Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Rollespill > Andre diskusjoner

Notiser

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #21  
Gammel 5/07-2010, 16:22
krhip sin avatar
krhip krhip er offline
Medlem
 

Standard Sv: Re: Hvordan var middelalderen?

Sitat:
Opprinnelig postet av Hagazussa Vis post
Tja hvitt må man farge til, stor sett var det lin og ull klær ble laget av og begge har en møkka hvit, brun, gul farge før man bleker det, lin blir litt mer hvitt men ikke så mye.
Det var det jeg mente med hvitt.

Merk forøvrig at det ikke var uvanlig med ull i andre farger i "gamle dager" Men i løpet av de siste århundrene har hvit bomull blitt nesten enerådende. Da mener jeg ikke ull som ble farget, men ull som hadde andre farger fra naturens side. Vet ikke så mye om det, men jeg skyter det inn likevel.
__________________
Now you know!
And knowing is half the battle!

Sist endret av krhip; 5/07-2010 kl 16:24
Svar med sitat
  #22  
Gammel 6/07-2010, 02:46
Hagazussa sin avatar
Hagazussa Hagazussa er offline
Medlem
 

Standard Re: Hvordan var middelalderen?

Vel sauer kommer jo både i brunt og svart og gir jo dermed forskellig farge ull, kansje det finnes grå sau også, det vet jeg ikke, jeg har ikke sett noen tror jeg.
__________________
Sagt av en Aes Sedai til en Warder i WOT RPG:
If I may ask, Jicon, what does your sweetheart say about what you see and do in your work? I mean, I don't know where she's from, but a fair number of women from any country would have their men's heartblood if they so much as suspected he'd be guarding a flock of naked witches.
Svar med sitat
  #23  
Gammel 6/07-2010, 07:43
trellian trellian er offline
Medlem
 

Standard Sv: Hvordan var middelalderen?

Sauer blir litt grå når de er våte.
__________________
Når DM'en smiler er det allerede for sent
Svar med sitat
  #24  
Gammel 6/07-2010, 08:51
Obiken sin avatar
Obiken Obiken er offline
Medlem
 

Standard Sv: Hvordan var middelalderen?

På Shetland så driver de fortsatt med mange eldre sauearter, som har ull i mange forskjellige nyanser. Greia er at de da produserer ulltøy i mange forskjellige nyanser uten å farge det. Går i forskjellige nyanser av svart, brunt, grått og hvitt såvidt jeg husker.
Svar med sitat
  #25  
Gammel 6/07-2010, 10:33
krhip sin avatar
krhip krhip er offline
Medlem
 

Standard Sv: Hvordan var middelalderen?

Sitat:
Opprinnelig postet av Obiken Vis post
På Shetland så driver de fortsatt med mange eldre sauearter, som har ull i mange forskjellige nyanser. Greia er at de da produserer ulltøy i mange forskjellige nyanser uten å farge det. Går i forskjellige nyanser av svart, brunt, grått og hvitt såvidt jeg husker.
Alt dette stemmer naturligvis, men slå meg hardt og gjentatte ganger, fordi jeg mente bomull - ikke ull. Bomull finnes i mange farger fra naturens side. Enda flere enn ull.

http://en.wikipedia.org/wiki/Naturally_colored_cotton
__________________
Now you know!
And knowing is half the battle!
Svar med sitat
  #26  
Gammel 6/07-2010, 10:54
Bjørn Are sin avatar
Bjørn Are Bjørn Are er offline
Medlem
 

Standard Sv: Hvordan var middelalderen?

Sitat:
Opprinnelig postet av krhip Vis post
Alt dette stemmer naturligvis, men slå meg hardt og gjentatte ganger, fordi jeg mente bomull - ikke ull. Bomull finnes i mange farger fra naturens side. Enda flere enn ull.

http://en.wikipedia.org/wiki/Naturally_colored_cotton
[Bjørn Are slår gjentatte ganger med (historisk korrekte) våpen og (historisk korrekt) hardt, legger våpnene til side og sier]
Kul info om at BOMull kommer i mange farger! Det visste jeg ikke
__________________
"Besides, Great Cthluhu does not care what game mechanics are in use while he destroys you!"
Svar med sitat
  #27  
Gammel 6/07-2010, 11:17
Bjørn Are sin avatar
Bjørn Are Bjørn Are er offline
Medlem
 

Standard Sv: Hvordan var middelalderen?

Jeg leser nå videre i "Vår historie", og løken som er forfatter påstår at kårene for de leilendingene som var underlagt (den katolske) kirken (dvs. jobbet på deres len) i snitt ble behandlet bedre enn de som vobbet for verdslige herrer, og at deres kår ble markant endret under reformasjonen (som foregår i norge mellom 1535 og tiårene etter).

Videre skriver han at de økonomiske betingelsene var den største forandringen som norsk allmue merket av overgangen fra Katolisisme til Protestantisme. Kongen (Christian III) var midt oppe i "grevefeiden", og følte at han måtte holde ro og fred i Norge. Han visste også at den katolske kirken var den sterkeste av de kreftene som hadde motarbeidet at norge skulle gå fra å være et selvstendig tvillingrike med eget riksråd som valgte neste konge, til å bli et lydrike, uten eget riksråd, og med et arvekongedømme, og at han ved å la de katolske prestene i norge få være i fred, håpet han at de ikke skulle egge nordmennene til opprør. Dette lyktes han i, og det er flere bevarte brev fra konge tilhøvedsmenn og borherrer i norge hvor de instrueres til å la prestene få beholde sine prestegårder, og å ikke pålegge luthersk liturgi. Så protestantisme i Norge ble innført i løpet av en generasjon. Alle nye prester var lutherske, mens alle gamle prester var Katolske. Ofte var det til og med snakk om et skifte innad i familiene; sønner av katolske prester som ble sendt på lutherske presteskoler, for så å vende tilbake til sin fars prestegjel og overta når han pensjonerte seg.

Alt var selvfølgelig ikke rosenrødt, alt gods som tilhørte den katolske kirken ble beslaglagt, som nevnt lengre oppe, og på grunn av dårlig rekruttering i Norge, og få skoler, ble mange danske prester sendt til Norge, og fordi Norge var et upopulært sted å bli sendt til, var det mange "sorte får" som ble sendt til Norge. De stedene hvor det kom til konflikt mellom prest og menighet, var det på grunn av mannen og ikke religionen.

Videre opplevde de lutherske prestene at folk fortsatte å tilbe helgenbilder, relikvier, etc, og like mye for å bli av med slik "avgudsdyrkelse"(det ble forresten sett på som feil blant den katolske kirken også, men de så mer gjennom fingrene med det) -at slike ting ble fjernet fra kirkene eller ødelagt. Verdifulle ting ble selvfølgelig fjernet med dette som vikarierende argumenter, når den virkelige grunnen var at man ønsket disse rikdommene, f.eks ble mye kirkesølv fra Norge støpt om til kongelig mynt.

Til sist må det nevnes at med reformasjonen overtok staten oppgaven med opplæring og omsorg for fattige, og dette førte nok til betraktelig værre kår for uføre, tiggere og fattige. Der de tidligere kunne tigge mat, klær og husly ved klostre og hos prest, ble det nå stilt betingelser for hjelp. Skolene ble stort sett drevet som før, men man mistet den kvaliteten i undervisningen som de katolske prestene hadde stått som garantist for. Oslo trekkes fram som et unntak, men her ble den katolske biskopen gjeninsatt, etter et mindre intermesso i Kjøbenhavn, hvor han sverget loyalitet til kongen. Han vendte tilbake til Oslo, og fortsatte å drive den katoslke skolen som før, med kongens velsignelse.
__________________
"Besides, Great Cthluhu does not care what game mechanics are in use while he destroys you!"

Sist endret av Bjørn Are; 6/07-2010 kl 11:18
Svar med sitat
  #28  
Gammel 6/07-2010, 13:19
Hagazussa sin avatar
Hagazussa Hagazussa er offline
Medlem
 

Standard Re: Hvordan var middelalderen?

Hadde de bomull i Europa i middel alderen da? Hvis ikke jeg husker helt feil, og det er mulig siden forskellige typer stoffer og slikt ikke er noe jeg er eksepert på, men jeg synes å huske det var på 1400 tallet bomull begynte å bli brukt, og da i varmere strøk siden bomull er en tropisk plante.
__________________
Sagt av en Aes Sedai til en Warder i WOT RPG:
If I may ask, Jicon, what does your sweetheart say about what you see and do in your work? I mean, I don't know where she's from, but a fair number of women from any country would have their men's heartblood if they so much as suspected he'd be guarding a flock of naked witches.
Svar med sitat
  #29  
Gammel 6/07-2010, 14:05
krhip sin avatar
krhip krhip er offline
Medlem
 

Standard Sv: Hvordan var middelalderen?

Nei, de hadde ikke det, såvidt jeg vet. Det var hjernen min som sporet over fordi jeg har en tendens til å blande bomull og ull. Akkurat som jeg blander albue og skulder.
__________________
Now you know!
And knowing is half the battle!
Svar med sitat
  #30  
Gammel 6/07-2010, 14:47
Bjørn Are sin avatar
Bjørn Are Bjørn Are er offline
Medlem
 

Standard Sv: Re: Hvordan var middelalderen?

Sitat:
Opprinnelig postet av Hagazussa Vis post
Hadde de bomull i Europa i middel alderen da? Hvis ikke jeg husker helt feil, og det er mulig siden forskellige typer stoffer og slikt ikke er noe jeg er eksepert på, men jeg synes å huske det var på 1400 tallet bomull begynte å bli brukt, og da i varmere strøk siden bomull er en tropisk plante.
Helt rett. Jeg er med i Frilansene, og vi jobber med tidsperioden 1397-1435, og vi kan begynne å bruke bomull i vår periode. Middelalderen regnes røffly fra 500-1500 (internationalt). Personlig opplever jeg innføringen av luthers lære i Norge og at norge ble degradert til lydrike som slutten på norsk middelalder.

Vi kan jo ta en runde på tidsindelinger også?
Middelalderen starter med vest-romerrikets fall, sånn røffly satt til år 500, selv om vestromerriket "falt" mange ganger, og begynte å falle allerde i år 100 etter kristus. Kulturellt og infrastrukturelt hadde vel italia på 500-tallet mer til felles med år 1000 enn år 0, selv om det er vanskelig for våre hoder å se for oss et Rom som noe annet enn slik det er framstilt i Gladiator, i Asterix og slikt. Det er avbildet en germansk (leie)soldat (auxilliari) på en romersk stein, og han er kledd som klær funnet i skandinavia; tettsittende bukser, tunika med kiler og lange armer, rundt skjold, (kaste)spyd og sverd. Ingen hjelm og ikke brynje.

Så følger den "mørke" middelalder, av noen kalt dette på grunn av tapet av den romerske sivilisasjon, av andre, fordi kildetilfanget faller dramatisk i denne perioden. I Norge kalles denne perioden "folkevandringstid", og den kalles også det på engelsk "Migration period",(ca år 300-600e.kr). I Norge er denne perioden preget av funn av romerke gjenstander, gjerne moddet med germanske trekk. Et prakteksempel på dette, er de to Snartemosverdene (snartemo II og Snartemo V), som er romerske kavalerisverd(spartha), med romersk sverdoppheng og båret med romersk sverd-bandolær. Men Grepene er laget et sted i nord-europa, og er fullstendig dominert av dyreornamentikk i utpregest germansk stil (dyrestil I og II). Det er også en rekke gravfunn fra denne perioden av graver av en type som gjør at mye av gravgodset overlevde. Vi vet derfor forholdsvis mye om hvordan (overklassen?) så ut i denne perioden. De ligner masse på den over nevnte auxilliari fra romersk jernalder. Vi vet derimot mye mindre om den politiske strukturen i Norge på denne tiden. Vi har Jordanes sitt avsnitt om stammene i Skanza, og vi har massevis av bygdeborger fra denne tiden, men de stammer også fra Romersk-jernalder, og er ikke typiske for folkevandringstiden. Interessant er at Tacitus skriver rundt år 100 om germanere og deres religion, og mye av det han beskriver, skriver også Snorre om 1100 år senere. Vi kan følgelig anta at Odin var en overklasse/krigergud som ble tilbedt i nordvest-europa -i alle fall i tiden umiddelbart før folkevandringstid.

Man antar også at mange av sagnene og helte-historiene fra Norrøn mytologi stammer fra folkevandringstid. Germanere og Romere stanser Attilla i et slag i Frankrike, og han for grusomt fram mot både germanere og Romere, og et sagn om "atle" stammer antakeligvis fra kamphandlingene i dagens tyskland fra slutten av romersk jernalder. På kontinentet tror vi at denne perioden var preget av forskjellige germanske klaner som tok seg til rette i vest og sør-europa. Mange mener at middelalderens føydalsystem med en aristokratisk krigeroverkaste som "beskytter" de lokale bønder oppstod i denne perioden. Germanske stammer kriget mot hverandre og tidligere "ur"befolkning. De som var seier-rike tok over det lokale makt-vakumet etter det tidligere romerske aristokratiet, og tok mange av deres kulurtrekk, mens taperne ble avspist med status som leilendinger eller treller. Konsepter som borgherrer, riddere og lensherrer ble funnet opp av Romerne (ettersom Rom ble mer og mer kjørt i grøfta, begynte de mektige familiene å emigrere ut fra Rom og til sine "landsteder" rundt om i verden, hvor de etterhvert brøt kontakten med Rom, og satset på en egen privat hær, og å holde kontroll på sine lokale undersåtter), og er altså ikke germanske kulturtrekk som de innførte etter romerrikets fall.

merovinger/vendel-tid(600-794) har fått navnet etter merovingerne; en fraksjon av franker-stammer som etterhvert fikk kontrollen over det som i dag kalles frankrike. De har fått æren for å finne opp den moderne stigbøylen (i allefall innføre den til vest-europa), samt å klare å stanse muslimifiseringen av Europa (tidlig 700.tall). Ridderne samlet nå rundt seg et lite knippe profesjonelle krigere som var utstyrt med ringbrynje og hest med stigbøyle og lange sverd, og med slike tropper kunne man raskt forflytte seg rundt om i det gigantiske franker-riket for å møte fientilge røverbander. I skandinavia (helst sverige) kalles også perioden vendel-tid, kalt opp etter et mystisk slavisk/germansk rytterfolk som ser ut til å ha kontrollert store deler av sørøst-sverige. De er kanskje best kjent internationalt for sine flotte hjelmer med fantastiske motiver stanset inn i gull og sølv-plater. Vi tror også at seilet ble innført til skandinavia i denne perioden (funn av skip før denne perioden har ikke en design som tåler vekten av en mast, og de har alle vært rodd, som gigantiske robåter. De germanske stammene som inntok england i folkevandringstid roddeo over nordsjøen, de seilte ikke.

Vikingtid(794-1030) er jo turbokjent kanskje mest i Norge da nationalromantikere som skulle konstruere Norsk patriotisme, nationalisme og stolthet, mente at vikingtiden var en fin greie å hekte alle mulige ting på. I Norge ser branngrav-skikken å være dominerende (med Oseberg som hederlig unntak), og begynnelsen på samlingen av Norge til et rike starter på denne tiden. Hvorvidt Nordmenn først og fremst var handelsmenn som iblant plyndret, eller plyndrere som iblant handlet er det skrevet masse tykke bøker om. Sikkert er at når seilet komer, blir ikke nordsjøen en uoverstigelig barriere. Handelsmannen Ottar skriver om Norvegr, og en ny tolkning av ham er at Norge består av kysten fra Tromsø til Lindesnes. Deretter følger daneriket. Denne tolkningen plasserer handelstedet Skiringsal til Lista, men dette er selvfølgelig folk i Vest-fold totalt uenige i. Slutten av vikingtiden preges i Norge av Norges samling på vest-landet, og kampen om østlandet mellom danske og norske konger. I tillegg blir jo Norden kristnet i denne perioden, og danske konger lykkes i å underlegge seg store deler av England. Karl den Store underlegger seg sakserne (i dagens nordvest-tyskland) og legger press på danene. Disse lar seg kristne, for at Karl ikke skal kunne bruke dette som argument, og mange setter plyndringene langs kysten av Frankerriket som danenes forsøk på å komme på offansiven mot Frankerriket, slik at de får andre ting å tenke på enn å underlegge seg Daneriket. Mye tyder på at Norwegr (dvs. norskekysten fra Lindesnes og nordover) brukte konflikten mellom daner og frankere til sin fordel, og, man har funnet mye mer fraknisk utstyr på vestlandet enn på østlandet. Vi skal heller ikke glemme gange-rolf, som fikk len av frankerne i normanner-riket, og som raskt tilegnet seg sansen for det frankiske riddervesen. En kuriositet er at minst en av damene funnet i Oseberg antakeligvis var fra området rundt det kaspiske hav (viktig alle nynazister som vil sitte på Borre og ånse dere om norsk nationalisme! Så om dere på død og liv skal messe om hvor nationalistiske vi var i vikingtiden, bør dere dra til vestlandet, og ikke sitte på noe som antakeligvis var en del av Danmark )

Høymiddelalder(1030-?) preges i Norge av, økt kildemateriale. Vi har Kongsspeglen og Snorres "heimskringla". Dette er også Norges storhetstid! Vi klarer å kaste dansker ut av østlandet, vi får lov og rett, som trygger alles forhold. Samtidig begynner man å bygge borger, og de lavere kaster blir pålagt skatter og avgifter for å finansiere den gryende statsmakten. Særlig 1100-tallet preges av uroligheter knyttet til forskjellige stormannsætter som er mer eller mindre i konstant kamp om sine rettigheter og privilegier. Selv om Norge er samlet geografisk, kan man på mange måter si at samlingen av norge fortsatte til langt uti høymiddelalderen, da forskjellige fraksjoner og grupperinger i Norge kjempet om hvem som skulle bli de lederne av Norge. I Europa ser man i denne perioden en rivende utvikling i borg-teknologi, våpenteknologi og rustningteknologi. Frankernes system med den profesjonelle ridder-kriger til hest fortsetter, og ridderen er på høyden våpenteknisk. Normannerne invaderer england og tar over dette, men de reiser også inn i middelhavet. På Malta blir Normannere den dag i dag sett på som beskytterne mot islam. Hvorfor var ridderen så effektiv? Siden det ikke fantes noe organisert militærvesen i stor målestokk utover ridderen, var antikkens infanteri-teknikker mot rytter-krigere i stor grad fallt i glemmeboken. Fot-hæren bestod stort sett av vernepliktige, frie bønder med minimal formasjons-erfaring, som ofte lot seg skremme på rømmen når riddere i tett formasjon dundret mot dem. Å snu ryggen til en rytter er døden. Lange sverd er siste skrik på våpenteknologifronten, og er den ultimate bonde-dreper. Med et hugg fra hesteryggen feller man lett en flyktende, upansret bonde. Derfor er ridderne i denne perioden heller ikke så ekstremt godt rustet. På den tiden riddere sparket rompe over hele vest-europa, er de stort sett ikledd ringbrynje. Etterhvert får de også brynje på hodet og beina, og så kommer platehjelmen. fra 1300 begynner man å supplementere brynja med plate på utsatte steder, og plate-vester er det funnet massevis av ved Visby.

senmiddelalder(?-1535)Preges militært av framveksten av den profesjonelle fotsoldat igjen, og sammen med forbedrede missilvåpen (kraftigere rennebue, langbuer, håndkanoner) fører dette til at ridderen stort sett blir forvist til turneringsbanen. Turneringer var i høymiddelalderen improviserte treff mellom rivaliserende riddere, hvor man kjempet, ofte så si på liv og død. I senmiddelalderen (og i renessansen) får ridderturneringene det preg som de er kjent fra i filmer som "a knights tale", med ritualisert kamp, overdimensjonerte lanser, rustning som var langt kraftigere enn den som ble brukt i krig, og masse publikum. Senmiddelalderen preges også av en svekking av adelen på bekosntning av kongen og borgerne(handelsmenn knyttet til byer). I Norge står vel Hansaen som det ultimate eksempel på dette.
__________________
"Besides, Great Cthluhu does not care what game mechanics are in use while he destroys you!"
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 06:44.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2019 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia