Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Rollespill > Rollespill generelt

Notiser

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Melding fra Hyperion:
  #1  
Gammel 25/01-2013, 13:09
Dani sin avatar
Dani Dani er offline
Medlem
 

Standard Iron Kingdoms (Kampanje) - "Jernboken"

Velkommen til Iron Kingdoms. Et klassisk rollespill som utspilles i en fantasiverden hvor magi alkymi og urverk møtes. Spillet bruker et enkelt 2D6-systemet, basert på miniatyrspillet Warmachine. Det blir også lagt en del vekt på taktikk ved bruk av enkle, utklippbare miniatyrer på et kart under konflikter. Man kan spille alvetypene iosaner og nysser, dverger, ogrun, troll, gobber eller menneske fra Jern Rikene under en industriell revolusjon. Karakterene er en sammensatt gruppe med tilhørighet til en av kontinentets kongeriker, eller jobber selvstendig med egne mål. Variasjonsmulighetene for karakterene man spiller er enorme, og Privateer Press har gjort en grundig jobb med å skape et vellaget rollespill både ser og fungerer bra. Jeg har derfor akkurat startet opp en kampanje med Iron Kingdoms for 4-6 interesserte spillere. Planen er å kunne legge opp kampanjen med rom for gjestespillere, hvor samtlige deltakere får mulighet til å påvirke nærmiljøet og komme med innspill for å gjøre historien spennende!

Spill: Iron Kingdoms (2D6).
Spilleder: Dani.
Sted: Hovedsaklig på Ares Blindern.
Krav til Spillere: Lage en karakter som er en ressurs for gruppa; prøve å skape forskjellige karakterer.
Min./Max spillre per spilling: Min. 3, maximum 6.
Karaktermuligheter: Valgfri rase, erketype og karrierer for å lage en basisk helt.
Progresjon: Minieventyr hvor man utvikler seg etter hvert fullført episode og som henger sammen i med en rød tråd.
Antall Spillere: Vi er nå fem spillere og har en åpen plass. Senere vil vi også åpne for gjestespillere. Gi beskjed om du vil være en gjestespiller en dag eller om du skulle ønsker den sjette plassen.
Karakterene:

[Daniel] Melgar Kaldor; Gifted; Field Mechanic/Warcaster
[Erik] Macklemore; Ogrun; Mighty; Soldier/Trencher
[Henrik] Sir Alexis Battleworth; Human; Intelligent; Storm Glaive/Knight
[Lasse] Gobber; Skilled; Investigator/Thief
[Sebastian] Auron; Iosan; Gifted; Arcane Mechanik/Arcanist
[Øystein] Nevyn; Human; Gifted; Military Officer/Warcaster
[Thor] (Gjestespiller); Iosan; Skilled; Knight/Man-At-Arms

Gruppens Sammensettning: Gruppen er del av en arkansk orden som Daniel og Sebastians karakterer selv har dannet. Sist spilling fant de ut at den skulle hete Order of the Golden Jack / Den Gyldne Jernkjempens Orden. Deres arkanske orden er hemmelig, og deres tilholdssted er skjult under bakken. På overflaten finnes et skalkeskjul hver et middelmådig vertshus som kalles Golden Dawn / Den Gylte Daggry. Ordenen har avtale med familien Potts som driver vertshuset, slik at deres medlemmer spiser og bor på stedet uten kostnad. I bytte, passer ordenen på stedet. I vertshusets vinkjeller, leder en skjult dør ned i et eldgammelt underjordisk bibliotek og verksted. Det underjordiske byggverket huser et lager, en hovedhall, møterom, verksted, arkansk bibliotek, ritualkammer og et velv med en mystisk innretning av mekanisk og magisk natur. En hemmelig gang fra undergrunnen, leder opp til overflaten.

Spilling #1
Deltakere: Daniel som Den Navnløse, Erik som Macklemore, Sebastian som Auron og Øystein som Nevyn.

Det var tidlig om morgenen i Den Forgylte Daggry, et middelmådig vertshus i storbyen Fem Fingre. En skjeggete dverg og hans sammensvorne iosaner, konkluderte forhandlingene med vertshusets eier, Carter Potts. Carter var en kraftig og diger kar med rødfarget skinnskjegg, bart og en ødelagt urverks-protese fra rett under høyre kne og ned. Han var en tidligere eventyrer som nå driver vertshuset med sin unge og fagre kone, Lioretta og deres tre barn. Mennesket forseglet avtalen med solide håndtrykk med dvergen og iosaneren. I bytte mot beskyttelse fra det lokale gjengmiljøet og bråkmakere, ble dvergen, iosaneren og deres følge ha ubegrenset tilgang til kost, losji og en hemmelig dør i vinkjelleren.

I et hjørne av vertshuset satt en kraftig ogrun sammen med en arret mann. Ogrunen het Macklemore og hadde tidligere tjent i den Cygnerianske hær som grensevakt. En solid prosjon med kjøttstuing ble skylt ned med et krus øl. Nevyn som satt på andre siden av bordet hadde knyttet bekjenskap til ogrunen en stund tilbake da han tjente som befal i den cygnerianske armé. Nå var de begge på utkikk etter penger, og hadde blitt lovet jobb gjennom dvergen Melgar Kaldor og iosaneren Auron. Byen Fem Fingre i det Ordiske kongeriket var et nøytralt sted som bød på mange muligheter for de ambisiøse. De hadde gjordt klokt i å slå seg sammen med den hemmelige ordenen som hadde blitt dannet av den dvergiske og iosanske magikerene.

Carter gav Melgar reservenøkkelen til vinkjelleren og trakk seg tilbake til kjøkkenet for å bistå sin fagre kone med oppvasken fra gårsdagen. Bare en håndfull eldre stamgjester satt med frokosten sin i vertshuset. Duften av nykokt kaffe og nybakt brød fylte lokalet. Auron og Melgar satt seg ved Macklemore og Nevyn sitt bord for å forklarte om avtalen deres. Ordenen som Auron og Melgar Kaldor nylig hadde dannet het, Den Gyldne Jernkjempens Orden. Gransking i gamle biblioteker hadde fortalt om en hemmelig nedgang i Den Forgylte Daggrys vinkjeller som ledet til et gammelt underjordisk byggverk under vertshuset. Carter Potts var overbevist om at stedet var hjemsøkt, og ville ikke ha noe med det å gjøre. Han hadde derimot nylig hatt et stort rotteproblem, som Den Gyldne Jernkjempens Orden hadde ordnet i løet av natten som hadde gått. Resultatet hadde ført til videre forhandlinger om tilgang til dette hemmelige underjordiske tilholdsstedet og samarbeid med familien Potts.

Den fagre Lioretta Potts kom kjapt etter med et fat med noe mat og øl. Hun var blek og fregnete, hennes hår langt og rødt. Kvinnen var i midten av tjueårene og mor til ett av Carters barn. Selv om hun var noenlunde blyg, ble hun lett sjarmert av den veltalende iosaneren. Kjøtt var en sjelden vare i Fem Fingre, så Melgar stilte seg svært skeptisk til kjøttstuingen som var blitt dagens rett. Spesielt skeptisk var han da de nylig hadde fjernet noen digre rotter i vertshusets vinkjeller. Carter hadde faktisk hengt opp de digre rottehaler på et skilt ved siden av menyen. Selv om rottekjøtt var noe seigt, var det en akseptabel variasjon til fisk og skalldyr som mesteparten av maten i byen bestod av. Auron og Melgar bestemte seg for å vise det hemmelige tilholdsstedet til Macklemore og Nevyn etter de fikk spist og drukket ferdig frokosten.

Ordenen låste opp de digre dørene til vinkjelleren med nøkkelen de hadde fått av Carter. En bred gang ledet ned i en romslig og noe rotete steinkjeller. Flere fat med øl og støvete vinhyller fylte veggene i alkover og de små kammerne i kjelleren. Auron lyste vei med en enkel lampe, og stoppet omsider ved et digert ølfat som lå med åpningen vendt ut fra veggen. Han trakk i en rusten fakkelholder og vred den om. Det lød et tungt klikk fra fat-lokket, og den skjeggete dvergen skøv opp den hemmelige døren som ledet inn til en diger hall.

En diger hall åpnet seg for ordens medlemmene. En bredtrinnet trapp ledet ned til midten av rommet, hvor en bred gang ledet videre innover mot en diger port i metall. To bueganger åpnet for smale korridor på høyre og venstre side av hallens senter. Digre, støvkledde bokhyller i stein, holdt et mangfold av arkanske bøker i hallen. Ordenen vandret mot den digre jernporten i enden av den brede gangen. Digre lenker og en ødelagt hegnelås i jern lå på bakken. Dvergens jernkjempe hadde tidligere knust opp låsen med en diger stridshammer. Støpt i jerndørene var det avbildet et stort, skulende ansikt med åpen munn. I bakgrunnen av det skremmende ansiktet, så det ut til å være avbildet en stjernehimmel. Macklemore grep tak om en av de store jernringene på døren, og anstrengte seg for å åpne den.

Det digre velvsrommet var formet som en hemisfære. Noen bueganger ledet videre inn til et par ritualkamre. I taket hang en diger mengde urverk i smijern med ukjent formål. I bunnen av urverks mekanikken, var en diger sylinder i glass festet til urverket med rør, kabler og klemmer. Rett under dette underlige mekaniske innretningen, svevet en diger jernbok, noen meter over bakken. Jernboken var utsmykket med forvridde og skrikende ansikter. Den tykke boken var forseglet med lange kjettinger i smijern, som var igjen var festet i gulvet. Pulserende og uforståelige sirkler av runer, roterte rundt den svevende boken.

Da kammeret så ut til å være svært gammelt, og ikke var innrettet med noe å sitte på, hentet den kraftige ogrunen seg en steinbenk å sitte på. Han var forståelig nok utrygg på denne boken, og begynte forberedende å gå over alle sine våpen i tilfelle noe fiendelig skulle dukke opp. Auron hadde bare fått kikket kjapt over innretningen tidligere, og gikk på nå opp til boken sammen med Melgar. Den iosanske magikeren var høyt skolert, men på tross av dette, gav de eldgamle, roterende runene ingen mening. Det var først da han strakk hånden sin mot boken, at han kjente en utrolig kraft pulsere gjennom han med en lokkende og rusende effekt. Runene i sirklene spredte seg fra sirklene, og formet en ugjennomtrengelig magisk sfære rundt boka.

Dvergen hadde gode kunnskaper til bekyttende runesirkler, og identifiserte runesfæren som eldgammel og utrolig mektig. Sfæren var bygget som en magisk puslespill for å blokkerte all åndelig og fysisk kontakt med selve jernboken. Det var utvilsomt uante arkanske og mekaniske hemmeligheter som stod bak skapelsen av innretningen, og magikerene kjente en trang til å løse mysteriet. Dvergen advarte iosaneren mot å berøre runene, da han ikke var sikker på konsekvensene av å fikle med de beskyttende runene. Magikerene ble enig om å forsøke å oppdrive informasjon om gammel og avansert besyttelsesmagi for å forstå runene. Det var få mektige magikere de kjente til i byen. De begynte å diskutere om å kontakte en av byens høykapteiner for å skaffe seg informasjonen de trengte. Om det var noen så hadde kontakter innenfor mektige arkanske magikere, var det nok dem.

Da ordenen kom ut av vinkjelleren igjen til overflaten, yret det fra de grå skyene som hang som et trist teppe over byen. Fra den nordige delen av bydelen steg den sorte industrielle røyken fra et mangfold av skorsteiner, som igjen dannet svarte søyler som klatret mot himmelhvelvingen. Det var liv og røre i den brosteins belagte gaten utfor vertshuset. Flasker med rom, merket med Kaptein Hurley’s Gyldne Krydder, ble delt ut til folk av oppkledde kurtisaner. En diger ogrun proklamerte en allmenn invitasjon til Kongens Elskerinne, hvor Høykaptein Banek Hurley skulle delta i en nasjonal pokerturnering. Både Nevyn og Auron skaffet seg en flaske gratis rom, og de ble alle invitert til festivitene. Auron pratet med ogrunen, og greide å lure til seg en rød glassmynt med bilde av Kaptein Hurley til en verdi av 100gc på svartemarkedet. Auron fikk også med seg en gjeng med unge lommetyver som lettet på folkemengdens lommebøker. Denne gruppen tyver fulgte etter vognen med ogrunen og kurtisanene da de dro.

Ordenen pratet sammen, og ble enig om at de skulle se på muligheten for å skaffe et møte med Kaptein Hurley. De vandret så gjennom gatene i retning av den sør-østlige delen av øyen. Etter et mangfold av smale gater, smug og store folkemengder, kom gruppen til Kongens Elskerinne ved havna. En diger seilskute i tre var plassert i en tørrdokk, støttet av søyler, metallplater og tauverk. Den digre skuta var kledd i tauverk med gule og røde lanterner, som ville gjøre den godt synlig om natten. Flere jernkjemper bar kasser med tung last om bord i skuta, og en rekke folk drev å gjorde i stand til den kommende festen. Ved den brede langgangen sto et digert troll som passet på adgang til skipet. Trollets høyre hånd hadde fått et knokkeljern grodd fast i knoklene sine. Han røykte iherdig på en sigarstump og presenterte seg som Messingneven.

Da Macklemore så ut som den mest respektabelt kledde i følget, var det han Messingneven begynte å prate med. Ogrunen var kledd i en enkel dress og bar en bowlerhatt. De pratet sammen og fant tonen. Messingneven tilbydde Macklemore å skaffe audiens med kapteinen, i bytte mot en tjeneste. Ogrunen sa han skulle kikke på saken, og de ble samtlige invitert til å komme tilbake på kveldstid for å oppleve festivitetene. Da det ikke så ut til at de kom noen vei videre med Messingneven, dro Macklemore en tur innover i byen igjen for å oppsøke en adresse noen kvartaler unna. Auron kikket litt rundt etter gruppen med lommetyver som fulgte etter vogna med rom og kurtisaner. Han fikk øye på dem et stykke unna Kongens Elskerinne, ved munnen av et smug. Men først stakk han innom en effektiv skredder, drevet av gobbere, for å skaffe seg et respektabelt antrekk for kvelden. Etterpå ba Auron ba Nevyn å bli med han til lommetyvene, og forlot så Melgar Kaldor.

Macklemore spurte seg rundt for å finne frem til adressen han hadde blitt gitt av Messingneven. Han fant et falleferdig hus bygget av plank. Huset var tre etasjer høyt, og svært lite solid. Det var klart at bygningen ikke var bygget for å bli. En gruppe unge gutter oppholdt seg også i område, og lekte med gamle tannhjul og hjulrammer. Ogrinnen hørte at noen arbeidet fra bygget, og skøv opp den tynne døren før han gikk inn. Improviserte arbeidsbenker, skrothauger og billige verktøy kledde innsiden av verkstedet. En gammel og tynn mann, kledd i undertøy og et lær-forkle. Med en hammer i neven drev han å arbeidet på et brekk-jern. Gamlingens høyre neve var erstattet med en massiv neve i jern drevet av urverksmekanikk.

Macklemore hadde blitt bedt av Messingneven om å jule opp gamlingen, og skaffe han jern neven. Gamlingen virket meget senil og svak, og hadde fått en sprukken monokkel fastgrodd i det ene øyet. Da den gamle mannen fikk drukket en liten flaske med medisin, klarnet han i både sinn og helse. Gamlingen fortalte at han tidligere var en stor kaptein som gikk ved navnet Eisenfaust, og at trollets misunnelse hadde rot i gamlingens navn. Macklemore spurte om Eisenfaust kjente noen mektige mekanikere. Han ble fortalt at om han stoppet trollet for godt, kunne han sette ogrunen i kontakt med en forvist ridder av Menoth. Denne presten skulle ha stor kjennskap til eldgammel magi, da han ryktes å kunne både binde både engler og demoner, samt forvise dem fra denne verden. Macklemore sa han skulle kikke på saken, og trakk seg så tilbake mot havna for å møte med de andre.

Auron og Nevyn gikk for å møte det halve dusinet med lommetyver som så ut til å være mellom ti og femten år. De gikk i billige klær, selebokser og luer. Det var klart at de drev å telte noen håndfuller med penger som de delte seg imellom. Auron pratet fikk Nevyn til å sette dem på plass så de ikke skulle finne på noe muffins. Iosanen bemerket at de hadde mistenkelig mye penger. Patrick var den eldste, og pratet for sine venner. De fortalte at de alle var barn av pirater, og fikk derfor ikke arbeid på grunn av dette. Heldigvis hadde de fått arbeid gjennom Kaptein Hurley. Auron og Nervin pratet sammen, og de endte opp med å få dem til å jobbe som speidere ved Den Forgylte Daggry mot daglig betaling. Om de skulle få øye på bråkmakere, gjenger, leiesoldater eller byvaktene, så skulle de gi beskjed umiddelbart. Ordensmedlemmene trakk seg tilbake til havna etter forretningene var utført.

Senere på kvelden møttes de fire ordensmedlemmene ved langgangen til Kongens Elskerinne. Solen gikk ned i horisonten, og et lett yrende vær ble opplyst av fyrverkeri som ble skytt opp på havna. Gule og røde lanterner opplyste skipet med et lokkende lys. En stor folkemengde samlet seg langs hele brygga, hvor de slo opp presenninger mellom digre havne-kasser for å skape ly for utendørs sitteplasser. Stemningen var god, og et hav av rom og en mengde av sjømat gledet folket. Her og der oppsto små utbrudd med slagsmål, og andre plasser ble pistoler avfyrt i lufta i takt med musikk fra torader og munnspill. Omsider så kom de fire ordensmedlemmene frem til langgangen hvor Messingneven administrerte køen, og noen av hans håndlangere samlet inngangspenger som ble samlet i en klassisk piratkiste.

Macklemore fortalte at han ikke hadde fått has på den sleipe Eisenfaust, men ble sluppet inn siden trollet likte han. Dvergen ba jernkjempen, som bar en mengde våpen og rustninger for gruppa, om å vente ved brygga og vokte utstyret. Han greide beklagelig nok å fornærmet Messinneven da han nevnte navnet Eisenfaust, og ble da bortvist til jernkjempen sin. Auron godsnakket med trollet og betalte med glassmynten han hadde fått tidligere. Han greide også å overbevise trollet om å slippe inn Nevyn og Melgar.

På innsiden ble alkohol, mat og andre rusmidler ble servert av kurtisaner. Et show med burlesk underholdt folk fra en diger scene, komplimentert av et piano, fiolin, cello og en trommeslager. En gruppe spillegalne gobbere som hadde laget en maskin av urverk som man puttet mynter på for å spille med. De hadde også laget en mekanisk styrkemåler som målte kraften i et slag ved bruk av en diger slegge i tre. Det var et kraftig troll som reklamerte for styrkemåleren ved å hamre på innretningen som utfordring mot alle og envær av gjestene. Trollets armer var dekket med tatoveringer av slanger og åler. Mange prøvde å teste seg, men de var ingen som kunne måle seg.

Ordenen brukte anledningen til å få med seg det sensuelle showet. Macklemore smalt slegga i styrkemåleren slik det ringte i bjellen. Han fikk applaus og trollet med tatoveringene ble latterliggjort. Auron ble oppvartet av en kurtisan som han melket for så mye informasjon om Kaptein Hurley som han kunne. Hun ønsket å selge seg til den velkledde Auron. Iosaneren hadde ikke råd, så han forvillet seg ut av situasjonen når troll-halliken skulle innkreve betalingen. Ellers drev Nevyn og Melgar å samlet inn informasjon om lokale rykter, kartlegging av diverse gjenger og kjendiser, og begynte å bygge kontaktnettverk med lokale folk. De koste seg godt med rusmiddler, mat og godt selskap, så det var begrenset av hvor mye brukbar informasjon de satt igjen med.

Ved midnatt ankom selveste Kaptein Banek Hurley, en av de fire Høykapteinene i Fem Fingre. Musikken stanset og han gikk med bestemte skritt mot scenen. En diger, medaljefylt kapteinsfrakk, en pistol og huggert, skulet han lurt på enhver i forsamlingen før han begynte å tale. Han ønsket alle velkommen, og sa det var en god natt for kvinner, vin og spill. Fornærmende ord ble ropt etter at ingen av deltakere våget å spille om livene sine. Kapteinen kalte dem alle pingler, pyser og gamle tanter, men ønsket dem alle en fest de sent ville glemme! Etter denne siste oppfordringen, jublet folket mens han avfyrte noen skudd i taket. Så trakk han seg ned to etasjer for å spille kort med nasjonalt kjente spillere som var klar for å satse penger, land, skip og informasjon.

Mens berusende røyk fra vannpiper, blandet seg sammen med lukten av tobakk, fyll og svette, pågikk kortspill på profesjonelt nivå noen få etasjer under dekk. Folk syndet i vilden sky, og nøt kvelden for alt den var verdt. Dette var definitivt en kveld folk sent ville glemme, spesielt om de var klar over hva som ville vise seg senere den samme kvelden...

Belønning - Erfaringspoeng: 1XP(spilling)+1XP(progresjon)= 2XP
Belønning - Feat pts*: Erik (bra rollespill) +1pt; Sebastian (bra rollespill og aktiv spilling) +2pt.
*Noter at man ikke kan ha mer en 3 Feat pts. Ekstra pts blir bortkastet og kan ikke spares opp.

Fra spilleder: Det er meningen at spillere, potensielle spillere, interesserte o.l. skal få lov til å stille spørsmål, komme med kommentarer (godt/vondt), rettelser (husker ikke hver spilling 100%), ønsker og annet relatert i denne tråden. Jeg skal legge ut mer info om Fem Fingre når jeg får tid!

Sist endret av Dani; 13/02-2013 kl 15:44
Svar med sitat
  #2  
Gammel 25/01-2013, 14:01
Kaptajn_Congoboy sin avatar
Kaptajn_Congoboy Kaptajn_Congoboy er offline
Medlem
 

Standard Sv: Iron Kingdoms (Kampanje) - "Jernboken"

Hurley er en pingle. Ægte Mænd jobber for HC Velter Waernuk. Så lenge samvittigheten holder, da, selvsagt.
Svar med sitat
  #3  
Gammel 26/01-2013, 12:29
Henrik Bjørhall Henrik Bjørhall er offline
Medlem
 

Standard Sv: Iron Kingdoms (Kampanje) - "Jernboken"

Hey, hørte Ole ikke kunne være med i kampanjen, så da melder jeg meg

Tenker på å spille en Storm Blade/Knight, med connections til det cygnirianske militæret
Svar med sitat
  #4  
Gammel 26/01-2013, 13:07
Dani sin avatar
Dani Dani er offline
Medlem
 

Standard Sv: Iron Kingdoms (Kampanje) - "Jernboken"

Sitat:
Opprinnelig postet av Henrik Bjørhall Vis post
Hey, hørte Ole ikke kunne være med i kampanjen, så da melder jeg meg

Tenker på å spille en Storm Blade/Knight, med connections til det cygnirianske militæret
Hei Henrik. Du er selvsagt velkommen til å slenge deg på til tirsdag. Både karakterene Macklemore og Nevyn har tilknyttninger til den Cygnerianske armé.

Alle som ønsker er velkommen til å legge ut info, bakgrunn, beskrivelse etc. om rollen sin om de vil.

Sist endret av Dani; 12/02-2013 kl 14:50
Svar med sitat
  #5  
Gammel 31/01-2013, 05:22
Rantlar sin avatar
Rantlar Rantlar er offline
Medlem
 

Standard Re: Iron Kingdoms (Kampanje) - "Jernboken"

Etter at Macklemore skameide trollet i å slå på styrkebjellen sånn at den nådde toppen. Med en hånd vel og merke. Så nøt han noen alkoholinnholdige drikker mens han slappet av ved burlesk showet. Nærmere midnatt fikk han ett brev fra en av kelnerene med en invitasjon. Nei! Ett krav om kamp i ringen fra den blå demonen!

Etter at kelneren forklarte til Macklemore at den blå demonen faktisk var trollet Macklemore ydmyket tidligere (med en hånd vel og merke.) Så takket Macklemore ja til en omkamp på trollets premisser.
Mens Hurley holdt talen sin så satt Macklemore og stirret på den teite wrestling drakten han måtte ha på seg til denne kampen.
Den luktet "feil"

Etter å ha feilet å finne på ett wrestling navn så ble Macklemore introdusert som...vel Macklemore og det ble heftig kamp mellom han og den Blå demonen!
Etter ett par kast og knyttenever i ansiktene til hverandre så var publikum i vill ekstase og penger gikk fra hender til hender mens de veddet på hvem som kom til å vinne. Den Blå demonen albuer macklemore i trynet (igjen) så hardt at det høres ut som en diger eksplosjon!.
Publikum hiver etter luft av det mektige slaget for de skjønner at det ikke var slaget men en faktisk eksplosjon da båten til Captein Hurley var under angrep.
At båten tiltet og brant var også ett solid tips om at det var noe annet på ferde en knytteslagsmål.

Panikk spredte seg nesten like raskt som brannen og Macklemore og Den blå demonen skjøner fort at de må legge stridsøksen ned (midlertidlig) og redde de heite og de rike fra å dø i flammehavet...og de andre folka.
Da akten å løfte og kaste folk ikke var nytt for Macklemore og Den blå demonen så fikk de reddet en hel haug med folk.
De senere tok seg en pils iført teite kostymer i en pub i nærheten og avtalte en ny kamp på ett sted som var mindre sansynlig at det kom til å sprenge til neste gang.
__________________
Action stars of today are pussies. Action stars of two decades ago shot .44 bullets out of their cocks. Honestly, if me and Charles Bronson were in the same room I'd kill myself just to make sure he didn't hurt me.
Svar med sitat
  #6  
Gammel 1/02-2013, 13:16
Dani sin avatar
Dani Dani er offline
Medlem
 

Standard Sv: Iron Kingdoms (Kampanje) - "Jernboken"

Spilling #2
Deltakere: Daniel som Melgar Kaldor, Henrik som Sir Alexis Battleworth, Sebastian som Auron.

Sir Alexis Battleworth stirret det sta og arrogante trollet inn i øynene. Trollet svarte ridderen med et fårete flir. Mens han tygget på sigarstumpen sin, var det tydelig at han var en lite samarbeidsvillig håndlanger. Et knokkeljern i messing hadde grodd seg fast i trollets neve, og han hadde en sadistisk tendens til å stumpe sigaren i hans kollegas nakke - bare for å høre dem klynke i smerte. Gule og røde lanterner, hengende i et digert tauverk som dekket mesteparten av båtens ytre fasade, lyste opp den digre båten med en varm glød. Støy fra den høylytte folkemassene fra havna hjalp ikke på kommunikasjonen mellom ridderen og trollet. Dessverre hjalp det ikke Sir Alexis sin sak å bemerke at han var ridder og at han krevde adgang til Høykapteinens festbåt. Trollet lo bare av mennesket, og ba han om å legge igjen våpen, rustning og betale hundre gullpenger for å slippe inn. Sir Alexis fant ut at å krangle med trollet var like produktivt som å krangle med en hjernedød sardin.

Under skipets dekk, festet en stor mengde kriminelle og lugubre folk og uten hemninger. Mengder av rom ble drukket, toppløse kurtiasner danset blandt massene og store mengder penger skiftet hender. Den skjeggete dvergen Melgar av klan Kaldor spilte kort med fire andre. En av motspillerne hans kalte seg Tony Dødmannsfot, og var en langer som handlet i Blodrot Tobakk. Han anbefalte Melgar om å gå til den Røde Harpy ved havna om han ville skaffe seg mer tobakk. Det var bare å si at Dodmannsfot Tony hadde sendt han, så skulle de gjøre godsakene tilgjengelig. Tony tilbydte dvergen en pent dekorert pipe i elfenbein, og fylte pipen med Blodrot Tobakk. Da Megar pattet på pipen, skjerpet alle sansene hans seg mangfoldig. Alle farger ble klarere, løder ble forsterket og smakssansen ble berusende forsterket. Smilende etter ett godt trekk av pipen, kikket dvergen rundt seg som om en ny verden viste seg for han. Tony smilte, for han visste at han sannsynligvis kom til å se dvergen igjen.

Trappen ned i tredje etasje under dekk ledet til stedet hvor den nasjonale pokerturnering utspilte seg. Et tykt lag med opiumsrøyk og tobakk lå som teppe i lokalet. Flere runde bord var omringet av merkverdi folk som satset seriøse penger mens de myste på hverandre. Det var profesjonelle spillere fra de fleste kongerikene i Vestre Immoren. Auron gikk bestemte skritt mot pokerbordet hvor Høykaptein Hurley spilte, men ble stoppet av en kappekledd mann på halvveien. Den kappekledde mannen bar en tynn, men bredbremmet hatt og spurte om iosanerens ærend med kapteinen. Den velltalende magikeren opplyste vakten om at han var ny i byen, og ønsket å gjøre forretninger med Høykapteinen. Den mystiske vakten kunne ikke gi Auron tilgang til kapteinen i spillende stund, men ble overtalt til å komme på frokost neste dag for å diskutere forretninger med Banek Hurley. Auron vitnet at Høykapteinen holdt på å tape mot en gobber i poker, men endte med å skyte den lille grønne skapningen i hodet etter at Hurley utfordret han med Khadoransk rulett.

Når klokken slo tre, var den nasjonale pokerturneringen ferdig, og Høykaptein Hurley gratulerte vinneren på scenen i den første etasjen under dekk. I hånda hadde han en eldgammel Morrowansk artifakt som var kledd i edelsteiner. Den hadde forsvunnet fra den Morrowanske kirken i Cygnar for århundre tilbake, og hadde så nylig blitt funnet og smugglet ned Dragetunge Elven til Fem Fingre for å bli førsteprisen i den nasjonale pokerturneringen. Vinneren var selvsagt selve Høykaptein Hurley, som ærlig og redelig hadde vunnet på hjemmebane. Han frydet seg over prisen mens han komplimenterte sine motspilleres ferdigheter i spill. Når han til slutt takket for seg, lød et kraftig smell noen etasjer nedover i båten. Flere kraftige smell fulgte kjapt etter, og ble mer og mer høylydt mens folk begynte å få panikk mens de begynte å forstå hva som var i ferd med å skje.

I taket hang fiskenett, tauverk og lamper, sammen med noen tematiske tønner. Det viste seg at tønnene var fylt med eksplosiver, og mellom dem skøt brennende lunter fra den ene tønnen til den andre. Folkemengden forsøkte å panikklagne bane seg vei ut, men det var for sent for de fleste. Oppe på dekk drev noen kraftige brytere å kastet folk av båten for å redde så mange de kunne. Men i etasjen under dekk hvor Høykaptein Hurley stod på scenen, måtte Melgar Kaldor og Auron tenke kjapt for å unnslippe eksplosjonene. Dvergen stormet mot nærmeste kanonluke i skipssiden, og brukte vekten sin som en rambukk for å slå den opp. Auron så kurtisanen han hadde truffet tidligere på kvelden, som han kjapt grep tak i. Han dro henne bort til kanonluka som dvergen hadde åpnet, og kastet henne ut. Før han selv hoppet ut av luka, så han en sint Høykaptein Hurley bli omringet av en mengde eksplosive tønner i taket, hvor han med et brøl slo sin edle pris mot flammene som slukte ham.

Mens det digre skipet kantret og ble omfavnet av et brennende inferno, var kaos allerede oppstådd på utsiden. Brennende bygninger nært Kongens Elskerinne opplyste en flyktende og panikkslagen folkemengde. De som hadde unnsluppet eksplosjonene på skipet, lå for det meste bevisstløse på den omliggende brosteinen. Melgar hadde forsøkt til å klamre seg til skipssiden uten hell, men ble reddet av sin trofaste jernkjempe før han smalt i bakken. Kurtisanen som Auron reddet, slo ankelen sin da hun traff en mengde melfylte sekker som lå midlertidlig lagret ved skipet. Iosaneren fikk også dempet fallet sitt i melsekkene, og en sky av mel lå tynt i den regnfylte natten. Til deres overraskelse hadde de langtifra unnslippet farene, noe en rekke blodkledde kropper på bakken var klart bevis for.

Forran dem stod en Cygneriansk stormridder over tre døde kropper. Med et elektrisk ladd Cygneriansk våpen i hånda, så ridderen ut til å kjempe mot en halvsirkel av maskerte, sortkledde folk med sverd og pistol i nevene. Ved de maskerte skikkelsene sto Messingneven, trollet de tidligere hadde støtt på ved langgangen til skipet. Sir Alexis hadde sett at trollet på et tidspunkt hadde kikket på et lommeur og overrasket de andre vaktene som passet på langgangen. Uten problem hadde Messingneven brukket deres hoder og svake nakker, mens maskerte sammensvorne hadde skrittet ut av skyggene og gått løs på den feirende folkemengden. De hadde vært proffe og effektive, og det hadde ikke tatt lang tid før folkemengden var panikkslagen og distrahert av skipets eksplosjoner. Sir Alexis hadde gjort sitt beste for å redde liv, og derfor stod han nå over tre livløse, maskerte mordere.

Messingneven sa til de maskerte figurene at de ikke kunne la for mange overlevende komme seg fra skipet, og beordret dem til å ta livet av ridderen, dvergen, iosaneren, kurtisanen og den dvergiske jernkjempen. Kurtisanen ble skrekkslagen, men Auron gikk frem for å beskytte henne. Ridderen beordret dvergen og iosaneren om å bistå han i å bekjempe morderene før han løp frem og skøt et lyn frå våpenet sitt. Den stakkars maskerte morderen som ble truffet av lynet ble grillet i natten mens kroppen falt røykende på brosteinen. En maskert magiker skøt magisk energi i ridderen med voldsom kraft. Mens ridderen stormet inn i magikeren med våpenet sitt svingende i armene sine, ble han stukket i nakken og slått i hodet av en annen morder som angrep han i ryggen. Sir Alexis bet tennene sammen, men hodeslaget slo han bevisstløs.

Melgar Kaldor beordret jernkjempen sin til å storme trollet. Med den runekledd håndkanonen i neven, smeltet han umiddelbart hodet av en maskerte morder. Jernkjempen hamret morgenstjernen sin med knekkende kraft i trollets skulder. Troll er kjent for å tåle en støyt, og dette slaget var intet Messingneven ikke bare kunne riste av seg. Han begynte å skifte vekt fra fot til fot med små hopp for å unngå de klønete angrepene fra jernkjempen, mens han nyttesløs hamret knokkeljernet sitt i dens mektige metalliske plater. En av de maskerte morderene fant raskt en svakhet i jernkjempens venstre fot. Ved å låse sverdet sitt i riktige tannhjul, bøydes metallplater og urverk spratt ut av foten i en sky av damp. Dvergen beordret den så irritert til å gå løs på morderen mens han stresset med å lade håndkanonen sin. En av de maskerte magikerene skadet dvergen etter å ha avfyrt arkansk energi i begge beinene hans, men fikk hode kappet av med den Melgars skytevåpen.

Auron avfyrte selv arkansk energi etter en haug med metallkledde tønner markert med “Fyrverkeri” som sto strategisk bak tre av de maskerte skikkelsene. Iosanerens kraftige magi slo gjennom tønnene, og i et bluss av eksploderende fyverkeri forbrente han dem alle sammen. En av de forbrente skikkelsene stormet mot iosaneren mens han unngitt å bli utterlige forbrent av magien som ble kastet mot han. En utmattet Auron grep om spaserstokken sin og unngikk grasiøst og smidig unna sverdhuggene fra morderen. Med et slag i magen, etterfulgt av et hodeslag, ble den maskerte slått bevisstløs av magikeren.

Messingneven så til slutt at de kjempet et tapende slag, og brølte til sine sammensvorne at de skulle trekke seg tilbake. Byvaktene var allerede på vei med å låse av distriktet og vade gjennom folkemassene for å komme seg frem til Kongens Elskerinne. Da de maskerte morderene løp flyktet fra havneområdet håpet de overlevende at de endelig hadde unnsluppet nattens problemer. Men forvirrede folk blant den kaotiske folkemengden pekte på dem og ropte dømmende ord. Det måtte jo være disse folkene, kledd i rustninger, med våpen og en jernkjempe som hadde forårsaket septakkelet ved den brennende skuta. Magikerene valgte å ikke ta noen sjanse med å havne i bråk med byvaktene, så jernkjempen plukket opp ridderen som hadde hjulpet dem, og de alle flyktet innover i byens mange, mørke smug.

Byvaktene søkte systematisk kvartal for kvartal. Men byens mangfold av smug, trange gater og nattens slør gjorde det vanskelig for dem å jakte ned de skyldige. I bakgården til et slitt spisested, tok de flyktende en pust i bakken. Mens ridderen våknet etter hodeslaget som hadde slått han bevisstløs for noen øyeblikk siden, kastet ikke Auron bort dyrbar tid for å skjule seg. Han ba kurtisanen han hadde reddet om å gjemme seg i en tom tønne. Hun protesterte i starten, men iosaneren var overbevisende. Kort etter, krøp han selv nedi en annen tom tønne. Ikke langt unna hørtes lyden av nærmende byvaktene som søkte smug og bakgårder etter dem. Melgar rasket opp døren på et falleferdig lagerbygg, og gjemte seg med jernkjempen etter å ha skrudd den av. Da ridderen hadde våknet helt opp, og forstod hva som skjedde, gikk han inn bakdøren på spisestedet rett før byvaktenes lanterner lyste opp i bakgården.

Byvaktene i Fem Fingre er for det meste underbetalte, dårlig utrustet og trente, og patruljen som søkte bakgården hvor ridderen og magikerene hadde gjemt seg, var intet unntak. De snek seg forsiktig inn i lys av noen flakkende lanterner, redd for hva som kunne gjemme seg bak søppelspann, sekker og tønner. En av dem kunne sverge på at han luktet brent kull og svett dverg da han nærmet seg det ustødige lagerbygget, men endte søket da han ble ertet av sine kolleger om hans svakhet for dvergiske kvinnfolk. Auron observerte byvaktene gjennom et hull i tønna, og så at de etter hvert lusket ut av smuget for å fortsette søket sitt videre. Byvaktene var uten tvil feige og korrupte, og det var ofte en riktig sum penger som avgjorde hvem som ble straffet og hvem som fikk gå fri i byen.

Det lille spisestedet som Sir Alexis hadde entret, het “Les Crêpes Incroyables”. Ridderen befant seg i kjøkkenet til en travel utenlandsk og eksentrisk kokk. Koken var noe fornærmet om at kundene var så sultne at de bare måtte besøke kokken, men forsto deres trang til å møte mesteren av de kulinære kunster. Sir Alexis gikk å satte seg ved et bord, med vindu ut mot bakgården. Gjennom de skitne vinduene, så han dvergen, iosaneren og den kurtisanen etter hvert komme ut av gjemmestedene sine. Han åpnet vinduet og pratet kjapt med Auron. Iosaneren takket for hjelpen og Sir Alexis skulle vurdere å samarbeide videre med magikerene. De ble enige om at det var lurt å ikke starte jernkjempen den neste timen, da den helt klart ville vekke oppsikt. Mens Auron forsvant gjennom gatene med kurtisanen, satt Melgar seg ved Sir Alexes for å slå i hjel den neste timen på spisestedet.

Litt senere på natten kom Auron sammen med kurtisanen tilbake til Den Forgylte Daggry, hvor han ordnet et rom til kurtisanen så hun kunne få vasket og stelt seg. Hun var meget takknemlig for å ha blitt reddet av den iosanske herremannen. Auron satt seg i dype tanker forran ildstedet for å vente på de andre. Det begynte å bli tidlig på morgenen da Melgar og Sir Alexis ankom vertshuset. De tre fikk et fat med tørrfisk, nøtter og noe øl for å slukke tørsten med. Auron og Melgar fortalte at de var del av en orden, og lurte på hva en cygnerianske stormridder gjorde i Fem Fingre. Sir Alexis fortalte at han var på leiting etter en Morrowansk artifakt for sin herre. Ridderen beskrev artifakten, og Melgar fortalte at beskrivelsen passet statuen som Høykaptein Hurley hadde vunnet tidligere den natten på Kongens Elskerinne.

Auron fortalte at han hadde sett med egne øyne, at Høykaptein Hurley hadde blitt omslukt av kraftige eksplosjoner, og var derfor utvilsomt død. Da opplyste Sir Alexis magikerene om at den Morrowanske artifakten skulle ha mektige beskyttende evner, noe som faktisk kunne ha reddet høykapteinens liv. Men om artifakten fungerte eller ei, det var det nok få som viste med sikkerhet. Magikerene sa at de ikke kunne røpe for mye om ordenen enda, men fortalte at de var på leting etter kunnskap om eldgamle beskyttende runer, ritualer og magi. Sir Alexis smilte, og tenkte tilbake på de mage timene han hadde brukt på å lese og pugge eldgamle, ubrukelige, arkanske bøker. Han fortalte Auron og Melgar at han kunne vise dem et arkansk bibliotek som kanskje kunne hjelpe, men han måtte ha seg noen timer på øyet etter kampen mot de maskerte morderene.

Før Auron tok kvelden, stakk han innom kurtisanen for å bli bedre kjent med henne. Hennes navn var Jeanette, og hun var noe forandret nå uten sminke, blond parykk og kostymet. Det var klart hun var utenlandsk, og hadde kort og rett hår. Hun sa hun leitet etter sitt eneste gjenlevende familiemedlem, hennes bror. For ett år siden hadde Høykaptein Hurley kidnappet broren hennes, og hun var overbevist om at han var gjemt ett eller annet sted i byen. Derfor hadde hun de to siste ukene infiltrert Hurley sine rekker ved å late som om hun skulle jobbe som kurtisan. Hun hadde oppdrevet mye informasjon om høykapteinen og hans virksomhet, men intet om hvor hennes kjære bror befant seg. Auron sa han skulle finne ut hvor broren hennes var, og trakk seg tilbake til sitt værelse.

I natten var det fortsatt brennende bygninger som byvaktene jobbet med å slukke. Brannstiftelse var værst av forbrytelsene som kunne utføres i byen, og ingen mengde bestikkelse og tussel ville få hindret de skyldige å gå fri. Den mest nådeløse av de tre byvakts kapteinene sverget på at han skulle få tak i de skyldige. Hans navn var Vladimir Dimitri, han hadde tidligere tjent som et Khadoransk befal. Byens korrupsjon gjorde han kvalm, og han kjente blodet koke med tanken på alle de uskyldige som hadde omkommet i brannen. Han grep rundt det kraftige sverdet, og straks blusset våpenet opp med glødende runer. Vitner hadde gitt ulike forklaringer, men flere av dem hadde sagt at en dverg med en jernkjempe, en iosaner og en cygneriansk stormridder hadde flyktet fra Kongens Elskerinne. Mens flammene fra de brennende bygningene varmet Dimitris ansikt, tygget han hard på sigaren sin og smilte lurt, for nå var det på tide å ta en prat med kontaktene sine.

Belønning - Erfaringspoeng: 1XP(spilling)+2XP(progresjon)= 3XP
Belønning - Feat pts*: Sebastian (meget bra og spennende rollespill og overraskende valg) +3pt; Daniel (bra rollespill) +1pt; Henrik (bra rollespill og aktiv spilling) +2pt.
*Noter at man ikke kan ha mer en 3 Feat pts. Ekstra pts blir bortkastet og kan ikke spares opp.

Fra spilleder: Denne gangen tok dere som spilte noen svært interessante valg, som jeg synes komplimenterte historien i riktig retning. Om dere har ønsker om små oppdrag eller side historier som har med klanen deres eller familien o.l. så må dere bare gi beskjed, så vi kan bli enda bedre med rollene deres. Om det ikke passer eller føles naturlig enda, så er det bare til å kjøre videre på MacGuffinen deres. Så må jeg også si Erik, at jeg synes at du laget et så spennende innlegg om hva rollen din har gjordt i mellomtiden, at du må ta +1feat point (max3)!
Svar med sitat
  #7  
Gammel 3/02-2013, 01:56
Rantlar sin avatar
Rantlar Rantlar er offline
Medlem
 

Standard Re: Iron Kingdoms (Kampanje) - "Jernboken"

Yay. Da har jeg fremdeles 3 feat points!
__________________
Action stars of today are pussies. Action stars of two decades ago shot .44 bullets out of their cocks. Honestly, if me and Charles Bronson were in the same room I'd kill myself just to make sure he didn't hurt me.
Svar med sitat
  #8  
Gammel 4/02-2013, 18:08
TheMjohann TheMjohann er offline
Medlem
 

Standard Sv: Iron Kingdoms (Kampanje) - "Jernboken"

Hei, vet ikke om dere har åpne plasser akkurat nå men jeg er intressert om en plass blir åpen.
Litt usikker på meg selv som gjestespiller siden jeg trenger som mange andre litt tid til å bli vant til rollen.
Jeg kjenner settingen fra tidligere spillinger med 3.5 systemet.
Svar med sitat
  #9  
Gammel 5/02-2013, 07:26
Dani sin avatar
Dani Dani er offline
Medlem
 

Standard Sv: Iron Kingdoms (Kampanje) - "Jernboken"

Hei.
Alltid hyggelig å høre fra flere interesserte spillere. Foreløpig deltar Daniel, Erik, Lasse, Øystein, Henrik og Sebastian. Så jeg tør ikke å ta inn flere spillere helt da vi allerede er i meste laget med seks spillere. Mener å huske at vi også har en gjestespiller. Jeg skal gi beskjed om noe åpner seg, så er du hjertelig velkommen til å være med på spilling om du har tid.

Sist endret av Dani; 5/02-2013 kl 07:26
Svar med sitat
  #10  
Gammel 12/02-2013, 09:39
belowyn belowyn er offline
Medlem
 

Standard Sv: Iron Kingdoms (Kampanje) - "Jernboken"

Basert på hendelsene den siste tiden gjorde Nevyn noen (til seg selv å være) litt merkelige valg.
Den lille melee'en i bakgata fikk han til å innse at selv en god rustning trenger en boost og han fokuserte litt mer på trening med sine arcane powers så rusningen ikke så fort mister kraften den har. Jo færre skrammer man får i kamp jo styggere kan man le av motstanderene.

I tillegg, etter å ha blitt avfeid så raskt hos vaktene, bare fordi de skulle krangle om hvem som var hva og hvilke rettigheter man har osv var det best å stappe nesa si ned i noen bøker og skjerpe seg på både de lokale og nasjonale lovene. Tydeligvis er det noen som bryr seg om disse tingene, og en god offiser bør ha kontroll på alt, enten det er kamprop på slagmarken, eller et skarpt argument som får poenget frem når man må "duellere" med embetsmenn.

Ellers likte han dårlig å bli tatt på senga av Messingneven som kom for å kidnappe vertene, så han skal i tillegg prøve å følge litt bedre med på hva som skjer.

(Forklaring til xp-progression med ARC +1, Law +1 og Detection +1)
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 00:28.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2019 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia