Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Rollespill > Spillskaping > R.I.S.K.

Notiser

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #11  
Gammel 10/11-2004, 14:42
matthijs sin avatar
matthijs matthijs er offline
Medlem
 

Standard Sv: R.I.S.K. Diskusjon - "Reisen til månen" av Matthijs Holter

(Snufs) rørt nå... serriøst!
__________________
Vinter.
Svar med sitat
  #12  
Gammel 10/11-2004, 22:02
Gilbert Kraag Gilbert Kraag er offline
Medlem
 

Standard Sv: R.I.S.K. Diskusjon - "Reisen til månen" av Matthijs Holter

Tilbakemelding på "Reisen til månen" av Matthijs Holter

Godt skrevet og elegant levert. Vekker trygge, gamle stemninger. Komplett i sin gjennomføring av det som forsøkes gjennomført.

Terningkast 6 på en t6
__________________
Transcendér!
Svar med sitat
  #13  
Gammel 11/11-2004, 16:42
Martin Bull Gudmundsen sin avatar
Martin Bull Gudmundsen Martin Bull Gudmundsen er offline
Medlem
 

Standard Sv: R.I.S.K. Diskusjon - "Reisen til månen" av Matthijs Holter

Umiddelbar reaksjon: Ååååå, for en søt forside. Skriver mer når jeg har lest resten.
__________________
- til strømmen går.
Svar med sitat
  #14  
Gammel 23/11-2004, 03:04
Martin Bull Gudmundsen sin avatar
Martin Bull Gudmundsen Martin Bull Gudmundsen er offline
Medlem
 

Standard Sv: R.I.S.K. Diskusjon - "Reisen til månen" av Matthijs Holter

Det aller fineste med dette spillet er at man kan være barn. Ikke spille barn, eller "ha kontakt med barnet i seg," slik det hadde vært om noen skrev rollespillet "Barn", men være barn. Barnet er rett og slett den rollen man må spille før man begynner selve spillet. I tillegg til dette kommer alle formgreiene - fin layout, veltilpassede regler, glatt mekanikk...

Jeg spilte faktisk "Reisen til månen" i kveld, mens månen skinte over hustakene. Spillet var vevd inn i avskjedsepisoden i en annen kampanje, og jeg fikk være den vesle datteren til min misantropiske rolleperson på utflukt til månen. Vi befridde en prins, red i muldvarptraller, fløy på skyer som bare var for barn (de voksne datt rett gjennom og landet på en myk madrass), plukket stjerner og tettet igjen hullene i himmelvelvingen med små paraplyer. Sånn i forbifarten befred vi den fangede gudinnen og reddet verden også, men det var liksom ikke så viktig. Etterpå dro vi hjem og la oss til å sove. Opplevelsen var akkurat like fin som jeg hadde forventet.

Dette spillet er vel verd en Gilbert-statuett... som selvfølgelig må ryddes bort før man begynner å spille.
__________________
- til strømmen går.
Svar med sitat
  #15  
Gammel 23/11-2004, 19:04
Ole Peder Giæver sin avatar
Ole Peder Giæver Ole Peder Giæver er offline
Medlem
 

Standard Handlingsresymé fra Reisen til månen-spilling

Sitat:
Opprinnelig postet av Martin Bull Gudmundsen
Jeg spilte faktisk "Reisen til månen" i kveld, mens månen skinte over hustakene. Spillet var vevd inn i avskjedsepisoden i en annen kampanje
Og her er resymeet fra episoden Martin snakker om, som også var siste episode i Itras by-kampanjen vi har spilt de siste par årene:

#19: Reisen til månen
(Mai 1914)

”Itra, hvor er du, gudinne, er du sunket i sanden, har du ikke lenger medynk med dine skapninger, skammens tempel, forlatt oss for bedre tanker (…) Gudinnen er fanget i et melkespann, bortenfor universets ytterste porter, de som voktes av demoner ingen kan erkjenne.”

Knut og Alan er på besøk i villa Chesterfield. Thomas bor her sammen med sin kone Molly og deres lille datter Wendy. Fetter Willibald har fremdeles et lite værelse, for han har ikke hatt tid til å finne seg et eget sted å bo etter at han ble dromt til et spennende liv. Tante Augusta døde i fjor, 102 år gammel, og kusine Theodora har flyttet til Storenga for å bo sammen med sin ektemann Atlas Towers. Knut og Tamara har fått datteren Lilje.

Plutselig begynner det å riste og skjelve i hele den gamle villaen. Thomas titter ut av vinduet og ser Mannen fra rommet bak døren vi aldri åpner stå og vinke til seg langt nede i hagen. Hele huset har lettet, og svever i retning månen!

Når huset lander på månen, går alle sammen ut for å ha piknik på den gule måneenga. Wendy og Lilje plukker blomster. Det er røde blomster og blå blomster og gjennomsiktige blomster, og noen av dem kan til og med snakke.

I et krater finner Wendy og Lilje en mann med langt, hvitt skjegg. Det er Waldemar Trost, som har bodd her helt alene siden han ble skutt opp til månen i kanon for mange år siden. Han blir veldig glad for at de har kommet på besøk, og enda gladere da de forteller at han kan få være med dem hjem igjen. Men så ser han at de to småjentene har plukket måneblomster, og da blir han ganske engstelig. ”Det er farlig å plukke måneblomstene”, forteller han, men det er for sent. De to jentene har alt lettet fra gulvet og flydd ut av pipa hans og dultet borti en sky.

Foreldrene til de to jentene blir redde og lei seg, og bestiller en muldvarpdrosjevogn til å hjelpe dem. Vognen er svært liten, så i den er det bare plass til Alan, mens Thomas må sitte i piknikkurven (det er et tau festet mellom den og vognen), og Knut sitter på ryggen til Thomas. Med muldvarpen foran legger de av gårde etter skyen.

Skyen kan snakke (selv om den snakker meget langsomt), og jentene ber den om å ta dem med til et spennende sted. Skyen flyr over den gule måneenga, og over et hav som er fylt av brus, helt til de kommer til et vakkert slott. I slottet bor det en prinsesse som er veldig lei seg, fordi en ond trubadur med en veldig lang nese holder prinsen hennes fanget bak den aller største døren, i det aller mørkeste rommet, i enden av den aller mørkeste gangen, i dypet av den aller dypeste kjelleren. Trubaduren nekter å la de to gifte seg før prinsessen har lært ham en vakker sang, men prinsessen kan slett ingen sanger.

Men det kan Wendy og Lilje. Wendy holder Lilje i hånden, sånn at hun ikke skal bli redd, og de får et lysende smykke av prinsessen, sånn at de skal se hvor de går, og så går de ned til den aller dypeste kjelleren, og inn i den aller mørkeste gangen, og bort til den aller største døren og banker på den.

Trubaduren med den virkelig helt usedvanlig lange nesen slipper dem inn, og de kan se prinsen som sitter lenket til en krakk, og trubaduren forteller dem at han ikke vil slippe prinsen fri før de har lært ham en vakker sang.

Og jentene begynner å synge de to vakreste sangene trubaduren noen sinne har hørt. Trubaduren blir veldig lei seg når han forstår hvor dum han har vært, og slipper prinsen fri.

Samtidig kommer foreldrene til de to småjentene frem til slottet, og de er med på å feire bryllupet til prinsen og prinsessen.

Så drar alle sammen på piknik ute på måneengen. Wendy og Lilje går opp på en ås for å se seg litt rundt, og nede i dalen på den andre siden kan de se en bekk, og en sau med to horn i pannen. Bak sauen ligger det noe av metall og blinker. Sauen forteller at den vokter sin dronning, og at alle som krysser bekken må dø. De to jentene sier at de ikke tror den vil klare å stange treet ved bekken overende, og da må selvsagt sauen løpe og prøve å gjøre det, og den setter seg fast i treet. Mens sauen sitter fast, og Lilje forsøker å hjelpe den løs, går Wendy bort til metalltingen, som viser seg å være et melkespann. Oppi melkespannet sitter gudinnen Itra, som har vært fanget der siden år 1600. Wendy hjelper gudinnen ut, sauen løper mot gudinnen og blir borte i et strålende lys, og Itra blir med jentene til pikniken.

Mens gudinnen spiser mat sammen med prinsessen, prinsen, trubaduren, foreldrene til jentene og de andre går Wendy og Lilje for å plukke stjerner til henne. Når de står på toppen av åsen og strekker seg på tå kan de nå opp til stjernehimmelen. Mens de plukker en vakker bukett av syngende stjerneblomster ser de en tykk mann med en rund, sort hatt på hodet. Mannen står på en stige som er lent inntil himmelhvelvingen og plukker biter av himmelen opp i en bøtte han har over armen. Han forteller jentene at han skal rulle sigarer av bitene, og så klatrer han ned til byen igjen. Det begynner å regne kaldt måneregn inn av hullet, og jentene må hjelpe muldvarpene å tette hullene i himmelen med paraplyer.

Så er det på tide å reise hjem, for månen må ut og lyse over byen. Alle går tilbake til villa Chesterfield og vinker ha det bra til månen. Månen sier ha det bra, og så letter huset og driver ned til byen igjen.

Ute i hagen står fremdeles Mannen fra rommet bak døren vi aldri åpner. Han tar gudinnen i hånden, og de sier noe til hverandre mens de ser veldig lure ut. Gudinnen går hjem til Månetårnet sitt, og for første gang på ni hundre og fjorten år skinner lyset i toppen av tårnet.

Thomas, Molly og Lille Wendy drømmer søtt. Knut, Tamara og lille Lilje drømmer søtt.
Alan ligger ved siden av Bobby og ser opp på månen. Han snur seg rundt i sengen og sier noe til henne. Hun smiler og kysser ham før de sovner begge to.

Månen ruller sakte over himmelen og lyser ned på dem alle sammen.

Snipp, snapp, snute. Så er eventyret ute.
Svar med sitat
  #16  
Gammel 24/11-2004, 12:42
Håken sin avatar
Håken Håken er offline
Medlem
 

Standard Sv: Handlingsresymé fra Reisen til månen-spilling

*sukk* Det var en fin historie.
__________________
Welcome to text-only Counterstrike.
You are in a dark, outdoor map.
> GO NORTH
You have been pwned by a grue.
Svar med sitat
  #17  
Gammel 24/11-2004, 16:14
Snikende Tigger sin avatar
Snikende Tigger Snikende Tigger er offline
Sneaky
 

Standard Sv: R.I.S.K. Diskusjon - "Reisen til månen" av Matthijs Holter

Enig, det var et fint eventyr...

Om spillet (Ja jeg vet at alle andre har sagt sitt, men ting kommer i veien, ikke sant?)

Reisen til Månen er det hyggeligste lille spillet jeg har vært borti noensinne (det er vel ikke så mange, i grunn). Det lar de som ikke er barn være barn, mens det beholder barndommen for de som er heldige nok til at de fortsatt er barn. I tillegg til et flott spill, leverer også forfatteren en flott layout, ja til og med en printervennlig versjon (spillet går virkelig inn for å være vennlig ). Førsteinntrykket av spillet var "pyjamasparty?" - noe som kanskje ikke er så langt fra sannheten..? Et stort pluss med spillet er friheten man har i det, og at det er lett å lære seg. Har du lest igjennom noen ganger, kan du det meste. Ikke minst for den mindre garde er dette positivt, da noen som er eldre kan lett lære det bort. Også en bra løsning på ordstyring, med ballen og månen som kan si sitt når det passer. Begrensede setninger er også finurlig (men yngre spillere kan kanskje lett bryte med dette?).

Bare en liten detalj: I etterordet står dette:
Sitat:
Opprinnelig postet av Matthijs Holter i etterordet til Reisen til Månen
Utvelgelsesmetoden er laget for å sikre at månen blir en person alle
stoler på, og det er viktig; månen skal være et trygt og morsomt
sted.
Og det er jeg enig i, men den morsomme detaljen hvis man skulle ende opp med likt antall stemmer;
Sitat:
Opprinnelig postet av Matthijs Holter i fase 2 i Reisen til Månen
Hvis det blir uavgjort mellom flere deltakere, er månen den
av dem som ser mest ut som en måne.
kan jo tolkes negativt. Hvis du blir valgt fordi du likner på en måne føler du deg kanskje ikke alltid like høy i hatten?
Men selv synes jeg regelen er ganske morsom

Uansett, jeg gleder meg til å få spilt dette (vi rakk det ikke når vi spilte rollspill sist helg) - og gratulerer med 2. plass!
__________________
"And I am not frightened of dying, any time will do,
I don't mind. Why should I be frightened of dying?
There's no reason for it, you've gotta go sometime."

- Pink Floyd, the great gig in the Sky
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 18:29.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2018 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia