Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Rollespill > Andre diskusjoner

Notiser

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Melding fra Hyperion:
  #1  
Gammel 1/02-2004, 22:29
Bruce Bruce er offline
Medlem
 

Standard

Noe jeg skrev for en stund siden
Ville vært flott med feedback.

Hvordan starter man en historie som er litt utenom det vanlige?
Man gjør ikke det.
Andre ting gjør det, fenomener som er vanskelige å forklare men som finnes.
Det er tilfellet mitt.
Vi tar det fra starten.

Det var en onsdag
Jeg var på bussen på vei hjem til Jeanett, kjæresten min.
Jobben min er, eller var kjedelig på grensen til horibelt.
Ansvaret mitt var ett lagerrom for advokater, legge filer på plass og arkivere alt alfabetisk
8:00-17:00 Daglig, men ikke på Søndag fordi Søndag er en helligdag.
Det var sent, rundt nitiden på kvelden.
Jeg hadde vært ute for å finne en julegave tilJeanett, men jeg klarte ikke å bestemme meg.
Bussen var nesten folketom.
Vi hadde en feit ekkel sjåfør med Fett hår og stygg bart og en mann som satt nesten helt bak i bussen.
Han luktet rart, nesten som kjemikaler.
Mumlingen hans nådde helt bort til meg, og jeg satt i midten av bussen på ett vandalisert buss sete
Døden tar bare de svake
Det er ikke min skyld
Men du er svak.
Jeg snudde meg, lukten av kjemikaler slo meg i ansiktet, og synet som møtte meg var ikke komfortabelt.
Han var ubarbert og klærne hans var skitne, han smilte vagt og og fomlet med noe på innsiden av jakken sin.
Jeg reiste meg fort opp og gikk baklengs mot Sjåføren
Kan du stoppe bussen?
Stemmen min var klemt, tynn,nesten lydløs.
Men bussen stoppet.
På feil måte.
Bussen skrenset og sjåføren bannet høylytt.
Den rare mannen falt forover mot meg og jeg sklei bakover.
I en stund så virket det som om tiden sto stille.
Jeg hang i luften og det samme gjorde den rare mannen.
Han hadde en sprøyte i høyre hånden sin, den var fylt med noe brunt.
Jeg tror han hadde tenkt til å stikke meg med den.
Sjåføren vrenger rattet mot venstre.
Og foran bussen så står det en svart skikkelse, ikke ett menneske.
Skikkelsen brer ut noe som kunne vært vinger men det sprer seg utover som blekk.
Jeg kunne ikke noe for det men jeg nøyt faktiskt øyeblikket.
Jeg kunne fly.
Men jeg kunne ikke lande.
Jeg var død.

Heisdørene åpnet seg og jeg steg inn i heisen.
Den var hvit på innsiden.
Og det var bare to knapper der.
En blå.
En rød.
Jeg trykte på den blå.
Heisen startet og bevege seg.
Jeg var ganske usikker på hvor den kommer til å ta meg.
Jeg var ganske sikker på at jeg ikke var her for ett par minutter siden.
Jeg husker ikke navnet mitt.
Heisen stoppet brått og begynte å riste sterkt.
Noen skrek høyt.
Det var ett jente hyl.
Ørene mine begynte å blø og jeg klarte ikke å fokusere.
Da hørte jeg lyden av stål som rustet.
Og jeg falt.

Ailaseth hyler igjen, ørene mine er i smerte,det er grusomt å bo inne i dette dette infiserte dritthullet.
Må ut.
Må finne flere.
Må vende dem.
Rense dem.
Rense meg.


Anders?
Jeg blør.
Er du våken?
Omringet av skygger,vanskelig å se,vanskelig å fokusere.
Ta noe å drikke sønnen min.
Stålbord omringet av for store trestoler.
Det burde være glass men vinen min flyter inni hånden min.
Du må unskylde meg for at jeg bringte deg hit på denne måten men jeg vasser i avføringen til himmelens skapninger og jeg trenger hjelp.
Dette er ikke vin.
Din hjelp!
Rommet har ikke flater,det er ingen logikk i rommet,hvor er jeg?
Du skjønner,det har seg slik at noen jeg kjenner har gått seg bort.
Svever jeg?
Gått bort er feil,flyktet passer bedre.
Jeg er ikke...
Jeg vil at du skal finne dem,spore dem ned og få dem tilbake hit.
De er fire,muligens flere men de har bare fire kropper.
Du av alle burde vite at ett system er viktig for alt som er viktig i enhver verden som har mer en ett system og det har seg slik at mitt system har blitt forpurret,nei,knust.
Og jeg er veldig misfornøyd og det er flere som også er misfornøyde og blir de sinte så blir jeg sint men det har seg slik at de som er under meg er ikke verdt å være sinte på derfor føler jeg at noen med litt mer enn middelmålig intelligens burde ordne dette problemet og denne noen er deg.

Å herregud!
Nesten.

Finne noen som er verdige.
Verden har forfalt.
Mennenskene har blitt svakere.
Må lete.
Altfor mange farger.
Ser ikke dem for hva de er.
De holder seg skjult.


Den kalde vinden strekker seg over Arkham og fyller lungene mine med is og kvalmende eksos.
Jeg er i en bakgate,hvor? Det vet jeg ikke.
Beinene mine er skjøre,klarer ikke å gå rett.
Har for lite klær på men fryser ikke,det er iskaldt.
Trenger å finne noe,noen.
Trenger å drepe dem igjen og fikse systemet,helbrede systemet.
Må finne.
Må lete.

Der er en.
Må overtale han
Geleide han til meg.
Finne lykken hans,gjøre han min.
Må hvile.
Fortære resten.


Pub.
Fant noen men vet ikke hvem.
Har brukt alt, har en øl,vet ikke hva jeg skal med henne.
Prøvde å prate med henne men jeg forsvant,sitter her igjen.
Prøvde å drepe henne men hun husker meg ikke.
Prøve igjen.
Frøken Ailaseth, Kunne du tenke deg å prate litt med meg anngående mulighetene du har i denne verden i din nåværende form?
Hun blunker og medeler at hvis jeg ikke slutter å plage henne så vil jeg slutte å være i denne verdenen.
Men du realiserer at det ikke finnes så mange andre verdener som jeg kan være i frøken Ailaseth?
Flammer.
Det brenner men jeg brenner ikke,forstår ikke hva jeg skal gjøre med henne, får prøve de andre.

Han er lykkelig.
Han eier en del av verden.
Han er en fungerende del av alt som kan.
Han er brukbar for nå men sjelen han er borte nå.
Finne flere som han.


Kontor
Han er ikke ekte,men han har den samme lukten.
Noe mangler i han.
Han er svak men sterkt her.
Prate med han
Kunne du tenke deg sannheten og dele den med noen som vet hva den er?
Han gråter.
Jeg har spurt ett par ganger men han bare gråter.
Blod
Blodet hans forteller mer en ordene hans.

For to uker siden
Jeg var på vei hjem fra kontoret da en Mann i dress dukket opp og vi pratet i ett kontor.
Jeg var rik.
Jeg var velstående og hadde alt jeg kunne ønske meg i verden.
Familien min var lykkelig og barna mine sang sanger og elsket meg for alt jeg kunne gi dem.
Liten pris var det for lykke og jeg var villig til å betale den.
Sønnene mine
Redd dem.
Han ville gjøre dem sterkere men han mente kroppene dems.
Jeg begynte å miste ekte verdier men de falske ble overvelmende sammen med barna mine som er hans.
Han vet at du er her og han kommer for å forbanne meg mer,for å holde meg i live.
Hjelp barna mine.


Han viser sannheten i blodet sitt men vil ikke svinne hen.
En av dem er her, han ser meg, han vet hvorfor.
Rask.
Ingen tid til å prate,handling veldig viktig med han.
Glasset faller like fort som kroppen min men synet mitt henger over meg.
Jeg er ikke så pen når jeg er malt utover asfalten.

Svak.

Finne barna, fjerne infektsjonen.
Stort hus
Vakter.
Kameraer.
Stål.
Enkelt å drepe barn.

Pub
Stemmene vet hva jeg burde gjort tidligere men det er ikke forsent.
Speilet holder mer makt enn hva jeg gjør.

Speil
Puben er mørkere her.
Lite mennesker men det fungerer i systemet.
Ting henger her.
Hun er her.
Hun er redd.
Kroppen jeg dreper er falsk den bare bærer en essens av henne,fremdeles mektig.
Jeg har mer kraft,hun har noe jeg trenger det styrker meg og det smaker godt.

Bråk,mye bråk.
Speilet er borte.
De hyler....utenfor er det en større annsamling med flere vanlige.
Men en av dem lukter som makt.
Noe stanser i hodet mitt og kontakten med gulvet forsvinner en stund.
Trenger makten,trenger den sårt.
Små klumper stopper i kroppen min og de gjør det tung for å bevege meg.
Hylene har gått over til en seanse med forskjellige stemmer og på ett punkt så høres det ut som musikk for meg.
Det er noe jeg klarer finne i musikken, frykten fra alle men makten uteblir, finner den ikke lengre.

Iczamh`s kropp destruert.
Loa`xczh`s kropp Borte.
Den nye er nesten smart.
Sende Lixnme`tohj etter den nye.


Du må gjemme deg!
Svart.
Klissete.
Kan ikke puste.
panikk.
Er død, har vært det lenge.
for lenge.
Kommer ut av skapet.
Prøver å gå,vanskelig sitter fast i noe.
En slags oppbevarings middel for sånne som meg.
Ute.
Kaldt, sterilt, dødt.
Ute.
Løper.
Er borte.
Sterke lys.

Det var en onsdag
Jeg var på bussen på vei hjem til Jeanett, kjæresten min.
8:00-17:00 Daglig, men ikke på Søndag fordi Søndag er en helligdag.
Men jeg klarte ikke å bestemme meg.
Bussen var nesten folketom.
En mann som satt nesten helt bak i bussen.
Han luktet nesten som kjemikaler.
Mumlingen hans nådde helt bort til meg.
Døden tar bare de svake
Det er ikke min skyld
Men du er svak.
Jeg snudde meg, lukten av kjemikaler slo meg i ansiktet, og synet som møtte meg var komfortabelt.
Han var hudløs og klærne hans var skitne, han smilte vagt og og tentakler kom ut av frakken hans.
Jeg reiste meg fort opp og gikk baklengs mot mørket
Kan du stoppe dem?
Stemmen min var klemt, tynn,nesten lydløs.
Men ingen stoppet.
På feil måte.
Den rare mannen falt forover mot meg og jeg sklei bakover.
I en stund så sto tiden stille.
Jeg hang i luften og det samme gjorde det.
Det hadde en i høyre hånden sin,den var fylt med noe.
Jeg tror han hadde tenkt til å gi den til meg.
En svart skikkelse, ikke ett menneske.
Skikkelsen brer ut noe som kunne vært vinger men det sprer seg utover som blekk.
Jeg kunne ikke noe for det men jeg nøyt faktiskt øyeblikket.
Jeg kunne fly.
Men jeg kunne ikke lande.
Jeg var død.
Jeg er ikke Anders.
__________________
Awh shit..........
Famous last words.
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering

Lignende tråder
Tråd Tråd starter Forum Svar Siste innlegg
Gotisk kampanje DarQ Spillskaping 24 22/04-2004 18:33
En historie til Bruce Andre diskusjoner 0 1/02-2004 22:51


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 21:48.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2018 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia