Gå tilbake   Hyperions webforum > Hyperion - N4F > Arrangement > Landsting

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #61  
Gammel 22/10-2009, 02:05
Alwyn sin avatar
Alwyn Alwyn er offline
Forbundsstyret
 
Standard Sv: Desisjonskomiteens beretning 2008-2009

Jeg sitter for langt ute i periferien til å mene mye om fintellingen av ris og ros til tillitsvalgte og organer, men jeg reagerer på den klare politiske tonen i beretningen, og synes Thomas treffer spikern på hodet når han sier:

Sitat:
Opprinnelig postet av ThomasR Vis post
Deskom argumenterer for at man må ha mer frivillighet og mindre administrasjon. Dette er helt klart en oppgave til landstinget å bestemme. Disse argumentene må komme frem i programdebatten på landstinget ikke i beretningen til Deskom.
Vedtektene presenterer organisasjonens mål på en utmerket måte:

Sitat:
Hyperions øverste mål er å skape en framtid der fantasi, kreativitet, spill og historiefortelling har
en sentral plass i kulturliv og samfunn, og skal i forlengelsen av dette ivareta og videreutvikle
den fantastiske kulturarven.
Men hvordan dette skal gjøres er det åpenbart uenighet om. For min egen del må jeg si jeg er grunnleggende uenig i DK's vurderinger av dette. Hvordan en sterkere profesjonalisering av organisasjonen kan oppfattes som et problem er for meg helt uforståelig. Bygging av en sterk, profesjonell organisasjon er for meg en forutsetning for at Hyperion kan drive god tillitsvalgtsskolering, og på andre måter støtte opp under arbeidet i medlemsforeningene. Det er også en forutsetning for å drive påvirkningsarbeid i forhold til politiske og adminstrative organer som setter rammer for all den fantastiske aktiviteten som skjer i medlemsforeningene, og å oppfattes som en seriøs aktør på det området.

Nå vet jeg at ikke alle deler min oppfatning av hva Hyperion bør være, og Landstinget står fritt til å gi sin tolkning av hvordan målformuleringen i vedtektene best skal oppnås. At medlemmene i DK har tydelige meninger i den debatten er flott. Kan godt hende de har større støtte en meg.

Men at de i egenskap av å være kontrollorganet DK til de grader går inn i slike politiske spørsmål synes jeg rett og slett er utidig. Det er kanskje mest tydelig når det avslutningsvis i vurdering skrives "Vi håper Landstinget er seg sitt ansvar bevisst, og gjennom sin behandling av arbeidsprogram, budsjett og vedtekter bidrar til at denne utviklingen kan snus." For meg er det åpenbart at det ikke er opp til DK å gi Landstinget råd om hva Landstinget skal mene. DK skal påse at organisasjonen følger opp Landstingets ønsker, ikke omvendt.
__________________
I used to think it was awful that life was so unfair. Then I thought, wouldn't it be much worse if life were fair, and all the terrible things that happen to us come because we actually deserve them? So, now I take great comfort in the general hostility and unfairness of the universe.
-Marcus Cole
Svar med sitat
  #62  
Gammel 22/10-2009, 02:36
unicornis unicornis er offline
Medlem
 

Standard Sv: Desisjonskomiteens beretning 2008-2009

Sitat:
Opprinnelig postet av janfredrik Vis post
Men uansett, det mer grunnleggende spørsmålet er hvordan man har kommet frem til en avtale hvor Unicornis refunderer ca 35000 i husleie når totalkostnadene er det tidobbelte og firmaet disponerer halve lokalene? Er det fordi man har trukket fra disse kostnadene til infrastrukturen?
Det er nok en feilaktig konklusjon at Unicornis disponerer halve lokalene som Hyperion betaler leie for. Unicornis disponerer deler av et kontor, og kostnaden for det kontorarealet er 35.000kr i året.

Hyperion disponerer kontor, konferansesal, lager, parkeringsplass og en del ekstra.
Svar med sitat
  #63  
Gammel 22/10-2009, 09:18
Xadhoom sin avatar
Xadhoom Xadhoom er offline
Medlem
 

Standard Sv: Desisjonskomiteens beretning 2008-2009

Sitat:
Opprinnelig postet av unicornis Vis post
Unicornis disponerer deler av et kontor, og kostnaden for det kontorarealet er 35.000kr i året.
Vi kan si at Hyperion og Unicornis disponerer omtrent like store kontorarealer, og har tilgang på de samme møterommene. Dette arealet er altså priset til 35 000 per år, og vi må anta at den samme prisen gjelder for Hyperion.

Betyr det at konferansesal, lager, parkeringsplass og "en del ekstra" er priset slik?

382 000 kr (Anslåtte husleieutgifter for Hyperion i 2009)
- 35 000 kr (Unicornis' andel av husleien)
- 35 000 kr (Hyperions andel av tilsvarende areal)
= 312 000 kr

Altså betaler Hyperion 312 000 kr i året for en parkeringsplass, konferansesal, lager og en del ekstra?
__________________
Jonas Lepsøy
Miniatyrspillfantast

Mine miniatyrer
Min miniatyrblog
Svar med sitat
  #64  
Gammel 22/10-2009, 09:18
Sigurd sin avatar
Sigurd Sigurd er offline
Medlem
 
Standard Sv: Desisjonskomiteens beretning 2008-2009

Sitat:
Opprinnelig postet av Alwyn
Men at de i egenskap av å være kontrollorganet DK til de grader går inn i slike politiske spørsmål synes jeg rett og slett er utidig. Det er kanskje mest tydelig når det avslutningsvis i vurdering skrives "Vi håper Landstinget er seg sitt ansvar bevisst, og gjennom sin behandling av arbeidsprogram, budsjett og vedtekter bidrar til at denne utviklingen kan snus." For meg er det åpenbart at det ikke er opp til DK å gi Landstinget råd om hva Landstinget skal mene. DK skal påse at organisasjonen følger opp Landstingets ønsker, ikke omvendt.
Dersom LT og FS hadde ytret et klart ønske om mer penger til administrasjon, overpris på husleien, betale for et system vi eier og ignorering av flere punkter fra agenda 2009 (vedtatt av LT), er jeg sikker på at DK ikke hadde skrevet en såpass krass beretning.

Økte midler til administrasjon er ikke det samme som profesjonalisering. Det er ingen naturlov som sier at lønnen som betales er proporsjonal med kompetansen som innvelges.

"Denne utviklingen" som DK peker på er en ovenfra-ned-vridning av midler inn mot økte administrasjonskostnader. Ingen er uenig i at driften av et stort forbund skal være profesjonell, men da er det mer fruktbart å bruke 50.000 ekstra på regnskapsfører enn en valgt generalsekretær.

DKs oppgave er å si fra når organisasjonen handler på tvers av formålsparagrafen og tunge vedtak fra LT og FS. Det har den gjort ifbm husleiesaken, betaling for HyperSys, lavere medlemsrettet aktivitet og flere andre ting som tas opp i beretningen.
__________________
Sigurd Øien

- Consul for life -
Svar med sitat
  #65  
Gammel 22/10-2009, 09:33
SirGalrim sin avatar
SirGalrim SirGalrim er offline
Medlem
 

Standard Sv: Desisjonskomiteens beretning 2008-2009

Sitat:
Opprinnelig postet av Xadhoom Vis post
Altså betaler Hyperion 312 000 kr i året for en parkeringsplass, konferansesal, lager og en del ekstra?
Godt spørsmål. Dette har jeg klødd meg litt i hodet over også en stund. Jeg forstår på gen.sek. at parkeringsplass koster ca. 20 000,-. De andre delene av leielokalt er vel ikke eksplisitt utregnet.
__________________
Mvh Gaute Juveth
Svar med sitat
  #66  
Gammel 22/10-2009, 11:18
Herman sin avatar
Herman Herman er offline
Medlem
 

Standard Sv: Desisjonskomiteens beretning 2008-2009

Sitat:
Opprinnelig postet av BT Vis post
Nå synes jeg du overforenkler grovt. Det er bare å se i beretningen, så ser du nøyaktig de samme tallene Christer skriver over.
Når jeg leser mellom linjene, ja...
Svar med sitat
  #67  
Gammel 22/10-2009, 12:33
BT sin avatar
BT BT er offline
En vanlig fyr
 

Standard Sv: Desisjonskomiteens beretning 2008-2009

Sitat:
Opprinnelig postet av Xadhoom Vis post
382 000 kr (Anslåtte husleieutgifter for Hyperion i 2009)
- 35 000 kr (Unicornis' andel av husleien)
- 35 000 kr (Hyperions andel av tilsvarende areal)
= 312 000 kr

Altså betaler Hyperion 312 000 kr i året for en parkeringsplass, konferansesal, lager og en del ekstra?
Hvor mye kostet de forrige lokalene?
Svar med sitat
  #68  
Gammel 22/10-2009, 12:40
Vokteren sin avatar
Vokteren Vokteren er offline
Medlem
 

Standard Sv: Desisjonskomiteens beretning 2008-2009

58 000 kroner i året, totalt. Men det var veldig, veldig billig.
Svar med sitat
  #69  
Gammel 22/10-2009, 13:52
Alwyn sin avatar
Alwyn Alwyn er offline
Forbundsstyret
 
Standard Sv: Desisjonskomiteens beretning 2008-2009

Sitat:
Opprinnelig postet av Sigurd Vis post
Dersom LT og FS hadde ytret et klart ønske om mer penger til administrasjon, overpris på husleien, betale for et system vi eier og ignorering av flere punkter fra agenda 2009 (vedtatt av LT), er jeg sikker på at DK ikke hadde skrevet en såpass krass beretning.
Dette er forhold som åpenbart hører inn under kontrollfunksjonen DK bør ha, og her har DK gjort mange viktige påpekninger. Hva det har med kritikken i det jeg skrev å gjøre er jeg usikker på.

Sitat:
Opprinnelig postet av Sigurd Vis post
Økte midler til administrasjon er ikke det samme som profesjonalisering. Det er ingen naturlov som sier at lønnen som betales er proporsjonal med kompetansen som innvelges.
Det er det ikke, men som arbeidsgiver har man et ansvar for at lønn står i forhold til de forventninger, oppgaver og det ansvar man pålegger. Jeg skal la diskusjon om lønnsnivå ligge til Landstinget, men bare understreke at DK i sin beretning helt konkret bruker begrepet profesjonalisering [l.616] som et uttrykk for utviklingen de mener bør snus. Det dreier seg ikke bare om størrelsen på utgiftene til administrasjon. Hvis det derimot er det de mener får de begrense seg til å skrive det.

Sitat:
Opprinnelig postet av Sigurd Vis post
"Denne utviklingen" som DK peker på er en ovenfra-ned-vridning av midler inn mot økte administrasjonskostnader. Ingen er uenig i at driften av et stort forbund skal være profesjonell, men da er det mer fruktbart å bruke 50.000 ekstra på regnskapsfører enn en valgt generalsekretær.
Det siste er jeg helt enig i, med mindre man er så heldig å ha en generalsekretær med god økonomifaglig kompetanse. Det innebærer en profesjonalisering av organisasjonen. Rekruttering av slik økonomifaglig kompetanse bør for øvrig ikke begrenses til regnskapsføring for Hyperion sentralt, men bør også kunne brukes i forhold til tillitsvalgtsskolering og annen støtte rettet mot medlemsforeningene.

Dette basert i min oppfatning av hvordan hyperion bør jobbe for å oppfylle målformuleringen i vedtektene. Slik jeg oppfatter DK er en slik profesjonalisering noe de ønsker å motarbeide, fordi det etter deres syn står i motsetning til "deltakende og frivillig grasrotengasjement." At de som medlemmer mener det er greit, men at de gir uttrykk for det i egenskap av å være kontrollorganet DK er for meg en utidig politisk vridning i beretningen.

Sitat:
Opprinnelig postet av Sigurd Vis post
DKs oppgave er å si fra når organisasjonen handler på tvers av formålsparagrafen og tunge vedtak fra LT og FS. Det har den gjort ifbm husleiesaken, betaling for HyperSys, lavere medlemsrettet aktivitet og flere andre ting som tas opp i beretningen.
Ja, det er Dk's oppgave å kontrollere om organisasjonen følger opp vedtektene og vedtak på Landstinget. Det er vel knapt noen uenighet om det. Det er derimot ikke DK's oppgave å avgjøre hvilke virkemidler Landstinget bør velge for å virkeliggjøre målene i vedtektene. Det mener jeg DK's beretning inneholder klare eksempler på at de gjør.
__________________
I used to think it was awful that life was so unfair. Then I thought, wouldn't it be much worse if life were fair, and all the terrible things that happen to us come because we actually deserve them? So, now I take great comfort in the general hostility and unfairness of the universe.
-Marcus Cole
Svar med sitat
  #70  
Gammel 22/10-2009, 15:05
TolkeGuru sin avatar
TolkeGuru TolkeGuru er offline
Medlem
 

Lightbulb Sv: Desisjonskomiteens beretning 2008-2009

Det har nå kommet flere innvendinger mot hva vi sier i beretningen vår. Jeg skal derfor komme med noen nødvendige klargjøringer om hva vi har lov til å si, plikt til å gjøre og hva vi faktisk sier i beretningen vår. Disse står for min egen regning, så jeg regner med at om andre i DK er uenige, så sier de fra

Jeg gjengir først de to innleggene som klarest gir uttrykk for innvendinger:
Sitat:
Opprinnelig postet av Alwyn Vis post
Men at de i egenskap av å være kontrollorganet DK til de grader går inn i slike politiske spørsmål synes jeg rett og slett er utidig. Det er kanskje mest tydelig når det avslutningsvis i vurdering skrives "Vi håper Landstinget er seg sitt ansvar bevisst, og gjennom sin behandling av arbeidsprogram, budsjett og vedtekter bidrar til at denne utviklingen kan snus." For meg er det åpenbart at det ikke er opp til DK å gi Landstinget råd om hva Landstinget skal mene. DK skal påse at organisasjonen følger opp Landstingets ønsker, ikke omvendt.
Sitat:
Opprinnelig postet av ThomasR Vis post
Jeg ønsker å trekke frem en del punkter fra beretningen til Deskom som helt klart er politiske ytringer.

Deskom argumenterer for at man må ha mer frivillighet og mindre administrasjon. Dette er helt klart en oppgave til landstinget å bestemme. Disse argumentene må komme frem i programdebatten på landstinget ikke i beretningen til Deskom.

Deskom henger ut 2 foreninger som de mener har for mye innflytelse. Helt klart en politisk avgjørelse. Disse personene er valgt av landsting og noen supplert gjennom forbundstyret. En av de foreningene er jeg aktiv i og vi har det siste året ikke en eneste gang diskutert Hyperions aktiviteter og politikk på noen av de møtene jeg har vært med på. Deskom har ingenting med det å gjøre.

Deskom mener at AU har fått for mye makt fordi en del lønnsmidler brukes på AU. Dette er en politisk mening som landstinget har bestemt gjennom sine vedtak. Denne diskusjonen må komme i budsjettdiskusjonen ikke fra Deskom.

Det virker som at Deskom er blitt brukt av den gruppen i Hyperion som ikke er enig i nåværende leder og gensek politikk. Eller har Deskom selv aktivt blitt innvolvert i å påvirke politikken til Hyperion? Deskom holdt en flammende politisk tale under forbundstyrets behandling til innstilling for budsjett og
kan ha påvirket utfallet gjennom det.

Deskom har påpekt mange kritikkverdige forhold i sin beretning som landstinget bør få vite men har helt klart blitt politisk involvert som er meget uheldig.

Problemet til Hyperion er at det i alle år har man kritisert AU for å være for lite demokratisk og at forbundstyret ikke har kunnet utøve sitt mandat til det fulle. Vi løser det ikke ved at vi reduserer AU administrative kapasitet. Hyperion er blitt så stor at du ikke lenger kan drive organisasjonen på frivillig basis alene. Ved å gjøre det får man ikke den nødvendige kompetansen som trengs til å drive en så stor organisasjon. Det må være reelle alternativer til Valgkomiteen mellom gode kandidater om Hyperion skal overleve. Det å være leder og generalsekretær er heltidsstillinger som vi ikke kan lønne med minimumslønn. Men det hele er en politisk besluttning som hører hjemme i budsjett diskusjonen.
Det første spørsmålet som reises her er hva har Desisjonskomiteen lov til å si noe om?

Vedtektene pålegger oss å "kontrollere at forbundet fungerer etter vedtektenes bokstav og ånd, at Landstingets vedtak blir satt ut i livet" m.m. (§ 9-1). Samtidig begrenses vår talerett noe i § 9-4: "Komiteens medlemmer har kun talerett i saker som angår deres arbeidsområde, herunder vedtektene, retningslinjer og reglementer, organisatoriske saker, tidligere vedtak og formaliteter."

§ 9-4 er ingen omfattende begrensning. Den viser tilbake på våre oppgaver etter § 9-1, og lister opp noen eksempler på hva vi kan uttale oss om. Et vesentlig moment her er "organisatoriske saker" - som er nevnt spesifikt, og derfor er noe annet enn "vedtekter, retningslinjer og reglementer, tidligere vedtak og formaliteter". Det ser ut som det er en villfarelse her om at vi ikke kan uttale oss om organisatoriske veivalg og prioriteringer - men det er jo faktisk dette som i normal dagligtale faller inn under "organisatoriske saker". Imidlertid er ikke dette noen blankofullmakt. At vi kan uttale oss om organisatoriske saker må sees i lys av kontrolloppgaven i § 9-1. Da er det vesentlig hva som ligger i "vedtektenes bokstav og ånd".

Vedtektenes "ånd" kommer klarest til uttrykk i formålsparagrafene §§ 1-2 til 1-5:
Sitat:
Opprinnelig postet av Vedtektene
§ 1-2
Hyperion er en landsomfattende organisasjon for barn og ungdom som engasjerer seg i og skaper arenaer for de fantastiske fritidsinteressene.

Hyperions øverste mål er å skape en framtid der fantasi, kreativitet, spill og historiefortelling har en sentral plass i kulturliv og samfunn, og skal i forlengelsen av dette ivareta og videreutvikle den fantastiske kulturarven.

§1-3
De fantastiske fritidsinteressene omfatter følgende:

* Fantastiske former for spill og lek, representert ved blant annet dataspill, brettspill, kortspill og miniatyrspill.
* Datakultur, representert ved blant annet datatreff, demoscenen og annen bruk av data for kreativ utfoldelse.
* Samarbeidsbasert historiefortelling, representert ved blant annet rollespill, levende rollespill og historisk gjenskapning.
* Organisert fellesskap rundt fantastiske kulturuttrykk, representert ved genre som science fiction, horror og fantasy, i blant annet tegneserier, bøker, animasjon, film og TVserier.

§ 1-4
Hyperions fundament utgjøres av selvstendige, tilsluttede medlemsforeninger som driver med fantastiske fritidsinteresser, og engasjement og aktivitetene som finnes hos disse.

Hyperion skal være et samlingspunkt og skape møteplasser for medlemsforeningene og de fantastiske fritidsinteressene, samt representere medlemsforeningenes interesser overfor myndighetene og samfunnet for øvrig.

Hyperion skal bistå medlemsforeningene i å utvikle og styrke sine aktiviteter, samt bidra til kontinuitet og levedyktige miljøer hos disse.

§ 1-5
Hyperion er basert på et frivillig og ikke-kommersielt grunnlag og er partipolitisk og religiøst uavhengig
I tillegg må de demokratiske og organisasjonshistoriske tradisjoner vedtektene er tuftet på medregnes i det vi kan kalle vedtektenes "ånd".

Som det bør være tydelig av formålsparagrafene, så favner vårt arbeidsområde ganske vidt, når vi også skal kontrollere at forbundet "er basert på et frivillig og ikke-kommersielt grunnlag" - at forbundet "bistår medlemsforeningene i å utvikle og styrke sine aktiviteter" - at forbundet er et "samlingspunkt og skaper møteplasser for medlemsforeningene og de fantastiske fritidsinteressene" - og om forbundet bidrar til å "skape en framtid der fantasi, kreativitet, spill og historiefortelling har en sentral plass i kulturliv og samfunn, og skal i forlengelsen av dette ivareta og videreutvikle den fantastiske kulturarven".

Så er spørsmålet - hva bør Desisjonskomiteen uttale seg om?
Etter min mening følger det av Desisjonskomiteens mandat som beskrevet over at komiteen bør - ja, faktisk - uttale seg hvis den ser at forbundet er inne i en utvikling som tar forbundet vekk fra det forbundet skal være etter vedtektene.

Det er naivt å tro at det er noe særlig som er "nøytralt" eller "objektivt" i organisasjonslivet fordi slikt ikke finnes der mennesker er involvert. I stedet bør det tilstrebes åpenhet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet.

Desisjonskomiteens rolle er etter mitt syn slik at vi ikke gjør jobben vår hvis ikke vi sier fra når det er i ferd med å gå galt, og vi mener å ha gode faglige begrunnelser for hva som ikke fungerer. Det kan også innebære at vi bør komme med klart uttalte råd om hvordan forbundets besluttende organer bør prioritere for å stanse den negative utviklingen. Om dette gjelder økonomiske rutiner eller organisatoriske grep er således underordnet. Imidlertid er dette kun råd, og det vil være opp til det besluttende organet selv å vurdere om man vil lytte til komiteen - vi blir både lyttet til og ignorert, og vi har nok tillit til at Landstingets delegater - med tilstrekkelig informasjon - er i stand til å ta selvstendig stilling til om våre vurderinger har noe for seg eller ikke.

Desisjonskomiteen er, slik jeg oppfatter regelverket, i all hovedsak formelt avskåret fra å uttale seg om politiske spørsmål - forstått som det som faller inn under politiske program om hva forbundet skal stå for utad. Vi har også stort sett vært tilbakeholdne i forhold til å peke på helt konkrete tiltak på ulike felter, selv om det ikke formelt har vært noe hinder for at vi kan gjøre det.

Nå når den redegjørelsen er unnagjort - hva sier vi faktisk i beretningen vår?
Alle som vil kan lese beretningen, så jeg skal ikke gjenta den til det kjedsommelige her. Men jeg skal ta for meg de påpekningene ThomasR og Alwyn har.

ThomasR:
Sitat:
Deskom argumenterer for at man må ha mer frivillighet og mindre administrasjon. Dette er helt klart en oppgave til landstinget å bestemme. Disse argumentene må komme frem i programdebatten på landstinget ikke i beretningen til Deskom.
Det er ikke i seg selv noe galt i å bruke penger på å lønne tillitsvalgte. Ofte vil det være helt nødvendig for å sikre at folk kan leve av å gjøre det de elsker, og for å sikre at nødvendige administrasjonsoppgaver blir håndtert. Problemene oppstår når lønnsmidler (eller andre administrasjonskostnader, som er det vi har vært mest kritiske til) fortrenger midler til annen aktivitet. Da får vi problemer med å forsvare at virksomheten er i tråd med forbundets "frivillige grunnlag" (jfr § 1-5). Vi har påpekt at dette problemet har oppstått, og så får det være opp til Landstinget å vurdere hva som er den beste fordelingen av knappe ressurser.

ThomasR:
Sitat:
Deskom henger ut 2 foreninger som de mener har for mye innflytelse. Helt klart en politisk avgjørelse. Disse personene er valgt av landsting og noen supplert gjennom forbundstyret. En av de foreningene er jeg aktiv i og vi har det siste året ikke en eneste gang diskutert Hyperions aktiviteter og politikk på noen av de møtene jeg har vært med på. Deskom har ingenting med det å gjøre.
Vi har konstatert at 4 av 7 medlemmer i AU kommer fra SKSF/Arcon-miljøet, og at dette miljøet også har størst representasjon i andre organer (som FS og Valgkomiteen], sammen med noen få dataforeninger. Dette er ingen "uthenging" av de foreningene. Vi sier jo:
Deskoms beretning:
Sitat:
Det er selvsagt positivt at disse foreningene er svært engasjerte i Hyperion.
Det er med andre ord (som jeg også har påpekt her tidligere) ikke disse foreningenes skyld eller noe å kritisere disse foreningene for at de er så mange i de sentrale organene - men det betyr at forbundet antakeligvis har et rekrutteringsproblem. Og med elementær kjennskap til gruppepsykologi i organisasjoner vet man at det er en fordel med bred sammensetning av grupper for å unngå ensrettet tankegang. Det er med andre ord helt faglig fundert at vi uttaler oss om dette som en utfordring for forbundet.

ThomasR:
Sitat:
Deskom mener at AU har fått for mye makt fordi en del lønnsmidler brukes på AU. Dette er en politisk mening som landstinget har bestemt gjennom sine vedtak. Denne diskusjonen må komme i budsjettdiskusjonen ikke fra Deskom.
Vi konstaterer at lønnsmidler fører til et styrket AU - samtidig som vi har sett at FS har blitt svekket. Når disse to tingene skjer samtidig, betyr det at makt forskyves. Igjen er det ikke lønnsmidler til AU i seg selv som er problematisk, men andre ting som skjer på samme tid bidrar til å gjøre det problematisk. (For øvrig innebærer begge forslagene fra forbundsstyret kutt i lønnsposten.)

ThomasR:
Sitat:
Det virker som at Deskom er blitt brukt av den gruppen i Hyperion som ikke er enig i nåværende leder og gensek politikk. Eller har Deskom selv aktivt blitt innvolvert i å påvirke politikken til Hyperion? Deskom holdt en flammende politisk tale under forbundstyrets behandling til innstilling for budsjett og kan ha påvirket utfallet gjennom det.
Mye av dette er redegjort for over, men jeg skal kommentere dette med "flammende politisk tale". Jeg vet ikke om du var på det forbundsstyremøtet (FS 03/09) selv eller hva du eventuelt har fått høre på ryktebørsen, men jeg tok ordet og minnet om det frivillige grunnlaget for Hyperion (i tråd med § 1-5 i vedtektene), og hvordan jeg var bekymret for at diskusjonen om lønnsmidler hadde et annet utgangspunkt: nemlig et perspektiv om å bruke lønn som motivasjonsfaktor og et konkurransevirkemiddel for å tiltrekke seg tillitsvalgte. Jeg konkluderte med at lønnsspørsmålet må handle om hvordan man sørger for at de fremste tillitsvalgte har tid til å gjøre det de elsker gjennom å få en lønn de kan leve av. Det var altså ikke et argument for eller mot lønn som sådan jeg kom med, men en påminnelse om hva som må være utgangspunktet for en frivillig organisasjon. Uavhengig av hvilke retoriske virkemidler jeg personlig brukte, antar jeg at forbundsstyret selv er i stand til å vurdere om mitt poeng var viktig for dem eller ikke.

Alwyn:
Sitat:
Hvordan en sterkere profesjonalisering av organisasjonen kan oppfattes som et problem er for meg helt uforståelig. Bygging av en sterk, profesjonell organisasjon er for meg en forutsetning for at Hyperion kan drive god tillitsvalgtsskolering, og på andre måter støtte opp under arbeidet i medlemsforeningene. Det er også en forutsetning for å drive påvirkningsarbeid i forhold til politiske og adminstrative organer som setter rammer for all den fantastiske aktiviteten som skjer i medlemsforeningene, og å oppfattes som en seriøs aktør på det området.
"Profesjonalisering" kan oppfattes på flere måter. I betydningen av å bli mer "profesjonell" som organisasjon tror jeg vi er ganske enige om at det er nødvendig med en profesjonell håndtering av økonomi og organisasjonsutviklingsarbeidet - i betydningen ryddig, gjennomtenkt, gjennomarbeidet. Men "profesjonalisering" kan også bety at det å jobbe i/med organisasjonen blir en "profesjon" - at det blir primært en jobb, i stedet for en "interesse", "hobby", "noe man brenner for". Utviklingen de siste årene gir du selv godt uttrykk for i et senere innlegg:

Alwyn:
Sitat:
Sitat:
Sitat:
Opprinnelig postet av Sigurd
Økte midler til administrasjon er ikke det samme som profesjonalisering. Det er ingen naturlov som sier at lønnen som betales er proporsjonal med kompetansen som innvelges.
Det er det ikke, men som arbeidsgiver har man et ansvar for at lønn står i forhold til de forventninger, oppgaver og det ansvar man pålegger. Jeg skal la diskusjon om lønnsnivå ligge til Landstinget, men bare understreke at DK i sin beretning helt konkret bruker begrepet profesjonalisering [l.616] som et uttrykk for utviklingen de mener bør snus. Det dreier seg ikke bare om størrelsen på utgiftene til administrasjon. Hvis det derimot er det de mener får de begrense seg til å skrive det.
Å tenke på tillitsvalgte som "arbeidsgivere" og "arbeidstakere" er en mentalitet som er fremmed for det frivillige organisasjonslivet - men som har blitt mer utbredt i Hyperion de siste årene. Et eksempel på dette er hvordan arbeidskontrakter i AU har blitt brukt etter hvert, og et annet er hvordan AU oppfattes både som sekretariat (og dermed underlagt generalsekretæren) og styringsorgan (og dermed overordnet generalsekretæren) ut fra dagens vedtekter. Når du lønner tillitsvalgte endrer du som regel også innstillingen til det arbeidet som skal gjøres. Resultatet kan vel så ofte være at det blir gjort mindre (ut fra tankegangen om at man jobber det som står i arbeidskontrakten), som at det blir gjort mer. Ingenting tilsier heller at kompetansen blir større ved å bruke lønnsmidler, men brukt riktig kan du både få mer tid, innsats og læring ut av lønn - og kanskje mest i stillinger med større stillingsbrøker (50%+).

Flere tillitsvalgte har her på forumet gitt uttrykk for at det kan være en utakknemlig jobb å ha tillitsverv i Hyperion - og dette er tillitsvalgte som mottar lønn for sitt arbeid. Det bør også være en indikasjon på at noe ikke er som det bør være i forhold til hvilke motivasjonsfaktorer vi bruker i forbundet.

Desisjonskomiteen har ikke som sådan hatt eller gitt uttrykk for oppfatninger om akkurat hvor mye som bør gå til lønn, men vi har vært kritiske til fordelingen mellom lønn, kontor, bilhold, kontorutgifter og forretningsdrift på den ene siden, og medlemsretta, utadretta og demokratibyggende aktivitet på den andre siden. Vi har gitt uttrykk for det vi oppfatter som kjensgjerninger om hvilken utvikling forbundet har vært inne i, og påpekt at den utviklingen er uheldig når den går i en retning som ikke har dekning i vedtektene. Men dette er ikke et spørsmål som er så enkelt som "lønn - mindre lønn - ikke lønn", og vi har heller ikke redusert det til å være det.
__________________
mvh

Christer Gulbrandsen


Den som vet hvordan pølser og politikk blir til, får aldri mer en rolig natt.
- Otto von Bismarck
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 05:42.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2019 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia