å behandle alt de ser som fiendtlig. (akkurat som vanlig, altså.)
Det viser seg at stedet er fylt med dødelige overraskelser. Minefeller og ett stadig bakteriologisk angrep som tørker ut levende vesener. Largo finner for så vidt en dataterminal der de kan slå av disse fellene (Han oppdaget en skjult knapp!), men de er dessverre avhengig av å finne det rette passordet (8 ledige felt), da hele dataterminalens konstruksjon er slik at den ikke er hackbar med de vanlige midlene de har til disposisjon.
Våre helter vender tilbake til skipet som brakte dem hit for å planlegge strategi.

Ute i isødet ikke langt fra der de er våkner en mann ved navn Jarrett opp dekt av støv og barrikadert inne på do. Han har en laserpistol i hånden og den har blitt avfyrt. Meget forsiktig åpner han døren og beveger seg rundt og han finner ut en del ting.

En ting er at han er på ett romskip som han husker heter Challenge …ett eller annet.
Han har vært i en kamp fordi han finner flere lik i en uttørket tilstand og ingen av likene døde av alderdom. Han er faktisk sikker på at ett av likene er hans eget verk.
Skipet han er i ligger i polarstrøk med pustbar atmosfære.
Skipet har ligget her veldig lenge. 53 år i følge hoved-datamaskinen, (dette spesifikke antall år som Set muligens vil finne interessant om han får høre det) noe som kan forklare støvet Jarrett lå i når han våknet og den uttørkede tilstanden til likene han finner..
Det forklarer ikke hvorfor ikke han selv er dau som en sild.
Skipets last er battledroids fra Trade federation og de skulle leveres på den planeten skipet krasjet på.
Jarrett finner ut at romskipet han er i krasjlandet oppå ett enormt skip som ligger innefrosset i en isbre og at det er en smeltet åpning i isen som leder ned til dette enorme skipet.
Bakdelen er at det er 2 kilometer å gå, han finner ingen transportmidler annet enn sine føtter og det er j*vlig kaldt utenfor.

Stadige energibølger antyder sterkt at det skjer noe nede i det smelta hullet, så Jarrett må finne ut hvordan han skal går fram.




To be continued…..
__________________
Sanity is highly overrated.
  #44  
Gammel 4/09-2011, 11:25
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 43.


Makawer!


Spillere:

Håvard som Cyrus White.
Kristian som Kre’fang.
Markus som Koi Black.
Leffa/Leif Erik som Largo 6420.
Kristoffer som Sandor Marault.
Jan Steinar som Al-Rashid.
Robin som Jarrett.


NPC:

Kenneth med Set Keyis.


Gjengen er samlet i det mystiske skipet for å planlegge. Det lille problemet at Cyrus er den eneste som ser ut til å kunne bevege seg uten å bli mutert til døde er bekymringsverdig for de fleste. Al-Rashid forstår fremdeles ikke helt hva de andre er så bekymret for da han ikke har kjent noe som helst. Sandor gir ham ett stygt blikk og sier at da kan jo Al-Rashid bli med Cyrus inn. Al- Rashid dropper da sine noe fornærmende kommentarer angående de andres sviktende helse. Plutselig forsvinner Set med ett litt *pop* til generell bannskap fra resten.

Jarret har, etter å resultatløst sjekket skipet sitt på jakt etter andre transportmiddel, nådd konklusjonen at han blir nødt til å gå på sine to små prisbelønte føtter.
Han traver ut av skipet og bråstopper når han får en stygg mistanke. Det viser seg at isen er meget tynn og gjennom den kan han se energibølger som kommer opp fra koloniskipet inne i isbreen. Det er tydelig at ett kraftfelt eller lignende holder skipet oppe og at isen ikke er trygg.
Jarret tar ett dypt pust og legger så i vei som om han hadde en viss mann i hælene. Det viser seg at det er fornuftig å springe da isen han tråkker på bare blir hengende i ett sekund eller så før det faller. Jarrett beinflyr over isen mens ett digert svelg åpner seg opp bak ham.

Tilbake i skipet har diskusjonen bølget frem og tilbake en stund, når Cyrus hever hånden for å få ro og deklamerer; ”Jeg har en plan, Vi skal dra tilbake til skipet og ….*pop* ”.
Cyrus forsvinner også i løse lufta. Mer generell bannskap og en viss rådvillhet oppstår. Nok en gang diskuterer gjengen taktikker og Sandor tenker i sitt stille sinn at dersom de alle var idioter ville de ha fulgt den første del av Cyrus sin ”plan” blindt, men noe uventet vil avbryte spekulasjonene. Skipet aktiviseres igjen!
Denne gangen tar det derimot ikke av. Det blir stående og dirre mens stadig mer kraft pumpes ut av motorene. Folk ser på hverandre og forlater så skipet sånn litt etter litt. Al- Rashid merker at mye av energien samles i de mørke platene som er spredd overalt i skipet. Han forlater skipet i en viss fart. Til slutt er Sandor den eneste som er igjen. Det blir klart at skipet holder på å lade opp NOE, men Sandor vet ikke helt HVA. Det er også en aktivert nedtelling!

Til slutt griper Sandor kontrollene, sannsynligvis i håp om å kunne ta av.
Ingenting skjer. Kontrollene er låst. I lett desperasjon studerer Sandor panelet som viser nedtellingen. Det har 4 knapper under seg.
Med en bønn til den kraft som måtte passe på villfarne pirater trykker Sandor på knapp 4 og de som har forlatt skiper (og gjemt seg bak en herpet heisplattform) ser ett enormt lysglimt og dermed forsvinner skipet.

Sandor befinner seg plutselig utenfor koloniskipet, på isbreen over, rett foran en løpende mann som har forfølges av en åpnende ravine i isen.
Jarrett får ett stygt sjokk når det plutselig henger nesten 40 meter med romskip framfor ham, men skipet danser elegant oppover i luften (Sandor har funnet ut at kontrollene fungerer igjen) og vekk fra ham. Jarrett løper til han står på kanten av de store hullet i isen, mens Sandor sliter med sitt en liten kilometer oppe i luften.

Det Sandor sliter mest med er den stadige nedtellingen. Han posisjonerer seg slik at han ikke skal være over koloniskipet og trykker så på knapp 3 i ett fromt håp om å avbryte nedtellingen.

No Go!

Plutselig er skipet tilbake i hangaren nede i koloniskipet.
Jarrett er noe forvirret der oppe på brekanten. Det virket som skipet teleporterte, men det er da umulig, er det ikke?
Med svært lite tid igjen på nedtellingen har Sandor nå to knapper å velge imellom dersom han skal stoppe den. Han trykker på knapp nummer 1. (Som vanlig med 50/50 sjanser så bommer Kris omtrent i 98% av tilfellene. Dette tilfellet er ikke en av de siste 2%.)

Skipet ”detonerer” i en enorm kule av skarpt hvitt lys og lyd som føles mer enn den blir hørt. Jarrett blir blindet og Sandor forsvinner som dugg for sol.

Hva så med Cyrus?

Han står plutselig i en enorm grotteaktig plass i totalt stupmørke. Takket være sin kamprustnings meget seriøse sensorpakke, kan han se helt fint. Rett foran ham, sånn omtrent 20 meter opp i luften henger Koi stille i luften. Koi er fremdeles i kamprustningen, men han er bevisstløs ifølge Cyrus sine målinger. Rundt dem står det en enorm mengde med meget gamle kamproboter med ett underlig symbol trykt på brystkassen. (Cyrus har sett dette symbolet før. På ett monument som viser en humanoid skikkelse i en kamprustning, sittende på en trone med ett fundament av hodeskaller. Det burde være unødvendig å nevne at det er en planet Cyrus husker uten så altfor stor glede.) I tillegg står det ett stort transportskip der, helt tømt for energi, samt den største krystalledderkoppen Cyrus noen gang har sett. Det virker som denne krystalledderkoppen (som er minst 500 meter i diameter) har sugd energi fra koloniskipets utallige generatorer i flere årtusener. Det virker også som den er i en form for dvale og Cyrus vil helst holde det slik. Hos krystalledderkoppene er størrelse lik makt og dess mørkere farge, dess mer kraft har den til å sette bak makten sin. Denne er kjempediger og så mørk at den overhodet ikke reflekterer lys. Cyrus håper fromt det ikke vil komme høye lyder som vil vekke den opp. (Naturligvis så får han ikke ønsket sitt oppfylt.)

Hos resten av gjengen drar Kre’fang opp og henter den nå fullstendig blinde Jarrett. Det spørs om dette er spesielt betryggende for Jarrett, for hva det enn er som henter ham, så er det stort, tungt bevæpnet, snakker med en utpreget ssssssss-lyd og er ikke en gang i nærheten av å være menneskelig. Largos små bemerkninger om at Kre’fang ”ikke må glemme seg og spise denne også!” hjelper neppe på sjelefreden.
Heldigvis kommer Al-Rashid til og gjør en utmerket førstehjelp slik at Jarrett får igjen synet sitt. Al-Rashid rekker heldigvis å bli ferdig før han også forsvinner med ett *pop*. (Det ingen får med seg er at disse forsvinningene kommer tettere og tettere. Hva det nå enn er som forårsaker det våkner tydeligvis opp.)
I løpet av de neste to minuttene blir alle de gjenværende teleportert til det samme stedet som Cyrus & Co.

I grotten får Cyrus det relativt travelt med å ta imot folk som plutselig dukker opp over ham og faller mot gulvet. Koi droppes også fra sin svevende plass ned mot gulvet.
Gjengen har nå en runde med babling og spørsmål som varer helt til det blir klart at bråket vekker den enorme krystall edderkoppen opp fra dvalen den er i. Etter at den informasjonen slår inn, veksler alle ett blikk og sniker seg i motsatt retning i kanon fart.

De får opp portene i enden av grotten og beiner vekk i maxfart. Først etter å ha lagt ett par kilometer mellom seg og krystall edderkoppen, stopper Cyrus til enkelte kortpustedes store glede. Cyrus informerer også nærmere om krystallederkopper generelt, som f. eks at de absorberer energi og at å prøve å drepe en av dem med ett laservåpen ikke pleier å gå så bra. (Det bør nevnes at Cyrus har kverket en krystall edderkopp med ett laservåpen, men den var forholdsvis ung og han brukte laserversjonen av en gatling gun. Edderkopen døde altså ikke av skadene fra laserstrålene, den forspiste seg og sprakk…)
Må du slåss med en krystalledderkopp, så bruk ett slagvåpen uten energiskade. Det beste er ikke å havne i kamp med dem i det hele tatt. Strukturen og størrelsen deres gir dem bra rustning og hver eneste en kan bruke kraften. Cyrus er dog litt ekstra bekymret, fordi den krystalledderkoppen de akkurat sprang vekk fra kunne tydeligvis bruke telekinese også, og det har Cyrus aldri sett før. Ingen av de andre han har møtt (og han har motvillig besøkt hjemplaneten til disse greiene) var i stand til å bruke mer enn Control og Sense fra kraften. Alter var ikke mulig for dem å bruke ifølge lederen av hjemplaneten deres.

Etter løpet blir info om hendelsesforløpet utvekslet og Cyrus ringer opp sin R2, Trashcan, for å høre hvor det ble av ham. Det viser seg at Trashcan er om bord i ett ukjent romskip fullt av battledroids. Jarrett sier at det kan være skipet han kom i.
Jarret klarer også det kunststykket å få en droidekas til å tro at Jarrett er lederen dens. Mest via blind flaks og tilfeldigheter. Det viser seg at den ikke er alene og at dens to våpenbrødre ikke er like lettlurte. Gjengen har en oppvisning i ionegranat kasting som er rene skjære tragedien. Det blir gjort mange forsøk på å kaste ionegranatene gjennom ett hull i dørken, men de lar seg alle utmanøvrere av det stillestående hullet og granaten går av i hytt og vær.

Spetakkelet drar derimot til seg en svær flokk med små krystalledderkopper. Cyrus ser av deres rene krystallform att de er alle utsultet, så han legger på sprang. De andre ser at den tyngst bevæpnede og mest pansrede av dem snur på hælen og flykter og for en gangs skyld kaster de ikke bort tiden. De følger etter Cyrus og med til dels imponerende hopping, springing og dodging kommer alle seg unna, med unntak av Koi som med det mest mislykkede fluktforsøk i nyere tid blir fanget av krystall edderkoppene. De begynner så å suge ut energien i rustningen, med Koi fanget inni.
Kre’fang stormer til unnsetning og knuser en hel haug av edderkoppene med nevene, men blir til slutt slått ut av ett mentalt angrep. Largo hopper inn og redder Kre’fang, litt til sin egen overraskelse. (Largo har ett høyt utviklet instinkt for å beskytte seg selv.)

Mens dette har pågått har de andre snakket sammen og kommer tilbake i samlet flokk for å redde Koi. Det viser seg at alle de små krystalledderkoppene har stukket av og etterlatt Koi med en utladet kamprustning. De peller seg ut av skipet i en viss fart, sånn i tilfelle de små kritterne kommer tilbake. Cyrus drar med seg Kois utladede og lett ødelagte kamprustning.

Mens de vandrer vekk fra koloniskipet får endelig Cyrus spurt Kre’fang hvor skipet hans er. Kre’fangs svar; ”Nordover ett stykke” , er ikke så veldig hjelpsomt all den tid de befinner seg på planetens sydpol. Etter en nærmere forklaring blir det klart at Kre’fang fløy skipet over ett stort hav i tillegg før han landet i en jungel. De har en omtrentlig retning.

Mens de vandrer igjennom noe som minner mest om en redwoodskog av is ser de plutselig ett romskip høyt oppe i en pilar av is. Jarrett identifiserer det som det skipet han kom i. Kraftfeltet som holdt det oppe er tydeligvis slått av. Det er omtrent 100 meter over bakken.

En plan legges. Skipet Jarrett kom i er tomt for drivstoff, men har sannsynligvis delene de mangler for å reparere Cyrus sitt skips hypermotorer. Kre’fang har klatreutstyr og vil ta seg opp til skipet og sørge for at den mest tekniske begavede av dem også blir med opp og kan plukke de rette delene. (Den beste Space Transport reparatøren blant dem er Cyrus selv)

Kre’fang gjør seg klar til å klatre opp. Da forsvinner Cyrus plutselig med ett etter hvert velkjent *pop*!

Hva gjør resten nå, må man undres…



To be continued…………
__________________
Sanity is highly overrated.
  #45  
Gammel 11/09-2011, 08:04
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 44.


Makawer!


Spillere:

Kristian som Kre’fang.
Markus som Koi Black.
Leffa/Leif Erik som Largo 6420.
Jan Steinar som Al-Rashid.
Robin som Jarrett.


NPC:

Kenneth med Set Keyis.
Håvard med Cyrus White.
Kristoffer med Sandor Marault.


De står og ser på ett strandet romskip som ligger 100 meter over dem på en gigantisk søyle av is. Siden reservedeler trengs legges en plan. Kre’Fang og en til (som er en smule mer teknisk begavet enn Kre’fang) skal klatre opp og hente det de trenger.
Det er omtrent så langt de kommer før Cyrus forsvinner med ett etter hvert meget velkjent *pop*. Dette er noe irriterende da Cyrus er utvilsomt den med mest peiling på romskips reparasjoner.

Hva så med Cyrus?

Han står plutselig tilbake i den enorme grotten med krystalledderkoppen rett foran sistnevnte.
Cyrus hører så en stemme inne i hodet sitt (som ørene hans sverger ikke passerte igjennom dem) som sier;
”Jeg tror det er på høy tid at vi har en liten prat….”

Tilbake under is-søylen fortsetter de andre med planen da de egentlig ikke kommer på så mye annet å gjøre. Denne planen får ett nytt skudd for baugen når Sandor *popper* ut av eksistensen.
Resten ser på hverandre og det er en generell trekking på skuldre.
Han dukker vel opp igjen” sier Kre’fang.
Det er dog ett stort problem. Sandor var andrevalget etter Cyrus for å få tak i reservedelene!

Det holdes en kjapp konferanse der teknikk står i høysetet. Til slutt blir man enige om at Largo er det minst forferdelige valget. (En ting som kan diskuteres i etterpåklokskapens lys.) Kre’fang skyter en klatrekrok som elegant fester seg til skipets landingsutstyr. Det blir en del protester når det går opp for Largo at han må klatre hele veien opp, men to ting stopper dette. Den ene er at Largo får låne Kre’fangs Grav-Belte (som fungerer som fallskjerm uten alle snorene som alltid snarer seg inn i noe) og det andre er Kre’fangs tanngard som blir mer og mer synlig når han blir irritert. Med de huggtennene friskt i minne klatrer Largo opp i meget høy fart. Kre’fang lar seg hale opp av rappellerings utstyret sitt.

Det viser seg at den som er i stand til å finne delene de trenger er Kre’fang da Largo bare roter. Largo går litt bananas og demonterer deler i hytt og vær.
Kre’fang drar ned for å hente Koi opp etter at Largo i tillegg til de delene de skal ha også demonterer en kommunikasjonsenhet, flere servoer og har begynt å demonterer drivstoff systemet. Det er tydelig for Kre’fang at Largo ikke aner hva han gjør, så Koi bør også gi sitt bestyv til sakens kjerne.

Beklageligvis betyr dette at Largo blir sittende uten oppsyn og er friskt uvitende om at han er mer til hinder enn til hjelp.
Nede på bakken blir plutselig Jarrett klar over at noe forferdelig er i ferd med å skje. Uroen hans er sterk nok til at Al-Rashid også reagerer og de tar beina på nakken. (Jeg er litt overrasket på at ingen reagerte på at Jarrett stadig vekk fikk disse advarselene som hele tiden viste seg å stemme.)

I mellomtiden har Kre’fang hentet opp Koi og de skal til å gå inn i skipet igjen da ting tar en eksplosiv vending.
I motorrommet så har Largos entusiastiske, men mildt sagt ikke helt vitenbaserte jakt på de korrekte komponentene, endt med at han sitter og holder to ledninger i sine hender. Fra den ene gnistrer det friskt (skipets hovedstrømskabel) og fra den andre strømmer en dyp mørk væske som har en lukt som får det til å svi i øynene hans. (skipets drivstoffledning)
Foran Largos uforstående blikk begynner plutselig en krysskobling mellom de to og hans naturlige instinkter tar over. (Det instinktet som sier; LØP!!)Han river til seg en av de mange delene han har skrudd løs og som nå ligger strødd rundt om på gulvet i det fromme håp at det er reservedelen de trenger til hyperromsmotorene, så løper han. (og når Largo løper så går det fort unna!)

Koi føler også meget sterkt at dette er ikke ett bra sted å være. (Den måten luften utenfor plutselig strømmer inn i skipet kan ha noe med det å gjøre.) Han løper plutselig det han makter innover i skipet mens han bæljer om død og farer (fulgt av Kre’fangs uforstående blikk), for så å hoppe inn i nødkapselen, smelle igjen luken og trykke på nødknappen som avfyrer kapselens motorer.
Kre’fang, (som for en gangs skyld ikke har fått noe som helst slags varsel fra sansene sine) står og ser etter Koi med åpen munn og må snu seg når Largo kommer beinflyende og springer rett ut i løse luften med en motordel holdt i ett dødsgrep i nevene. Takket være at han har Kre’fangs grav-belte svever han kontrollert ned til bakken.
I åpningen til skipet står Kre’fang og lurer på hvorfor i alle dager Largo klamrer seg til en kommunikasjonsenhet. På dette tidspunkt har nok energi, drivstoff og luft funnet hverandre til at ett lite øyeblikk med *Instant Fusion* finner sted.

BOM!

Trykkbølgen blåser Kre’fang rett ut av åpningen han står i og klasker ham useremonielt in i en av de andre is-søylene 130 meter lenger bort. Takket være en meget imponerende rustning overlever han, men han sklir ned den andre søylen på en måte som ville fått Per Ulv til å nikke gjenkjennende. (Per Ulv ville vel også ha krympet seg i sympatismerter..)
Deretter tar de eksplosive kreftene helt overhånd og forvandler skipet til en sky med metalldamp og smådeler.

Hele dette opptrinnet, med nødkapsel som avfyres, Largo som daler ned i skjul, Kre’fangs flytur og ublide møte med issøylen samt fordamping av romskipet observeres av Jarrett og Al-Rashid ,og mens metalldeler og smeltevann hagler ned rundt dem på alle kanter tar Jarrett opp lappen der han skrev ned koden til skipsdøren og knipser det vekk over skulderen.
Deretter gjør han litt matte i hodet sitt og erklærer tørt at ; ”Ok, det var de 8 millionene.”
På bakken ser Largo storøyd opp i de plutselig askegrå skyene og utbryter fornøyd; ”Jøss, dette er min mest episke tabbe til nå!”

Han stuper unna da en litt mindre fornøyd Kre’fang forsøker å skyte ham med en nettpistol, der nettet kan gi elektriske sjokk. Kre’fang ender opp med å grille det som er igjen av en motordel i stedet. Kre’fang forlanger å få tilbake grav-belte sitt på flekken.

De samler seg og når Koi kommer tilbake fra sin lille flytur (lastet med nødproviant fra kapselen) drar de i samlet flokk mot havet i det fromme håp at noe vil dukke opp så de kan krysse det. De går i timevis i en labyrint as is og kommer etter flere timer frem på ett platå som gir en god utsikt videre.
Det viser seg at platået egentlig er en hengende hylle av is og når alle går frem på enden for å se bedre, så knekker den med ett høyt smell. Våre venner er plutselig oppå en enorm slede av is i en brukbart bratt skråning og de kommer seg frem til havet atskillig fortere enn de hadde planlagt.
Mens våre venner suser av gårde på isflaket sitt kommer de etter hvert på at dersom denne ville farten fortsetter (ikke helt utenkelig), så vil de bli slengt ut i polhavet på en meget voldelig måte. De forskjellige reagerer med forskjellige metoder for å unngå dette.

Jarrett og Koi hugger fast knivene sine i isen og vil bruke dem å holde i for å unngå å falle av isflaket for så å hoppe av når de nærmer seg kanten på isbreen. Kre’fang vil satse på å sveve kontrollert ned med grav-beltet sitt og Al-Rashid og Largo klamrer seg fast til Kre’fang for å dra nytte av grav-beltet hans. Det viser seg at alle planene har svakheter.

Jarrett og Koi må gi opp sin avhopningsplan da det viser seg at farten er meget stor og stedet de skulle lande på meget ugjestmild. Det vil være som å hoppe oppi en steinknuser mens den går og hoppe fra stein til stein for å komme seg over. Det ender med at begge to blir liggende, mens de klamrer seg til knivene sine i stedet. Kre’fangs plan er i utgangspunktet helt bra, men den har to store svakheter som heter Al-Rashid og Largo. Grav-beltet er ikke i stand til å holde mer enn 150 kilo og den vekten tar Kre’fang nesten alene. Så når de to andre klamrer seg til Kre’fang blir alle tre stående på isflaket når det begynner svalestupet sitt ned i det iskalde polhavet. Kre’fang fyrer resolutt av rakettstøvlene sine og rister av de to andre som slenges ut i fritt fall. Den korte utgaven er at etterpå er Kre’fang den eneste av de fem som er tørr og som ikke har svelget omtrent 2 liter av havet i prosessen. (En fordel da Kre’fang er av reptilisk avstamning. Kulde er liksom ikke deres greie.)

En kjapp kontroll av folk etter det store plasket senere og det viser seg at de mangler Largo, som kommer til seg selv på omtrent 5 meters dyp og som ikke er helt sikker på hva som er opp eller ned. Han finner det ut i en fart da ett enormt havmonster (som er omtrent 30 meter langt) stikker innom for å finne ut årsaken til alt spetakkelet . Al-Rashid holder seg rolig og klarer å komme seg ubemerket oppå havmonsterets rygg, mens Largos paniske kaving tiltrekker seg oppmerksomheten og signaliserer ”potensial lunsj” til havmonsteret.
Dessverre er Largos fart når han løper mye større enn hans fart når han svømmer og han blir slukt hel tross de andres forsøk på å distrahere fisken. Al-Rashid forsøker å filetere dyret med lyssabelen sin, men oppnår ikke noe annet enn å halvveis koke seg selv.

Når han kjenner at havmonsteret (også kjent som den jævla digre fisken) begynner å dykke dypere gir han opp og svømmer tilbake til isflaket der de andre har samlet seg. Han lar lyssabelen være på da det varmer opp vannet betraktelig. Dessverre så virker det også som ett åte til andre store havmonstre og Al-Rashid har ett relativt ubehagelig haisommer-øyeblikk før Kre’fang haler ham inn med rappelleringspistolen sin.
Inne i hvalfiskens buk skyter Largo panisk rundt seg til han svimer av grunnet luftmangel og alt blir mørkt uten at skuddsalvene hans har ett altfor merkbart resultat.

Vel oppe på isflaket utføres varierende heldige forsøk på overlevelse i arktiske strøk, men heldigvis ender det med at Kre’fang klarer å berge dem ved å forvandle en powerpack til en liten, men sterk varmekilde.
Etter omtrent 45 minutter er de fleste såpass tint at de nok en gang kan konsentrere seg om noe annet enn å hakke tenner. De fleste anser Largo som fiskefor og klekker ut en plan for å komme seg tilbake til fastlandet. Denne planen har ett sterkt element av den troen at Gud passer på barn, fulle folk og idioter.

Largo kommer til seg selv i ett mørklagt rom liggende på noen rister. Det gir inntrykk av å være svært stort og halvfullt av vann. (Det er en hangar.) Han har tørre klær og han har alt utstyret sitt. Etter en del fomling finner han en luftsluse, der det også automatisk slåes på lys. Han får for første gang se hva han har på seg. En usedvanlig glorete flight suit i knallrosa og spygrønt. Noen eller noe har m.a.o. skiftet klær på ham mens han var bevisstløs. Largo tenker ikke så hardt på akkurat det. Han er i ferd med å utforske stedet han er på.

Han finner broa, setter seg i kapteinens sete og er meget forundret når han tituleres som ”Kaptein” av hoveddatamaskinen.
Videre utforsking (også kjent som å trykke vilt og uhemmet på knapper) aktiverer stadig flere systemer og Largo finner ut han sitter i en dreadnought av ett eller annet slag og har dermed minst ett par kilometer med død og ødeleggelse under sin kommando. (I realiteten er den mye, mye større). Skipet er også ekstremt automatisert og krever ikke mer enn 40 personer for å operere med full kapasitet.
Largo gir da sin nye (eller som det skal vise seg; utgamle) kommando ordre om å stige til overflaten og samle inn de andre.

Når et digert og gammelt krigsskip plutselig dukker opp av havet, så er de andre i utgangspunktet litt skeptiske, men lar seg berolige av Largos stemme.
Når de samles på kommandobroa viser det seg at Jarrett også innehar en tittel. Han er nestkommanderende om bord. Al-Rashids velkomst er mer fiendtlig. Datamaskinen erklærer at han er en trussel og gjør klar til å redusere ham til sine enkelte bestanddeler sånn på atom størrelse, men Largo griper inn før det skjer.

Etter å ha formelt overtalt skipets datamaskin om at alle er klarert for å være her, setter Largo i gang med utforskningen igjen. Hele skipet forkommer ham meget kjent og når han leter rundt i datamaskinens filer, finner han ut at både han og Jarrett har personalfiler.
Begge sist tidsstemplet som åpnet for 6473 år siden.

Jarrett åpner sin fil og finner ut at han har ett tonn av ordner og utmerkelser som er knyttet til ting han overhodet ikke husker. De har slike navn som ”Pasifiseringen av Tel-Korman 2” og ”Slaget ved Rorkes drift”. Det går etter hvert opp for ham at ordene ”Slag” og ”Pasifisering” kan byttes ut med ”massakre av hovedsakelig sivile” og ”blodbad der ubevæpnede blir slaktet”. Han glemmer det når filen hans påstår at han er force aktiv.

Al-Rashid holder seg på broa sammen med Jarret og Largo da han er noe skeptisk til dette skipet etter mottagelsen han fikk.
Koi og Kre’fang følger sine utforskningsinstinkter (”la oss plyndre stedet!) og går direkte til nærmeste arsenal. Der finner de på kilometervis med gamle våpen og kamprustninger samt en mystisk eske som tydeligvis har blitt slengt inn i all hast før døren ble stengt igjen. Esken er laget av en ukjent, dyp mørkerød tresort som Cyrus og Sandor ville ha kjent igjen med en gang. Inni ligger en dobbel-lyssabel som de stikker til seg.
Koi tar også, noe nølende, til seg en kamprustning merket A3 fra lageret før de tusler tilbake til broa.

Largo klarer endelig å åpne sin egen fil og finner ut at navnet hans slett ikke er Largo, men Grand Lord Emperor Ximdar’son 2. (Arvtageren til gamle Xim the Despot, den første keiseren av den kjente galaksen, for omtrent 25000 år siden.)

På dette tidspunktet (når Largo åpner opp filen sin) tar datamaskinen over og setter i gang med en tidligere slagplan som tar presedens over alt annet.

Largo blir anmodet om å plassere de tre uten stilling i skipets hær. Det er bare 4 forskjellige poster om bord.
Kaptein, en stilling som Largo automatisk fyller.
2 Løytnanter, hvor Jarret har en stilling og den andre er en slags uriaspost der man vil dø.
20 Sersjanter som hver kontrollerer en seksjon av skipets hær. En seksjon er 1000 soldater.
20 000 soldater som ligger i en form for stasis.

Koi blir sersjant over seksjon 6, Kre’fang blir soldat i seksjon 11 og Al-Rashid blir soldat i seksjon 1. Av de tre er det bare Kre’fang som ikke lar seg hjernevaske sånn helt uten videre. De andre lar seg mer eller mindre fredelig koble til datamaskinen for å bli programmerte.
Kre’fang finner også ut at soldatene er en type cyborger som ligger i dvalekammer.

På broa har både Largo og Jarrett funnet ut at det er betydelige avvik mellom deres evner nå og det som står i filene deres. Jarrett finner ut at han har ett oppgraderingskammer stående klart i etasjen sin, men at dette krever godkjennelse fra kapteinen.
Dette vil også aktivere noe som kalles ”Sekundærprotokollen!”
Largo finner endelig ut at denne sekundærprotokollen ble slettet for 6473 år siden. Av ham selv. Sannsynligvis da han forlot skipet.
Largo er noe skeptisk til denne saken og er i utgangspunktet uvillig til å klarere Jarrett for oppgradering. Jarrett nevner noe om de åtte millionene Largo skylder ham og at de vil bli strøket dersom Largo gir sin tillatelse.
Largo slår øyeblikkelig til.
(Jeg mener hva er det verste som kan skje, uhmmm?? *Himling med øynene*)

Jarrett finner frem til stedet. Det er en enorm sort kule (tenk Vaders meditasjonskammer) omgitt av energicoiler som gnister svakt av og til.
Foran kulen står en dataterminal og Jarrett får valget;
- ”Aktivere oppgradering? Ja/Nei.”
Jarrett trykker på ja og får følgende spørsmål;
- ”Dette vil aktivere sekundærprotokollen. Fortsette? Ja/Nei.”
Jarrett trykker på ja og får enda ett spørsmål:
- ”Er du SIKKER!? Ja/Nei.”
Jarrett trykker noe nølende på Ja, kulen åpner seg og han går inn i den.

På dataterminalens skjerm dukker ordene; ”Fase 1 iverksatt!”

Kulens lydisolering er utmerket. Man kan overhodet ikke høre Jarretts desperate smerteskrik.

Etter hvert som stadig flere av skipets systemer går ut av dvalemodus blir ett sterkt signal sendt ut i verdensrommet. Det er en kort beskjed og går ut på at nå er tiden inne. Den utvalgte er kommet og har startet sitt korstog. Nå får en gammel og glemt hær ordre om å aktivere og gjøre klar til angrep.

Dypt inne i verdensrommet lener en gammel livsform seg frem og mumler ; ”Så har det da endelig begynt!”

To be continued….
__________________
Sanity is highly overrated.
  #46  
Gammel 18/09-2011, 16:42
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 45.


Makawer!


Spillere:

Kristian som Kre’fang.
Markus som Koi Black.
Leffa/Leif Erik som Largo 6420.
Jan Steinar som Al-Rashid.
Robin som Jarrett.
Kristoffer som Sandor Marault.
Håvard som Cyrus White

NPC:

Kenneth med Set Keyis..



Cyrus står foran en halv kilometer med krystalledderkopp og den har indikert at den vil ha en liten prat. Cyrus blir meget bekymret og mer enn litt forbannet når edderkoppen tiltaler ham som ”Bukus Mendi”. Dette er navnet på Cyrus sin ”Fars-klone” og en konstant kilde til jævelskap i livet hans.

Cyrus prøver å overbevise edderkoppen om dette med ord, men har problem med å si at han overhodet ikke er denne Bukus Mendi, siden de har ett DNA som matcher hverandre perfekt. Edderkoppen tilkaller en venn som viser seg å være Sandor. Sandors første observasjon er ; ”Uhm, jeg tror den er våken.” Noe han mer eller mindre diskret deler med Cyrus. Cyrus himler med øynene og sier takk. De merker også smellet når Largo sprenger romskipet til Jarrett i lufta.

Så kommer en liten pause på 30 sekunder eller så der Sandor plutselig oppdager at Cyrus svever i lufta foran edderkoppen, men når Sandor sjekker klokka si, så har det gått 5 timer. Krystall edderkoppen leser av alle Cyrus sine minner i løpet av denne tiden.
Edderkoppen senker Cyrus ned til bakken igjen og de to utveksler navn. Edderkoppens navn er Morkeleb. Den uttrykker at den fant det litt merkelig at Bukus Mendi ville komme til den uten å ha en enorm hær av disse warpskipperne sine. Den nevner også at siden Cyrus har prøvd å ta livet av Mendi minst en gang, så er de nok fiender. Det kjekke er at en fiendes fiende er å regne som en venn og Cyrus får en del info om tings tilstand, deriblant den lille biten at hele greia startet med Xim the Despot vel 25000 år tidligere.

Cyrus får også litt historikk om fraksjonsstriden som har formet livet hans og den noe triste beskjed at selv om Cyrus ikke har noen interesse av denne striden, så vil nok mange av de nå 40 fraksjonene prøve å ta livet av ham uansett. Med en smule skadefryd nevner Morkeleb at Cyrus blir nødt til å utslette de andre fraksjonene om han noen gang skal kunne bestemme over sin egen skjebne.

Morkeleb forteller også hvor Largo og Jarret egentlig kommer fra. De to landet her i ett gigantisk romskip for nesten 6500 år siden. De var også på flukt fra sin skjebne og hadde gjort opprør mot å måtte danse til musikken av en mann som hadde vært død i 19 000+ år. De var møkka lei av ”Sons of Xim” (Den opprinnelige fraksjonen) og alt som kom med det.
Morkeleb og de to gjorde en avtale. De koblet om koloniskipet slik at Morkeleb fikk all energien fra dets tallrike generatorer.
Til gjengjeld sørget Morkeleb for at de fikk slettet minnene sine om hvem de hadde vært og ble utstyrt med hvert sitt skip og et stasis kammer som ville holde dem uforandret gjennom årene mens de ventet på det signalet som ville vekke dem opp. Signalet ville være at Bukus Mendi var død. Det viser seg at en av Cyrus sine klonebrødre ble drept av Boba Fett for å ha drept Direx, sjefen for Corp. Sector og da denne klonen også var en perfekt kopi av Mendi ble begge to vekt opp. (Nok en gang virker det som Morkeleb får skadefryd ut av å nevne at dette derfor teknisk sett er Cyrus sin egen skyld.)

Morkeleb informerer også om at det mystiske skipet som spretter rundt i tid og rom antakeligvis er sendt av Cyrus selv. En Cyrus som tydeligvis befinner seg minst 53 år frem i tid. Morkeleb er derimot ikke i stand (eller er uvillig) til å si hva det er denne fremtidige Cyrus håper å oppnå.

For å hjelpe dem gir edderkoppen dem fraktskipet som står i grotten og lader det med energi, slik at det kan ta av. Før de drar sjekker de stridsrobotene som står i grotten og finner ut at det er den samme modellen som Xim nesten erobret hele galaksen med.
De tar så av, men kommer seg ikke så veldig langt.

Om bord i det enorme krigsskipet finner de andre ut at de har egentlig forstemmende lite kontroll over skipets hoveddatamaskin. Det er også klart at dette er en AI med forstyrrende mange fellestrekk med en sadistisk massemorder. Den er tydeligvis også lei av å vente og vil ha krigen den har ventet på i de siste 6500 årene, uansett hva dens sjef (i teorien Largo) egentlig ønsker. For å oppnå dette ignorer den alle Largos forsøk på å finne fredelige løsninger på ting som oppstår og mistolker aktivt alle ordre på verst tenkelig måte.
Da Largo har blitt en meget fredelig type siden sist han satt i kapteinssetet, finner han AIens aktive sabotering mildt sagt frustrerende. Det viser seg at Aien også har sørget for at Largo vil bli drept av sin nestkommanderende (Jarrett) dersom Largo viser tilstrekkelig uvilje mot krig, nedslakting av sivile og den slags til å bli bedømt som en som ikke vil gjennomføre planen lagret i skipets arkiver.

Largo er på bristepunktet når det blir klart at første del av denne slagplanen består av å teppebombe planeter for å spre frykt og at Largo får ikke engang vite navnet på det første målet. Largo brenner også to av sine tre sjanser på å finne passordet som vil gi ham tilgang til slagplanen og sekundærprotokollen.

Det ultimate målet er å erobre og nok en gang opprette imperiet som Xim hadde under sin kontroll 25000 år tidligere samt å utslette eller slavebinde hele Hutt rasen.

Det viser seg at Xims imperium ble delt opp i; Kingdom of Cron, the Jaminere Marches, the Indrexu Confederation, the Keldrath Aligment, the Thanium Worlds og the Tion Hegemony.
En skikkelig bit av galaksen, og siden det var ett område som blant annet lå vegg i vegg med de opprinelige gamle Sith verdene var det også med andre ord en dødsdom….

Mens Largo dystert vurderer sin sjanse til å snike seg vekk eller i det minste overleve begynner skipets AI gledesstrålende å fortelle at de har ett mål de kan skyte på.
En radiosamtale går det klart for Largo at Cyrus er om bord i målet. Ikke usannsynlig er Sandor også der. Largo får endelig overtalt AIen til ikke å skyte målet i filler og heller ved å si at de bør forhøre dem for info i stedet. AIen går med på det siden det den hører i stedet for ”forhør” er ”tortur”. Cyrus sitt skip blir hentet ned til Stormbringer med en traktorstråle.

Når Cyrus og Sandor er vel om bord i Stormbringer, blir de avvæpnet og brakt til broa av omtrent 1000 kyborgsoldater. Largo tilkaller også alle de andre i gjengen som er spredd rundt i skipet. Vel sammen utveksler de informasjon. Her vil det si å nekte blankt for de tabbene de må ha gjort og skylde på skjebnens ondskapsfullhet. I ett forsøk på å snike Cyrus og Sandor inn i systemet tilbyr Largo dem plass som mannskap. Tross sjanghaiingen går dette mer eller mindre bra helt til det klart at Cyrus må ta av seg helmen for å bli ID-scannet inn i skipets mannskapslogg. Da dette vil kverke ham ganske fort (Bukus Mendi er en av denne fraksjonens mest hatede fiender) nekter han blankt.

Det blir nok en gang klart at Largo strengt tatt ikke styrer AIen i særlig stor grad og de to valgene han blir gitt for Cyrus og Sandor er terminering eller tortur.

Etter ett svett og ubehagelig øyeblikk glimrer Jarrett til med en glimrende ide som går ut på å få Cyrus og Sandor klassifiserte som gjester.
Når det er gjort (etter å måtte berolige Sandor om at id-skanneren vil sannsynligvis ikke gjøre ham steril) samtales det på nytt for å finne mulige løsninger. Etter å ha sett hva uheldige (og lite gjennomtenkte) uttalelser kan føre til, (tvungen oppgradering kan være skikkelig sølete og lite festlige for det den gjelder.) , evakuereres Cyrus og Sandor fra Stormbringer etter å ha fått Largo til å beordre kyborgene å plassere våpnene deres tilbake i skipet ”slik at de må bruke litt tid på å få tak i dem”. (Det vil vise seg at Largo nok en gang finner ut at han bør gi veldig spesifikke ordrer.) ’
Det viser seg også at Al-Rashid tåler dårlig å bli oppgradert og han går fullstendig sith på Largo når Largo nekter Al-Rashid å få den tredje og siste oppgraderingen.
Vill skyting og generell vill vest oppstår. Grunnet Largos ikke helt heldige ordvalg etter festelighetene blir Al-Rashid først isolert i en tech-pod og så blir oppgraderingen hans fullført.

Sandor og Cyrus tar av fra Stormbringer og finner ut at kyborgene har tatt dette med at de ikke skal få tak i våpnene sine på en enkel måte på en ekstrem vis når det viser seg at de ligger inne i en diger sveiset klosse av durasteel som er 3x3x3 meter. De henter Cyrus sitt YT 2400 først, så tar de av og utenfor planetens gravitasjonsfelt gjør de ett mikrohopp for å få tid til å legge planer. Slik flaks har de (naturligvis) ikke. De lander rett i flightpathen til en flåte med gamle fregatter som kommer etter at Stormbringer har tilkalt dem og det er flere skip på vei inn ifølge sensorene deres.

Om bord i Stormbringer finner folk endelig ut at Kapteinens lugar faktisk ikke er avlyttet av den psykotiske AIen og de samles der. AIen legger derimot merke til at de samles der og sier ifra til Jarrett som er en syndende klump av hat og mistenksomhet på dette punktet.
Når Jarrett tar kontakt med de andre og sier han stikker innom gir Largo AIen ordre om å kjøre Jarrett igjennom fase 3 av oppgraderingen hans i stedet. Siden dette innebærer å gjøre Jarrett mer morderisk adlyder AIen med glede og Jarrett hales brutalt tilbake i oppgraderingsboksen sin. (Det kommenteres lavmælt at det var en brutal måte å vinne tid på..)

De andre river nå kapteinslugaren fra hverandre i jakten på mulige spor eller svar. De finner en datapad som har en enkelt fil på seg og som kan spilles av en gang før den blir destruert. Gjengen gjør litt forberedelser for å ta opp det som er der , men det viser seg at det samme som hindrer avlytting også stopper alle opptak. (Kre’fang trenger en ny recording rod etterpå.)
Etter febrisk hacking klarer de å finne ut at passordet til datapaden er "Passord".
Til sist samles alle rundt den og det viser seg at filen er av Largo (en annen, mer dødelig utgave) og at filen ble spilt inn før han forlot Stormbringer den første gangen.

I korthet går beskjeden ut på at siden han (Largo) er tilbake , så må alt ha gått til helvete og det mest fornuftige han kan gjøre nå er å komme seg vekk i en fart ved å bruke nødkapselen hvis inngang er plassert under sengen.
Etter en del paniske forsøk på å få med seg mer enn en person finner Largo ut at hele greia er på en timer og vil bli utløst 5 minutter etter at inngangen ble åpnet.
Largo beordrer åpningen av enkelte airlocks så de andre kan forlate skipet (og tenker nok en gang ikke helt på konsekvens av handling) uten å reflektere over at skipet faktisk hovedsakelig er under vann.
Oversvømmelser begynner å florere og Largo skyter seg ut i en fart. På vei ut blir det klart at escape poden hans egentlig er en starfighter.

Hva så med resten?

Al Rashid våkner under vann etter oppgraderingen og kjemper seg til overflaten. Vel ute løper han i retning av broa.

Koi får fullstendig panikk og springer dypere inn i Stormbringer mens han lager Doktor Zoidberg-lyder. Han roer seg nok til å komme på en plan som involverer sabotasje av generatorene. Han tenker ikke på at;

- 1. Det er nødvendigvis svært mange av generatorene på ett 7,5 kilometer langt skip.
- 2. Sabotasjeforsøket gjør at broen blir alarmert

Koi blir både høytrykkspylt og glansvasket av vedlikeholdsdroider før sikkerhetstropper arresterer ham for sabotasjeforsøket sitt som mildt sagt ikke får noen større effekt.

På broa blir Jarrett informert at Largo har desertert og dermed skal terminerest (helst meget smertefullt) og at Jarrett nå er den nye kapteinen. Jarrett finner sin nødkapsel og stikker av etter å ha sett at skipets kanoner ikke hadde en sjanse i å treffe det smidige fluktskipet til Largo.

Kre’fang løper i motsetning til Koi oppover og finner en airlock som er over vann. Han gjør seg klar til å svømme til land når det mystiske teleporterende skipet dukker opp og inviterer ham om bord. Han hopper om bord, løper til cockpiten og gir skipet beskjed om å finne Cyrus. Skipet hopper så etter Cyrus og materialiserer seg inne i lasterommet til Cyrus sitt lasteskip. Kre’fang informeres også om at skipets navn er ”Traveller” uten at han egentlig får det med seg.

Den enorme utladningen når Kre’fang dukker opp i lasterommet deres får både Cyrus og Sandor til å springe ditt. Når det teleporterende skipets AI innformere om at den sanser 153 laservåpen som lades opp og som er innsiktet på dette punktet løper de to om bord for ikke å bli fritt flytende hydrogen atomer i verdensrommet.
Cyrus tar seg tid til å desperat taste inn en ny mikrohopp ordre i lasteskipets nav-komputer (en prosess som vanligvis tar ett par minutter) i håp om at det skal hoppe vekk får det blir sprengt, så løper han inn i skipet med Sandor og Kre’fang og roper; ”Kjør!"
Traveller gløder hvitt ett øyeblikk og så forsvinner det fra lasterommet.



To be continued…..
__________________
Sanity is highly overrated.
  #47  
Gammel 24/09-2011, 13:53
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 46.


Makawer!

Spillere:

Kristian som Kre’fang.
Markus som Koi Black.
Leffa/Leif Erik som Largo 6420.
Robin som Jarrett.
Kristoffer som Sandor Marault.
Håvard som Cyrus White

NPC:

Kenneth med Set Keyis.
Jan Steinar med Al-Rashid.



Med laserstrålene haglende rundt seg hopper Largo inn i hyperrommet. Hans gamle nav-komputer har 3 destinasjoner hvorav 2 er i siviliserte strøk, så han tar (naturligvis) den tredje.

Jarrett har ikke ett fullt så bra utvalg. Han har bare 2 plasser å dra til og da han ikke kjenner igjen koordinatene til noen av dem tar han den første som er oppført.

Om bord i Stormbringer sitter Koi i arresten og han blir mer og mer bekymret siden vannstanden i cellen hans stiger. Det er da en flokk sikkerhets roboter henter ham og tar han med seg. Koi, som frykter for sin fremtidige tilstand som ett selvstendig tenkende individ, babler frem en nydelig utført tale om å jakte ned og fange den fæle forræderen (Largo) slik at han kan bli stilt til ansvar. Den psykotiske AIen kjøper den og beordrer Koi til broen for forfremmelse som Xim den tredje og ytterligere oppgradering. Det siste gjør Koi meget engstelig og han saboterer ting etter beste evne. Hans beste er her at han går veldig sakte…..

Cyrus, Sandor og Kre’fang møter en imperialsk kampflåte. Den består av 4 ISD (Avenger, Striker, Thunderer og Illustrious) som Cyrus og Sandor kjenner igjen som flåten under Admiral Larkiss. For litt siden var denne flåten med i blokaden rundt Corellia. Etter å ha moret seg litt med telefonterror tar Cyrus endelig kontakt via radioen og får vha gamle topphemmelige koder han fikk fra en tidligere bekjent som var i ISS (Imperiets sikkerhetstjeneste) får han direkte kontakt med Admiral Larkiss personlig.
De utveksler informasjon. Det er fremdeles i Corp. Sektor. Larkiss forteller at Iceheart (Ysanne Isard, Sjefen for ISS) har satt Cyrus på svartelista. Hovedgrunnen er visstnok at siden Cyrus flere ganger har brukt ISS koder han ikke skal ha (Cyrus er ikke en ISS agent), antas det at han også har peiling på en god del som er meget hemlighetsstemplet. (Stemmer for så vidt, men Cyrus er altfor smart til å rote rundt i slikt uten at han virkelig må.)
I tillegg er det en god del folk i ISS som opp igjennom tiden har fått en på tygga av Cyrus &Co og som nå håper å få balanse i regnskapet, blant dem en viss Trian Offler.

Larkiss nevner også at dersom Cyrus ikke vil bli veldig blakk så bør han flytte alle pengene han har i banker i imperiet eller få dem beslaglagt av ISS. Larkiss foreslår Corp. Sektor.
Larkiss nevner også om en piratsending som hyllet ankomsten til ”den sanne keiseren av galaksen, Xim den andre. Alle som ser på blir beordret til å motta den sanne keiseren som sitt overhode eller bli drept av Keiser Xim den andres uovervinnelige armada!
Bildene som følger med viser seg å være av en klissvått og bevisstløs Largo i en skikkelig operetteadmiralsuniform. Larkiss informer Cyrus at de har blitt gitt ordre om å finne denne ”keiseren” og statuere ett eksempel. Dette inkluderer også alle som er nedlemmer av denne flåten som den intergalaktiske propagandaen snakket om. Siden de er Corp. Sektoren har egentlig ikke imperiet adgang med krigsskip, så ISS sender sin sterkeste flåtekonsentrasjon for å unngå diplomatisk rot.
Cyrus skjærer tenner behersket, men hørbart.
Cyrus gir Larkiss koordinatene til hvor denne keiser-spiren har flåten sin og anmoder dem om å gjøre kål på den. Som takk lover Larkiss å holde tett om å ha møtt Cyrus.
Midt i samtalen med Larkiss får Cyrus plutselig ett rop om hjelp fra Koi.

I mellomtiden kommer Largo ut av hyperrommet over ett solsystem som består av en liten rød sol og en enslig planet dekt av grå skyer. Sensorene gir ingen tegn til verken liv eller teknologi (Largo fikk ett negativt resultat på ferdighetskastet) . Det regner syre fra skyene, men atmosfæren er pustbar så lenge en har pustemaske og klær som tåler syreregn av svak styrke. Largo finner etter hvert ut at hans første skanning av planeten ikke kunne vært helt bra da han finner en overbygd landingsplass/romhavn som han lander på og som sender ham rett i trøbbel. (Largo har aldri gitt inntrykk av å være synsk)
Like før han lander kommer en skarp smell og skipet ryster. Vel nede skanner Largo omgivelsene, men uten resultat (Ferdighetskastet hans var ikke så elendig som sist, men det er det eneste bra som kan sies om det.) Han forlater skipet og finner ut at han har fått ødelagt en liten del. Til han får ordnet det så er Largo strandet på denne planeten.
Overbygget strekker seg bort til en åpning i en fjellside. Siden det ser ut til at alt utenom overbygget er snaufjell (syreregnet har tydeligvis gjort kål på alt annet) går Largo mot åpningen og får prompt hjernen sin maltraktert. Han finner ut, etter ett øyeblikks svimmelhet, at han blør neseblod og vender tilbake til skipet sitt. Der finner skipets auto-doktor ut at Largo har massive indre skader uten noen synlige ytre tegn på hvor de kom fra. Largo sier nei til behandlingen auto-doktoren foreslår og velger smerte over en mystisk injeksjon.

Jarrett har også fullført sitt hyperromshopp og befinner seg blant en haug med deaktiverte små fraktskip. Langt ute i enden av sensorene sine oppdager han en flåte av ISDer og slår av skipet, men for sent. Han blir oppdaget av Illustrious som kommer bort for å ta ham i forvaring. Selv om skipet Jarrett sitter i kan fly fra en ISD kan ikke det samme sies om tie fighterne, så Jarrett overgir seg så fredelig som mulig. Når han blir halt ombord og åpner skipets luftsluse, så oppdager han at hans personlige droidekas er med. Det er ett stygt sjokk for de arresterende stormtroppene, men heldigvis er Jarrett i stand til å kommandere droidekasen mentalt og slår den av før generelle ufredeligheter starter opp.
Cyrus blir informert om fangsten og kjenner igjen Jarrett fra sitt siste møte. Cyrus nevner at Jarrett nok trenger medisinsk tilsyn før forhør. Det stemmer bra siden troppene som arresterer Jarrett omtaler ham som puslespillmannen og han dunkes i en bakta tank på stedet.

Koi driver fremdeles med forhalingstaktikker og finner ut at tålmodighet ikke er ett fremtredende trekk i psykotiske AIer. Det ender med at Koi løper for livet med kyborgtropper i hælene da ett forsøk på å overgi seg ender med skuddsalver. (Tilgivelse er tydeligvis heller ikke ett karaktertrekk morderiske AIer besitter.) Koi finner omsider en luftsluse, hopper ut og finner ut at Stormbringer er i ferd med å ta av (fremdeles med alle luftsluser åpne…..) Koi biter tennene sammen og hopper og sklir nedover Stormbringers skrog i ett forsøk på å komme nær nok havoverflaten til å hoppe uten å slå seg selv kvekk fordervet eller druknes i strømmene som oppstår når havet slipper taket i Stormbringer.
Koi klarer det med ett nødskrik og svømmende ser han Stormbringer sette kursen mot verdensrommet. Hans eneste problem nå er å svømme til land (så sant han finner rett retning) og holde ut mot kulden (han er i planetens sørlige polhav) og ikke bli spist av passerende sjømonstre.

I mellomtiden har våre venner i Traveller funnet ut at den reagerer på verbale ting. Som f.eks når det nevnes at de burde dra tilbake til Makawer, så hopper skipet dit uten at noen av dem har gjort en eneste astrogerings beregning. Det er også veldig tydelig at Travellers AI er lite villig til å la dem operere skipet slik de vil. Det er tydelig at AIen vil ha dem til å gjøre noe, men de er ikke helt sikre på akkurat hva det er. De kommer uansett frem tidsnok til å se at Stormbringer stiger fra havet og setter kursen mot hyperrommet og at den får fregattene med seg. Ved å lese av vektorene finner de ut at skipene mest sannsynligvis er på vei mot sektor porten som leder til Correlia.
Cyrus tar kontakt med Larkiss igjen og gir ham kursen Stormbringer holdt. Larkiss har til hensikt å legge seg i bakhold på den ruten, men siden den andre flåten har en temmelig treig hyperdrive bestemmer han seg for å ta det rolig.
Etter å ha sendt beskjeden leter Cyrus etter skipene sine uten å finne dem. Dette er ille da alle våpnene deres er fremdeles i den diger durasteelklossen i lasterommet . De ender til slutt med å finne en svømmende Koi og en Switchblade Fighter. Cyrus har sett slike i aksjon før da en av arbeidsgiverne hans hadde en. (Noe som gjør at Cyrus hovedsaklig betrakter switchbladen som en dyr måte å drepe seg på.) Etter å ha plukket opp Koi (med meget imponerende flyging) setter de kursen tilbake til Larkiss og hans flåte. Der blir Koi gitt (i anonym tilstand) medisinsk tilsyn og en lettere fjerning av hjernevasken. Litt av tingene sitter igjen, som bedre taktikk ferdigheter, men det er jo overlevbart. Samtidig forhøres Jarrett. Han lyver som en politiker, blir trodd på alle punkter og satt fri klassifisert som ”ufarlig”.
Han går forbi baktatanken der Koi ligger og skvulper og skynder seg vekk før han våkner.

Med litt ekstra fritid bestemmer gjengen seg for å faktisk ta litt fri. Cyrus sosialiserer med Larkiss ut fra tanken at å ha en flåteadmiral som venn slett ikke er dumt. Spesielt ikke en som har veldig vide fullmakter i alt han foretar seg. Sandor går på spa og Jarrett selger litt av loot’en sin, riktignok til en solid underpris, men slett ikke ille.
Etterpå handler de fleste diverse utstyr i skipets handlegate og siden dette er ett ISS skip er utvalget meget stort og spørsmålene få.
Ting som tibanna gass (til solid underpris) og powerarmor (riktig nok uten alle disse festlige ekstra dingsene som folk gjerne har på kamprustninger, selv om de også kan kjøpes her) er blant varene som handles.

På syreregn planeten har Largo har fylt neseborene sine med bomull for å stoppe blødningene mens han vurdere sitt neste trekk.



To be continued…..
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 24/09-2011 kl 13:58
  #48  
Gammel 2/10-2011, 14:19
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 47.


Makawer!


Spillere:

Kristian som Kre’fang.
Markus som Koi Black.
Robin som Jarrett.
Kristoffer som Sandor Marault.
Håvard som Cyrus White

NPC:

Kenneth med Set Keyis.
Jan Steinar med Al-Rashid.
Leffa/Leif Erik med Largo 6420.


Om bord i ISD Avenger har folk stort sett handlet fra seg. Cyrus legger merke til at Jarrett vandrer fritt rundt og spør hvorfor da Cyrus vet utmerket godt at Jarrett var nestkommanderende på Stormbringer sist han så ham.

Svaret Cyrus får ryster hans tro på effektiviteten til Imperiets forhørsledere:”Jarrett har blitt grundig forhørt og det var overhodet ingen grunn til å mistenke ham for noe som helst anti-imperialistisk.”
Cyrus er skeptisk nok i sin væremåte til at Admiral Larkiss beordrer ett nytt forhør av Jarrett bare for å tørke det misbilligende uttrykket vekk fra fjeset hans.

Heldigvis for Jarrett får han den samme forhørlederen og han er fremdeles inkompetent som fy. Lagt sammen med at Jarret ljuger med større eleganse enn en yrkespolitiker så er utfallet gitt. Jarrett går fri igjen, mens Cyrus himler med øynene.

Koi har på seg en hvit heldekkende ansiktsmaske under hele sitt opphold på Avenger. Grunn: Imperiet har akkurat utlovde 50 000 kreditter i dusør på ham. Forbrytelsen hans er den alltid populære ”Forræderi mot Imperiet.” (En dom som har sendt flere millioner til Kessell på enveisbillett.)

For å unngå misforståelser og uheldige omstendigheter bestemmer Cyrus seg for å samle crewet sitt og forlate Avenger så fort som mulig. Noe overraskende møter også Jarrett opp ved Traveller når de andre skal dra. Han har også en beskjed med seg til Cyrus fra Larkiss som i korthet går ut på at;

"Siden Cyrus finner Jarrett så forbannet mistenkelig, så får Cyrus holde øye med ham!"

Cyrus tilbyr Jarrett den etter hvert så kjente crew-kontrakten når de andre nevner at en person som klarer å overliste imperiets forhørsledere så lett er en person de kan få god bruk for! Jarrett undertegner under tvil, men ønsket hans om å komme seg vekk fra dette skipet teller atskillig høyere enn betenkelighetene hans med måten crew-kontrakten er skrevet på.

Cyrus har også litt betenkeligheter med Jarrett, ikke minst det faktum at han drar med seg en droidekas destroyer droid hvor han enn går, men da det virker som den ikke er operativ slapper han av og tillater at Jarrett tar den med seg i Traveller.

Traveller tar av fra Avenger og flyr vekk. I mellomtiden beregner AIen om bord kursen som Stormbringer og fregattene mest sannsynlig holder for å nå sektor portalen inn til Correlia. Siden Cyrus sterkt mistenker at fregattene har hans skip om bord bestemmer han seg for å avskjære dem før ISDenes bakhold blåser alt til sine enkeltstående atomer.

Traveller foretar den etter hvert velkjente oppladningen og Jarrett kjenner en sterk trang til å ta på de sorte platene, men han klarer å stå imot trangen.
Traveller hopper inn i hyperspace og viser frem enda en ting den kan gjøre. Det går ett solid rykk igjennom skipet og de befinner seg plutselig rett foran Stormbringer-flåten. Fremdeles i hyperrommet . Ryggende!

Det viser seg at Traveller hoppet til Stormbringer og låste seg på det skipets hyperromskurs. Våre venner er dermed i stand til å ta kontakt med Avenger (på Keiserens personlige linje denne gangen…) og gi dem en løpende oppdatering på hvor de befinner seg i hyperrommet.

Cyrus skanner også skipet (veldig grundig) og finner ut det er 20 003 levende vesener om bord i Stormbringer og akkurat 65 i hver av de 11 fregattene.

Cyrus har en lengre samtale med Larkiss om måter å slå ut Stormbringer –flåten på uten å pulverisere den. (Hovedsakelig fordi Traveller nok kunne stoppe dem, men bare ved å tilintetgjøre alle skipene fullstendig. Cyrus, og flere med ham, har nå en vag mistanke om at AIen i Traveller er i slekt med AIen i Stormbringer.)

Til slutt blir de to enige om å bruke en interdiktor krysser for å dra flåten ut av hyperrommet og pepre dem med ionekanoner. Det vil ta nesten en uke før alt dette er på plass, så våre venner får tiden til å gå ved å bedrive personlig utvikling. Alt fra musikk til armor repair.

Når det først skjer noe, så skjer det fort. Travellers AI sier fra om at nå er det ti sekunder til det smeller så på med sikkerhetsbeltene. Alle rekker det med unntak av Kre’fang som flakser ukontrollert igjennom skipet når det plutselig faller ned i real space. (Heldigvis tåler Kre’fang en masse deng og han får ikke så mye som ett skrubbsår.)

Stormbringer og flåten dens bades nå i intens ionrild fra ISD flåten og de slåes ut meget raskt. Så beordres Zero-G stormtropper om bord.
For å sikre seg arbeidsro under ”utforskningen” (rollespillerslang for å plyndre) spør Cyrus Travellers AI om det er noe den kan gjøre. Det kommer en enorm elektrisk utladning og deretter blir Cyrus informert om at statisfeltet er aktivert. Cyrus på sin side ville satt stor pris på at skipet han er i ikke ville bestemme slikt selv, men nå er det for sent å gjøre noe med det.

Traveller flyr inn i en av hangarene på Stormbringer og gjengen sprer seg utover mens de stenger igjen alle de luftslusene de kan finne. Siden Sandor bare har klær (som ikke er så veldig effektive på å holde ute kulden fra verdensrommet) blir han igjen for å passe på Traveller, mens de andre sprer seg utover i Stormbringer for å stenge igjen luftsluser, samt å fjerne en masse is….

Det er etter at de har drevet med dette i noen minutter at alle sammen kjenner ett slags sug inni seg. De fleste er i stand til å stå imot, men Jarrett er tydeligvis merket av den røffe behandlingen han fikk om bord på dette skipet tidligere.

Han klarer ikke å stå imot og rett foran øynene på de andre forsvinner han sporløst.



To be continued…..
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 2/10-2011 kl 14:20
  #49  
Gammel 15/10-2011, 22:57
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 48.


Makawer!


Spillere:

Kristian som Kre’fang.
Jan Steinar som Al-Rashid.
Leffa/Leif Erik som Largo 6420.
Robin som Jarrett.
Håvard som Cyrus White

NPC:

Kenneth med Set Keyis.
Kristoffer med Sandor Marault.
Markus med Koi Black.


Cyrus får med seg at i tillegg til at Jarrett forsvinner, så gjør Koi og Sandor det samme og i deres sted dukker Al-Rashid opp inne i Traveller. (Dette gjør også at en mistanke Cyrus har hatt i lang tid fester seg for alvor i hjernebarken hans.)

Jarrett våkner med pusteproblemer. Dette er fordi han ligger på magen og holder på å drukne i omtrent 7 centimeter med saltvann. Han harkler ut mesteparten mens han tenker stygge ting om den idioten som åpnet alle luftslusene på Stormbringer mens det fremdeles lå på bunnen av ett hav. Så får Jarrett se hvor han befinner seg.
Jarrett ligger i en hall foran en enorm hjerne som flyter i en tank på størrelse med to svømmebasseng. Hjernen har øyne og den stirrer på Jarrett som plutselig får en mental beskjed rett i hjernebarken. ”SETT MEG FRI!” Flere beskjeder kommer ikke.
Styrken i signalet er såpass at Jarrett begynner å blø fra ørene. Motivert av ett sterkt ønske om å finne en vei ut i en fart, begynner han å lete etter utganger.
Han finner to dører og en lasterampe, men de er alle sveist igjen.

På planeten med syreregnet så har Largo bytter til litt mindre oppsiktsvekkende klær (men beholder kapteinsuniformen sin på under klærne da den gir beskyttelse) og sender ett nødsignal. Deretter setter han seg til og venter på svar. (om han faktisk ønsker å få ett er litt usikkert..)

På Stormbringer har de (Gjengen og omtrent 300 Zero G-Troopers) etter hvert fått stengt nok av luftslusene til at det begynner å danne seg pustbar atmosfære i skipet igjen.
En radiosjekk senere bringer på det rene at Jarrett er langt nede i Stormbringers indre sammen med en enorm hjerne der alle inn og utganger har blitt sveist igjen.
Al Rashid blir beordret ut av Traveller for å bli med å lete etter Jarrett når temperaturen kommer seg opp til overlevbart nivå.

Jarrett på sin side er meget nervøs av selskapet han er i og bruker en powerbar (en seriøs type brekkjern) på den av dørene som virker dårligst sveist i ett forsøk på å bryte den opp.
Dessverre så lykkes han og Jarrett finner ut at en god del av alt det vannet som ikke rant ut når Stormbringer tok av samlet seg i det nedre regionene av skipet. Vannstanden i rommet stiger nå raskt og Jarrett står snart i vanns til knærne!
Dette blir Cyrus oppdatert om når han tar sin vanlige radiosjekk for å finne ut hva som skjer.

Etter å ha gitt Jarrett streng beskjed om å ikke drukne eller bli spist av havmonstre, løper de tre andre nedover i skipet. De finner en kontrollstasjon og klarer etter en del kludring å laste ned en grunnplan av skipet. Dette gjør det en god del enklere å finne Jarrett.
Siden de nå har en plantegning kan de løpe og det kommer seg kjapt nedover i skipet. Problemet er at der Jarrett og denne mystiske hjernen skal befinne seg, så skal det i følge planen ikke være noe annet en pansring. Dette antyder sterkt at hjernen ble installert her etter at skipet ble bygd.

Jarrett finner på sin side ut at nevnte hjerne mest sannsynlig er klonet fra en eller annen force-aktiv person og i prosessen har hjernen fått en relativt ukontrollert vekst av hjerneceller (omtrent som en form for kreft). I stedet for å prøve å begrense dette har den blitt gitt plass til å utvide seg. Det går opp for Jarrett at han er i selskap med ”AIen” som styrer Stormbringer og ønsket om å komme seg unna mangedobles!

De andre løper nedover og finner en del av skipet som fremdeles har kraft. De finner også en dør (som meget mistenkelig står på gløtt) der de hører lyden av en generator.
Cyrus bruker taktisk håndsignaler som de to andre ser blankt på. Helt til Cyrus gjentar dem, nå med meget talende blikk tatt med i signaleringen. Denne gangen forstår de to andre hva han vil ha dem til å gjøre. Det forhindrer ikke at Al-Rashid protesterer sterkt mot arbeidsdelingen siden Cyrus vil ha Al-Rashid inn døren først. De to bruker litt tid på å etablere hvem som er sjefen og Al-Rashid gir seg etter hvert når det går opp for ham at han er nok den mist pansrede av de tre, men han er desidert den mest stille. Al-Rashid tar seg derimot tid til å aktivere lyssabelen sin før han går inn. (Noe som ødelegger litt av vitsen med snikingen, da en lyssabel lager både lyd og lys.)

Det viser seg at det eneste inne der en heisplattform av en type de kjenner fra før. Mens det diskuteres om de skal ta heisen ned kommer Jarretts Droidekas og slår seg med i partyet.
Droidekasen prøver å snakke med dem (det er Jarrett som via sitt hjerneimplantat forsøker å kommunisere uten at hjernen kan høre ham), men ingen forstår (bokstavelig talt) ett eneste pip av det Droidekasen sier, så det ender med at de bare tar heisen videre nedover.

På planeten med syreregnet har Largo gitt opp å få noe svar på nødanropet sitt (noe han føler en viss lettelse over innerst inne) og han tar derfor av og flyr mot noe annet han så på veien inn. Det lignet en slags fortifisert utpost av den typen handelskompanier setter opp på rike, primitive planeter med upålitelige og/eller voldelige innbyggere. Etter litt sirkling for å se etter liv lander Largo i en hangar der porten står på vidt gap. Inne er det mørkt som i en sekk, men Largo har landingslys og roterer skipet sitt inne i hangaren. Inne i hangarens hjørne får han se ett uventet syn, en TIE/Avenger. Imperiets nyeste og beste starfighter.
Largo lander med snuten mot porten for en kjapp get-away og går så bort til T/A’en. Han klatrer (meget elegant forøvrig) opp på den og finner inngangsluken, men er ikke i stand til å hacke koden og klatrer (faller ned som en potetsekk) til gulvet igjen. Han finner en dør som leder lenger inn i utposten, men han er ikke den første som har gått denne veien. Døren henger og slenger på en hengsle etter å blitt utsatt for ett solid trykk som blåste den innover.
Largo merker seg at hvem det enn var som ankom i T/Aen så er vedkommende tilhenger av ”kick in the door"-stilen og tydeligvis også meget uoppmerksom.
Døren åpnes til vanlig utover, ikke innover. I det minste er døren hengslet på den måten. Den kan jo også være at vedkommende er så sterk at de ikke lar seg affisere av den slags.
Largo svelger ned klumpen i halsen, tar frem karabinen sin, fester en lommelykt på den og lister seg så stille innover i den mørke stasjonen.

På Storbringer suser heisen nedover når Cyrus og Kre’fang får med seg at noe er galt. Cyrus får ett langt nok forvarsel til at han hopper opp, aktiverer magnetsålene i rustningen sin og limer seg til heissjakten mens heisen fortsetter nedover. De andre ser fremdeles etter Cyrus med åpen munn og undres over hans eksentriske oppførsel når de (i likhet med Jarrett tidligere) plutselig finner ut hvor alt vannet som ikke rant ut ble av. Heisen treffer vannflaten med ett kjempeplask og fortsetter så ufortrødent videre nedover. Droidekasen er den eneste som blir med videre nedover, de andre to har vett (og nok flyteevne) til å svømme.
Cyrus går opp til neste avsats, mens Kre’fang heiser seg ut via klatreutstyret sitt. Vel oppe blir de to stående og diskutere hva de skal gjøre videre, mens Al-Rashid synker under for første gang. Gurglingen alarmerer dem om det som skjer og Kre’fang fisker Al-Rashid ut av vannet med klatrekroken sin.

I mellomtiden finner Droidekasen Jarrett etter en rusletur under vann. Han beordrer den til å feste seg på døren og slå på kraftfeltet sitt. Dette stopper den stadige vannstrømmen som truer med å drukne alle som ikke er ett amfibium eller en kroppløs hjerne på størrelse med en større enebolig og Jarrett trekker ett lettelsens sukk. Han tar deretter kontakt med de andre og oppdaterer Cyrus.

Ett annet sted så sniker Largo (med meget variable grad av stillhet) seg innover i utposten. Etter en stund hører han lyden av en generator som starter opp og lysene begynner å komme på igjen. Etter hvert som lysene blir mer stabile ser Largo at denne utposten nok er av nyere dato. Han ser teknologi som først kom med imperiets tidsalder. Largo sniker seg fram til generator rommet og lytter. Det er tydelig at det er noen der inne siden han hører lyden av brytere som aktiveres og den slags. Largo tar ett fast grep rundt karabinen sin og sniker seg inn. Rett foran ham, med ryggen til, står en høy skikkelse i en mørk rustningsaktig drakt.
Det virker ikke som vedkommende har sett ham, men før Largo rekker å si eller gjøre noe hører han skikkelsen si; ”Velkommen!” Deretter blir alt mørkt. Largos siste tanke før bevisstløsheten tar ham er at stemmen høres veldig kjent ut.

På Stormbringer har redningspatruljen etter hvert nådd fram til en hangar. De har også funnet ut at den ene porten i enden av hangaren leder til en sjakt som går helt ut i verdensrommet. Samme sjakt leder også forbi lasterampen utenfor rommet der Jarrett befinner seg.
Cyrus får med seg ting de to andre ikke gjør. Al Rashid legger nok merke til at denne porten er kald å ta på, men han får ikke med seg at sikkerhetsforanstaltningene som skal hindre ulykker er blitt slått ut av ioneilden fra ISDenes angrep tidligere. Kre’fang er det som best kan beskrives som ”blissfully unaware” og bare Cyrus paniske reakson lar ham stoppe Krefang fra å trykke på portåpneren. Deretter forklarer Cyrus veldig sakte at alle portene mellom denne hangaren og verdensrommet står på vidt gap og at å åpne porten nå ville bli direkte helsefarlig for dem som ikke er i en romdrakt. (Nok en gang blir det bittert reflektert over den hersens fyren som åpnet opp alle luftslusene. Dette er nok hans verk det også.)

Det blir bestemt at de to andre skal gå tilbake til inngangen til hangaren og klamre seg fast, mens Cyrus går ned og stenger portene som leder ut i verdensrommet.
Som sagt, så gjort.
Cyrus åpner porten og luften i skipet fyker forbi og ut i verdensrommet i en ulende strøm. De to andre befinner seg plutselig i en orkan. Kre’fang må nok en gang redde Al-Rashids skinn da han ikke klarer å holde seg fast.
Cyrus klamper ned heissjakten i rustningen sin og stenger ikke bare en, men tre sikkerhetsporter, fra ytterst til innerst. Orkanen gir seg og Cyrus klamper opp til lasterampen der Jarrett befinner seg. De to andre kommer frem til den åpne porten i hangaren og ser ned på det som foregår.

Etter en del kluring får Cyrus overbevist porten at den skal åpne seg. Det første som kommer ut er en meget anselig mengde med vann.
Når det lille Niagara-fallet har gitt seg stikker Cyrus hodet inn og konstaterer at Jarret er inne i rommet. Jarret har derimot slett ikke til hensikt å bli der inne. Cyrus rekker bare å konstatere at : ”Joda, Jarrett er der inne” og så er ikke Jarrett der inne lengre.
Jarrett tar nemlig av og hopper ut porten i det øyeblikk porten er åpen og vannet er ute av veien. På veien ned mot vannet roper han ; ”Steng porten! FORT!” til Cyrus.
Deretter kommer ett svært *plask* når Jarrett treffer vannflaten 20 meter lengre ned.

Cyrus, Kre’fang og Al-Rashid ser på denne meget eksentriske oppførsel med åpen munn.
Cyrus bestemmer seg for å ta en kikk inn. Jarrett er tross alt mannen som bløffet imperiets forhørledere ikke bare en, men to ganger!
Cyrus kikker inn og det første han ser er ett øye på størrelse med en varebil som stirrer tilbake på ham. Cyrus reagerer på instinkt, river opp en granat fra beltet sitt, slenger det inn mot øyet og stenger så porten i en flytende bevegelse.
Dessverre så har ikke Cyrus granater med særlig sprengkraft på seg og det første han fant var en såkalt ”glop-granat”. Fra hjernens side ser det plutselig ut som noen slengte verdens største nesebuse på glasstanken den er i.
Porten slamrer i lås, Cyrus går ned til vannet og henter med seg Jarrett opp til hangaren der de samles.

Jarrett gis nå ett kjapt forhør og nevner omsider slike ting som at hjernen i tanken er telepatisk og at den mest sannsynlig poserer som en AI for ikke å bli oppdaget. Han nevner også dette med at hjernen sa at Jarrett skulle slippe den fri.
Gjengen diskuterer nå sprengningsteknikk. Dette går heller tregt til Kre’fang plutselig lyser opp og plukker frem en suvenir han tok med seg fra koloniskipet, en engangs bombekaster ladet med en liten atomladning.

Nå går saker og ting i stå siden ingen har egentlig lyst til å fikle med denne greia med sine ikke spesielt imponerende ferdigheter i sprengningsteknikk.
Spesielt spørsmålene med ”å være utenfor sprengradiusen når det smeller!” og ”kan de egentlig være sikre på at det smeller når vi vil det skal smelle?” blir lagt vekt på, og det er ingen som føler seg helt kapabel til det.

Det ender med at Cyrus tar kontakt med Larkiss over keiserens personlige frekvens…igjen.

Cyrus beskriver situasjonen og trenger ikke lang tid på å få Larkiss til å se problemet med den ønskede eksplosjonen. Ting tar derimot en uventet retning når Cyrus nevner at det som skal sprenges mest sannsynligvis er en slags prototyp warpskipper.
Da blir det helt stille i den andre enden i noen sekunder og så gir Larkiss Cyrus og venner ti minutter på å komme seg ut av Stormbringer for på slutten av de ti minuttene vil ISDene i Larkiss’ flåte sprenge Stormbringer til atomer.

Grunnen til Larkiss sin sterke reaksjon er at han ble utsatt for en warpskipper to år tidligere og den slo ut mannskapet på hele skipet hans midt i ett asteroidebelte. Den eneste grunnen til at Larkiss og skipet hans overlevde var at en ISS agent (og sith…) ved navn Amadan bordet skipet og klarte å svinge det rundt og ut av asteroidebeltet igjen mens hun fortsatte å sloss mot angripende warpskippere.

Hele bølingen tar nå beina fatt for å komme seg tilbake til Traveller.
Unntaket er Kre’fang som flyr…
Cyrus setter rustningen sin i høygir og ville pådradd seg en solid fartsbot i trafikken. Så sant noen hadde tatt ham igjen, naturligvis.

Jarrett løper tilbake til heissjakten mens han mentalt kommuniserer med Droidekasen sin. Al-Rashid stusser over at Jarrett løper dit i stedet for mot trappene og følger etter.
Det viser seg at det er metode i galskapen for Droidekasen aktiviserer heisen og Jarrett, Al-Rashid og Droidekasen tar den opp igjen.
(Det skal vise seg at Cyrus kommer først, heiskjørerne 1 minutt eller så etter ham og Kre’fang 2 minutter etter dem igjen. Litt betenkelig at den som FLYR kommer sist…)

De tar av med god margin (2 minutter) på Larkiss sin ti minutter dead-line og har god tid til å posisjonere seg og se at Stormbringer blir sprengt til sine enkelte komponents atomer i løpet av de neste 15 minuttene. (Selv for en av imperiets kampgrupper tar det tid å fullstendig tilintetgjøre ett skip som er 7.5 kilometer langt.)

Stormbringer lar seg fredelig ødelegges (og langt unna i sin bevisstløse tilstand føler Largo plutselig en sterk sjelelig lettelse over at flåtekommandoen hans er ødelagt, dog uten helt å vite grunnen.)
Larkiss tar beslag i de 11 fregattene i stedet.

Og mens det radioaktive støvet (som stort sett er det eneste som er igjen av Stormbringer) stille sprer seg utover grunner gjengen i Traveller på hva de skal gjøre nå.
Cyrus føler at det muligens begynner å haste for å berge pengene han har i imperiesektorene før ISS med Iceheart i spissen beslaglegger dem.


To be continued…….
__________________
Sanity is highly overrated.
  #50  
Gammel 23/10-2011, 19:16
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 49.


Makawer!


Spillere:

Kristian som Kre’fang.
Jan Steinar som Al-Rashid.
Leffa/Leif Erik som Largo 6420.
Robin som Jarrett.
Håvard som Cyrus White
Kristoffer som Sandor Marault.

NPC:

Kenneth med Set Keyis.
Markus med Koi Black.


Sandor popper plutselig ut av løse luften og lander i Kre’fangs fang. Cyrus sin mistanke om Traveller er nå grunnfestet. Gjengen oppdaterer Sandor på det som har skjedd de siste timene siden det siste han husker er at de skulle til å invadere det 7.5 kilometer lange skipet som nå sprenges sønder og sammen utenfor cockpitviduet.

Lago våkner i en kabin (splitter naken) ved siden av en kasse. Kassen inneholder en komplett stormtrooper rustning og en blaster rifle. Largo tar med seg blaster riflen, har på seg den svarte underdrakten, men lar rustningen være igjen i kassen. (Av en eller annen Largo-istisk grunn.)
Han gjør seg deretter klar til å sprenge døren for å komme seg ut, men døren viser seg å være ulåst. Han er i en korridor med dører som fører in til likedane kabiner som den han våknet i. I enden av korridoren åpner det seg ett rundt rom med 8 dører i samt en heis som står midt i rommet. Largo går til venstre og tester alle dørene. Det to første får han ikke opp, den tredje åpner opp til en slags form for lab. Det er tydelig at laben har blitt rensket ganske grundig for alt utstyr, men Largo finner en gammel datapad i ett skap. Datapaden er passord beskyttet og Largo har ikke hell med seg i å hacke den.

Cyrus gir etter for sine basiske grådighetsinstinkter og spør Admiral Larkiss om å få en av Harbringer fregattene sånn for utviste tjenester. Larkiss avstår fra å spørre Cyrus om han har mistet det lille vettet han hadde, men sier nei nokså bestemt. Hovedgrunnene til avslaget er nok at ikke bare at hver av fregattene er verdt over 60 millioner, men at de har våpen som ikke bare kan skade en ISD, men faktisk ødelegge den også med litt hell.
Larkiss holder likevel døra litt på gløtt ved å si at han skal vurdere det dersom Cyrus & Co hjelper ham med enkelte uspesifiserte tjenester ved ett senere tidspunkt. (Mao. når han har ett seriøst selvmordoppdrag der ingen skal kunne si at Larkiss selv hadde noe med det å gjøre.)
Etter samtalen tar Cyrus (omsider!) enkelte finansielle grep for å berge sin hardt vunnede formue fra å bli beslaglagt av en hevngjerrig Iceheart. Han er nesten for seint ute og mister 1,7 millioner av dem før resten blir spredd rundt i Hutt space og Correlia.

Largo forlater laben når han hører en svak piping. Når han følger etter lyden finner han kontrollrommet for reaktoren som forsyner denne basen med energi. Det viser seg at noen har tømt reaktoren for kjølevæske og en nedsmelting er nær forestående.
Largo (som aldri har forsøk seg på å reparere noe i sitt liv så vidt han vet) må nå forhindre dette. Noe han faktisk gjør i en fantastisk demonstrasjon av talent. Etter å ha fått fylt på ny kjølevæske og stabilisert generatoren bestemmer Largo seg for å sjekke de siste dørene.

Traveller hopper plutselig i hyperrommet igjen. Den kommer ut av hyperrommet over en planet dekt av grønbleke skyer og lander under en underlig konstruksjon som ser ut som ett slags tak der det er en åpning som leder inn i ett fjell. Taket trengs fordi det regner syre utenfor. Cyrus prøver å få info om hvor de er. Traveller svarer at de er på planeten ”Waypoint 1”. Når Cyrus prøver å finne ut hva det er meningen de skal gjøre her, så slår Traveller seg av uten å svare. Cyrus banner, men beordrer resten av gjengen om å få på seg rustninger og denslags fordi de skal ut og sjekke omgivelsene. Vel ute blir de angrepet av mentale angrep som fortsetter helt til bare Cyrus og Droidekasen fremdeles står. Droidekasen får også med seg at det står en rancorlignende skapning dekt av cyber implantater der inne i hulen.
Cyrus får etter hvert med seg at den står der og åpner opp med den temmelig seriøse gunnern han har på rustningen sin. Tross flere skuddserier (mesteparten av skuddene treffer), så er det overhodet ingen effekt å spore.
Dette gjør Cyrus mistenksom og sammen med dette at cyber rancoren ikke går ut av huleåpningen, men bare står der og brøler, får det ham til å gå nærmere. Al-Rashid og Kre’fang våkner opp tidsnok til å se at Cyrus brøler og angriper den 7 meter høye rancoren med forcepiken sin. Ett slag får den fryktinngytende rancoren til å løse seg opp i røyk og lys. Det er ett hologram. De går så inn i hulen når alle har våknet opp igjen.

Largo bestemmer seg for å sjekke alle de dørene han ikke har undersøkt ennå. Han får opp to av dem og de viser seg å føre til klonekamre. Hver av rommene har med 8 tanker fylt av en gjennomsiktig væske. I det ene rommet er en av tankene opptatt av en utpreget kvinnelig near-human alien med blåsvart hud samt langt og helt hvitt hår. (Cyrus og Sandor ville ha kjent henne igjen ganske øyeblikkelig) Largo lar henne ligge der og vender seg mot den siste døren, tydelig merket med ”exit”. Han dirker opp døren og finner en heis i enden av en kort korridor. Han løper tilbake og henter kassen med stormtrooper armoren og setter den fra seg inne i heisen. Det er ett konsoll her og det blir stilt en del spørsmål der Largo uten unntak tar det valget som vil lande ham dypere i suppen.
Når spørreundersøkelsen er over får Largo valget mellom tre taster å trykke på. (En rød, en blå og en grønn) Han tar den røde tasten og befinner seg dermed omtrent i fritt fall når bremsene på heisen slipper taket og dropper nedover som en stein..

I mellomtiden går Cyrus med venner inn i hulen og finner ut at den ”naturlige hule”-looken er bare bløff siden det etter få meter kommer en krapp sving og der er det rett tilbake til en linear gang med durasteel vegger. De er litt på tuppa siden det neppe var hologrammet av cyber rancoren som gjorde de mentale angrepene. (De fleste antar nok at det var en eller annen form for warpskipper.) Gangen åpner seg snart opp i en større grotte (som tydeligvis er naturlig) og ved den ene veggen er det en dør og en heisplattform.
De sjekker omgivelsene og gjemt bak en løs stein finner de en liten synthplastboks som det er 4 kretskort oppi. De står i slisser merket med nummer fra 25-28. De er ikke helt sikker på hva de brukes til ettersom de ikke er helt sikre på hva de er. Cyrus har sett noe liknende en gang for lenge siden, men dette er en god del mer forseggjort og tydeligvis en meget mer avansert teknologi enn det han så den gangen.

Bak døren finner gjengen ett stort rom som inneholder en fullstendig cap ship simulator der man kan trene på ting du utfører på broa av et stort krigsskip. Strømmen er frakoblet og det viser seg at det til slutt er droidekasen som finner kraftkoblingene mens alle andre står villfarne med hodene inne i skap og den slags.
De aktiverer da rommet og får en liten overraskelse.
En av skjermene viser Largo…

Heisen har droppet langt ned og bråbremser i en tåkefylt grotte der det stikker opp læraktige utvekster som minner om en slags form for store egg (Tenk Aliens og poddene som facehuggerene kom ut av.)
Largo går ut av heisen med riflen sin klar. Han ser noen bein som stikker frem bak. Vel fremme ser han at det er ett hodeløst lik i stormtropp rustning. Bak ham hører han plutselig en stemme som sier; ”Test subjektet er i prøvefeltet” og dermed forsvinner heisen oppover igjen. Den tar da også med seg Largos kasse der rustningen ligger.
Largo banner litt, men tenker filosofisk at det er tydelig at rustningen ikke hjalp den meget oppråtna hodeløse fyren som allerede ligger her. Han finner tre granater på fyren og sniker seg videre.

I kontrollrommet så viser en av skjermene Largos test. Cyrus setter seg i kommandørstolen og overfører bildene til en storskjerm. Sandor finner kontrollpanelet som består av en lyssøyle som viser fremgangen til testsubjektet og en skivebryter der man kan pushe opp mengden djevelskap i testen. Det er ett sterkt ønske i å skru litt på den skivebryteren blant enkelte av de tilstedeværende. Cyrus legger ned veto da Largo faktisk har en crew kontrakt og er beskyttet av den. Cyrus prøver deretter å få avbrutt testen. Han får til svar at testsubjektet må gå igjennom minimum 3 tester før avbrytelse. Cyrus finner og bruker PA systemet for å snakke med Largo.

Largo forteller da om sine opplevelser. (Tie Avengeren, mannen i mørk rustning som hørtes akkurat ut som Cyrus, klonetankene med den mørkhudede near-alien damen med det krittvite håret osv..) som Cyrus absorberer og tar til ettertanke. Cyrus forteller så Largo at han må igjennom tre tester før systemet gir slipp på ham.

De tre testene viser seg å dekke dodging, taktikk og generell sniking.

Test 1 består av å ikke miste hodet når 2 enorme sagblad kommer susende ut av mørket. Noe Largo gjør elegant og uten å miste hodet i prosessen.
Test 2 er en minitest i å kommer seg frem over en slagmark med noen droider og avlevere dem inntakt. Det går stort sett bra, men på slutten roter Largo til Command kastet sitt og droidene hans begynner å skyte på ham i stedet for motstanderne. Largo løper for livet.
Test 3 er taktisk bevegelse. Bedre kjent som å snike seg ubemerket frem. Plassen har flere sensorer beregnet på å lytte etter støy og vil aktivisere miner her og der om de oppfatter lyd. Largo som fremdeles løper som han har djevelen i hælene tar ikke mye hensyn til dette med å være stille , så han oppdages ganske automatisk og en droidekas aktiveres for å gjøre kål på ham. Det er bare det at Largo beinflyr gjennom hele testfeltet før sensorene er klar over hva som skjer og unngår dermed hele greia. (Bortsett fra enkelte streifskudd fra droidekasen..)
I stillhet tenker Largo at det beste å gjøre ville ha vært å springe for livet fra første stund og unngå en hel haug med problemer.

I kontrollrommet gir Cyrus beskjed om å avslutte testen og beordrer samtidig at Largo skal bringes til kontrollrommet. Largo blir deretter plukket opp, droppet i en kurv og avlevert til kontrollrommet av noen store droider.
Det går bra. Ingen føler en sterk trang til å drepe Largo. (Dvs mer enn vanlig..)
Gjengen oppdaterer seg og vender så tankene til hva en skal gjøre nå?

To be continued…..
__________________
Sanity is highly overrated.
Stengt tråd

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 18:02.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2019 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia