Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Rollespill > Rollespill generelt

Notiser

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Melding fra Hyperion:
  #1  
Gammel 28/01-2004, 13:28
Ole Peder Giæver sin avatar
Ole Peder Giæver Ole Peder Giæver er offline
Medlem
 

Standard Våre roller\rollebakgrunn\beskrivelser

En tråd for spesielt interesserte...

Ment som illustrasjon til et innlegg i Tomas' tråd om "Bakgrunn og personlighet" poster jeg her en monsterlang rollebeskrivelse med "detaljert bakgrunn og personlighet". Min rolle i spillet Draug.

Victor August Schweigaard
f. 1784

Utseende
Victor er litt over middels høy, med blondt, nesten rødlig hår. Han har en høy panne, mørke, mandelformede øyne, en rakrygget nese og et sett fyldige lepper som er såvidt markerte at de gir ham et kronisk arrogant ansiktsuttrykk. Kroppen hans bærer fremdeles preg av hvalpefett, men han holder seg i tålelig god form, og er sterkere enn man kanskje skulle gjette seg til ved et første øyekast.

Personlighet
Victor August er en uspiselig ung mann, men han er så dyktig til å skjule det at de fleste han bryr seg om å gi et godt inntrykk til har et slikt av ham. Fasaden han setter opp er av en dannet og verdensvant ung herre. Han opptrer overbærende, endog jovialt, overfor dem som er av lavere stand enn ham selv, og korrekt overfor sine likemenn. De mest skarpsynte iaktagere klarer imidlertid å skue gjennom denne fasaden, det være seg iaktagere av høy eller lav byrd. Victor er en raffinert hedonist med få moralske skrupler. Han har aldri opplevd noen egentlig motgang i livet, og har ingen planer om å utsette seg for det med det første. Hadde han kun vært en oppblåst dandy ville det kanskje vært lettere å sette ham på plass, men et skarpt hode og et par riktig onde fibre gjør ham sleipere enn en ål.

Finnes det så ingen positive sider ved denne unge herren? Jovisst. Han er kjapp i hodet, dannet og fører seg elegant. Han er i bunn og grunn en romantiker, en litt forkommen sjel i en underlig verden. De han bryr seg om bryr han seg om på ordentlig, men det er ikke noe tydelig mønster i når slike affeksjoner oppstår i ham. Han har også en stor porsjon skam i livet, og vokter seg vel for at hans eksesser blir for tydelige for sine omgivelser. Samvittighet er han derimot utstyrt med kun i liten grad.

Victors religiøsitet er av en begrenset art, og selv om han selvsagt har sin gudstro er det ingen inderlighet i den. Victor finner sin inderlighet i piker, skjønn natur, fet mat og sterk drikke. Han forsøker å nyte alle disse jordiske gleder i fornuftige porsjoner, men har problemer med å begrense seg hva gjelder pikene.

Bakgrunnshistorie

1784: Victor døpes.
1788: Victor ser bukken for første gang.
1796: Victor legger for første gang sine øyne på den skjønne Therese Koht fra nabovika. Hun er av god familie, et år yngre enn ham, og den vakreste Victor har sett. Han forelsker seg dypt og inderlig i henne, tross sin unge alder. Kjærligheten til Therese vil brenne i Victors hjerte til hans skjebnetime. De treffer hverandre siden kun sjelden, og da kun på større tilstelninger hvor det alltid er noen til stede.
1797--1800: Victor bedriver incest med sin halvtomsete søster Amalie, inntil han fullstendig har knekket kodene for å komme i kontakt med andre piker. Han er nær ved å bli tatt på fersk gjerning ved et par anledninger, og et par av fiskerne fatter mistanke til ham. Frykten for å bli avslørt vokste seg til sist så stor at Victor oppga det hele. Han føler i dag en bitter forakt for Amalie, og det knyter seg i magen hans hver gang han tenker på det han har gjort.
1797: Victor ser bukken for andre gang.
1798: Therese og Victor møter på hverandre ved en tilfeldighet i en forretning på Tromsø. De utveksler meningsløse høflighetsfraser, men Victor føler at det stikker noe mer under. Han mener han ser sitt håp speilet i hennes blikk.
1799: Victor konfirmeres og står først i kirken. Victor og hans søster Martha løfter ikke en finger for å hindre at hennes mann Carsten Bull drukner. Victor har et varmt forhold til sin søster, men nærer en viss bekymring for at det skal komme for en dag hvor lite de rent faktisk gjorde. Heldigvis var det ingen vitner bortsett fra de to.
1800: Victor kommer i skade for å sette barn på to av pikene ved gården, Maria og Hanne, med kun tre måneders mellomrom, hvorpå de begge må sendes hjem. Affæren dysses ned, og Victor lar seg ikke bekymre nevneverdig over det som har skjedd. Maria nedkom med et dødfødt barn. Hannes barn ble en pike, og lever enn så lenge i en bygd noen kilometer unna. Lausungen er døpt Petra. Victor har ingen kontakt med hverken moren eller barnet, og kjenner ikke noe videre behov for å opprette en slik.

Fremtid
Victor kan utvikle seg på flere vis. Kanskje er hans egoisme og ondskap et tegn på umodenhet, og han vil modnes inn i voksenrollen når han får større ansvar og en familie å ta seg av. Kanskje er han ond på bunn, og vil fortsette sitt seilas inn i umenneskelighetens olme farvann. Materielt sett vil det trolig alltid gå ham tålelig godt, men hans sjelelige helbred avhenger nok mye av om han vinner sin Therese, og om hun i så fall lever opp til hans meget høye forventninger. Hvis ikke er han nødt til å finne et annet åndelig ankerfeste, for han er et av menneskene som tenker for meget til å leve uten et slikt. En del av Victor lengter etter åndelig lutring for alle syndene han har begått, etter å utøve en storgjerning som den endelige botsgang for sine synder. Men kjødet er sterkt, og ånden er skrøpelig.

Overnaturlige opplevelser
Da Victor August var 4 år gammel var han med sin far i fjellene utenfor Hundholmen. Han kom bort fra faren og jaktlaget, og stod ensom på en forblåst vidde. Brått var det som om himmelen mørknet rundt ham, og han følte seg svimmel. I mørkets sentrum, et mørke som var klarere enn sollyset, stod bukken. Den stirret på ham, og Victor August følte hele sitt sinn fylt med bukkehodet. Brått hørte han farens stemme, først vagt som i en drøm, siden så tydelig at den rev ham ut av transen. Mørket forsvant, og det samme gjorde bukken.

Den andre gangen Victor så bukken var etter den første gangen han hadde vært hos Amalie. Effekten var noe av den samme, men mørket var mer intenst og føltes levende. Den gang han var 4 var det som om stillheten var et total, men som trettenåring mente Victor nærmest at han kunne en dyp hviskende stemme tale til ham. Han var ikke i stand til å skjelne hva den sa, og når en av de lokale fiskerne tok ham i skulderen forsvant synet.

Plottråder
Mord: vil en av de to søsknene sprekke? Var det noen som så dem?
Søskenhatet: Rysje-Frederik er fra seg av hat til sine to søsken etter at Carsten druknet. Han vil på subtile vis legge hindringer i veien for Maria og Victor, og forsøke å sette familien opp mot dem. Takk og pris er ikke Rysje-Frederiks stjerne i familien den høyeste.
Pikehistorier: For tiden kurtiserer Victor fiskerpiken Olga (13), stuepiken Hedvig (16), og sin hjemmelærer Hilda (27) som underviser ham i latin og økonomi.
Lausunger: Vil hans pikehistorier komme tilbake for å hjemsøke ham?
Vinne Therese: Thereses far Wilhelm Koht vil neppe tillate et ekteskap med den yngste Schweigaardsønnen. Til det er August d.ys pengeproblemer fremdeles for akutte. Victor ønsker å opprette en mer stabil kontakt med Therese enn de sporadiske møtene de hittil har hatt på fester og sammenkomster, men for første gang er han usikker på hvordan han skal gå frem. For å få Thereses hånd er Victor nødt til å hevde seg i en eller annen sammenheng. Han er også nødt til å vinne hennes hjerte før noen andre stjeler det, eller før hun blir trolovet til den elendige Hans Rasch.
Hevde seg: Victor hater havet, men å bli skipper er selvsagt en mulighet. Victor har et langt bedre hode for tall enn for sjøfart, og driften av gjestgiveriet eller forretningsførsel for far kunne også ha en apell. Problemet er imidlertid at han er yngst av søsknene, og trolig må finne seg i å søke lykken utenfor dørstokken. I det militære? På havet? Hvem vet.
Bukken: Hvem er den, hva vil den? Er det djevelen, en naturånd, samisk magi, eller et varsel? Vil Victor møte den en tredje gang, og hva vil i så fall skje?

De andre rollene

Carl Magnus August Schweigaard
Victor nærer en beundring for sin eldre fetter som har vært ute og reist på de syv hav. Carl Magnus har aldri gjort Victor noe fortred, og siden han var liten har han funnet glede i å lytte til Carl Magnus' joviale skrøner. Om Carl Magnus skulle be Victor om hjelp med forretningene ville han føle seg stolt og beæret.

Christian August Schweigaard
Victor er litt skeptisk til sin fetter, presten Christian August, og føler at han beiter på Victors eng. Trolig er dette en kortere overgangsfase mens deres bekjentskap ennå er ferskt, og Victor fremdeles føler på prestens tenner. Trolig ligner de mer enn noen av dem vil like å innrømme, og kan sikkert utvikle et nært vennskap med tiden, hvis Christian finner tid blant sine geistlige forpliktelser.

Carl August Wessel
Victor synes godt om Kaptein Carl, eller fetter Carl, og har en jovial, men ertende tone med ham. Victor er kanskje ikke fullt så imponert over kapteinens krigserfaring som en del av pikene på Hundholmen, og lar det skinne gjennom fra tid til annen. De to er svirebrødre, og finner på mye gøy sammen.

Martha Augusta Schweeigard Bull
Victor elsker sin søster (på en broderlig måte) og vil gjøre alt for henne. De er envidere bundet sammen av en dyster hemmelighet, og kan være til stor skade for hverandre om noe skulle passere den enes lepper i vanvare.

Trekk og lyter:

Forføre (god)
Skyte pistol (måtelig)
Ride (måtelig)
Fekte (måtelig)
Subtilitet (middels)
Spill (middels)
Dannelse (middels)
Manipulere (god)
*Høysnue

Sist endret av Ole Peder Giæver; 10/10-2004 kl 14:04
Svar med sitat
  #2  
Gammel 28/01-2004, 13:38
HOT sin avatar
HOT HOT er offline
Eksplosiv
 

Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Ole Peder Giæver
En tråd for spesielt interesserte...
Carl Magnus August Schweigaard
Victor nærer en beundring for sin eldre fetter som har vært ute og reist på de syv hav. Carl Magnus har aldri gjort Victor noe fortred, og siden han var liten har han funnet glede i å lytte til Carl Magnus' joviale skrøner. Om Carl Magnus skulle be Victor om hjelp med forretningene ville han føle seg stolt og beæret.
Bare for å presisere: Carl Magnus August Schweigaard er ONKEL!! Ikke kanksje overfor deg Ole Peder, for du burde vite det, men overfor de andre på forum. Carl Magnus is coming up - litt senere.
HOT aka Carl Magnus August Schweigaard
__________________
"Jeg ligger og kjender at jeg hater dette forbandede fjeld, fordi det har magt over mitt sind" Peter Wessel Zapffe
Svar med sitat
  #3  
Gammel 28/01-2004, 13:43
Ole Peder Giæver sin avatar
Ole Peder Giæver Ole Peder Giæver er offline
Medlem
 

Standard

Joda, som nevnt et eller annet sted ble denne teksten skrevet før kampanjestart. Noen uoverensstemmelser med kampanjevirkeligheten er det nok.

Sitat:
Opprinnelig postet av HOT
Sitat:
Opprinnelig postet av Ole Peder Giæver
En tråd for spesielt interesserte...
Carl Magnus August Schweigaard
Victor nærer en beundring for sin eldre fetter som har vært ute og reist på de syv hav. Carl Magnus har aldri gjort Victor noe fortred, og siden han var liten har han funnet glede i å lytte til Carl Magnus' joviale skrøner. Om Carl Magnus skulle be Victor om hjelp med forretningene ville han føle seg stolt og beæret.
Bare for å presisere: Carl Magnus August Schweigaard er ONKEL!! Ikke kanksje overfor deg Ole Peder, for du burde vite det, men overfor de andre på forum. Carl Magnus is coming up - litt senere.
HOT aka Carl Magnus August Schweigaard
Svar med sitat
  #4  
Gammel 28/01-2004, 13:55
HOT sin avatar
HOT HOT er offline
Eksplosiv
 

Standard

OK denne er litt lang men here goes:

Carl Magnus August Schweigaard
Sønn av August Scweigaard d.e. og Synnøve
Født: 23.02.1769
Døpt: 26.02.1769

Utseende: Carl Magnus er som regel kledt relativt sobert til vanlig i mørke farger. De har godt snitt og er av godt men sterkt materiale. Hvis det derimot er oppbud eller han skal gjøre handel bærer han finklær med værdighet og ser ikke ut som en oppsjåket bonde. Håret er skåret kort og er nøttebrunt med lett gråstenk når han ikke bærer parykk ved anledninger som fordrer det. Han har de samme mandelformede øynene som resten av slekten. Øyenfargen er grå. Han har maskuline ansiktstrekk men han er hverken spesielt kjekk eller pen. Kanskje det er neseryggen som er for bred eller munnen som er litt for skjev, men de fleste menn ville sagt at han så ut som en grepa kar og kvinner ville sagt at det var noe betryggende ved han.

Personlighet: Carl Magnus er en mann som tar ting alvorlig. Det vil ikke si at han er humørløs, tvert imot kjenner venner og familie han som en hjertelig og humoristisk person som svært gjerne forteller morsomme anekdoter fra sin tid i utlandet. Han er derimot alvorlig når det gjelder forretninger og løfter. Forretningsforbindelser kjenner han som en ordentlig person som opprettholder sine plikter og betaler til avtalt tid. Dette gjør at han ikke har problemer med å få kreditt og at forbindelsene hans regner han som en mann til å stole på. Mange av forbindelsene er gode venner enten fra studietiden eller som han har møtt i ettertid, han liker å møte nye forbindelser. Hvis det passer seg når han er i utlandet så drar han ofte innom folk han har knyttet forbindelse til. Folk føler seg ofte vel sammen med Carl Magnus, han tar det de sier på alvor og de føler seg satt pris på.

Historie: Carl Magnus liv har vært preget av to tragedier: Foreldrenes død rett etter han dro til England, og ikke minst tapet av storebroren Iver. Iver og Carl Magnus var de to ”attpåklattene” og i og med at de var såpass nære i alder så utviklet de et godt forhold. For Iver og Carl Magnus var det de som var brødre. De andre søsknene var såpass gamle at de nærmest ble ”onkler og tante” i tillegg var det kun Amalie som de hadde kontakt med i begynnelsen da Iben og August var i København og Tromsø. En dag i 1785 kom Iver hjem med nyheter. Han hadde forlovet seg med en ung dame ved navn Sara Lübeck og han skulle gite seg med henne sommeren etter. Carl Magnus som da var 15 ble spurt av sin storbror om han ville være forlover og følte seg veldig stolt. Fire måneder senere forsvant Iver i en av de verste høststormene i manns minne. Carl Magnus hadde hørt av broren at som forlover så var han ansvarlig for hans kone i tilfelle noe skulle skje med han. Dette måtte da også gjelde forloveden mente Carl Magnus og gikk så langt at han snakket med faren om han kanskje burde gifte seg med Sara. August så at det var pliktfølelsen som drev sin sønn og sa at familien skulle heller hjelpe Ivers forlovede på andre måter og det ble slik istedet. Carl Magnus var allikevel borte og hjalp til hos Sara Lûbeck og de ble gode venner. Han er glad for at hun virker lykkelig med Marcus Dreier.
1788 ble et mørkt år for Carl August, selvom hvor mørkt skulle han ikke få vite før senere. Han hadde lært engelsk av en gammel skotsk skipper som hadde gått i land på Hundholmen. Angus McTavish hadde en relativt bred skotsk dialekt som gjorde at når Carl Magnus kom til London Scool of Economics så ble han gjort narr av blant de britiske overklassestudentene. En annen som også ble offer for de engelske studentenes snobbethet var Erwin van Vlaanderen som ble mobbet for sin hollandske brytning. Som to utskudd holdt de sammen og ble etterhvert svært gode venner. Selvom de to sammen greide å holde unna for den verste mobbingen var det ikke fritt for tankene gikk hjemover. I løpet av senhøsten så døde Synnøve og ikke mange ukene etter var August borte også. Det var ennå to år til Carl Magnus fikk vite om dette. Commerce studiene forløp godt, Erwin og Carl Magnus fikk et par nye venner blant de andre studentene, deriblant en skotte ved navn John Clough som ble imponert over Carl Magnus kjennskap til sin egen dialekt. Sammen gikk de tre ofte utpå skotske barer i London og kom uforvarende inn på et møte for skotsk frigjøring. De satt med hver sin pint og drakk da politiet plutselig brøt brutalt inn. John kjente tydeligvis til stedet og halte med seg de to andre bak disken og ut bakdøren. Ved semesterslutt 1789 blir Carl Magnus invitert av Erwin til Amsterdam for å feire jul med familen hans. Forrige ferie måtte Carl Magnus være igjen på skolen da det var vanskelig å finne skip til Bergen på den tiden og slett ingen garanti for at han skulle komme tilbake igjen i tide, så han har gitt opp å dra hjem. Erwin og Carl Magnus har etterhvert lært en del av hverandres språk så han har ikke så store problemer med å kommunisere med Erwins familie. Han blir tatt vel imot av van Vlaanderne, det virker som om Erwin har fortalt om han fordi det føles som om han har kjent disse menneskene i mange år. Carl Magnus forteller skottehistorien levende og med fakter så gjør han den svært humoristisk med atskillig selvironi og alle ler hjertelig, særlig Erwins yngre søster Winifrida. I løpet av denne julen utvikler Carl og Winifrida et varmt vennskap. I ettertid kan ingen av dem peke på nøyaktig når dette vennskapet utviklet seg til den dype kjærligheten de fortsatt har til hverandre men i løpet av de fem neste årene begynner de å glede seg til julene de feirer sammen i Amsterdam. Sommeren 1790 tar Carl Magnus sjansen på å dra til København. Studiene går godt og rett før sommeravbruddet har han funnet et skib som drar til København rett etter semesteret er slutt. Han husker at hans bror Iben nevnte et par personer som han hadde god kontakt med i studieårene, kanskje de vet litt om hva som foregår nordpå? Han får adressen til en av dem: Prost Nathaniel Svædestrup. Der blir han tatt godt imot og møter sin nevø Petter! Prostens hjem skal etterhvert bli sentrum for de mangfoldige Schweigaardske familietreffene i løpet av de nærmeste årene. Petter har kommet til København for å studere teologi men er ikke sikker på sitt valg av studium. Carl Magnus forteller villig om hva han har lært og det er nok en medvirkende faktor til at Petter senere skifter studier. Petter har nytt å fortelle hjemmefra deriblandt om sine besteforeldres død. Carl Magnus er forferdet å få høre at foreldrene hans er døde og det for to år siden! Nedbrutt av sorg drar Carl Magnus tilbake til skolen men lover sin nevø at han skal komme tilbake neste sommer. Rutinene blir etterhvert København på sommeren og Amsterdam på vinteren.

Forholdet til de andre rollene:
Christian August: Carl Magnus vet godt hva som skjuler seg nedenfor Christians stramme ytre. Om Christian er familiens sjelesørger så er Carl Magnus, Christians. Han er vel kjent med situasjonen og har prøvd så godt han kunne for å behjelpe situasjonen. Carl Magnus fikk til og med Prosten til å legge inn et godt ord for Christian hos Amalies far uten at det virket. Han har prøvd å støtte nevøen i de mest tunge stundene, men har ikke kunnet vært der hele tiden. (Hva vet Petter, Steinar?) Carl Magnus har fortsatt et godt forhold til sin nevø og får rapporter om frk Krebs sivilstand og velvære. Siste rapport er et halvt år gammel og hun er fortsatt ugift.

Marta Augusta: Carl Magnus har et godt forhold til sin niese ikke minst fordi hun er den eneste han kan snakke ”shop” med. Hennes yrke gjør henne til en god kollega og de har begynt å integrere businessene hverandres. Hennes affærer er på det lokale og regionale plan mens Carl Manus arbeider på det internasjonale plan. De to har store planer om å overta en del av fisket i nærmiljøet men mangle foreløpig kapitalen som skal til for et slikt ”venture”.

Carl August Wessel: Carl Magnus husker sin nevø fra gamle dager da han var en av de andre ungene i familien før August d.y. kom til Hundholmen. De lekte litt sammen som unge, men da Carl Magnus kommer hjem i 1796 har de ikke sett hverandre på nesten ti år. Carl August virker som en redelig kar så han har fått passe forretningene når Carl Magnus og Winifrida har vært borte. I og med at ingen katastrofer skjedde mens de var borte ser dette ut til å være en ypperlig ordning.

Victor August: Carl Magnus er bekymret for sin yngste nevø. Han viser lite omsorg for andre mennesker kanksje bortsett fra Marta Augusta. Kanskje han trenger et par solide omganger med pryl for å bli en mann. Dette er uansett ikke Carl Magnus oppgave, det må nesten bli Augusts (d.y.). Carl Magnus vil nok prøve andre strategier for å innprente ansvar i tampen. Samtidig prøver han å gi Victor August den rette holdningen til å bære de finklærne han til stadighet liker å ikle seg. For en borger ville nok han sett litt ut som en ”oppstaset bonde” og Carl Magnus vil nok prøve å gjøre nevøen forberedt slik at han ikke opplever ydmykelse i finere selskap.

Oddmund Gule: En staut kar som CM kjenner fra tida i Amsterdam. Hadde forretninger sammen som blokadebrytere.

Plott og overtro:
En dag da Carl Magnus var ute og seilte for seg selv var det som om havet ble krystallklart og han kunne se havbunnen. Der sto Iver! De så på hverandre og Iver strakk ut hånden mens munnen hans ropte. Det virket som om han sa ”Hjelp mig Carl Magnus!” Carl Magnus strakk hånden sin ned i vannet men da ble synet brutt og vannet var igjen uklart.
En forbindelse har gått bort og Carl Magnus må til Trondheim/Bergen/København? for å erstatte denne og kondolere.
Amtmannen og Carl Magnus har satt hjulene i gang for å få bystatus, vil deres aksjoner lykkes?
Carl Magnus går i clinsj med ”Frynse-Frederik” når denne beskylder Marta Augusta og Victor for å ha myrdet Carsten Bull. Carl Magnus har sett slik vederstyggelighet i London og anklager Frederik for å være umandig og å synde mot skriften.
Carl Magnus har fått informasjon som kan tvinge Krebs familien i kne. Han husker ennå ydmykelsen som hans nevø ble utsatt for og ikke minst hans egen da han prøvde å forhandle med Amalies far. Vil han bruke den? Vil han konsultere med Christian?

Trekk: Utenlandshandel: God – Carl Magnus har utallige kontakter og venner som han benytter seg av i sin handel.
Likvider: God – Skibene som Carl Magnus er partsreder i har gjennom årene gjort Carl Magnus til den ”lokale Bernt Anker”
Språkkyndig: Middels – Carl Magnus snakker flytende engelsk og nederlandsk, samt noe fransk og portugisisk
Dannelse: Middels – Carl Magnus har vært i nok selskaber til å oppføre seg, uten at han blir lagt merke til for sine supre manerer
Forhandle: Middels – Carl Magnus er relativt dyktig til å forhandle frem avtaler men sjelden med ekstraordinær profitt.
Navigasjon til havs: Måtelig – Carl Magnus vet litt om hvordan man skal navigere etter stjerner, kompass, Jakobstav/Sekstant, og ikke minst med kronometer.
Hjertelig: Måtelig – Carl Magnus har en evne til å få folk til å føle seg vel og ønsket, som glimter til innimellom.
Seiling: Måtelig – Carl Magnus liker det åpne hav og kan seile en jekte eller mindre båt, så lenge sjøen ikke er for stor.
2 måtelige trekk til.
__________________
"Jeg ligger og kjender at jeg hater dette forbandede fjeld, fordi det har magt over mitt sind" Peter Wessel Zapffe
Svar med sitat
  #5  
Gammel 28/01-2004, 16:01
Njordi sin avatar
Njordi Njordi er offline
Medlem
 

Standard

Ok, siden dere starta dette her, here goes:

Oddmund Irvin Gule, fra Bud i Romsdalen
f. 1760


Oddmund er født på en liten husmannsplass på en av de mest forblåste plassene i riket. Man sier om Budværinger at dei må vite å karre seg fast, ellers blås dei rett på havs. Og det finnes knapt noe på Bud, som ikke vinden har blåst litt på skakke. Samtidig skal Budværinger ha det til at det er noe ekstra gjevt ved å være fra Bud, de er noe for seg sjølv.

Oddmund var yngste gutten av en stor søskenflokk. Han ble tidlig dratt med på båten, og viste seg å være dugelig laga for fiske. Men faren hans hadde andre eldre sønner, og mange munner å fø. Så da Oddmund var 14 år tok faren han med til Molde, Oddmund trodde han skulle få lov til å være med på en tur til den spennende handelsstaden, ikke det at han kunne huske at faren noen gang hadde hatt noe penger å bruke der. Faren så for seg et annet liv for Oddmund enn å vokse opp som siste mann blandt mange, bundet til den lille husmannsplassen. Så faren fikk ham hyret på et handelsskip som skulle til England, Oddmund og faren tok kort farvel også var Oddmund kastet ut på egen hånd.

Unge Oddmund hadde ikke vært med på mange seilasene da han ble dradd med i land på en ordentlig sjømannsfyllekule. De lå til havn i England, Oddmund var ikke engang sikker på hvilken by det var, og det var et par av de heller tvilsomme skipskammeratene hans som skulle innvie ham i sjømannens gleder. Det ble supet noe alvorlig, som bare sjømenn kan, og tilslutt endte de opp i en sigøynerleir. Der var det leirbål, musikk, dans og fest. Dermed en naturlig plass for sjømenn. På dette stadiet var Oddmund allerede kraftig beruset, men når han ble lurt til å drikke brygget som sigøyrne hadde, så var det som om noe eksploderte inne i hodet hans. Verden ble dratt vekk fra under føttene hans, og Oddmund mistet segselv.

Mens han var i denne tilstanden hadde Oddmund liten formening om tid, om andre mennesker, eller noe annet enn umiddelbare, basale behov. Oddmund levde fra hånd til munn, som et dyr. Han stjal det han trengte for å leve, og han ruset seg når han kunne.
[Sannsynlig i denne tiden at han pådro seg en skade som gjorde ham blind på et øye]

Vendepunktet i denne fornedrende tilværelsen kom en dag han forsøkte å rane en gammel blind kjærring. I det han grep etter den skrantene pungen hennes, så skjøt en gammel, knudrete hånd ut og grep ham om håndleddet. Hun holdt hånda hans opp til ansiktet sitt, stirret rett mot ham med de blinde øynene sine, og gnåla noe han slett ikke skjønte da. Men det var som om ordene hennes nådde ham, langt bortenfor fornuft og resonering som han var, og vekket ham opp igjen.
Oddmund har senere tenkt at den gamle kona kanskje var en sigøyner kone, og at hun skjønte på et vis hva som hadde hendt ham, og hadde evne til å lindre noe av skaden.
Siden den hendelsen har Oddmund forøvrig oppdaget at han av og til får en sterk følelse fra andre mennesker, og at han ofte er i stand til å ’lese folk’, dette har han blitt mer bevisst med tiden, og det har utviklet seg til en evne til å vurdere folk, noe som har hjulpet ham flere ganger.

Denne erfaringen fra tiden i England er hans store svakhet, og hans store styrke. Han var så lavt nede som noe menneske kan være, og gjorde ting han vil skamme seg over til han dør, og hans store skrekk er at noen skal få vite om dette. Men samtidig så kjempet han seg opp fra det elendet, og kom seg opp på beina igjen, han fant tilbake til seg selv igjen.

Etter dette, gikk Oddmund fra det ene risikable foretaket til det andre. Han bygde seg opp litt penger og satset alt på å komme seg videre. Den første utfordringen var å stjele seg noen klær, og gjøre seg såpass representabel at han fikk hyre på en båt. Deretter gikk han etter de mest risikable hyrene han kunne, der gevinsten var størst. Det var flere ganger på sjøen at Oddmund kom ut for skipskammerater som var ute etter bråk. Første gang han opplevde dette gikk han en stund å hadde noe på følelsen, uten at han greide å koble det til noe konkret. Når vedkommende senere forsøkte å stikke ham ned på natta, satte Oddmund dette i forbindlese med den ’følelsen’ han hadde hatt. Neste gang han opplevde noe lignende, tok han affære før det gikk for langt, og stakk ned bråkmakeren før han fikk gjort Oddmund noe.

Når han hadde skrapet i hop såpass penger at han kunne kjøpe seg en egen liten skute, så gjorde han det, og dro hjem. Nå skulle han vise dem hjemme at han hadde greid seg, blitt vellykket.
Oddmund vet ikke helt hva han trodde skulle skje når han kom hjem, men det ble ihvertfall ingen parade og fanfare. Faren var død og moren var blitt rammet av sløvsinn. Søsknene hans hilset ham velkommen som han skulle være en fjern slektning de knapt har sett.
Oddmund har fått lagt seg opp noe penger, og er i stand til å få seg et godt giftemål. Han gifter seg med Margot Fuglset, hun er av god familie, er 5 år yngre enn ham og ganske vakker.
Med kystseileren han har skaffet driver han handel der han finner profitt. Bl.a. kaster han seg på pomor handelen, og kjøper billig russer korn, som han selger illegalt innenfor det danske kornmonopol området. Når det bryter ut krig med England og Frankrike bestemmer han seg for å selge båten og dra til Amsterdam for å satse på et ’blokade-brytings venture’. Treffer da Carl Magnus Schweigard for første gang, og de blir partnere på en båt som Oddmund bemanner først som styrmann, og senere som skipper når den forrige blir hardt skadet i en trefning med et engelsk skip.
Etter dette kjøper Oddmund en større båt i Nederland, en nedrelandsk jackt, og begynner å seile på England. Fra England frakter han varer til Bergen. [Evt: at han seiler en rute som går ned norskekysten, krysser Skagerak, nedover Danmark, Nederland og over den engelske kanal. For så å seile tilbake igjen] Han får etterhvert et bestemt inntrykk, en ’følelse’, av hvilke tollbetjenter som er mulig å bestikke, og etter ikke så mage turer så unndrar han toll på så og si alle varene han frakter til Bergen, ved å bestikke tollere. Han bruker av og til Ålesund og Trondheim som havner, når de blir hett i Bergen.

1774 – blir sendt på sjøen
1775 – et år på bommen i england
1776 – 83 – på sjøen, tar alle de mest risikable hyrene han kan
1784 – kjøper seg en egen skute og drar hjem
1788 – gifter seg med Margot Fuglset
1794 – drar til Amsterdam, treffer Carl Magnus Schweigaard, partnere i blokade brytings venture til Frankrike.
1796 – kjøper større båt, seiler mellom Norge og England. De varene han frakter til Norge får han somregel undratt toll ved å smøre tollbetjenter.
1799 – Margot dør i barselseng, mens Oddmund er på sjøen. Hun har to tidligere mislykkede svangerskap bak seg. Oddmund drar aldri hjem igjen, men seiler båten nordover til Hundholmen og oppsøker Carl Magnus Schweigaard.
1800 – Innlemmer sin båt i geskjeften til Marta Augusta. Gifter seg med Karoline Schweigaard som er betraktelig yngre, men langt inn i gifteklar alder.
(Er det mulig at Karoline har rykte på seg for å være litt ’mannbisk’, og har et noe mer stridt hode enn kvinner ideelt skulle ha, og at det er derfor hun ikke har blitt gift før?)

Utseende og Personlighet

Oddmund er en stutt breiskuldra kar. Han går liksom å huker seg med hodet mellom skuldrene, som en okse klar til å stange. Han setter beina ganske berett når han går, og har dermed en vaggende, nærmest vraltende gange. Han er mørkhåret, grå hår ser det ikke ut til å ligge til slekta. Håret er for øvrig som regel dekket av en oljeimpregnert, innsalta, gammel bremmet lue. Han har et kortklipt, heldekkende, stritt skjegg, så en ser ikke så godt de dype søkkene i kinnene hans. Øyenbrynene er store og buskete, og under dem sitter det et umake par øyne. Det høyre er skarpt og intenst, det venstre bærer et lite pent arr tvers over øyet, og selve øyet er matt, nesten melkehvitt. Når han setter øynene i folk så lukker han nærmest det høyre, og stirrer med det blinde øyet. Det er et blikk som slett ikke kan sies å være særlig pent, man kan fort få inntrykk av at han stirrer rett inn i sjela di, og få liker/greier å holde dette blikket særlig lenge. Det hender han bruker lapp over øyet i finere lag.

Oddmund går stort sett i praktiske arbeidsklær, man kan muligens spore et snev av jåleri på halstørklet hans. Han går alltid med et fargerikt tørkle bundet i halsen, kanskje er dette noe han har plukket opp fra sigøynere, kanskje er det et uttrykk for at han er en lidenskaplig sjel i en ellers praktisk og noksagt framtoning.
Det er noen som vil si at Oddmund ikke liker å være på land, at han blir gretten av det. Det er helt sikkert en overdrivelse og feilaktig generalisering. Men det kan ikke benektes at det kommerfram en litt annen Oddmund når han er på båt. Han er litt mer rak i ryggen, blikket er klarere og livet virker enklere.
På båt går Oddmund kledd i , mørk vest, og bredbenet
bukse.

Oddmund kan være både inderlig og innesluttet. Folk flest oppfatter ham sikkert som åpen og omgjengelig, og han kan virke som en verdensvandt og bra kar, men det er visse stunder da det farer et vondt blikk over ansiktet hans, og øynene ilner til. Han har glimt i øyet og later til å være en kar man kan prate med om hva som helst, men trø han for nære eller spør et 'galt' spørsmål så er godmodigheten forsvunnet, og tilbake er den hensynsløse...

Forhold til andre folk
Carl Magnus. virker som en grepa kar, han husker godt første gang de traff hverandre, hvor godt det var å treffe en landsmann i Amsterdam når ha skulle begi seg utpå noe så risikabelt. Oddmund tok det som et godt tegn at han traff Carl Magnus, og når det gikk så bra som det gjorde, så tror Oddmund at Carl Magnus brakte ham flaks. De er ganske forskjellige, fra to vidt forskjellige verdner, men Oddmund ser på Carl Magnus som en partner og venn.

Marta Augusta virker som en hard kvinne. Det er mye innstengte følelser der. Oddmund har fått inntrykk av at hun er ganske dreven på affærer, hun virker ihvertfall ganske ambisiøs. Oddmund finner dette ganske interesant hos en kvinne, og har uansett en god følelse for å være foretnigspartner med Marta

Christain August, Presten
Oddmunds svoger. Oddmund er tross alt en gudfryktig mann, og har respekt for prester generelt. Nå virker Christian Augusts hode til å rage litt for mye opp i skyene, både bokstavelig og metaforisk, for Oddmunds smak. Men han skårer poeng hos Oddmund for den omsorg, omtanke og hjelp han offrer den 'vanlige mann'. Ang. Amalie Krebs, hvis hun kanskje har blitt sendt til England for studier o.l., Så kan det muligens tenkes en kobling- en kanal som holdes åpen. Men jeg vet ikke om England er litt upopulært hos dansker?
Han ektet Oddmund og Karoline
Eldste søster til Christian og Karoline; Siri gift med Ole.

Victor August
Han virker jo fullkomment uspiselig. Er han virkelig sånn tvers igjennom. Tror Oddmund er skeptisk for Victor.
Nevø til Carl Magnus. Fetter til Carl

Carl August
Fetter til Victor, Captein i hæren, kommandant for et jæger kompani. Virker som en seriøs og dedikert militær mann, og det er jo kanskje godt gjort når man er stasjonert ved Hundholmen. Oddmund har respekt for Carl August, men lurer på om han er litt for ’korrekt’ for Oddmund. De unge lider jo ofte under sine kompromissløse prinsipper. Han er for øvrig innstilt på å bli kjent med Carl Magnus, og han virker sannerlig som en grepa kar.

’Vanlige folk’
Oddmund har inntrykk av at Schweigard familien holder en viss klasse og stil som hever dem over vanlige folk, på et plan er dette noe Oddmund higer etter. Men samtidig som han er ambisiøs så er han også ganske folkelig, og vil aldri føle seg helt tilpass i utenlandske dresser, blonder og parykk. Oddmund ser sin nisje i Schwigaard familien som den vanlige arbeider og fiskers talsmann. Han har respekt for en ærlig dags arbeid, tror på at enhver kan forbedre sine kår med hardt arbeid og rikig innstilling.
(Skal man ha noen til å gjøre en ting, så må man gjøre to ting sjøl)

Plot tråder
Myndighetene var etter ham før for tollundragelse på høyt plan, men de ga opp å lete når hans kone døde og han ikke dukket opp. Er det en nidkjær embetsmann som absolutt prøver å spore ham opp? Dette kan jo også bli et problem ved neste jektefart til med fisk til Trondheim

Han kan treffe på en av de gamle skipskammeratene sine fra første gang han seilte til England, en av de som dro ham med på den fatale sigøynerfesten. Oddmund kan la den saken hvile så lenge han ikke blir provosert eller minnet om den, men hva vet og husker skipskammeraten?
Dessuten hadde det vært så inderlig godt å ta hevn!

Hans første kone døde i barselseng. Oddmund er plaget av skyldfølelse for at han ikke var der, og han orket aldri å vende tilbake, han ville ikke engang vite hvilket kjønn barnet var. Det han fikk vite var at barnet døde også, og det var alt han trengte å høre. Var dette sant? Eller har barnet blitt tatt hånd om av familien til Margot?

Mulig rolle som megler mellom misfornøyde fiskere og Schwiegaard familien. Oddmund er riktignok giftet inn i slekta, men hans bakgrunn ligner mer på fiskerne som Schweigaard familien bygger sine geskjefter på. Han skjønner seg på dem, og kan sympatisere med dem. Men framfor alt så respekterer han folk som står på og jobber hardt, og som viser initiativ til å bedre sine kår.

Trekk
God Menneskekjenner (uforandret)
Oddmund’s evne til å vurdere folk er noe han ikke har reflektert mye over, han aksepterer det som en naturlig gave fra Gud. Han vet at det har sitt opphav i det som skjedde under tiden i England, og han mistenker at det kan ha en ikke helt naturlig forklaring, men han bruker denne evnen ganske intuitivt, han merker at han har blitt bedre med øvelse og erfaring, men lar seg ikke plage med filosofiske spørsmål.

God Skipsnavigatør
Oddmund har etterhvert mange års erfaring på å navigere langs norskekysten, og ruta Norge-Danmark-England. Han har tatt mye sjangser på hva slags båter han har hyret seg på. men han har aldri tatt sjangser med havet, og hvordan han navigerer det.

God Skipper/leder (øket til måtelig fra middels)

Middels Forhandler / kjøp og salg

Middels Tollekniv traktør / skitne knep
Dette er ferdigheter man knapt klarer seg foruten når en systematisk tar hyre på de mest risikable ferdene man finner.

Måtelig Båtbygger
Under den tiden Oddmund seila blokadebryting til Frankrike, så var skipet han var styrmann og etter hvert skipper på, utsatt for en del skader. Ved et tilfelle ble den liggende i opplag i Nederland en stund, og Oddmund ble da ved båten og holdt oppsyn på vegne av eierne (en av dem var Carl Magnus) over de reparasjoner som ble gjort. Senere, da Oddmund skulle kjøpe seg en egen båt for de pengene han hadde tjent, dro han tilbake til det samme verftet, og overvar jackten, som skulle Stormåsen, bli ferdig bygd.

Måtelig liberal. (ny)
Oddmund er ingen politisk tenker, eller akademisk anlagt person, han er rett og slett ganske umidelbar i sine reaksjoner. Men han bærer med seg en sterk skepsis hvis ikke forakt, til autoriteter som fogd, tollere og andre embetsmenn med makt. Samtidig respekterer han det private initiativ, og folk som gjør det bra på tross av kneblinger fra staten.

Måtelig Bibelkunnskap/Overtro (ny)
Oddmund vet det finnes mye rart, spesielt på havet. På siste turen til, eller rettere sagt hjem fra Bergen fikk han oppleve det til gangs, direkte på kroppen. Lokkende kjærringskikkelser, selveste Draugen og Utrøst bonden. Slikt e’ ikkje te å spøke med, og om man ikke kan lese om dem i Bibelen, så står det nå et og annet man kan bruke til å beskytte seg der.

*Blind på et øye
Her er det en god historie som venter på å bli fortalt. Han kan ha blitt skadet under sin tid England, og hans menneskekjenner evne kan ha blitt vekket på en måte som følge av denne skaden.
__________________
syke syke mennesker Kaare Berg

ARS SIMPLEX - Enkle Regler til Ars Magica
Svar med sitat
  #6  
Gammel 10/10-2004, 13:57
Ole Peder Giæver sin avatar
Ole Peder Giæver Ole Peder Giæver er offline
Medlem
 

Standard Sv: Våre roller

For de helt spesielt interesserte...

Victor August Schweigaard i Epoke II (1807)
f. 1784

Utseende
Victor er en 24 år gammel mann. Han er litt over middels høy, med blondt, nesten rødlig hår. Han har en høy panne, mørke, mandelformede øyne, rakrygget nese og et sett fyldige lepper. Både den rolige munnen og de mørke øynene gir i utgangspunktet ansiktet hans et trygt og stødig inntrykk, men det kan fare et skremmende drag over det. Tross Victors unge år har det lagt seg hårtynne rynker i pannen og rundt øynene hans. Kroppen hans er senete og sterk, herdet av flere år på hesterygg og i felt.

Personlighet
Victor August er en dannet og verdensvant ung herre. I løpet av sitt korte liv har han opplevd ting de fleste aldri vil komme i nærheten av. Denne livserfaringen har preget hans vurdering av hva som er viktig, og hva som er småligheter.

Victor kan være en fryktinngytende mann hvis omstendighetene krever det. Han er svært karismatisk, og bryr seg ikke om å sette opp noen fasade. Han opptrer dannet, overbærende og jovialt, slik det sømmer seg for en offiser, men det mørke, intense blikket hans kan være ubehagelig å møte. Av og til er det nesten som om han ser rett inn i folk og avdekker deres indre mørke. Det koker en rødglødende, indre styrke i Victor.

Victor kjemper en kontinuerlig kamp mot sine egne minner og onde impulser. Han gjør det han tror er rett, men forstår ikke den skala han dømmer rett og galt ut fra. En del av ham lengter ustanselig etter noe mer, noe som kan gjøre ham komplett, eller kanskje helbrede ham.

Bakgrunnshistorie
1802: Victor kommer tilbake noen uker etter at han forsvant. I mellomtiden har en av hans lausunger dukket opp på trappa hos familien Schweigaard etter at moren døde i barsel. Datteren, Petra, settes bort til en amme. Victor, som virker fjern og medtatt, anerkjenner farsskapet. Han er preget av sine merkelige opplevelser, men ute av stand til å erindre annet enn bukken som sier ”Jeg er din far”, og et fall som føltes som om det varte evig. Ganske kort tid etter reiser han på offiserskole i København.
På offiserskolen blir han kjent med dansken Frederik Holstadt. De to kommer godt ut av det med hverandre, og blir blodsbrødre. Frederik får senere en viktig embedsstilling nordpå. Han er evig lojal mot Victor [men har en eller annen karakterbrist (kronisk spillavhengig, morderisk, hevngjerrig, sykelig sjalu, eller lignende) Victor ikke kjenner til.]
I løpet av årene hjemmefra brevveksler han med familien på Hundholmen via Martha. Martha forteller han etterhvert absolutt alt til (bortsett fra det som har med bukken å gjøre), kun begrenset i forhold til tidens religiøse krav og krav til bluferdighet. Hun overbringer familien en sensurert versjon. Denne typen åpenhjertighet fra Victors side er ny for Martha. For ham fungerer brevene til henne som en slags skriftestol, og brevene fra henne som en velsignet kontakt med det normale.
Under tiden i København treffer Victor også sin onkel Carl Magnus, som er på forretningsreiser i byen.

1803: Victor får sin første smak på praktisk offisersarbeid når han sammen med 16 000 danske soldater får i oppgave å avvise flyktninger fra Hannover som forsøker å rømme fra den franske okkupasjonen. I København roter han seg inn i en romanse med en lavadelig pike fra det danske hoffet. Den borgerlige oppkomlingen Schweigaard er selvsagt ikke velkommen til Wilhelmina av Grudenborgs (15) hånd, og det hele utvikler seg til noe av en skandale. Den hissige forloveden hennes, Erik av Scharffstadt, utfordrer Victor til duell, hvorpå Victor skader adelsmannen stygt i foten for siden å rømme landet og verve seg i den franske hæren. Han blir etterlyst som dessertør.
Ryktene om desserteringen og damehistorien i København når snart familien Schweigaard.

1804: Victor tjenestegjør i den franske hæren, og gjør såpass god figur at han får en lavere offisersgrad. Hans søster Martha kommer på uventet besøk til ham mens han overvåker en eksersis.
På et vertshus i Lyon treffer Victor den jødiske mystikeren Rabbi Loew, som mener å se at en spesiell kraft er aktiv i Victor. Loew forteller Victor sagnet om den evige jøden:
”På vei til Golgata forsøkte Jesus å hvile seg ved skomakeren Ahasverus’ hus. Ahasverus ble vred, og ba ham pakke seg dit han hørte hjemme. Jesus så på ham og sa: ”Jeg vil stå her og hvile, men du skal gå til den ytterste dag.” Siden den dag har Ahasverus flakket omkring i verden.”
Loew gir Victor en ring av jern med en innfelt rød rubin. Etter vertshusoppholdet begynner Victor å røke tobakk.

1805: Victor kjemper i slaget ved Austerlitz. Her får den 22 år gamle mannen ansvaret for å lede menn i felt, og ser krigens grusomhet på nært hold. Disse opplevelsene går selvsagt inn på ham, men grunnet hans underlige natur bearbeider han inntrykkene på en annen måte enn for eksempel fetter Karl. Han ”renses i ilden”, og en ny Victor trer frem. En Victor som er myndigere, mer forstandig, og langt farligere. Han forfremmes, og får rykte på seg for å være en rettferdig, men brutal offiser. Han vinner livsvarig vennskap og lojalitet fra mange av sine menn, men også innbitt fiendskap blant noen få.
Nordlendingen Kaspar Olafssen, en norsk leiesoldat i Victors kompani, blir tatt i tyveri av proviant. Victor får ham straffet på grusomt vis. Olafssen blir impotent som følge av mishandlingen og sverger hevn over Victor.
Victors mor Caroline dør, og han arver en del av hennes formue.

1806: Victor deltar i slaget ved Jena-Auerstedt. I løpet av tiden i felt dreper Victor syv mennesker, en av dem en sivilist. Som offiser er han ansvarlig for drapet på langt flere.
Under tiden på kontinentet er han ikke i stand til å sende mer enn et eller to brev i halvåret, og mottar trolig enda færre. Disse brevene fra søsteren Martha er imidlertid med på å bevare hans forstand, og han bærer alltid en bunke med dem tett inntil brystet. Selv etter at han har vendt hjem bærer han den blodflekkete brevbunken med seg bestandig.
Victor får høre rykter om at hans blodsbror Frederik Holstad er død.

1807: Etter lang og tro tjeneste får den høyt dekorerte løytnant Victor avskjed i nåde fra Napoleons hær, og reiser til Bergen med et nederlandsk handelsskip, og derfra hjem til Hundholmen.

Personlig kicker
Victor våkner i sitt eget værelse, for første gang på syv år. Han våkner fra kampgnyen i sitt hode, kald som is og dyvåt av svette. Fra enden av gangen kan han høre døren til Martha og Carstens gamle værelse gli sakte opp. De knirkende hengslene er ham alt for velkjent i denne midnattstimen.

Det knaker i gulvplankene, av skritt som bærer i hans retning. Sakte, tunge skritt, som av en fullvoksen mann.

På toppen av skrittene kommer en ny lyd. Lyden av vann som drypper fra våte klær. Seige, langsomme dråper.

Skrittene stanser.

Utenfor Victors dør.

Kampanjekicker
Dere [alle rollene + August d.y.] sitter samlet i dagligstuen og drikker kaffe. 10-åringene Emilie og Otilie leker omkring i huset. Brått hviner det ute på kontoret til August d.y.
- Onkel August! Pappa!, roper Otilie mens hun styrter ut i stuen og vifter med en konvolutt. Emilie løper like bak, og ser ganske oppstusset ut.
- Vi fant et hemmelig rom i skatollet til farfar!, sier Otilie stolt.
- Nei, for det var jeg som fant det, onkel August, sier Emilie, rød av irritasjon.
Otilie løper bort til sin far, Carl Magnus, med brevet. Han retter på brillene og leser høyt:
- "Testament", leser han langsomt, og ser opp.
August d.y. blekner.

Det blir stille i rommet.

Hva gjør dere?

Andre ideer/tanker
* Når Victor kommer hjem til slektsgården vil han muligens føle seg litt impotent og hjelpesløs. Hva skal hans ferdigheter brukes til her hjemme? Vel har han reist kontinentet rundt, blitt eldre og sett mye, men her hjemme er han fortsatt yngstesønnen, uten odel og uten sitt kompagni. Han vil ikke skryte og prale med sine erfaringer, både fordi det ikke behager ham, men kanskje også fordi han er redd ingen vil tro ham!

* Victor har på dette tidpunktet en 7 år gammel lausunge ved navn Petra. Hun har blitt tatt i hus hos presten Christian og hans kone. Hvordan forholder far og datter seg til hverandre, og hva forventer familien av Victor? Han er etterhvert i gifteklar alder og vel så det...

* Etter duellen med Erik av Scharffstad desserterte Victor. Han har imidlertid gjort en solid innsats for den franske hæren, og har anbefalingsbrev fra høytstående franske offiserer. Etter at Danmark-Norge trekkes inn i krigen på fransk side kan det tenkes at han vil kunne blir benådet av den danske kongen, men om den låghalte baronen av Scharffstad har tilgitt ham, se det er en ganske annen sak.

* Victor har noen midler han kan investere i familiens geskjefter etter arven fra sin mor og de små midlene han har skrapt sammen som offiser. Han har også utviklet solide lederegenskaper som kan anvendes på et eller annet område, og en del av offisersutdannelsen gikk med på å videreutvikle hans kunnskaper innen språk.

* Når han vender hjem begynner det overnaturlige å innehente ham med full styrke. Han er fast bestemt på å respektere gårdsnissen og bringer den personlig grøt hver lørdag. Men det finnes langt mørkere krefter i skog og hei.

* Hans far bukken krever en vanskelig tjeneste av ham.

* Den evige jødens ring...

* Komplikasjon i en eller annen situasjon: den blodstenkte brevbunken fra Märtha blir tatt av vinden/ ramler ned på en fjellhylle, e.l.

* Han merker at Therese er betatt av ham på grunn av hans verdensvanthet, på tross av at hun er gift med Rasch

* Victor kommer i en situasjon hvor han kan myrde Hans Rasch uten at noen merker det.

Sist endret av Ole Peder Giæver; 10/10-2004 kl 14:05
Svar med sitat
  #7  
Gammel 10/10-2004, 15:01
BT sin avatar
BT BT er offline
En vanlig fyr
 

Standard Sv: Våre roller

Bare noen generelle kommentarer til dette:

Er av den oppfatningen at personlige tolkninger/synspunkter burde holdes utenfor selve rollebeskrivelsen (rollefabel som den gjerne kalles). Tror det hadde vært bedre uten spillerens syn på ting.

Utseende har dere, men hvor er de ytre karaktertrekkene?
Hvordan er rollens gange, håndbevegelser osv?
Skulle gjerne sett en oversiktlig liste over ytre og indre karaktertrekk, for rask referanse.

Sist endret av Simira; 13/10-2004 kl 19:28
Svar med sitat
  #8  
Gammel 10/10-2004, 19:19
Njordi sin avatar
Njordi Njordi er offline
Medlem
 

Standard Sv: Våre roller

Sitat:
Opprinnelig postet av BT
Er av den oppfatningen at personlige tolkninger/synspunkter burde holdes utenfor selve rollebeskrivelsen (rollefabel som den gjerne kalles). Tror det hadde vært bedre uten spillerens syn på ting.
Kan du utdype litt mer hva du mener, for i første omgang høres dette veldig rart ut for meg.
Mener du man skal forholde seg totalt objektiv(noe jeg tror er en umulighet) når man skriver en rolle?
Eller burde rollen skrives "in-character"?
__________________
syke syke mennesker Kaare Berg

ARS SIMPLEX - Enkle Regler til Ars Magica
Svar med sitat
  #9  
Gammel 10/10-2004, 21:58
BT sin avatar
BT BT er offline
En vanlig fyr
 

Standard Sv: Våre roller

Sitat:
Opprinnelig postet av Njordi
Kan du utdype litt mer hva du mener, for i første omgang høres dette veldig rart ut for meg.
Mener du man skal forholde seg totalt objektiv(noe jeg tror er en umulighet) når man skriver en rolle?
Eller burde rollen skrives "in-character"?
Tror ikke rollene burde skrives in-character, da blir det altfor mye som ikke kommer frem somregel.
Poenget mitt var at man burde være rimelig objektiv når man skriver en rolle, subjektive meninger legger jo egentlig ikke til noe annet enn ord. Klart du kan ha med hva du synes om rollen og slikt personlig, men det kan likegjerne komme i en egen del.
Personlig er jeg veldig subjektiv når jeg skriver roller, i det siste har det bare slått meg at å være objektiv egentlig er bedre.
Svar med sitat
  #10  
Gammel 11/10-2004, 11:20
Ole Peder Giæver sin avatar
Ole Peder Giæver Ole Peder Giæver er offline
Medlem
 

Standard Sv: Våre roller

Sitat:
Opprinnelig postet av BT
Tror ikke rollene burde skrives in-character, da blir det altfor mye som ikke kommer frem somregel.
Veldig enig.

Sitat:
Opprinnelig postet av BT
Poenget mitt var at man burde være rimelig objektiv når man skriver en rolle, subjektive meninger legger jo egentlig ikke til noe annet enn ord.
Litt utydelig for meg også hva du tenker på. Kan du trekke frem noen konkrete eksempler som du reagerte på i min tekst? Og gjerne beskrive hvordan det kunne vært skildret objektivt?

Min erfaring med akkurat denne rollen er at det å vite en del om hans sinnelag, bakgrunn og holdninger styrker min spillopplevelse enormt. Epoke-hoppet (hvor vi spolte 7 år frem tid, mens spillerne beskrev hva som skjedde i intermezzoet) var også veldig spennende. Gøy å utforske forskjellen mellom 17-åringen Victor (arrogant, egenrådig, egoistisk) og 24-åringen Victor (myndig, herdet, mer reflektert). De 'subjektive beskrivelsene' har vært om ikke strengt nødvendige så ihvertfall høyst hjelpsomme i denne utforskningen.

Sitat:
Opprinnelig postet av BT
Klart du kan ha med hva du synes om rollen og slikt personlig, men det kan likegjerne komme i en egen del.
Hva tenker du på her? Avsnittet "andre ideer/tanker"? Det er jo i og for seg en "egen del". Fra min side var det mest ment som hjelp til spilleder, og å hinte litt om hvor jeg så for meg at rollen kan tenkes å gå.

Sitat:
Opprinnelig postet av BT
Personlig er jeg veldig subjektiv når jeg skriver roller, i det siste har det bare slått meg at å være objektiv egentlig er bedre.
Jeg er nysgjerrig på hva du mener. Kan du komme med konkrete eksempler?

Sist endret av Ole Peder Giæver; 11/10-2004 kl 11:22
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 14:36.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2019 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia