Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Molde Spillklubb > Rollespill

Notiser

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #21  
Gammel 20/03-2015, 21:58
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Rett foran øynene på meg tar plutselig Space Marinen fyr. Fiolette flammer med en kjerne av rødt slår ut av alle gliper i rustningen og fortærer alt organisk på innsiden av den. (1) Jeg rekker såvidt å komme meg ut av veien når han som sin siste handling prøver å gripe tak i meg og knuse meg under den brennende rustningen.

Den røde tåken letter nok til at jeg hører en insisterende stemme over microbeaden som stadig anmoder en eller annen angrepsleder om angrepsmål. Det går plutselig opp for meg at denne «angrepslederen» er meg selv og jeg tvinger raseriet mitt vekk slik at jeg kan tenke noenlunde klart.

Jeg tar ett kjapt blikk rundt meg og konstaterer at vi får en forferdelig omgang juling, men at vi fremdeles har nok folk på bakken til å holde motstanderne våre opptatt. Jeg gir beskjed om at de skal angripe flaktårnet og bunkeren, slik at det er tryggere for guncutterne. Vi kommer oss tross alt ingensteds uten dem og de har derfor prioritet. Jeg ser også at Makabres livløse kropp ligger på bakken bak meg, skutt i filler av Space Marinenes boltguns om jeg ikke tar feil. (2) Jeg bestemmer meg for å kverke en av dem for å hevne ham og vender meg mot kampen igjen.

Nok en gang lar jeg den røde tåken flomme igjennom meg og jeg stormer frem mot den ene gruppen av motstander. De skyter elegant begge beina vekk under meg før jeg når frem og jeg faller i bakken som ett lass med murstein. Før jeg kommer meg opp igjen blir de fire Space Marinene foran meg bokstavelig talt kuttet i to i en veritable ild storm av tunge bolters og laskanoner. Jeg stavrer meg på beina og speider vilt etter noen å angripe. De eneste motstanderne som fremdeles står er en liten gruppe Space Marines som er på den andre siden av drop-poden.
Jeg stormer ditt og i øyekroken ser det ut til at Varnias slåss og beseirer den andre av de to som hadde sverd. Jeg har også ett uklart minne av at Gustav skjøt noen og at Riddick lå mye nede på bakken av en eller annen grunn. (3)

Vel fremme ved de siste motstanderne tar det kort tid før Makabre er hevnet. Jeg tar ett hode til for å hedre Khorne og føler meg renset som for en eller annen synd. (4) Det kreves ekstra innsats for å komme ut av raseriet denne gangen. Sannsynligvis fordi jeg har allerede undertrykt det en gang midt i kampen, men jeg klarer å roe meg ned. Jeg legger merke til at Varnias og Riddick ser begge svært lettet ut når dette skjer. (5) Jeg fester mitt nye trofe i kjettingen min og ser meg om.

På dette tidspunktet er kampen nesten over. Ekstra tropper stormer inn fra utsiden gjennom ett hull de har sprengt i muren og de feier vekk den siste svake motstanden. Jeg tar tak i Riddick og drar ham med meg mot den pansrede porten inn til målet vårt, våpenlageret. Han protesterer og babler noe om å meditere, men jeg haler ham med meg. Han er den som har eksplosivene og porten foran oss ser ikke ut til å kunne åpnes på annen måte. Det står en fyr i powerarmor med en powerfist der fremme som slår i porten med liten effekt. Han er noe utålmodig og storkjeftet, men jeg skysser ham avgårde og hjelper så Riddick å lage en bombe for å få opp porten.

Det er ett skikkelig smell. Jeg sender så inn horden med gale lootere for å plyndre stedet. Det går bemerkelsesverdig kjapt og jeg får dem inn i guncutterne for evakuering, mens servitorene laster opp transportskipene. Vi tar alle litt forskjellig stash fra haugene med krigsbytte. Riddick er noe overoptimistisk til hva han kan finne og ender ikke opp med noe så vidt jeg kan se. (6)

Vel tilbake på «The Final Piece» drar vi inn i warp akkurat tidsnok til å se en forfølgende flåte komme ut av den. Ting tyder sterkt på at denne flåten er under kommandoen av vår nye beste uvenn, Kardinal Benedictus. Dette bekrefter også en mistanke jeg har hatt en stund nå.

Vi blir kalt inn til kapteinen og avgir rapport. Gustav sier at vi leverte der vi skulle og at Makabre falt i kampen og vil bli savnet. Kapteinen så på Gustav som om han hadde fått ett ekstra hode med en helgenglorie på og lurte på hva i alle dager han mente med det. Gustav ga en lang enetale om våpenbrødre og slikt og kapteinen erklærte at Gustav var sprøyte gal.
Jeg nevner min mistanke med at vi var ventet og at vi nok har en forræder ombord. Kapteinen sier seg enig. Jeg antar han vil gjøre sitt for å finne ut hvem det er. Jeg aner ikke hvordan vi kan hjelpe til, mulig at noen av de andre har en ide eller to. Sniking og slikt er ikke min greie.

Siden Riddick ikke kan styre kjeften/voxboxen sin ender det også med at Makabres tjenestetid blir lagt til på vår egen. Jeg tror den er oppe i omtrent 8 ekstra måneder pluss de originale 3 nå om jeg har regnet rett. (7)

Siden skipet ble skadd i kampen kreves det reparasjoner, men de beste reparatørene krever gjerne å bli betalt i sjeler og vi har ikke nok av den slags valuta ombord.
Vi får ta oss en tur til Forge Castir og se om vi får gjort noen jobber for dem slik at vi kan bytte til oss det vi trenger. Samtidig kan vi jo ta en liten kikk på denne narkogjengen vi tok over.

Mens The Final Piece reiser gjennom warp på vei mot The Hollows trekker jeg meg tilbake til lugaren min og gjør noe som har blitt ett lite rituale for meg selv. Jeg renser våpnene mine og rustningen mens tankene mine flyter fritt omkring. Ren balsam for sjelen. En mistanke har begynt å gjøre seg gjeldende og jeg liker den ikke noe særlig. Dette er ikke første gang en av mine motstandere har gått opp i flammer, men jeg har antatt at flammene har vært symbol på at Khorne har tatt i mot min gave til Ham. Denne gangen er jeg ikke så sikker. Jeg var ikke i nærheten av sersjanten når han begynte å brenne og jeg har det inntrykket at Khorne liker at vi fullfører det vi begynner på. Jeg har selv fått en gave som lar meg bruke ild som ett våpen og de flammene så ikke ut til å være naturlige i det hele tatt. (8.)

Jeg tenker også på alle de som har vært i warbandet vårt og som ikke er det lenger. Vi er mildt talt ustadige, blodtørstige og svært ofte mer døde enn levende. Det gir meg ett navn vi burde adoptere for warbandet vårt: «The Wraiths». Skapninger av mørke og ondskap som hatefullt suger livskraften ut av sine motstandere. Det er slik imperiet ser på oss, så slik sett passer det glimrende. (9)
Jeg tar på meg rustningen og våpnene, setter Bel'leveons hodeskalle bedre til på skulderen så han får med seg det som skjer og går for å finne ut hva de andre gjør på. Jeg har også denne rare følelsen, som jeg har fått noe jeg ikke vet om ennå. (10)



(1) Varnias har blitt en fullbefaren melee-psyker og leker seg med sine nye talenter. Dømrade killstealer. For den som måtte lure, han er antageligvis den dødeligste nærkampfighteren i partiet vårt akkurat nå og har en meget bra sjanse til å ta ut det meste av det som vi rimelig kan forvente å møte på. Nå er det bare det at vi er ofte på steder der det er rimelig å møte det urimelige.
(2) Kaine tar ikke feil. Makabre ble skremt ut av luften der han fløy rundt grunnet en masse skudd mot ham. Han landet og droppet beskyttelsen sin for å kunne angripe skikkelig. Det gjorde at han ikke hadde nok beskyttelse når bolter skuddene traff ham. Hadde han opprettholdt beskyttelsen sin ville han ha overlevd.... I det minste en liten stund til. Dette var tredje gang Makabre ville ha død på grunn av en eller annen galskap han hadde gjort og Christian ga seg med det fordi han ikke ville begynne å samle Infamy poeng helt fra begynnelsen igjen. RIP Makabre.
(3) Riddick hadde en tendens til å bli skutt gjentatte ganger. I det minste en gang ble han truffet så hardt at han ble slengt bakover igjen. Han er den av oss som har best panser og mest wounds og han brukte opp absolutt hvert eneste frie Infamy poeng han hadde på å helbrede skade. Han tok nok skade til å drepe f.eks. Varnias omtrent to ganger. Alt dette mens han sprang fremover med en kasse eksplosiver i hendene.
(4) Når Varnias drepte Sersjanten jeg hadde akseptert en æres duell med mistet jeg Infamy poeng. Denne handlingen rettet opp og ga meg tilbake infamypoenget jeg mistet.
(5) De husket sannsynligvis hva som skjedde sist når Kaine ikke klarte å kontrollere battle ragen sin.
(6) Riddick har veldig lyst på en powerfist eller noe lignende. Forståelig, for det våpenet han valgte i starten har han ikke oppgradert og jeg ville ikke brukt det til å skjære ost med en gang.
(7) Vi kommer aldri ut av denne kontrakten. Vi dør altfor ofte for at det skal skje.
(8.) Det begynner å demre for Kaine at han muligens har blitt gjort narr av. Det tok ham bare 20 poster eller så. Gratulerer, kjære leser. Du er skarpere enn en Khorne berserker!
(9) Opphavlig vurderte jeg «The Living Dead», men droppet det grunnet copyright og den slags.
(10) Kaine har fått sin andre gave fra Khorne. Han vet bare ikke helt om den ennå.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 22/03-2015 kl 00:44
Svar med sitat
  #22  
Gammel 2/04-2015, 22:16
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

The Final Piece reiser gjennom warp i noen dager til før vi kjenner rystelsene som betyr at vi forlater det og vender tilbake til realitetenes univers. Vi legger til kai og det annonseres at vi har landlov. Ingen av oss vet hvor vi er, men det er en asteroide som har blitt omgjort til en slags basar.

I følge Riddick heter stedet visstnok noe i retning av «Borte». Jeg vet ikke helt om jeg skal tro på ham, men i samme øyeblikk hører jeg den liflige lyden av kamp og går direkte dit. Hvem bryr seg vel om navn, egentlig?

Vel fremme ser jeg at en sleip eldars triks og lurerier ikke er noen match for en orks rene raseri, en ting jeg må medgi gleder meg. En type som svever i luften (1) ville ha meg til å vedde på kampen. 50 sjeler. Jeg var der for å se på kampen og det sa jeg til ham. Dessuten hadde jeg ingen sjeler å vedde med. Bare en og den hører vel strengt tatt til Khorne nå. Man møter ellers mange slags skapninger her. En av de som stakk seg mest ut var en diger orkeboss som kalte seg kaptein Bluddflagg.

Dette med sjeler som valuta kommer stadig opp og jeg prøver å finne ut hvordan det hele virker. Dette går ikke spesielt bra, men til slutt kommer enda en av disse typene som svever i løse luften forbi og han forklarer det såpass klart at jeg får en svak anelse hvordan det virker.
Jeg vet ennå ikke helt hva en sjel er verdt og om en slaves sjel er mindre verdt enn en generals, eller for den del hva man kan få kjøpt for dem, men jeg satser på at det blir klarere etter hvert.

Mitt nye bekjentskap presenterer seg som Buntaz.(2) Han er en psyker fra planeten Q'Sal, noe som forklarer hvorfor han svever. Kun slaver og bønder berører bakken der og å trå på bakken er å vise at man tilhører underklassen. Han minner meg litt om Makabre på en måte. Han hadde også høytflyvende planer.
Det er så langt jeg kommer før en enorm neve lander på skulderen min en og en stemme som torden gjaller over arenaen; «Ha! Jeg liker stilen din, lille menneske!»
Jeg har akkurat møtt den andre Chaos Marinen i mitt liv. Det tar meg omtrent tre sekunder å forstå at dette er en Khorne tilhenger. Han presenterer seg som Jaghar (3) og det er klart at mitt mest tydelige symbol til Khorne, kjettingen med hodeskallene av beseirede fiender, har falt i hans smak.

Jeg bestemmer med der og da for å rekruttere begge to så sant jeg kan. Begge sier seg snodig nok villige og Varnias kommer ruslende forbi. Vi foretar presentasjoner og jeg får en radiobeskjed som dreier seg om Riddick. Det viser seg at Varnias vet hvor Riddick er og vi går dit. Riddick har gjort ett sterkt forsøk på å bli ett med maskinåndene. (4) Etter operasjonene har han blitt pælmet ut i gata der han ble funnet av ett par grunts under min kommando. Jeg får dem til å bære med seg Riddick og vender tilbake skipet.

Der presentere jeg de to nye til en lettere beruset kaptein Dimitri. Han var veldig fornøyd med Jaghar, ikke så mye med Buntaz. Kapteinen har sterke anti-psyker synspunkt og Buntaz sin oppførsel fikk meg til å tenke at min antagelse om likhetstrekk med Makabre var helt korrekt.(5)

Etter litt pruting om tjenestetid fikk jeg begge derfra før Buntaz mistet hodet og ga dem hver sin lugar. Mens de flyttet inn gikk jeg ut og dro til arenaen igjen. Jeg tenkte over Kapteinens forslag: «Bli kvitt Kardinal Benedictus og tjenestetiden deres ville bli ansett som ferdig

Vel fremme ved fant jeg ut at litt kamp ville fjerne alle disse distraherende tankene og meldte meg på som gladiator. Jeg hadde tydeligvis hengt ved arenaen og grublet lenger enn jeg hadde trodd for alle de andre hadde også møtt opp når jeg gikk inn for å slåss. De veddet alle på at jeg skulle vinne, og jeg kunne jo ikke skuffe dem.
Jeg ekspederte min motstander relativt kjapt og til tross for at jeg ble forgiftet av min motstanders våpen hadde han lite han skulle ha sagt mot Grinder og Nameless.(6) Jeg har derimot lært at Eldar-basert våpen har en stor sannsynlighet for å være forgiftet og det er jo greit å vite om.

Det slo meg at en slags ildprøve ville gjøre oss verdige til å kalle oss ett ekte warband og snart hadde alle de andre også meldt seg på til å kjempe.
Varnias tok ut sin motstander på en mer fysisk måte enn jeg hadde forventet.(7) Han vant, men han fikk en del skade underveis.

Så var det Riddick sin tur. Den eneste grunnen til at han gikk i ringen var for å sikre seg en powerfist og ingen kan si at han fikk den på en lett måte. Motstanderen hans hadde 12 tentakler og slikt og han angrep med alt han hadde.
Jeg har ikke sett noen slåss så lenge, så intenst og så inkompetent i alle mine år. Det hele minte meg om to skolejenter (som overhodet ikke kunne å slåss) som sto med helt strake armer og kattepadlet med hendene med ansiktet snudd bort fra motstanderen sin. (8.)
Dette er jo naturligvis ikke korrekt fysisk sett, men mentalt var det stort sett spot on!
Riddick vant, men han var i en forferdelig forfatting og han holdt på å krepere før Varnias kom inn i
arenaen og fikset helsen hans på ett eller annet mystisk vis. Han stavret seg ut av arenaen og fikk applaus, samt en powerfist. (9)

Nestemann var Buntaz og jeg må med skam meddele at jeg ikke så den kampen i det hele tatt. Jaghar og meg gikk til sides og diskuterte motorsykler og den slags. Når vi kom tilbake til arenaen hadde Buntaz beseiret motstanderen sin og lå på bakken med beina i været. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men det kunne jo være denne greia med at beina hans ikke skal berøre bakken.

Jaghar var nestemann og han vant også sin kamp, selv om ingen skal si at det gikk helt smertefritt for seg. Jeg tror ikke jeg noengang vil anta et en kamp er enkel bare basert på en motstanders utseende igjen, men en ting kan vi si. Nå er vi offisielt warbandet «The Wraiths». (10)

Kanskje vi nå skal starte og sette vårt merke på galaksen.


1. En Q'sal psyker av de mer seriøse slaget.
2. Christian vender tilbake
3. Og det samme gjør Kris.
4. Riddick har kvittet seg med størsteparten av sine gjenværende menneskelige organer som. f.eks. lunger og er nå ganske nær for å regnes som en form for robot.
5. Det er nesten skummelt. En skulle tro det var samme mann ut fra oppførselen.
6. Etter en lang periode har Kaine blitt såpass vant til powerswordet sitt at han har gitt det ett navn i stedet for å omtale det som «den andre spisse greia» og den slags.
7. Melee-psykeren slår til igjen. Gjentatte ganger i dette tilfelle.
8. Dette var den delen av spillingen der det ble ledd desidert mest den kvelden, Hele greia var fullstendig hysterisk festlig. Muligens ikke for Olav, men for resten? Helt sikkert.
9. Det var først etterpå jeg fant ut at han faktisk ikke kunne å bruke den skikkelig....
10. Vi mangler Gustav, men jeg antar det vil ordne seg.
__________________
Sanity is highly overrated.
Svar med sitat
  #23  
Gammel 7/04-2015, 01:14
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Gustav dukket plutselig opp og han også satte sitt preg på arenaen ved å vinne sin kamp. Vi veddet hardt på at Gustav skulle vinne og han leverte selv om det var nære på. Varnias så spesielt nervøs ut når Gustav fikk størsteparten av skadene sine. Det viste seg at vi hadde veddet så mye gull at de som tok i mot veddemålet ikke kunne dekke det, så vi fikk en leilending i bytte. En Q'sal psyker-våpensmed som heter Nostradamus.(1)
Det ville være blank løgn å si at han virker glad over sin nye status. Han var meget mutt i stemmen. Han hadde en gullmaske foran fjeset, så ansiktet hans er ikke synlig i det hele tatt. Jeg antar han ser eddik sur ut derimot. (2)

Nå som kampen var over fant vi ut at denne digre orkebossen, Kaptein Bluddflagg, hadde hyret inn den bevisstløse Riddick som sjefsreparatør til skipet sitt og fått ja til en avtale om femten tenner. (3)
Buntaz klarte vist å snakke orkebossen rundt før resten av oss møtte opp og på Buntaz sin innstendige oppfordring tok vi med oss Riddick og gikk vår vei. (4) Jeg er ikke helt klar på hva som hadde skjedd her fordi jeg drakk opp den digre seidelen med øl som lå i fanget på Riddick.

Styrmannen fra skipet dukket opp og ga oss noen handelstokens slik at vi kunne kjøpe oss ett sted å være. Våre egne lugarer på skipet blir nemlig pusset opp. Gustav hadde forsvunnet på dette tidspunkt og sov i en fæl gjørme ombord i skipets bunn mens vi andre slappet av på hotell.

Neste dag tilkalte kapteinen oss. Jeg har ingen klare minner fra dette møte annet att det var en utrolig mengde med konstant babling. (5) Noe med nye deler til skipet og denne hersens kardinalen. Varnias skal ta seg av detaljene rundt skips-delene tror jeg. Vi satte så kursen til Hollows.

Vi har faktisk to grunner til å dra ditt. Skaffe delene til skipet og se hvordan det går med vårt lille dop imperium. Jeg foreslo to ting til Varnias, men bare den ene, dette med på bytte våre tjenester mot skips-deler, ble satt i verk.

Det viste seg at det hadde vært ett maktskifte innen lederskapet i businessen vår. Riddick hadde tatt en tilfeldig type og sagt; «Du er sjef til jeg kommer tilbake.»
Samtidig hadde Varnias brukt sin streetwise og plukket ut en utspekulert, kaldblodig jækel med sterk konkurranse instinkt og sagt at han var den nye sjefen.
Vi burde ha gjettet på lederskiftet siden det første som skjedde var at en guttunge på vakt plaffet Riddick rett ned når Riddick prøvde å tøffe seg. (6)
Varnias ble hilst velkommen som den nye toppsjefen. Jeg er ikke sikker på at Riddick fikk med seg dette. Han drev og stappet øyet sitt på plass igjen.

Jeg la også merke til at vårt nyeste medlem ikke har sagt ett kløyva ord på flere dager. Det er mulig han er forbanna fremdeles, men det er mulig han bare er stille av natur. (7)

Deretter søkte vi opp vår gamle bekjente Magos Secutor Omnis og forslo en handel. Våre tjenester mot skips-delene vi trenger. Han aksepterte og sendte oss inn i ingenmannsland i en troppetransport for å slåss mot krigs-servitorene til Forge Pollix. (8.)

Snart er vi underveis inn i ingenmannsland for å betale for delene vi trenger.








(1) Ny mann med i partyet. Velkommen Eirik.
(2) Jeg bygger denne antagelsen på personlig erfaring. Vi likte det ikke noe særlig når Mobius slavebandt oss til Kaptein Dimitri.
(3) Riddick hadde litt uheldig omgang med orkeøl og svimte av. I hans mentale fravær tok servitoren hans over forhandlingene og gjorde det ikke så veldig bra på loyalitetstesten sin.
(4) Enda en av mange ting som kan komme tilbake og bite oss i ræva på et senere tidspunkt.
(5) Kaine var meget fyllesyk og ignorerte mesteparten av det som ble sagt siden han ville til sin egen lugar og oppnå litt hardt tiltrengt fred og ro.
(6) Det var en slik skikkelig stjernetreff også og det fikk Jo Vegar til å riste på hodet over denne greia med at vi kan møte demoner i kamp og vinne, mens en 12 åring med ett hvilket som helst våpen bare meier oss ned uten problemer.
(7) Nostradamus har gjort litt psyker greier, samlet masse corruption points og mutert. Han kan ikke fysisk snakke lenger, og snakker gjennom å sende tankene sine. Dette kan få ham i seriøse problemer med chaos marinen som liker Khorne.
(8.) Jeg fatter ikke at ingen av de andre protesterte. Når du lar en Khorne tilhenger få velge hvilke tjenester partyet skal bruke som gjenytelse vil han ikke overraskende velge krig/kamp. Det finnes sikkert haugevis av andre ting vi kunne ha gjort istedet.
__________________
Sanity is highly overrated.
Svar med sitat
  #24  
Gammel 9/04-2015, 16:12
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vi ble plassert i en troppetransport og kjørt mot fronten. Buntaz var noe deppa fordi transporten ikke hadde ventet så han kunne ofre en av slavene sine på en tilstrekkelig okkult måte eller noe. Jeg hadde tatt med meg de fem andre slavene han hadde og plassert dem i transporten, slik at de ikke så at den sjette fikk strupen kuttet over.

Våre medpassasjerer i transporten besto av vettskremte og utrente folk i minimalt med rustning og bevæpnet med noe som så ut som en liten pinne. Ingen av dem så ut til å se for seg noe langt livsløp. Vi ble dryppet olje på. Riddick forklarte meg at det var for å hindre at transportens maskinånd skulle bli fornærmet eller tilsmusset av vårt uverdige nærvær. Ingenting å si på det. Jeg har sett før hva som skjer når en maskinånd slår seg vrang. De korrekte ritualene må observeres, ellers kan ting gå seriøst galt.

Det virket ellers som hverken Buntaz eller Riddick var helt lykkelig med hvor de var på vei eller hva det var meningen de skulle gjøre når de kom dit. De mente begge at vi godt kunne prøvd å få tak i skips-delene på annet vis, men nå var det litt for sent for alternativer. (1)

Magosen som skulle kjøre transporten spurte om noen kunne operere våpensystemene. Det var i grunnen bare ett alternativ og Riddick ble spent fast foran kontrollene til laserkanonene og morteren. Med ett brøl synger maskinånden sin glede over å kunne dra i kamp igjen og vi er underveis. (2)

Gustav gjør ett par forsøk på å få sett fremover. Jeg antar det er sniperen i ham som vil sjekke terrenget eller noe. Det går ikke spesielt bra, selv når han bruker Jaghar som klatrestativ. (3)
Etterpå prøver han å få opp moralen blant våre medpassasjerer . La meg si det slik, han skulle holdt seg til klatringa. Ved anledning skal jeg nevne til ham at utsagn som; «Når tarmene dine ligger og sleper på bakken, så har du ikke så mye mer å bekymre deg over», ikke nødvendigvis virker moralsk oppbyggende. Jeg tar meg en runde etterpå og deler litt generelle overlevelses tips med dem. Det virker som de tar dem til seg (4) og enkelte sier til og med takk.

Vi kommer under angrep lenge før vi når selve fronten. Noen store skapninger blokkerer veien og sjåføren vår søker dekning i noe jeg antar er ett bombekrater. Vi kommer oss ut av transporten mens Riddick fyrer løs med arsenalet sitt. Jeg løper opp på kanten av krateret og slenger meg ned med boltgunen for å skyte på de som blokkerer veien vår til de kommer nær nok til å bli angrepet med nærkampvåpen. Jeg får meg en skikkelig støkk når jeg ser dem. De er ikke i nærheten av å være noe menneskelig. De er demoner eller warp spawns og jeg kjenner terroren de sprer rundt seg.(5)
Heldigvis sitter Riddick klar med kanonene sine og etter hvert som monstrene kommer nærmere begynner han å treffe også. En lascannon gjør en uhorvelig mengde skade når den først treffer og Riddick har tilgang på to av dem.

Mellom Gustav sine treffsikre skudd, Varnias, Buntaz og Nostradamus sine assorterte psyker angrep, Riddicks massive laser salver og litt sånn diverse fra Jaghar og meg tar det ikke så lang tid før den første biter i gresset. (6)
Han er ikke den siste, men det kommer til nye motstandere som vi ikke så i begynnelsen
Problemet ligger også i at våre motstandere hele tiden skifter form. De muterer i en vanvittig fart.
Vi klarer å ta ut en til og så kommer de nær nok til at Jaghar anser dem for innen rekkevidde , så han forlater dekningen og slentrer mot dem.

Jeg jogger frem sammen med ham mens jeg fyrer av boltgunen min. Målene er såpass store at jeg treffer ganske enkelt. Det virker derimot som de tåler en usannsynlig mengde med skade. De bærer ikke rustning som jeg kan se, bare en slags maske foran hva de nå enn har som er ansikt. (7)

Jaghar stormer frem for å angripe den nærmeste av de to siste og jeg tror nesten ikke mine egne øyne. Jaghar blir meid ned i løpet av noen sekunder og faller i bakken med ett brak. Nå er jeg nær nok til at jeg kan angripe selv og jeg skifter ut boltgunen for Grinder og Nameless mens jeg øker farten min fremover.
Jeg burde ha tatt hintet fra hva som skjedde med Jaghar. Jeg kommer aldri frem. Jeg blir fanget i ett slags nett som strammer seg rundt meg og knuser ribbeina mine med enkelhet. Dette blir fulgt av en bølge angrep som knuser det meste jeg har igjen av hele bein og fungerende indre organer. Jeg faller i bakken mens alt blekner rundt meg. Før jeg slukes helt av mørket hvisker jeg; «Khorne!»
Så blir alt svart og stille. (8.)

Jeg våkner igjen og smerten er massivt tilstede. Jeg klarer ikke en gang å lage smertelyder og så forsvinner alt og jeg får tilbake følelsen i kroppen igjen. Jeg konstaterer to ting som er av umiddelbar interesse for meg selv:

1. Alle mine bein og indre organ ser ut til å ha blitt fikset selv om jeg føler meg mørbanket.
2. Jeg ligger på ett metallgulv og kjenner vibrasjonene av sterke maskinånder.

Jeg letter på hodet og ser rett i en solid vegg av høye skygger med rødglødende øyne. Magoser. Mange og antageligvis mektige, og de virker ikke spesielt glade for å se meg. Det er greitt siden jeg ikke er spesielt glad for å se dem heller.
Jeg stavrer meg på beina og blir øyeblikkelig objektet for en intens utspørring.
Noen av spørsmålene var totalt idiotiske, som om jeg var her får å stoppe angrepet.
Av alle idiotiske ting. Det er mulig jeg ikke har peiling på hvor jeg er, men jeg følger Khorne og vi er ikke akkurat kjent for å stoppe angrep. Avslutte dem muligens, men ikke stoppe dem før de begynner. Jeg medgir at ting er litt uklare her og at jeg svarte litt i hytt og vær, siden det ikke virket som de ville gi seg før de fikk ett svar. Av en eller annen grunn ble det avsluttet med at den av magosene som var mest aktiv i forhøret, retter en finger mot meg og brølte; «Du lyver!»
Av en eller annen grunn virker det som dette gjør det meste greitt. (9)

Jeg er tydeligvis inne en eller annen mektig krigsmaskin, selv om jeg er litt usikker hvilken type det er. Jeg tror ikke jeg har sett en slik før. (10)
Jeg søker inn i meg selv og lar kaos helbrede skadene mine. Jeg er ikke helt uskadd, men jeg er i mye bedre form enn jeg var. Khorne vil nok at jeg skal vise sårskader etter kampen. (11)
Som en uklar drøm forstår jeg også naturen av en gave Khorne har gitt meg. Jeg kan gå inn i Hans dimensjon i en meget kort periode.

Jeg står der, midlertidig glemt av Magosene og ser på den imponerende innsiden av den mektige krigsmaskinen. Khorne må ha hatt en grunn for å sende meg hit og jeg er ikke fullt så forvirret lenger.
Plutselig spretter hele Titanen en meter opp i luften og lander igjen med en brak som får mine nylig helbrede bein til å skrangle.
Forvirring, lett panikk og mistenksomhet bryter ut igjen.
Hadde det ikke vært for at han er død, så ville jeg ha sagt at Makabre var på farten igjen. Jeg kjenner ikke så mange som kunne spre så mye kaos og galskap som den mannen. (12)
Vi klamrer oss fast og i horisonten ser jeg at virkeligheten rives i stykker av warp.
Jeg har en sterk følelse av at det muligens er der resten av Wraiths befinner seg.

Jeg ser revnene i virkeligheten som nå fylles av warps energi og det begynner å gå kaldt nedover ryggen min når jeg innser at jeg er innenfor grensene av dette enorme såret.
Det er mulig at min overlevelse var midlertidig og at det beste jeg kan håpe på er å gå ut i en skikkelig kamp.





1. Dere to er alt for stille og høflige til å bli hørt skikkelig. I vår verden får det hjulet som lager mest leven som får oljen aka oppmerksomheten til GM og andre spillere.
2. Ja, Kaine er sprø som en knekkebrødfabrikk, men dette er den vanlige holdningen de fleste har til teknologi i denne tidsalderen. Det er ikke mekanikk, men en religion.
3. Vi har funnet nok en rolig og samarbeidsvillig Chaos Marine. «What were the odds!?» Jaghar sa derimot ifra at Gustav måtte gjøre selve klatrejobben selv siden begge hendene til Jaghar var fylt til randen med chainaxes. Gustav var heldig at han ikke ble spiddet på piggene i Jaghars rustning med klurreriet sitt.
4. Synd at ikke Kaine fulgte sine egne råd litt bedre.
5. Mange av spillerne hadde seriøse problemer med å klare kastene sine mot frykt. Den utrente, elendig utstyrte kanonføden lot seg ikke affisere i det hele tatt. Det er denne greia med den 12 åringe guttehvalpen i ny utgave.
6. Jeg er nesten helt sikker på at det er den eneste gangen jeg har hørt Olav si ordet «Killstealer» til en annen spiller. Olav, jeg vet akkurat hva du følte akkurat der og da. Fy deg, Robin.
7. Denne masken er det disse skapningene blir kontrollert av. Dessverre hadde ikke Kaine fått med seg dette.
8. Kaine er død. Lenge leve Kaine. Etter omtrent 45 sekunder med deprimert surmuling kom jeg frem til at dette ikke akkurat var noen episk avslutning og brente Infamy for å ble reddet av Khorne. Det er litt for flaut å krepere i transportetappen til kampen og ikke i selve kampen. Dessuten virket det som spesielt Christian ville ha med seg Kaine videre og hans Makabre døde jo tre ganger før Christian ga seg. Den greia som kverket meg overlevde ikke meg med mer enn 10 sekunder eller så. Takk for hevnen, kjære warband.
9. Hei! Gi Kaine litt slack her. Han døde nettopp. Dessuten husket ikke jeg helt hva sjefen for de vi jobbet for het for noe. (Exospectre, sånn for sikkerhets skyld.)
10. Kaine er inne i en «Titan». Dette er en av de mektigste krigsmaskinene som eksisterer i 40K universet og de er ikke akkurat vanlige.
11. Bruk av infamypoeng for å få tilbake helse er Khorne tilhengernes svake punkt. (Vel, det og det faktum at de er fullstendig skrullete) De har minus to på kastene sine og det blir en del når hvert poeng gir deg 1D5+1 Wounds tilbake når CPene dine er over 21.
12. Makabre er død og helt uskyldig i dette. Vi får nå en demonstrasjon av hva en psyker virkelig kan gjøre når han slipper seg løs. Nostradamus har akkurat revet ett 4 kilometer stort sår i virkeligheten og warp strømmer inn. Dette såret kommer til å bli der i flere timer. Jeg må innrømme at det ikke er ofte man blir fortalt at; «Du som døde kan godt ha sluppet billig unna!»


Det må også sies at dette er så langt den eneste gangen flere har dødd i Kristians D&D gruppe enn i Jo Vegars Black Crusade gruppe. 3 stykker på en spilling. Jeg tror Kristian må ha samlet opp en god del død og fordervelse over de siste månedene og sluppet løs alt på en gang.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 12/04-2015 kl 21:38
Svar med sitat
  #25  
Gammel 17/04-2015, 23:08
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Nok en gang rystes Titanen av ett skikkelig jordskjelv. Jeg ser meg om og spør om det er meningen at dette skal skje?
Jeg vet ikke om Magoser er i stand til å ha sure ansiktsuttrykk, men jeg har på følelsen at de har magosutgaven av sure fjes nå.
En av dem klepper tak i meg og bærer meg ut på ett observasjondekk der han planter meg godt i bakken. Jeg har en vag anelse av at han ikke ville ha meg inne i kommandosentralen for Titanen lenger og tatt i betraktning hvordan jeg dukket opp så er jo ikke det så uventet. (1)

Jeg ble stående der ute og se på kampene som pågikk rundt meg (2), men jeg begynte snart å lure på hvordan det gikk med The Wraiths og tar frem en magnacular (3) og rettet den mot warpstormen jeg så noen kilometer borte.

Tross magnacularen kunne jeg ikke se stort, men jeg så at kampene foregikk for fullt og det sto en slags fugleaktig skapning der som jeg er helt sikker ikke var før Khorne fraktet meg hit. (4)
Uansett så flommer det et monsunregn av blod ned over dem, så hva de en gjør så må det glede Khorne siden han viser sin tilfredsstillelse på denne måten. Akk, og jeg er ikke der og tar del i denne store hederen! (5)

Magosen bak meg vil ha informasjoner, så jeg gir han retning og avstand til der The Wraiths knuser de usle krypene til Forge Pollix. Han sier at jeg skal få se den sanne makten til denne mektige guden av en krigsmaskin som Forge Castir har bygd. (6)

Dermed så åpner de ild mot posisjonen jeg ga dem og digre kratere oppstår. Det går noen sekunder til jeg slutter å måpe og retter magnacularen mot stedet. Jeg ser at blodregnet har stoppet og at troppetransporten fremdeles er like hel. Jeg ser også plutselig at Jaghar skyter rett opp i luften, snur 180 grader og så faller han. Jeg kan nesten høre smellet når 600 kilo med Chaos Marine og rustning lander med hodet først og krymper meg i sympatismerte. (7)

Når jeg nok en gang retter magnacularen mot stedet bryter nok en gang blodmonsunen løs over stedet og jeg prøver å få tak i Riddick for å finne ut hva som skjer.

Jeg får nesten øyeblikkelig kontakt og han forteller at Gustav er død, selv om han ikke går inn i detaljer. (8.) Ja, folk dør i krig, men jeg må vedgå at disse folkene som kapteinen sender med oss dør foruroligende ofte. Jeg får ikke så mye mer ut av Riddick fordi Varnias står og gauler ett eller annet i øret hans om hvorvidt Magosene anser oppdraget som utført. (9)
Jeg snur meg mot Magosen bak meg og får bekreftet at vi kan trekke oss tilbake og at avtalen ansees som oppfylt.

Deretter kjenner jeg plutselig at en av mechadentrittene hans gjør noe bak ryggen min og så hiver han meg ut fra observasjondekket.
Heldigvis har Magosen festet en grav-chute til rustningen min. Jeg lander trygt i en liten speeder nedenfor Titanen.

Snart får jeg se igjen karene i The Wraiths. Det eneste som irriterer meg er at jeg ikke fikk være med i denne sikkert episke kampen med dem. (10)



(1) Kaine endte opp med å tilbringe hele denne spillingen langt vekk fra det meste av actionen. Denne dataslaten blir derfor relativt kort, selv om det ikke akkurat manglet på ting som skjedde noen kilometer borte.
(2) Ikke minst fordi det sto en Magos bak ham til enhver tid og holdt Kaine under nøye oppsikt.
(3) 40K universets versjon av en kikkert med innebygd retning og avstandsmåler.
(4) Litt avhengig av hvor folk sto er dette enten en meget mutert Nostradamus eller en Greater Demon of Change. En av Kaosguden Tzeentchs mektigste tjenere. Hvorfor det er en greater demon der? Buntaz kanaliserte tydeligvis Makabre og fikk det verste resultatet en psyker kan få. Annihilation. Total tilintetgjørelse av kropp og sjel. Jo Vegar bestemte istedet (sikkert fordi så mange av oss holdt på å dø i disse tider) at vi fikk ett mektig besøk og at noe passe fælt ville skje med Buntaz senere. Det gjorde det, selv om Buntaz var riktig glad over å bli besatt av en demon.
(5) Siden jeg antar at du har lest fotnote nummer 4, så vet du allerede at Kaine er tilbake i god stil når det gjelder antagelser.
(6) «Now witness the firepower of this fully ARMED and OPERATIONAL battle station!»
(7) Dette var ikke en bra ting for Jaghars intelligens og forklarer muligens hvorfor han angrep den greater demonen som sto foran ham.
(8.) Mangelen på detaljer skyldes nok at Riddick var den som drap Gustav i ett anfall av berserker-raseri. Samtidig drepte visstnok Jaghar Nostradamus og ble mutert til døde av den før nevnte greater demonen når Jaghar angrep den også.
(9) Varnias sterke ønske i å få den bekreftelsen ligger nok i at han sto som ansvarlig for oppdraget med skips-delene og han vil vel gjerne komme seg unna før alle stryker med, eller enda verre, at han selv blir skadet!
(10) Det første som må skje er antageligvis en runde med rekruttering for å få opp antallet en smule.


Balansen er gjenopprettet. Teknisk sett fire dødsfall i Black Crusade gruppa denne gangen. Uhm, Kjære Spillledere, dere trenger IKKE å gjøre dette til en konkurranse.
__________________
Sanity is highly overrated.
Svar med sitat
  #26  
Gammel 26/04-2015, 23:00
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Jeg kommer frem til de andre og konstaterer at vi er noe redusert i antall. Nostradamus, Jaghar og Gustav er alle døde, men vi har fullført oppdraget og blir lovet en kybernetisk gave som en ekstra takk for innsatsen. Så langt som å ta imot den kommer vi aldri. Det er ett plutselig blaff av lys og vi står i en sump foran en kar som er kledd som en av de gamle pestdoktorene. (1)

Når jeg bruker ordet «sump» om stedet så føler jeg at jeg må utbrodere en smule. Ja, det er en sump, men absolutt alt rundt oss lever. Dette inkluderer bakken vi står på, noe som er litt urovekkende.
Jeg har hørt om dette stedet, men jeg trodde aldri at jeg skulle en dag komme til å være her. Stedet kalles «the writhing world» og den er meget korrekt navngitt. Hele planeten ser ut til å være bygd opp av mark-lignende skapninger som kravler og kryper rundt over alt.

Men tilbake til personen foran oss. Han forlangte å vite hva vi gjorde inne i hans laboratorium og hvordan vi hadde kommet oss inn i hans mektige festning. På dette tidspunktet så vel de fleste av oss seg rundt i en smule forvirring grunnet den totale mangel av tegn på faktiske bygninger, men ingen sa noe spydig, fornærmende eller nedlatende. (2)

På dette tidspunktet hadde han fått med seg at vi tydeligvis var mer mektige enn de primitive stammene som befolket denne planeten og han introduserte seg som Noximillian den syvende. (3) Han sa også at vi kunne kalle ham Nox (Anders) og at de stammene han hadde slavebundet kunne vi bare benytte oss fritt av. Han bestemte seg også for å være vår guide og vise oss ting rundt om på planeten.

Det var først nå, mens vi fikk en kjapp tur av facilitetene at jeg så at vi hadde en ny kar med oss. Vel, kar og kar. La oss være nøyaktige. Han er en Chaos Marine. Du vet, enkelte ganger kan man se at noen ikke er ett menneske bare ved å se på dem. Nok en gang har vi møtt på ett omgjengelig eksemplar av sorten. Han er også særdeles flink til å snakke for seg og han bærer det stolte navnet Maltraxas. (Kris)

Vi ble vist rundt av Nox når vi plutselig hører en tordnende lyd over oss. Dette blir etterfulgt av en stemme som kommer fra skyene. I tillegg ser vi ett voidskip som er kjent for noen av oss. Det er det samme skipet som vi en gang skaffet mannskap til. (4) Stemmen ber alle biomansere og lignende om hjelp til å helbrede en pest som er ombord og lover en rik belønning for dem som lykkes. (5)

Nox er veldig innstilt på å vise at han kan ordne dette, så jeg dykker ned i ryggsekken min og finner frem voxcasteren min slik at vi kan ta kontakt med skipet som svever der oppe. Jeg plugger voxcasteren inn i Riddick så den har strøm og tar kontakt med skipet. De sender en shuttle for å hente oss. De er litt betenkt over antallet, men ønsket om ikke å være på denne planeten mer enn de absolutt må får oss alle ombord relativt fort.

Etter litt renselse, så setter Nox og Riddick i gang med å lage en kur. (6) Resten av oss slapper av så godt vi kan og personlig grubler jeg på fremtiden.
Siden vi har blitt forflyttet i rommet, så er vi ikke lenger i direkte kontakt med Dimitri. Han vil uansett anse det som en desertering om jeg kjenner ham rett. Vi får vel enes om å si at vi bare satte i gang med å bli kvitt den hersens kardinalen og at vi jobber med måter å gjøre dette på. I realiteten kan vi vel se om vi kan gjennomføre dette ritualet som Makabre var så besatt av.
Jeg tilbringer også litt tid med å snakke med Maltraxas.

Til sist er det Riddick som finner en vaksine og vi blir presentert for kapteinen ombord. En enormt feit kar som tydelig har mutert eller noe på grunn av sykdommen. Riddick gir ham vaksinen sin og så er det bare å vente. Noen dager senere kommer kapteinen tilbake og i kurert tilstand er han mye enklere å kjenne igjen. Det er kaptein Gaunt, han som ga oss vårt første oppdrag etter at vi flyktet fra fangeskipet. Heldigvis kjenner han oss ikke igjen siden vi ikke akkurat er det samme folkene lenger og han spør hva vi vil ha i belønning.

Siden resten ikke sier noe, så ber jeg om gull og den slags. Det man kan best beskrive som lett transporterebare byttevarer. Transport til Malfi i Callixis sektoren. Ett trygt sted å være mens vi er der og kontakter som kan skaffe oss det vi måtte trenge til resten av vårt lille prosjekt. (7)

Vi får utlevert noen små kasser med gull og juveler, løfte om en kontakt med safe house og selve transporten. I tillegg vil Buntaz ha noen krystaller han kan lagre sjeler i, noe han også får.

I tillegg blir vi kamuflerte som en inkvisitor og følget hans, med Chaos Marinen som inkvisitoren. Det virker som dette morer ham ganske mye. Resten av oss blir kamuflert og dresset opp etter beste evne. Jeg låner Maltraxas ett av trofeene mine. Inkvisitor seglet jeg tok fra Inkvisitor Crane etter at jeg kuttet hodet av ham. Det burde gjøre ting betraktelig enklere.

Siden det ikke er sunt å sende ett piratskip i nærheten av en befestet havn i imperium blir vi smuglet inn i en aguilla lander og dokker på ett sted ved navn Port Wander.
Vi marsjer av i våre forkledninger og møtes av en tropp med arbites som sjekker sikkerheten og hvem vi er. Maltraxas fikser dem elegant, samt at han skremmer vannet av dem. Jeg burde spørre om han har møtt mange ekte inkvisitorer i sitt liv (8.) for han spiller rollen veldig bra.

Etter at vi har kommet inn i selve stasjonen blir vi praiet av en kar som sier han er her for å møte oss. Han heter Malcom og er tjeneren for vår vert, lady Visera.
Malcom er også en mutant så vidt jeg kan se. Ikke mange jeg kjenner kan bruke fingrene sine som nøkler. Vi blir geleidet gjennom mange labyrintiske bakgater til vi til slutt ledes inn i en rikt dekorert ballsal. Før vi faktisk kommer inn forteller Malcom oss litt om dette hemmelige selskapet vi får som kontakter og at deres leder døde for litt siden. Enken etter lederen antok at hun var den nye lederen, men ikke overraskende var minst en uenig og en slags stillingskrig rår mellom de to.

Lady Visera er nok en Slaanesh tilhenger, mens hennes motkandidat til lederstillingen er Lord Talbek og han er en tilhenger av Nurgle. Talbek har fått noen gaver fra sin gud og er ett lite fjell (av fett) av en mann.

Vi får noen hint om at begge kan være gavmilde dersom vi kunne assistere i å sørge for at en av dem ender opp som ubestridt leder. Det er i alle fall slik jeg har oppfatter det.
Nox hilser på Lord Talbek, sikkert siden de følger samme gud, men det virker som Nox blir fornærmet fordi Talbek insister på at Nox skal behandle ham som sin overmann.

Når vi setter oss til bords er det bare Varnias som setter seg ved Lord Talbeks side av bordet. Maltraxas, Buntaz og meg setter oss hos Lady Visera. Dette gjør at hun sender en triumferende smil til ham og han ser ikke ut til å like det noe særlig. Varnias nytter høvet til å forhøre seg om transportskip. Dette forsikrer Lord Talbek er enkelt å ordne.
Riddick og Nox har satt seg blant de mindre viktige personene og ønsker enten ikke å favorisere noen eller markere at de ikke er fornøyd med noen av dem.
Vi får se hva dette utvikler seg til.



1. Buntaz sin indre passasjer utøver sine evner og opererer etter sin egen plan. Noe sier meg dette vil gi oss ett lass med trøbbel fremover.
2. Meget uvanlig til denne gjengen å være. De må ha vært skikkelig skiplet av å bli teleportert til en annen planet.
3. Det var også en lang utlegning om at han var den syvende sønn av en syvende sønn og den slags. Fremdeles ingen kommentarer av negative art hvor usannsynlig det enn høres ut.
4. Skipet het Neverending Pain. Mannskapet vi fikk tak i var like deler pestbefengt og religiøse fanatikere. Pesten var en gave fra Mobius. De religiøse vrangforestillingene var Makabre og Varnias sitt verk. De startet hver sin religion som hatet hverandre. Man kan vel si at Varnias vant siden Makabre er en død guddom.
5. Og en utrivelig død for den som mislykkes.
6. De brukte svært forskjellige metoder. Nox gikk inn for «la oss skrelle vekk huden der sykdommen sitter med brutal vold, syre eller ild», mens Riddick satte seg stille i ett hjørne og prøvde å lage en vaksine. Husk at Riddick så langt ALDRI har klart å lage noe som helst fra grunnen av uten at det gikk forferdelig galt. Dette var en av de gangene der det er en første gang for alt.
7. Det ble omtrent 2 kilo gull og 12-15 edelstener på hver. Jeg rappet alle de blodrøde rubinene, så kan resten klare seg med diamanter, smaragder og den slags. Nok en gang stakk Buntaz sin nye «venn» hodet frem og forlangte transport til St. Anard i stedet for Malfi. Vi har nok ikke en gang skrapt i overflaten på all den djevelskap dette vil skape for oss.
8. Og ikke minst hva han gjorde med dem etterpå....
__________________
Sanity is highly overrated.
Svar med sitat
  #27  
Gammel 9/05-2015, 14:47
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Det var snart klart at intrigene forsatte på høygir for å sikre at vi ville støtte en av partene. Jeg føler meg ikke vel med denne måten å gjøre. Angripe med ord er slett ikke min greie og jeg føler meg ute av mitt element. Gi meg et rett frem og ærlig blodbad når som helst.

Jeg ga Lady Visera en liten liste over ting jeg ville ha siden hun insisterte på å bevise at hun var bedre til dette enn Lord Talbek. (1)
Når middagen var over ble vi vist til værelsene vi hadde blitt tildelt. De var en god del mer luksuriøse (og rene) (2) enn det vi hadde vært vant til i det siste.

Vi splittet oss opp ganske rett ned på midten.

Maltraxas, Buntaz og meg ble med Lady Visera.
Nox, Riddick og Varnias ble med Lord Talbek.
Jeg kan forstå at Nox og Riddick ble med Talbek, de deler jo Gud, men Varnias?
Psykere blir en rett og slett ikke klok på.

På vei til våre egne rom passerte Maltraxas og meg rommet til Buntaz. Døren sto åpen og vi så inn. Buntaz sto naken i en sirkel omgitt av en mengde slaver av ymse kjønn. Rommet var fylt av talglys og høy musikk ble spilt. Han var innsmurt av noe jeg håper bare var oljer og personlig ante jeg ikke at han hadde fjær på kroppen. Jeg er ikke helt sikker på hva han drev med, (3) men Maltraxas og jeg vekslet et blikk og i full enighet stengte vi døren ettertrykkelig.

Jeg gikk så til rommet mitt der jeg renset våpnene mine og rustningen og deretter ga jeg mitt vaskulære system en skikkelig gjennomkjøring sammen med de tre kvinnelige slavene Lady Visera hadde skaffet meg.
Maltraxas hadde i mellomtiden konversert med lady Visera om religion.
Jeg er ikke helt sikker på hva Buntaz drev med, men ønsket om å vite dette sikkert var nokså ikke eksisterende.

Jeg kjent også en følelse av at noe var fullstendig galt. Etter noe etterforskning kom Varnias og meg frem til at det sikkert var Buntaz som sto bak. Han tok kontakt med oss og forsikret at alt var i orden. Han var så overbevisende at jeg trodde på ham. (4)

Etter at jeg hadde fått saker og ting ut av systemet følte jeg meg helt topp for første gang på en lang stund. Mitt gode humør varte helt til jeg kom ut i den store ballsalen og en real mengde oppstandelse.

Jeg er ikke helt sikker på hva som hadde skjedd, men når jeg forhørte meg viste det seg at Buntaz hadde dukket opp og mutert folk til høyre og venstre i økende grad av forferdeligheter og alle bablet om at han hadde gitt dem håp. Videre ble det mer eller mindre klart at de tre som hadde blitt med Talbek hadde møtt opp og erklært at dette skjedde på kommandoen av den «mektige» Lord Talbek og at han derfor måtte bli erklært som kultens rette leder.

Når jeg hadde fått dette forklart kokte jeg nesten over (5) og jeg anmodet Maltraxas om han kunne gi seg litt av sin dyrebare tid og møte meg i ballsalen. Han sa seg villig til dette.

Fremdeles meget forbannet (6) tok jeg hele forsamlingen med muterte adelsmenn i skole og utdannet dem litt om at det var flere Guder enn bare Slaanesh og Nurgle. Strengt tatt var det vel Maltraxas som gjorde dette, men jeg tok omsider ordet og forvandlet hele bølingen til Khorne tilhengere og fikk dem inn på den sanne sti av slakt og blodbad. Deretter gikk vi for å gjøre ende på Talbek.

Talbek hadde forskanset seg i sin lille tronsal og er ikke overraskende beskyttet av resten av warbandet. Maltraxas og meg står for en gangs skyld ikke først i frontlinjen, men bak og inspirerer troppene. Ikke uventet får de fremste en solid ladning fiendtlighet i fleisen og dør i hopetall.
Maltraxas oppløfter sin røst og inspirerer de vaklende troppene med ny iver og blodtørst. (7)
Dette får dem til å storme fremover og slå seg igjennom forsvarslinjen.

Nå er jeg lei av å stå bakerst og bare se på, så jeg drar våpnene og stormer fremover.
Vanligvis ville jeg ikke kommet særlig langt fremover siden hele gangen er fylt av våre tropper, men jeg har gått over i en annen dimensjon og løper gjennom alle som jeg skulle vært ett spøkelse.
De gir omtrent like mye motstand som en samling av skygger og jeg løper uhindret rett igjennom hele angrepet med forsvaret på kjøpet og stopper rett ved siden av Lord Talbeks hode.

Jeg er ikke sikker på at han ser meg i det hele tatt. Øynene hans er rettet mot døren der slåssingen pågår. Jeg ser også at Buntaz plutselig snur seg fra angrepet og gjør en bevegelse jeg har sett nok psykere gjøre til at jeg kjenner den igjen. Buntaz angriper Lord Talbek med kreftene sine!
Buntaz blir meget overrasket når ingenting skjer. Jeg er ærlig talt litt forundret selv. Skal du forråde noen, så bør du i det minste være sikker på at forræderiet fungerer. I øyekroken så jeg at Nox gjorde ett eller annet, men jeg er ikke sikker på hva. (8.)

Jeg vender min fulle oppmerksomhet mot Lord Talbert igjen. På tide å sette en slutt på dette. (9)



1. Kaines list var meget beskjeden. Han er i det hele ikke så veldig interessert i materielle ting. Det samme kan ikke sies om enkelte av de andre som slo skikkelig nedi med sine krav.
2. Husk at Kaine kjente Makabre, mannen med en ekstrem avsky for skitt, lort og bakterier.
3. Vi tilla Buntaz ærlige hensikter og at han bare skulle ha pervers sex. I realiteten skulle han utføre ett rituale. Dette gikk nesten forskriftsmessigst galt og ting skeiet en smule ut fra det punkt.
4. Buntaz hadde på dette tidspunkt tapt kontrollen og demonen han hadde inne i seg styrte nå showet.
5. Dette er nesten Kaines naturlige sinnstilstand.
6. I dette spesielle tilfellet er han ekstra forbannet fordi warbandet aktivt motarbeider seg selv.
7. Dette er ett meget kjekt talent å ha når du har tropper under din kommando.
8. Nox har en spesiell ting som kan stoppe nær sagt hvilken som helst psyker power fra å ha effekt. Christian var IKKE spesielt happy for dette.
9. Jeg lurer litt på en ting. Dersom Talbek dør, hva skjer da med de som ga sine ønskelister til ham?
__________________
Sanity is highly overrated.
Svar med sitat
  #28  
Gammel 15/05-2015, 15:45
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Jeg stiller meg opp ved siden av Lord Talbek med dragne våpen og sier; «Kan jeg interessere deg i ett forslag om lederskap, Lord Talbek?»
Tja, det er det jeg har tenkt å gjøre. Jeg rekker ikke å si ett ord siden Nox angriper meg med en slags form for psykisk kraft i form av ett lyn. Jeg ante faktisk ikke at han var en psyker.
Uansett så faller jeg sammen og rykker ukontrollert i flere sekunder.

Når jeg endelig kommer til mine sansers fulle bruk igjen , så er Lord Talbek bokstavelig talt revet i filler. (1) Det ser ut til at han har eksplodert fra innsiden og har dekt rommets tak, vegger, gulv samt innvånere i rommet med restene av seg selv. Ikke ett utfall jeg håpte på, men ikke akkurat uventet.

Vi forlater Talbeks rom, siden det strengt tatt ikke er mer å utrette der og beveger oss mot ballsalen siden vi hører noe spetakkel der. Nox står der og en god del sikkerhetsvakter sikter på ham. (2)
Jeg hører lyden av ett varselskudd i form av en bolter, noe som forsterker inntrykket av at de er meget alvorlige. Jeg er ikke helt sikker på grunnen til at de er så opptatt av Nox, men så åpner Buntaz munnen og ikke uventet går ting galt. (3)

Buntaz blir faktisk skutt på, men de telekinesiske skjoldene han har forhindrer Buntaz fra å få viktige indre organ og den slags spredd utover ett stort område.
Dette at Buntaz tydeligvis ikke kan skades øker panikken i vaktene og mer panisk roping oppstår.
En av vaktene konfererer med en øvrighetsperson, noe jeg antar er Lady Visera siden de fleste andre adelfolkene er døde. Vi blir til slutt bedt om å gå inn i Lord Talbeks rom og noen vakter passer på utenfor.

Vel inne leker Riddick seg med kommunikasjonsanlegget og får brakt store mengder mat gjennom ett sluse system i veggen. Lady Visera tar så kontakt via en kommunikator og utber seg en forklaring. Hun får faktisk en og i prosessen skremmer jeg vannet av vaktene utenfor når jeg demonstrerer at jeg kan gå igjennom vegger og derfor ikke trengte å røre noen av vennene hennes for å nå Talbek. (4)

Til slutt går hun med på å få oss transportert til St. Annad på ett standsmessig fartøy. Mest for å bli kvitt oss i en fart, antar jeg. (5)
Hennes første forslag var å sende oss som fanger, noe som ikke ville ha betydd så mye for psykerne, men jeg har ikke til hensikt å gi opp våpnene mine og ingen tenkte på hvordan vaktene ville ta imot en Chaos Marine.
Vi ender med å bli sendt på ett mer standard frakteskip som en Inkvisitor med følgesvenner som først planlagt. Vi blir sendt avgårde i full fart og vi får ikke noe av det som sto på ønskelistene våre. Knusende ergerlig naturligvis, men slik er det nå engang.

Selve turen til St. Annad tar 14 dager eller så, slik vi oppfatter tiden. Jeg får Riddick til å ta en samtale med skipets maskin-ånd for å få litt ekstra opplysninger om planeten. Han er mystisk motvillig til å gjøre dette og snakker hele tiden om at han har ett eller annet virus. (6)
Jeg har riktig nok mange ukers samtale med Kahli å falle tilbake på, men ting kan jo ha forandret seg i hennes fravær. (7)

Når vi når frem får vi høre at vår gamle venn Benedictus den nådige har bestemt seg for å utføre en overraskende inspeksjonstur av hele planetanlegget. Det kan enten bli en gave for oss i å gjennomføre ting eller en sterk hindring. Vi får se hva som skjer. (8.)


1. Buntaz likte virkelig ikke å bli hindret, så han prøvde igjen med ett spektakulært resultat.
2. Nox kan fysisk forandre seg til andre folk. Han hadde forandret seg slik at ansiktet så ut som Lady Visera. Strengt tatt hadde han løpt fra rommet for å drepe henne når han forsto at han ikke ville klare å stoppe de som nå ville ta livet av Talbek. Hevngjerrig type.
3. Buntaz sa rett ut at han hadde drept Lord Talbek og antageligvis sånn for bare for å være grundig sa han også at han hadde drept Talbek på Lady Viseras ordre. Det siste var etter at han hadde blitt skutt på, så det er mulig han bare var hevngjerrig han også.
4. Uvanlig nok så hadde ikke Kaine drept noen på dette punkt og han hadde faktisk prøvd å få true frem en diplomatisk løsning. Nox sin tendens å forvente det verste forhindret dette.
5. Hadde hun kunnet droppet rommet vi var i ut i verdensrommet hadde hun sikkert gjort det.
6. Riddick har en tvangstanke som gjør at han er ute av stand til å lyve lenger.
7. Kahli har faktisk klart å rømme fra St. Annard som en av de ytterst få og hadde derfor ett godt kjennskap til stedet.
8. Min umiddelbare tanke var; «Vi er totalt f*cked!»
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 22/05-2015 kl 23:39 Begrunnelse: skrivefeil...mange..
Svar med sitat
  #29  
Gammel 23/05-2015, 16:00
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Vi møter opp i hangeren der vi kom inn i skipet. Kardinal Benedictus skal snakke med oss. Når romskipet ankommer så viser det seg at han har sendt en stedfortreder. Noe skuffende, men ingenting å gjøre med. Gruppen består av seks Sisters of Battle, en ogryn samt noen prester i fancy hatter. Den med mest fancy hatt var lederen. En slags biskop tror jeg.

Det ble så en meningsutveksling mellom biskopen og Chaos Marinen vår i sin forkledning som Inkvisitor. Essensen i denne diskusjonen var at Biskopen sa at det var ingenting på St. Annard som inkvisisjonen hadde noe med. Inkvisitoren sa at det var det faktisk han som bestemte og ikke kirken. (1)

Ting var litt fastlåst og Biskopen fant det for godt at dette var ett bra tidspunkt å velsigne alle på. Antageligvis for å få Inkvisitoren til å knele. Det skar seg siden Inkvisitoren nektet blankt å knele og presten som skulle velsigne ham ble istedet lettet opp i luften av ogrynen.

La meg si deg noe. Å bli merket med lik-keiserens symbol er ikke bra når du er en tilhenger av den andre siden. Plutselig hadde de to sidene en kamp på pannen min og det var mildt sagt brennende ubehagelig. Jeg klarte å beherske meg en stund , men så klikket jeg. (2)
Vaktene rundt prestene var allerede på tuppa av krangelen mellom de to lederne, så når jeg plutselig begynte å slå meg selv i hodet med kjettingen festet til den demon-besatte og brøle opp til ham at; «Han skulle slutte med å gjøre det der med hodet mitt», så spratt en mengde våpen opp i skytestilling før man kunne si «Whupsie».

Ting etterpå er noe uklare, men har en vag følelse at vi angrep hverandre i hytt og pine og/eller hulter til bulter, mens den andre siden så på med store øyne og urolige avtrekker fingre.
Til slutt fikk Maltraxas dem til å dra med en forklaring om at dette var det den demon-besatte som gjorde og at de burde dra slik at vi fikk skikk på ting. Det virket og de stakk av i en viss fart.
Med dem borte roet ting seg en smule og jeg kunne omsider ta av meg hjelmen og tørke av meg det hersens sølet presten hadde smurt på meg.

Mens vi sto der kom plutselig en beskjed over voxcasteren; «Alarm! Innkommende Torpedo!» (3)
Dette var ikke bra, siden ett av disse beistene er fullt i stand til å ødelegge skipet vi sto i og vi søkte fluktmuligheter. Heldigvis var det ett lite romskip i hangaren og Riddick fikk senket det ned til dekket så vi fikk tilgang. Heldigvis kunne Nox (4) fly det og vi gikk ombord og forlot hovedskipet i en viss fart.

Det viste seg også å være i siste liten. Vi hadde ikke kommet oss så veldig langt fra skipet før det eksploderte i en gigantisk ildkule. Med mildt sagt reduserte muligheter dro vi ned til St. Annard og landet i ørkenen. Nox var heldigvis en svært god pilot og landingen var silkemyk i forhold til enkelte andre landinger jeg hadde hatt. (5)

St. Annards ørken viste seg å være full av fiendtlige, flygende øglemonstre og vi fikk en frisk kamp og i mitt tilfelle en seriøs mengde gift i sårene. (6) Vi vant, mer eller mindre, og stavret videre mot noen bygninger vi så i det fjerne. Under en pause i vandringen fikk jeg øye på en kolonne med kjøretøy på vei mot stedet der vi landet. Vi tok en kjapp avgjørelse og ble enige om å holde på Inkvisitor historien, deretter praiet jeg kolonnen.

Etter noen ubehagelige minutter fikk vi omsider overbevist soldatene at vi var ekte vare og de ryddet ett av kjøretøyene slik at vi fikk det for seg selv. Offiseren som ledet kolonnen spurte så hvor vi ville dra. Jeg foreslo Katedralen, de andre sa seg enig og vi satte avsted mot de fjerne murene. (7)

Vi er i gang med vårt store prosjekt! (8.)

1. Det finnes vel INGEN måte mer velegnet å pådra seg en inkvisitors mest intense interesse enn å si at det ikke finnes noe av interesse for ham ett sted.
2. Dette innledet vel 2,5 timer der jeg stort sett ikke fikk til ett eneste terningkast.
3. Vi har vel ingen egentlige bevis for at den kom fra Kardinal Benedictus sitt skip eller at den var avfyrt med vitende og vilje, men vi mangler andre scenarioer vi kan tro på.
4. Mer korrekt så sa han at han kunne fly det når han aldri hadde vært inn i ett før. Blank løgn som Kaine med sitt flotte kast på 100 tror blindt på.
5. Vel, ingen ble alvorlig skadet.
6. Vi savnet virkelig de to andre i warbandet. De flygeøglene var fæle.
7. Noe som fikk meg til å utbryte; "Har dere ikke lært noe?!! IKKE bruk forslagene til Khorne berserken!" Vi er nå på vei til en kirke med en greater demon flytende i en streng over oss.
8. Kaine begynner så smått å tro på dette, men det er mest fordi at dersom det bare er tull så kommer hele warbandet til å stryke med på grunn av rent sprøyt.
__________________
Sanity is highly overrated.
Svar med sitat
  #30  
Gammel 17/07-2015, 15:53
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Kaines Dataslate.

Underveis inn til selve komplekset fikk jeg omsider gitt Riddick gullet han hadde vunnet i arenaen for lenge siden (1) og delt ut belønningen vi fikk etter at vi kurerte kaptein Gaunt for pesten han hadde. (2)
Heldigvis så overstyrer Maltraxas mitt sinnsvake forslag om bestemmelsessted og vi kjøres til en vaktpost istedet. Vel inne i den pansrede garasjen blir vi stoppet i ferd videre av det mest kompliserte av teknologi. En heiskontroll med en enkelt knapp på!
Heldigvis har vi med oss Riddick som fikser problemet for oss på en permanent måte. (3)

Vel oppe i kontrollrommet sjekker vi litt rundt og begynner å samle opplysninger om stedet vi er på. Maltraxas, Varnias og Nox sjekker overetasjen hvor de finner noen celler og den eneste fangen i dem. Maltraxas skremmer vannet av ham i den korte konversasjonen de har, ikke minst ved å si at han vil komme tilbake senere. (4)

Samtidig har jeg tatt meg en tur ned for å hente de strandede Arbitesene i garasjen som nå ikke kommer seg noen vei siden en eller annen har revet heiskontrollene ut av veggen. På vei ned ser jeg at noen har skriblet ett mystisk symbol på veggen. (5) Jeg kjenner det ikke igjen, men jeg bestemmer meg for å spørre Maltraxas. Med hans alder har han vel sett det meste. Jeg stiller meg slik at ingen av de påtroppende ser symbolet og kjører dem opp igjen. Vel der bestiller de en tech-prest for å få reparert heisen over Riddicks forsikringer at det kan han gjøre.

Jeg spør Maltraxas hva symbolet er og han sier at det er ett symbol for Nurgle. Siden Riddick sier han ikke har satt det der, så er da vår gruppe av mistenkte skrumpet inn til en. (6)
Vi får utlevert ett kart over sektoren og begir oss utfor å komme oss til the Hall of Justice, som er det administrative senteret på planeten. Etter en del om og men får vi omsider noen tykkskallede vakter til å åpne portene så vi kan ta jernbanen til senteret.

Vel der kommer en gammel gubbe med en bok lenket til seg som lurer på hva vi ønsker og som tar oss med til en overraskende ung byråkrat. Han fyller ut en masse skjema, eller mer korrekt får oss til å gjøre det og lover at det vi trenger skal bli ekspedert gjennom systemet i toppfart, mao. 3 måneder eller så. På dette tidspunktet er noen veldig lei og gjør psykerske ting med stakkaren (7) og vi får ting stemplet og etterhvert også utlevert det vi ba om. Ett kart over hele komplekset og informasjon om hvem som styrer hva og hvorhen.
Heldigvis ber Riddick meg om å sjekke skjemaet sitt får det leveres inn slik at jeg kan sensurere delene av det som omhandler slikt som at Riddick er Nurgle tilhenger og er her for å ødelegge planeten.

Varnias forslår at vi bør skaffe oss en base og operere ut fra og siden vår tamme byråkrat ikke kan gjøre noe bestemmer vi oss for å presentere oss for direktøren for fengselet og høre om han har noe tilgjengelig. Vel fremme viser det seg at han er i katedralen og blir velsignet av kardinalen og at den vi snakker meg ikke har til hensikt å åpne opp for noen før direktøren er tilbake. (8.)

Vi dro så til Katedralen for se på stedet. Underveis diskuterte vi, jeg mistenker at det var for aller første gang, selve ritualet og slike ting som hvor det faktisk skulle utføres. Maltraxes hadde faktisk lest litt på ritualet og funnet ut at vi trengte ett høytliggende sted. Både Katedralen, Hall of Justice og Direktørens festning av en bolig var sterke kandidater.

Fordi en forstemmende stor del av de andre så ut til å være av den overbevisning at det bare var å sanke sammen de fire lederne for planeten for ofring følte jeg meg forpliktet til å nevne at neppe var så enkelt og at vi burde kanskje sette i gang ett opprør eller noe som støtte og avledning. Med 15 000 000 fanger burde dette være en mulighet som ikke skulle overses. Vi kunne sikkert finne allierte i store mengder der.

Vel fremme fikk hverken Riddick eller Buntaz slippe inn i katedralen. Riddick fordi han tilhørte Omnimessiah (9) og Buntaz fordi han så tydelig var en demonbesatt. Resten av oss bega oss så innover, der vi ble plassert i ett siderom til Kardinalen ble ledig. Mens vi sto der kom jeg plutselig på at vi hadde akkurat satt en som ikke kan holde på en hemmelighet til å holde en kjetting som bandt en demonbesatt rett foran en rekke prester på vakt. Det eneste som ville trengs var at en enkelt prest stilte ett spørsmål og en god del møkk ville treffe tak-viften. Jeg løp tilbake så fort jeg kunne.

Heldigvis virket det som prestene hadde nøyd seg med å glo stygt og ikke si noe. Jeg tok over kjettingen og bestemte meg for å sjekke den nærmere. Jeg fant det litt underlig at Buntaz ikke hadde gjort noe som helst siden han fikk det på seg og jeg fant dette veldig utypisk for ham. Det viste seg at Buntaz hadde fått på seg ekte saker istedet for det jukset vi hadde på ham i begynnelsen.
Grunnen til at han ikke hadde gjort noe var rett og slett at han ikke kunne.(10)

Mens jeg gjorde denne oppdagelsen kom det prosesjon av vakter og en offisielt utseende herre ut av katedralen. På forespørsel bekreftet en av prestene at dette var Direktøren for fengselet. Jeg takket ham for opplysningen og videresendte den via microbeaden min til de inne i Katedralen.
Når vi hadde stått der en stund kom en rekke med Arbites (11) marsjerende. Jeg tenkte ikke så hardt over det, vi var tross alt utenfor det som var hovedkvarteret deres, men jeg begynte å gi dem en god del mer oppmerksomhet når jeg så at det stilte seg opp i noe som unektelig var en kampformasjon. Jeg hvisket informasjonen om dette til de andre via microbeaden og ventet så for å se hva som ville skje.



1. Kaine Dataslate # 22.
2. Kaine Dataslate # 26.
3. Riddick sliter hele kontrollen ut av veggen med rå makt og ender med å måtte tjuvkoble den etterpå. Han er av og til veldig Khornsk i sin fremgangsmåte.
4. Han var i cellen fordi han visstnok hadde oppfordret til opprør. Maltraxas fant dette meget lovende for fremtiden.
5. Courtesy of Noximillian VII.
6. Riddick er ute av stand til å holde på en hemmelighet eller fortelle en løgn grunnet litt mentale problemer..noe som i sin tur gir oss andre mer enn litt problemer til tider. I vår verden er det ytterst sjeldent at den greieste fremgangsmåten er å fortelle sannheten.
7. Nox, selv om Kaine ikke er klar over det. Nevnte stakkar får også en haug med insanity poeng.
8. Det slo meg stadig at respekten for Inkvisisjonens symbol ikke var spesielt stor og at jeg burde rapportere om dette til Inkvisisjonen slik at de kunne sette litt mer skrekk i folk.
9. Guden for maskinåndene.
10. Beklager Christian. Jeg glemte rett og slett av dette.
11. Det slår meg at jeg bør nevne at Arbites er navnet på Imperiets politifolk og de er gjerne av typen som aldri gir seg.
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 7/08-2015 kl 11:09
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 03:47.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2019 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia