Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Molde Spillklubb > Rollespill

Notiser

Stengt tråd
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #71  
Gammel 7/09-2013, 15:07
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 70.

"Men Star Wars loggen var ikke død"

Spillere:

Håvard som Cyrus White
Robin som Rance
Kristian som Kre’fang
Markus som Koi Black
Marius som Eadwulf
Arild som Wash
Andreas som Ra-kul

NPCer:

Andrè som Shran.


Ett svakt ”pop” annonserer att en mannskapsendring har oppstått. Koi har 3 sekunder med panikk der han prøver å finne ut hvem som er vekk og om det er ham selv. Det viser seg at det er Shran som har forduftet og Koi roer seg ned igjen siden Shran ikke gjorde noe som var kritisk nødvendig for at de skulle overleve når han ble vekk. Koi puster ut og flyger i formasjon med Cyrus vekk fra ISDen etter dem. Så blir de plutselig beskutt med ett noe uvanelig skytts.

Eadwulf, Wash og Ra-kul våkner opp fra en kjemisk zombie-tilstand. De har alle merker etter å ha blitt sterkt dopet ned med ett eller annet. (Wash finner senere ut at det er ett stoff som heter Lethe og det brukes til hjernevasking og den slags munterheter.)

De befinner seg i en lang sylinderaktig ting med chrash seter langs veggene, flere konteinere festet på veggene over stolene, en stor kasseaktig ting i midten og en pilotstasjon helt forrest ved wievporten. (Senere finner de ut at de er i en fluktkapsel for ett cap-scale romskip, konteinerne inneholder nødproviant og at den kasseaktige tingen er hovedgeneratoren.)
En stadig økende pipelyd river dem ut av sløvheten og frem til pilotplassen akkurat idet kapselen fyres ut
En fluktkapsel har en meget akseptabel fart når den skytes ut. Tanken er jo å redde de i kapselen vekk fra det skipet de forlater (som sikkert holder på med å eksploderer eller noe slik nå.) så fort som teknisk mulig. Kapselen er derfor i essensen en diger rambukk når den kommer susende mot våre venners romskip.

På de to skipene er heldigvis Kre’fang og Rance respektive ved co-pilot setet og ser den digre faren som brått truer.
Imponerende flyging og flotte unnamanøvre fra pilotene Cyrus og Koi hindrer ett eksplosivt møte mellom våre venner. Fluktkapselen suser forbi dem med kursen mot nærmeste planet.
På dette tidspunktet åpner ISDen ild og fyller verdensrommet mellom seg og de tre mindre fartøyene med gnistrende ioneild. Det blir snart klart at ISDen ikke har sjanse til å treffe dem, selv om skuddene kommer farlig nær fluktkapselen. ISDen sender derfor ut noe annet for å gjøre jobben, 5 tie fightere.
Rance, som sitter ved sensorene i YT 1300en oppfatter at de ikke er vanlige Tie fightere og at det alle bærer på noe som ser ut som en ombygd protontorpedo, som de så avfyrer mot de flyktende skipene. To torpedoer mot hvert skip og en mot fluktkapselen.

Cyrus får plutselig en sitring i den noe spesielle hjernen sin og identifiserer de såkalte protontorpedoene som warpskippers. (Han har mange års erfaring med disse greiene og kan sanse dem på langt hold).

Cyrus hiver seg inn i flere desperate unnvikelsesmanøvre. Koi ser Cyrus gjøre dette og antar det er smart om han gjør det samme uten helt å vite hvorfor. Dette er bra for dem da ingen av warpskipperne klarer å treffe dem direkte. I stedet detonerer de når de er så nærme som mulig og utløser sitt psykiske angrep gjennom kraften. Alle i skipene kommer seg gjennom angrepet letter rystet, men stort sett upåvirket. Ikke så i fluktkapselen.

I fluktkapselen har de kommet seg unna skuddene fra ISDen med ett nødskrik og Eadwulf begynner å snoke rundt i kapselen. De to andre er opptatt med kontrollene. Det viser seg at en av de større konteinerne inneholder en blindpassasjer. En helt gjennomsiktig edderkopp med en diameter på vel en meter fullt utstrakt. (De som kjenner krystalledderkoppene vet at desto mer gjennomsiktig den er, dess mer utsultet er den og denne er døden nær av sult.)
Edderkoppen hopper forbi en forbløffet Eadwulf og setter kursen direkte mot hovedgeneratoren. Eadwulf fyrer løs med sitt håndvåpen (til tross for å vite at en bom her kan bety hull i kapselens skrog som i sin tur = eksplosiv dekompresjon.)
Han bommer og treffer cockpit vinduet og siden han heldigvis bare har en hold-out blaster så blir vinduet snaut nok varmt, men det gjør de to andre obs på at ting skjer bak dem.
De forlater begge sine poster for å ta seg av nykommeren og i motsetning til den som slapp edderkoppen løs, så tar de høyde for dette med hull i skrog og fæl død.
Deres neveslag er ikke så effektive som de burde være (alle er antageligvis fremdeles sterkt påvirket av stoffene de ble dopet med.) og edderkoppen er fullstendig uskadd.
Det er på dette tidspunktet at den siste warpskipperen når dem og detonerer sitt mentale skrik. Det slår ut alle med to bein og hyperlader de med åtte.
Krystalledderkoppen sprenges rent fysisk grunnet all energien og en ny art oppstår. En kombinasjon av warpskipper og krystalledderkopp. Siden den ikke har en fysisk kropp lenger og bare er ett energimønster ville den ha dødd så snart den hadde brukt opp energien om bord, men heldigvis for den så tar Rance en fokusert skanning av fluktkapselen og den nye hybriden er i stand til å følge info strømmen tilbake til Ghtrocen som en form for datavirus. Vel der tar den over hele skipets energisystem og lager en del heftige problemer for Koi og Rance. De jakter ned problemet med alt de har (som antikke forcepikes)og får sneket unna energi til senere bruk som f.eks en ny oppstart.
Om bord i YT 1300en har Cyrus og Kre’fang lignende problemer. Forstyrrelser i energioverføringer og tap av kontrollen over flere systemer.
De to er klar over problemene i Ghtrocen og det forvirrer dem at dette kunne skje dem siden de var veldig forsiktige med hva de gjorde for å få info.
Plutselig slår en tanke Cyrus og han banner lavt og behersket.
Det fant aldri den siste warpskipperen i pyramideskipets hangar og de har mest sannsynlig plukket opp en blindpassasjer de også. Cyrus forlater skipet og går ut i verdensrommet for å finne den ubudne gjesten på utsiden av skipet.
Dette viser seg å være vanskelig da den har spredd seg over nesten hele skrogets overflate i ett meget tynt lag og blir sakte absorbert inn i skipet.

Da skjer det noe uventet.

Om bord i fluktkapselen kommer Ra-kul og Wash seg på føttene mens fluktkapselen styrter mot en ukontrollert krasj på planeten foran dem. De ser at foran dem, i perfekt balanse, står Eadwulf. Tydeligvis fullstendig upåvirket av gravitasjon og turbulens.
Når Eadwulf snur seg ser de at øynene hans (vinduet til sjelen) har blitt forvandlet til glitrende krystaller. Ra-kul og Wash rekker å tenke; ”Oh Shit!”. Så blir alt svart.

Våre venner våkner opp på planeten liggende i en slags halvsirkel. Rundt dem, lettere begravd i sand, ligger romskipene og fluktkapselen. Totalt utladdede.
På en liten høyde over dem står Eadwulf og ser utover landskapet med de slake sanddynene. Han snur seg mot dem og sier (tydelig rettet mot Cyrus) at han har reddet dem fra døden og at betalingen for dette vil bli krevet inn i form av fremtidige tjenester.
Så forsvinner krystallene fra øynene hans og Eadwulf faller om som en dukke med strengene klippet av. Gjengen møttes så for første gang.
Det blir av de vanlige møtene med trusler, paranoia og en overhengende fare for voldsbruk om ikke opplysningene gitt er tilfredsstillende. (Som sagt, helt normalt for denne gjengen)

Siden de ikke er så pansret eller bra bevæpnet så er det Eadwulf, Ra-kul og Wash som må gi en lengre utredning om sine opplevelser så langt.
Det viser seg at alle har få eller ingen minner om de siste seks månedene. Unntaket er Eadwulf som kan huske at en Twi’lek og en mystisk dame (Begge er folk som Cyrus ville kunne identifisere uten problem) ba han samle sammen en gjeng folk ingen ville savne til den største jobben i sin karriere.
Nemlig å stjele en ISD fra Imperiets skipsverft på Bilbringi.
Eadwulf ble lovet en seriøst stor belønning for dette og samlet sammen nærmere 300 folk med lav moral og mindre spørsmål innen mange bransjer, men hovedvekt på skipsmekanikere. På ett eller annet tidspunkt så har tydeligvis også Eadwulf blitt ansett som noen ingen ville savne eller en mulig sikkerhetsrisiko og han har blitt dopet til total lydighet sammen med resten. (De to sjefene hans er relativt hensynsløse når noe står i veien for dem som Cyrus og en del andre kan bevitne)

Eadwulf er ikke selvmorderisk, så han sier bare at han ikke husker noe eller kjenner de andre. Han er også flinkere til å lyve enn de fleste så alle tror på det han sier.
AIen i Cyrus sin rustning analyserer lufta og informere Cyrus om at de med 99,999999999993% sikkerhet er på Lissac. (Stedet der fraksjonskrigen brøt ut for 6000 år siden, så Cyrus vil vekk herfra i en viss fart)

Siden alle skipene er totalt utladet (og det ligger en ISD og venter på dem i orbit) bestemmer de seg for å ta til seg forsyninger og gå til nærmeste landsby mot nord.

Mens de leter igjennom sine respektive farkoster finner Koi en speederbike. Helt utladet naturligvis, men i fullgod stand. Cyrus tar den til side for å sjekke at den er i orden og å bruke kraftuttaket i rustningen til å ladde den opp om så er tilfelle.

I mellomtiden finner Ra-kul en granat i en av kassene. Dessverre er han noe klumsete og tar opp granaten på en måte som avsikrer den. Ra-kul står plutselig i en eksplosjon forsterkende konstruksjon med ett eksplosiv som kan eksplodere innen de neste få sekundene. (Det er slike ting som fører til begrepet ”chunky salsa”.)
Ra-kul følger sine instinkter og pælmer granaten så langt vekk fra seg som mulig. Frykten gir ham uante krefter og han kaster granaten mye lenger enn han vanligvis ville ha vært i stand til å gjøre.

Loven om tings iboende faenskap slår inn og granaten lander rett ved føttene til Cyrus som stolt betrakter sitt verk, en overhalt og oppladdet speederbike.
Cyrus spretter vekk med en elegant bevegelse og lander i dekning mens granaten går av og sprer speederbike biter over ett veldig stort område.
Ra-kul får med seg fadesen, beljer ”Unnskyld” og gjemmer seg så i en av kassene.

Utenfor omringer de fire andre inngangen (siden taktiske håndsignaler ble brukt er det minst en som ikke begriper dem) og etter en del etterarbeid med å få folk i stilling, så stormer Cyrus mot inngangen i full fart.
Samtidig kommer Wash i åpningen for å se hva som skjer. Han stivner som en saltstøtte der midt i inngangen når han ser Cyrus komme mot seg som en kanonkule. (Wash eier tydeligvis ikke selvoppholdelsesdrift i det hele tatt. Lover ikke bra for hans videre overlevelse)
Barn, fulle folk og idioter er etter sigende beskyttet av høyere makter. (hvor Wash hører hjemme overlates til individuelt skjønn) Wash blir bare feid tilside av Cyrus som hopper inn i fluktkapselen og høylydt forlanger å vite hvem som utfordrer ham.

Etter en god del snakk frem og tilbake der de to som er synlige nekter for å ha befatning med hele granat greia og en er totalt vekk på mystisk vis ender det med at Cyrus stenger igjen fluktkapselen og gir dem beskjed om å banke på når de er enig om hvem som hivde den granaten. Ra-kul kommer ut av boksen sin og en heftig debatt angående skyldspørsmål oppstår der inne i fluktkapselen, mens de andre samler sammen proviant og slikt til turen til nærmeste landsby som er noen dager unna i følge Cyrus sitt noe utdaterte kart.


To be continued.....
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 7/09-2013 kl 15:08
  #72  
Gammel 14/09-2013, 17:38
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 71.

"Men Star Wars loggen var ikke død"

Spillere:

Håvard som Cyrus White
Robin som Rance
Kristian som Kre’fang
Markus som Koi Black
Andrè som Lilwan.

NPCer:

Marius som Eadwulf
Arild som Wash
Andreas som Ra-kul


Eadwulf, Wash og Ra-kul forvinner midt i kranglingen om hvem som har skylden for deres nåværende innesperrede tilstand og i deres sted dukker en meget forvirret kvinnelig mekaniker opp inne i fluktkapselen.
Etter å ha tatt en kjapp sjekk av omgivelsene og da hun ikke klarer å få opp døren banker hun forsiktig den og spør; ”Uhm, unnskyld, men er det noen der ute?

Dette blir hørt av de andre og forårsaker noe forvirring da det ikke var noen dame der inne når kapselen ble stengt. Døren blir tvunget opp og Lilwan møter gjengen for første gang. Så følger den vanlige spørre-timen (som seg hør og bør) når disse typene møter en ukjent. Lilwans forklaring blir møtt med en smule skepsis for å si det mildt og det blir endog indikert (sterkt i Kois tilfelle) at hun ikke er riktig rett navla.

Cyrus anser ikke Lilwan som noen trussel (samt at han etter hvert er vant til disse bruddene på diverse lover om tid, rom og kvantefysikk) og inviterer henne til å bli med dem når de drar. Lilwan aksepterer og de legger i vei.

Det tar ikke så veldig lang tid før de blir klar over at de blir observert. Over bakken av noe som minner om toppen av en R2-enhet stående på ett surfbrett og under bakken av en meterlang robot som ser ut som en metallisk meitemark.
Cyrus bruker taktiske håndsignaler (som blir tolket riktig!) og legger seg i bakhold, mens resten av gjengen fortsetter fremover.
Når sandroboten kommer nær nok overflaten blir den grillet av Cyrus sitt EMP våpen og kortslutter. Hooverscouten stikker av til lystig akompagnament av gjengens tyngre skyts, men ingen av dem treffer og den forsvinner i det fjerne.
De bestemmer seg for å åpne opp sandroboten for å sjekke teknologien, men den yter sterk passiv motstand mot å bli åpnet. (Den er sleip som en ål og har en komplisert mekanisme for å åpnes.)
Mens Kre-fang og Cyrus prøver å vri hodet av sandroboten hører Lilwan en meget urovekkende tikking fra sandroboten og informerer om dette. Cyrus skanner da sandroboten for eksplosiver og finner både det og en mekanisk utløser.
Cyrus slenger da sandroboten vekk så langt han kan og 10 sekunder etter at den forsvunnet ut av syne høres ett stort smell.
Etter litt grubling kommer de fram til at bomben nok var passiv så lenge sandroboten hadde energi, men i det øyeblikket den ble slått ut ble bomben armert. Når den så ble utsatt for bevegelse, ville bomben eksplodere etter en kort stund. Mest sannsynlig når den eller de som hadde slått den ut sto samlet i en ring rundt den.
Etter noen kommentarer om hvor sleip og utspekulert dette var drar de videre.

Det er når de har satt seg ned for å ta en spisepause og få seg en hvil at AIen i Cyrus sin rustning oppfatter en elektronisk signatur som kommer opp bak dem. Det viser seg å være en battledroid fra klonekrigens dager. I nær perfekt stand (noe Lilwan finner vagt mistenkelig siden den skulle være minst 30 år gammel), men med en liten mangel. Noen har ødelagt reseporene på den, så den er effektivt blind. Cyrus sirkler bak den og tar den i forvaring. Den er i tillegg til å være blind også ute av stand til å huske hva den skulle gjøre eller hva den hadde gjort.

Lilwan viser igjen at hun er grei å ha og reparerer både battledroidens øyne og kort tids hukommelse. Hun finner også ut at den har en ladning på 42 timer igjen med drift av 48 så den kom neppe lang vekke fra. Den er også i stand til å huske møtet med en mystisk humanoid skikkelse som gjorde en bevegelse med hånden og så ble alt svart. Cyrus bløffer den så til å gi fra seg alle de opplysningene den har i minnet, som f. eks oppdaterte kart.

Det viser seg at battledroiden var en del av to avdelinger som støttet av tanks skulle omringe og tilintetgjøre en landsby med alle innbyggere.
Gjengen får battledroiden til å følge dem tilbake dit den kom fra. Vel fremme (etter ett noe ydmykende teknisk sammenbrudd med Kois rustning) finner de ett ødelagt troppeskip fra klonekrigens dager (knekt i to) og restene av vel 50 battledroids som ser ut som de ble revet i filler. Lilwan samler sammen nok deler til å få Battledroiden (som får navnet Roger 19 av gjengen) i perfekt stand igjen.
De er også skjønt enig om at her er det ikke og har vel neppe noensinne vært noen landsby. Cyrus spør Roger 19 hva de skulle gjøre etter å ha utført oppdraget sitt og får til svar at de skulle avvente ordre. Roger 19 blir dermed gratulert med en flott utført jobb og satt igjen for å vente på nærmere ordre, mens gjengen nok en gang drar videre mot nord.

De slår leir når natten faller på og bygger seg ett hus! (la oss bare si at med masse varm energi, som laser, går det greit å lage glass i noe som stort sett er en sandørken)
Snart har de en lav bygning laget av tykt glass og demonterte deler fra Kois slede.
Etter en kjapp vaktfordeling går de til ro. Det viser seg snart at det er ett aktivt liv her om natten og etter hvert som natten skrider frem fylles luftrommet over dem av noe som ser ut som enorme flaggermus.(Kre’fang ser at de er varmblodige og setter dem på lista over ting som bør bli prøvd spist snart).

Når mesteparten av natten er over så svever over 500 av disse skapningene over dem og en 3-400 har landet og har omringet leiren fullstendig mens de meget forsiktig rykker nærmere.
AIen i rustningen til Cyrus oppdager dette og vekker Cyrus.
Han blir meget vred og forlanger å vite hvorfor de andre som var på vakt har latt leiren bli omringet uten å varsle de andre. Nå har skapningene kommet helt inn i leiren og det viser seg snart at de er livredde for Kre’fang. (Ikke uventet. Han er over 2 meter med rovdyr for de fleste dyresanser). Siden de er utpregede nattdyr, slår Cyrus på flomlysene han har montert på rustningen. Det virker over all forventning og stedet er blåst for digre flaggermus skapninger på noen sekunder.

Når sola kommer opp, setter de sammen delene til Kois slede og vandre videre nordover. Etter noen timer ser de tydelige menneskeskapte murer foran seg. De har kommet til bestemmelsesstedet, men ifølge Cyrus sitt kart skulle ikke stedet være bak ti meter høye murer med automatiserte kanoner på toppen og ett minefelt foran som hovedsakelig strekker seg 50 meter ut fra muren. (Det er nå en gang slik det er.)
En linje av røde steiner markerer denne 50 meters grensen, men det viser seg snart at det er en og annen mine utenfor denne linjen også. Det viser seg at Kre’fang står oppå en og gjengen har en hektisk stund til de får Kre’fang vekk derifra.
Minen går ikke av og det antas at minefeltet ikke er påslått. For å komme inn i byen prøver de først med rolige midler. Roping, radiosignaler (som de for øvrig tas opp av noe eller noen inne i byen) og hiving av stein på porten. (Tro meg, for denne gjengen regnes dette som rolig.)
Da ingen av dem virker bestemmer de seg at vold er det greieste. (Må jo gå greit. De er jo fem og dette er bare en befestet by!)

Cyrus bruker sin taktiske sans og legger en slagplan som går ut på å i første omgang slå ut nok av de automatiske kanonen på muren til å lage en blindsone de kan komme seg inn i byen med.
Folk tar oppstilling og brenner løs. En utbred maltraktering av diverse kanoner skjer. Den eneste som må bevege seg et Lilwan som så vidt unngår å bli til svidd organisk masse med en meget respektabel dodge.



To Be Continued.....
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 14/09-2013 kl 17:39
  #73  
Gammel 22/09-2013, 21:30
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 72.

"Men Star Wars loggen var ikke død"

Spillere:

Håvard som Cyrus White
Robin som Rance
Kristian som Kre’fang
Marius som Eadwulf
Andreas som Ra-kul
Andrè som Lilwan.

NPCer:

Markus som Koi Black
Arild som Wash


Ett lite ”pop” annonserer ett lite skifte i mannskap. Den tungt bevæpnede Koi forsvinner og i hans sted dukker Ra-Kul og Eadwulf opp. For de to er sceneskiftet noe forvirrende. To sekunder før sto de i fluktkapselen og kranglet om skyldspørsmålet vedrørende granater, speederbikes og sprengradius. Nå blir de beskutt av anti-infanteri kanoner. Refleksene deres er heldigvis opp til oppgaven og de hiver seg i dekning mens skuddene pulveriserer stedet de akkurat sto på. Cyrus merker en reduksjon i ildkraften på laget sitt til tross for at de nå er flere. Grunnen er nok at de to nyankomne kun har lette håndvåpen, mens Koi hadde noe som best kan beskrives som en lett maskinkanon. Ra-Kul og Eadwulf bestemmer seg derfor å trekke seg tilbake til litt bedre dekning siden våpnene deres ikke en gang når frem til målene der de nå er.

Resten samordner en solid strøm av dødelig energi rettet mot kanontårnene oppe på muren. Selv om ikke alle skuddene deres holder mål, så klarer de til slutt å uskadeliggjøre nok kanoner til at de har fram bane frem til muren.
Nå er problemet bare det ”lille” minefeltet som strekker seg 50 meter fra hvor de står og helt bort til muren..
Gjengen samles for å bli kjent og diskuterer fremtiden. (Nok en gang står for øvrig Kre-Fang på en mine). Etter den vanlige panikken og løpingen til alle retninger blir det klart at minen ikke er aktivert, så de gjør seg klare til å komme seg opp på muren i stedet.
Først er det derimot viktige ting å ta seg av. Cyrus får ut 1000 creditter i skade erstatning fra Ra-Kul for at han sprengte speederbiken Cyrus hadde fått reparert.
Deretter tester de hvor følsomt minefeltet er for ytre påvirkning. (Svar: ikke så veldig.)
Verken små, middels eller store stein har noen effekt, ei heller skudd fra ulike skytevåpen, av varierende kaliber, skuddtakt eller skade.

Undersøkelsene avbrytes av at en Correliansk korvette kommer inn for landing. AIen i Cyrus sin rustning beviser nok en gang at den var verdt pengene Cyrus betalte ved å identifisere korvetten ved navn; Steelwind.
Cyrus banner behersket men intenst siden han kjenner både kapteienen og nestkommanderende om bord og ikke vil ha noe med noen av dem å gjøre.

På dette tidspunkt blir alle innkalt til krisemøte. Lilwan, Ra-Kul og Eadwulf signerer (riktignok med enkelte bange anelser hos noen) den etter hvert så berømte Cyrus’ crew-kontrakten. Når han har fått kontraktene underskrevet sjekker Cyrus i stillhet sine nye kumpaner via ISDen som svever over dem. (Kort forklart; Radiooppsettet i Cyrus sin kamprustning når enkelt opp i orbit og Cyrus har adgangskodene fra imperiets sikkerhetstjeneste til å bane vei. Hvorfor Cyrus har de kodene tilgjengelig ville kreve en veldig lang forklaring, men det er en beklemmende mengde folk som har lyst til å ta livet av ham både av rent personlige grunner og fordi det ville lette livet deres betraktelig.)

Det viser seg at Ra-Kul jobbet som lånehai, pengeinnkrever og den slags for Ganis the Hutt. Ra-Kul har derfor (ikke overraskende) veldig mange anmerkninger hos flere lovorganisasjoner, men ikke en eneste dom. Teknisk sett ett rent rulleblad, i praksis så er rullebladet hans mer dekt av gugge enn de fleste gjørmebrytere.

Lilwan er oppført som en all-round techie på Kuat Drive Yards og er etter alle solemerker en mønster arbeider i og med at hun har flere priser som månedens ansatt. (Kuat Yards har svært mange ansatte og å få en pris antyder høyt nivå på arbeidet du utfører) Hun ble sporløst borte fra jobben sin for 6 måneder siden og KDY vil svært gjerne høre om noen vet hvor hun er. En liten belønning er antydet, men det gjøres svært klart at Lilwan ikke er noen forbryter.

Eadwulf er mer av ett mysterium, ikke minst fordi Cyrus etter hvert sporer opp 78 diverse identiteter som Eadwulf har brukt i diverse svindler overalt i galaksen. I flere tilfeller leder sporene av disse identitetene rett til likhuset etter at eieren tydeligvis har dødd i en eller annen tragisk ulykke. Cyrus er en kyniker og er meget overbevist at dette er for at ofrene av svindelen ikke skal fortsette å lete etter svindleren. Cyrus sporer også Eadwulf til Bilbringi like før ISDen over dem ble stjålet og klarer etter hvert å pusle sammen at Eadwulf nok var den eller en av dem som satte sammen gruppen som stjal ISDen. (Ikke utenkelig siden de virkelige bakmennene ikke kan vise seg offentlig uten å lage seriøse bølger.) Det at Eadwulf ble funnet i en fluktkapsel sammen med Wash og Ra-Kul antyder at han etter hvert må ha blitt ansett som overflødig og eliminerbar.

Cyrus finner ut at de nye har verdifulle egenskaper og ønsker den velkommen i gjengen etter å ha gitt dem den vanlige formaningen (Ikke snakk om det du gjør for meg, ikke selg ut meg eller dine medarbeidere, ikke ta ekstarjobber uten å informere meg først osv)

Så vender de tilbake til å takle murer og minefelt.
Til slutt bruker Kre’fang sine noe uvanlige støvler og flyr opp på muren. Derifra lager han en taubane ned til de som venter. Cyrus drar linen bort til noen steiner og fester kroken der slik at de har bakkeklaring. Deretter klatrer de opp tauet etter tur. (Noen mer atletisk i utførelsen enn andre.)

Vel oppe observerer de at korvetten har landet inne i byen og at en gruppe på 40 stykker i klonetropp rustninger har gått ut og omringet skipet.
Cyrus ser både kapteinen og nestkommanderende komme ut av skipet og skjærer i stillhet tenner, mens han tenker hvor mye lettere livet hans ville vært uten de to.
Da ser Cyrus plutselig at kapteinen på korvetten sanser noe og like etter er en tropp på ti man på vei mot dem.
Cyrus holder ett kjapt forhør av sine nyansatte og bringer på det rene at Eadwulf er den mest sannsynlige årsaken siden han er mer åpen for kraften.

Cyrus nevner at både kapteinen og nestkommanderende om bord i korvetten kan bruke kraften og at Eadwulfs samstemthet med kraften gjør at han kan spores av kraftbrukere med de rette teknikkene. Cyrus nevner også at de to fra skipet ikke er utpreget vennlige.
Gjengen stikker ned en vedlikeholdstunnel i en av kanonstillingene. Vel nede har de nok ett krisemøte der Lilwan nok en gang viser seg å ha peiling på ting. De to romskipene de måtte la bli igjen i ørkenen var ikke bare tunge for energi, de måtte ha nytt drivstoff til hovedgeneratorene sine også.

For å komme seg vekk må de altså finne reaktorbrensel, en strømkilde til start-upen og ett transportmiddel så de kunne komme seg kjapt tilbake til skipene.



To be Continued.....
__________________
Sanity is highly overrated.
  #74  
Gammel 28/09-2013, 12:20
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 73.

"Men Star Wars loggen var ikke død"

Spillere:

Håvard som Cyrus White
Robin som Rance
Kristian som Kre’fang
Marius som Eadwulf
Andreas som Ra-kul
Andrè som Lilwan.

NPCer:

Markus som Koi Black
Arild som Wash

(Ingen utskiftninger denne gangen? Sjokkerende!)

Gjengen har søkt tilflukt i undergrunnen av de ytre forsvarsverkene for å riste av seg noen forfølgende klonetropper. Når de oppdager at klonetroppene har funnet den nedgangen de brukte så gjemmer folk seg for ikke å ha bli sett. Dette går stort sett helt greit for alle, med ett unntak: Kre-fang.
Han har gjemt seg inne på det knøttlille generator rommet med den store generatoren og klarer på mystisk vis å kortslutte generatoren ved å stikke halen sin inn i nevnte generator.
Det kommer ett høyt smell fulgt av en masse gnister, samt bannskap og så blir alt stupmørkt. (Kre’fang har i tillegg en litt sår og svidd hale) Klonetroppene er noe nølende til å følge etter, så Cyrus rekker å få organisert en taktisk retrett i retning av kommandosentralen lenger inne i bygningen. Det er ikke det samme som å si at det går greit, for det gjør det aldeles ikke (folk vimer litt hit og dit i stupmørket), men de kommer seg da frem etter hvert.
Å komme frem er tydeligvis ingen garanti for å oppfatte det. Både Rance og Cyrus går rett forbi døren inn til kommandosentralen.
Døren er også uten strøm (fordi en eller annen har kortsluttet hovedgeneratoren), så de får den ikke opp. Lilwan trår til og beviser sin verdi ved å fikse saken og Cyrus er da fri til å hacke livskiten ut av sikkerhetssystemet.(Noe han gjør....grundig.)
Vel inne i sentralen er det tydelig at den har sett bedre dager. Takplatene har falt ned, alle skjermer er svarte og ledninger henger løse overalt. (Feedback eksplosjoner lager masse rot av delikate elektroniske komponenter.)
I midten av rommet er en fastmontert robot som ledningene leder til. Den styrte sannsynligvis kanonene som gjengen ødela for å komme seg inn i byen. Rance identifiserer den som en mannskapsdroide, sannsynligvis fra ett stort krigsskip.
De får også med seg at rommet er rent til tross for ødeleggelsene. Det blir tydeligvis vasket regelmessig av noe som brukte en svaber og som gikk på to bein.
Mens de står slik og kikker på kaoset føler Cyrus seg beglodd. Han finner ut at ett par røde øyne stirrer på ham fra taket der platene har falt ned. Det første paret får snart følge av flere og Cyrus beordrer alle inn til veggene, klare til kamp.
Den først skapningen hopper ned foran en kampklar Cyrus mens resten av gjengen klistrer seg inntil veggene. De kommer så 7 til ned fra taket. De ser ut som svært aggressive dyr, minner om jerver, med tydelige muskler synlige under huden. Tennene og klørne ser ut til å kunne lagge hakkemat av ett menneske på kort tid og vekten av det lille dyret er nok til at de sylskarpe klørne lager hakk i stålgulvet.

Det første dyret, som antageligvis er pakklederen, snerrer mot Cyrus mens de andre sju stiller seg opp bak den. Cyrus får innfallet å åpne hjelmen på rustningen slik at de kan se fjeset hans. Virkningen av det er momentant og overraskende. Alle dyrene setter seg på bakbeina som godt trente hunder og ser avventende på Cyrus.
Cyrus bruker noen sekunder til å forstå at dyrene tror han er en av klonene sine og i mellomtiden snerrer lederdyret frem noe som høres ut som ett forsøk på konversasjon.
Cyrus forstår ikke ett eneste knurr, men AIen i kamprustningen hans sier at dyret akkurat utfordret Cyrus til duell over hvem av de to som skulle ha lederskapet over flokken.
Cyrus er noe forundret (for ikke å nevne dypt skeptisk) og forlanger å få vite når i huleste AIen hans lærte seg å snakke voffsk, for han kunne ikke huske å ha lagt det inn i programpakken. Det er derimot klart at dyrene forstår menneskespråk svært godt og at de er blitt laget i en lab ett eller annet sted. Cyrus har sett resultatet av Sith-alkemi før og nøler ikke med å plassere disse dyrene i den resultatgruppen.

Mens dette pågår hører de andre at noen, mest sannsynelig klonetropper, kommer snikende opp korridoren utenfor rommet de er i.
Cyrus debatterer fremdeles med seg selv om hva han skal gjøre da alle åtte dyrene hopper opp til taket og forsvinner samme vei som de kom.

Ett problem er vekk, men ett til tar tydeligvis oppstilling utenfor døren og prøver å komme seg inn på samme måte som de kom seg inn. (ved aktive hacking og denslags)
Gjengen stiller seg opp langs veggene for å ha litt dekning fra kommende kamp. Kre’fang og Cyrus gjør seg klar til å charge døren i det øyeblikket den åpner.
Så hører de til sin forundring at klonetroppene forlater stedet og det blir helt stille.
Det er i denne stillheten at Cyrus hører en lyd på utsiden av døren, og denne lyden er av den sorten som gjør at om du har hørt den en gang, så holder det for resten av livet.
”Snapp-hiss” lyden av en tent lyssabel. Så kommer den pansrede døren flygende inn i rommet, som ett blad blåst inn av en orkan.

Kre’fang (som er først i flygebanen til døren) har heldigvis god erfaring i å hoppe unna tungt pansrede flygende ting. Både han og Cyrus foretar elegante matrix bevegelser og unngår derved å bli most. I gangen utenfor står kapteinen fra korvetten med en tent lyssabel klar til kamp.
Det er på dette tidspunktet at AIen i Cyrus sin rustning gjør Cyrus oppmerksom på at ansiktsplaten i hjelmen hans fremdeles er åpen. Cyrus tenker; ”Shit!" og skal til å stenge den når noe uventet skjer. Kapteinen senker lysabelen og sier noe forundret: ”Lord Mendi?”

De andre er jevnt over litt forundret over at Cyrus blir tiltalt ved dette navnet, mens Cyrus forstår at han nok en gang har blitt tatt for å være en ”slektning”, faktisk selve patriarken av slekta.
I den påfølgende konversasjonen mellom Cyrus og kapteinen lyver ikke Cyrus en eneste gang samtidig med at han aktivt forsøker å forsterke inntrykket av at han faktisk er den han har blitt tatt for å være. Dette gjøres nok enklere av at kapteinen hadde følt kraften og vel fremme finner han Lord Mendi, en kjent og mektig bruker av kraften, som har en lyssabel på seg.
(Det faktum at Cyrus stort sett bare bruker den som en døråpner holder nok Cyrus for seg selv) Enden på visen er at de får drivstoffet og generatorene de trenger av kapteinen mot at de ikke forstyrrer det han holder på med. De skilles under meget siviliserte former.

Etterpå finner de en ny kommandosentral som ikke er kortsluttet der de vel ti minutter senere ser korvetten dra sin vei.De finner også ut at navnet på denne befestede byen rett og slett er ”Biblioteket”. De drar så til stedet korvetten landet og finner de lovte forsyningene. Lilwan sjekker at de ikke er noe kluss med dem, sånn bare for sikkerhets skyld. Ra-Kul henter en tanks (fra ett depot som ligger i nærheten) som de skal bruke som transport.

Mens de andre gjør dette tar Cyrus seg en tur for å forsøke å finne ut hva korvetten skulle her. Det viser seg snart at svaret er; ”Stjele ett eller annet og utslette alle spor av hva det var”.
Cyrus finner noe som minner om en serie bankhvelv som har blitt åpnet med alt fra kraften til eksplosiver. I ett par av hvelvene finner han store databanker som har blitt slettet med ionebomber. Han finner også en liten bankboks-aktig safe som har blitt oversett av de andre. Etter den vanlige paranoiaen (selv om det i Cyrus sitt tilfelle kan medgis at det ikke er paranoia når de faktisk er ute etter deg) får han åpnet den og finner en merkelig dings.
Cyrus finner ikke ut hva det er (bare at det er noe elektronisk) og slutter seg til de andre. De har lastet inn forsyningene og er klare til å dra til romskipene ute i ørkenen.












To Be Continued............
__________________
Sanity is highly overrated.

Sist endret av Kroiden; 28/09-2013 kl 12:23
  #75  
Gammel 9/10-2013, 22:24
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 74.

"Men Star Wars loggen var ikke død"

Spillere:

Håvard som Cyrus White
Robin som Rance
Kristian som Kre’fang
Arild som Wash
Andreas som Ra-kul
Andrè som Lilwan.

NPCer:

Markus som Koi Black
Marius som Eadwulf


Gjengen dundrer så inn i ørkenen på sine nye kjøretøy. Ett svakt ”pop” annonserer ett lite mannskapsbytte. Eadwulf forsvinner og Wash dukker opp i turreten på tanksen. Han er noe forvirret da det siste han husker er at han krangler med Eadwulf og Ra-kul om skyldspørsmål angående sprengte speederbikes.
Lilwan ser ham og innleder en forsiktig konversasjon.
I mellomtiden leder Cyrus det lille opptoget i retning av romskipene ute i ørkenen. Vel fremme venter en stygg overraskelse. (Denne planeten har en del av dem.) Romskipene er forsvunnet!
Bannskap og misnøye følger denne oppdagelsen. De eneste sporene de finner antyder at skipene ble dratt av gårde ett stykke bortover sanden før de forsvant. Heldigvis så har Cyrus sett slike ting før (..eller rettere sagt; han kommer til å gjøre det om noen år..)
Han har derfor en bra peiling på hva som har skjedd. Det viser seg snart at han har rett. De ser en diger farkost som sakte flyr nordover på sensorene. Denne farkosten viser seg å være en Dreadnought fra de store Sith-krigenes tid. (Omtrent 4000 år siden eller så)
Gjengen tar dermed opp jakten. Det viser seg at de er også forfulgt. Av ett gammelt frakteskip, en av de første i YT-klassen.
Jakten på Dreadnoughten bilr avbrutt av en diger ravine som går igjennom landskapet. Broen over er sprengt og ingen er helt lystne på å ta ett 15 meter langt stunthopp over da denne gjengens ferdigheter på repulsor-fartøy suger balle.

De gjør så ett forsøk på å få radiokontakt med forfølgeren sin, men signalet deres blir ignorert. I stedet oppdager Rance med sitt årvåkne sensorblikk at skipet bak dem begynner å lade opp våpnene sine. En ting kan man si om denne gjengen. Det er ytterst sjelden at de trenger tid til å lade opp våpnene sine om de har tilgang på dem. Wash og Ra-Kul peprer øyeblikkelig skipet bak dem med nok energisk laserild til at de slår ut skjoldet på romskipet. Dette er nok til at romskipet dropper alle planer om fiendtlige handlinger og stikker av, samme vei som det kom.
Med dette ute av veien tar Cyrus seg tid til å Wash til å undertegne en crew-kontrakt, få penger fra Wash for den sprengte speederbiken, samt å refundere litt tilbake til Ra-Kul. Så drar de videre østover siden Cyrus sitt kart viser en bro der.

Underveis merker de flere ganger små jordskjelv fra vest.
Lenge før de kommer frem til den nye brua får Rance inn ett radiosignal. (Det tar en god stund før de klarer å tyde signalet. Det er en automatisert anmodning om vedlikehold.) Vel fremme ved brua så er det tydelig at noe eller noen har skutt på den og den virker å være noe usikker å kjøre over. I tillegg til broa er det en radiomast, to brakkelignende bygninger og en bunker her. Det er andre bygninger her også, men de er enten ødelagt eller begravd i sand.
Gjengen har seg så ett lengre krigsråd for å bestemme seg for hva man så skal gjøre.

Dette krigsrådet blir avbrutt når den alltid oppmerksomme Rance får med seg at det kommer ett kryssermissil vestfra opp igjennom ravinen og det vil være fremme hvor de står om 45 sekunder eller så.
Etter en del optimistiske (for å si det mildt) planer om å skyte ned kryssermissilet med håndvåpen mens det er i fart, springer, hopper og flyr folk mot bunkeren ut fra den (korrekte) antagelse at det er det mest solide stedet å være når eksplosjoner skjer i din nærhet. Kre’fang setter tanksen deres i fart i retning av brua og følger så etter de andre. Cyrus hacker bunkersens ytre panserdør. (Han har jo sånt å gjøre.)

Vel inne finner de flere ørkenoverlevelsesdrakter. Siden tre av dem bare har vanlige klær (Ra-Kul, Wash og Lilwan) bestemmer de seg for å ta på en hver. Dessverre for dem, så er ikke de tre de første til å ha hatt kontakt med disse draktene. Draktene er infiserte av ett mystisk virus i form av små svakt selvlysende lysegrønne kuler. Wash og Ra-Kul infiseres, mens Lilwan nok en gang viser sitt talent for problem-unngåelse ved å skjønne at noe er galt før hun får drakten skikkelig på seg.

Snart begynner Wash og Ra-Kul å mutere i alarmerende fart. Større muskler, naturlig rustning og ekstreme luktesanser. (Mindre hjerner.)
Cyrus sin AI informerer at forandringene er 69 % i overensstemmelse med rakghoul viruset, men at det ikke er dette. Det viser seg også snart at de to er drevet av en vanvittig sult og at selvkontrollen deres forsvinner kjapt. Gjengen har noen intense øyeblikk til de finner sykestua. Det viser seg at de er ikke alene. Mystiske skygge-skapninger (Wraiths) jakter på dem igjennom gangen mot sykestua. Det verste er at disse skapningene ikke kan oppdages av de høyteknologiske rustningene Cyrus og Rance har på seg. De kan heller ikke sees eller luktes av Kre’fang. (Lilwan er med andre ord skikkelig ute å kjøre) Det viser seg derimot at den mest muterte (Wash) ikke bare kan se og høre dem, han kan lukte at det er en utfordring mot ham selv. Wash angriper derfor på stedet. Noe bekymringsverdig for de andre da de ikke kan se hva han er så rasende på.
Cyrus sensorsett er meget fintfølende og merker uvanlig turbulens i lufta der den muterte Wash driver på med å tilsynelatende angripe taket. Cyrus brenner dermed løs og treffer ...noe. Dette utløser den vanlige responsen i gjengen og snart hagler det med laserstråler og granater i alle retninger. (Det faktiske resultatet er noe variabelt, men ikke direkte imponerende.)
Til slutt kommer de seg inn i sykestua og får lagt Wash og Ra-Kul i diagnosesenger. De to blir også ettertrykkelig bedøvd. Det viser seg også at robotdoktorene som skulle vært her har blitt flyttet på lageret for ettersyn og ikke blitt satt på plass igjen etterpå. Etter litt fordeling av ildkraft og beskyttelse ender det med at Rance og Kre-Fang drar til lageret for å hente dem, mens Cyrus og Lilwan blir igjen på sykestua.

Det blir snart klart at dette må omrokeres på da panserdøren inn til lageret må hackes. Rance og Cyrus ender med å bytte plass i en noe forvirrende blanding av hinderløype og sisten. (Cyrus klarer nesten å være to steder på en gang. Imponerende.)

Mens Kre’fang og Cyrus muntert bryter seg inn er Rance og Lilwan mer opptatt med å holde ting ute. De oppdager snart at de ikke har lykkes helt. Rance har ett eller annet bak seg som han ikke kan se, mens Lilwan oppdager faktisk en wraith, men bommer med selve skuddet. Dette er uheldig da wraithen når frem, griper Lilwan og slenger henne gjennom luften. Hun treffer Rance, lager en liten lyd av smerte og svimer av i håp om at ting ser bedre ut når hun våkner igjen.
Rance gjør en imponerende akrobatisk bevegelse som flipper våpenet hans rundt slik at han kan skyte blindt bak seg ved å trekke av med tommelen. Lykken står den kjekke bi og han får inn ett blinkskudd av de sjeldne. (Headshot. Boom!) Den andre wraithen stikker av når han ser dette. Rance finner ut to ting. Disse skapningene kan bevege seg via luftekanalene og de går i oppløsning når de dør.

I lageret finner Kre’fang og Cyrus ut at rommets flater er dekt av de små ”eggene” som varsler død og fordervelse. Taket er derimot ikke dekt, så Cyrus aktiverer magnetstøvlene sine, går inn, henter kassene med legerobotene i og rusler tilbake samme vei. Alt dette hengende i taket. Vel framme hører han spetakkelet fra sykestua når Rance og Lilwan blir angrepet, så han dropper kassene i den forfjamsede Kre’fangs hender og stormer opp til syke stua. Vel der kan han konstatere at ting tydeligvis er over, men litt paranoia er bra å ha her. Kre’fang kommer etter, lettere nedlastet i kasser og blir bare letter hindret på sin vei når en wraith angriper ham. Det viser seg at hagle er ett fantastisk våpen i smale korridorer, spesielt mot ett vesen som er mer resistent mot energivåpen.

Med legerobotene på plass, så tar det bare en snau halvtime før Wash og Ra-Kul er normale igjen. De merker nå ett sterkere jordskjelv, fremdeles fra øst.
De begynner å utforske resten av bunkeren og finner de som mest sannsynlig var mannskapet her. De er alle mer eller mindre oppspist av noe med sterke tenner og denne delen av bunkeren er også svært kald. Hovedsentralens dør viser seg å være sprengt opp og vel inne finner de ut at det er ett monster i rommet der hovedreaktoren ligger. Dette rommet ligger under hovedsentralen og dessverre finner de først ut dette etter at Kre’fang har hoppet ned og blitt angrepet av det.

Så mens Kre’fang banner over å ha fått halen sin fanget i ett mystisk nett av krystalliske tråder avventer vi hva våre venner vil gjøre.


To be continued.....
__________________
Sanity is highly overrated.
  #76  
Gammel 19/10-2013, 18:51
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 75.

"Men Star Wars loggen var ikke død"

Spillere:

Håvard som Cyrus White
Robin som Rance
Kristian som Kre’fang
Arild som Wash
Andreas som Ra-kul
Andrè som Lilwan.

NPCer:

Markus som Koi Black
Marius som Eadwulf


Kre’fang river seg løs fra det som holder ham fast og stormer knurrende til angrep med sin trofaste hagle. (Han springer ikke så veldig langt, omtrent 4 meter eller så)
Siden han er en barabel kjenner han også en svak radioaktiv stråling. (Barabel 1, barabellenes hjemmplanet, er radioaktiv i utgangspunktet. Cyrus, med sin meget avanserte sensorpakke, merker ingenting.)
Cyrus ser en gul sirkel malt på veggen halvveis ned i stigesjakten uten å helt vite hva det er.
Wash og Ra-Kul ser noen skap og åpner dem. I hvert skap henger en drakt som beskytter mot stråling. Lilwan er så fascinert av de stadige ropene mellom Kre’fang og Cyrus at hun ikke får med seg dette. Klok av skade tar Wash og Ra-Kul seg tid til å sjekke om draktene har egg i seg. (De har det) Etter fjerning av eggene (med henholdsvis kniv og pistol) tar de dem på og går frem til sjakten. Lilwan får omsider med seg hva som skjer bak seg og henter også en drakt som hun fjerner egg fra.

Nede i reaktorrommet driver Kre’fang og skaper hagl(e)vær. Han klarer faktisk å skyte av den ene tentakelen til monsteret der bak i rommet. Den faller av og går i oppløsning. Oppe på kanten sier AIen i Cyrus sin rustning fra om høy giftighet der nede.
Rance hopper over kanten for å assistere Kre’fang. Han blir fulgt av Wash, som klatrer ned stigen som en forsiktig gammel frøken og Ra-Kul som sklir ned som en brannmann.
Denne forskjellen gjør at det to er i fare for å tre seg innpå hverandre, men det går bra denne gangen. De tre har så vidt kommet ned når Rance svinger hovedskytset sitt i stilling og brenner løs. De to skuddene går igjennom skapningen som den var laget av vått avispapir og treffer veggen rundt reaktorkjernen. Dette er noe den skulle tålt, men Rances skudd treffer tydeligvis ett svakt punkt og blåser et stort hull i beskyttelsesdekselet. Folk har fritt innsyn i hvordan en operativ kjerne i en atomreaktor ser ut. (Samt en brukbar dose radioaktiv stråling)

Når dette skjer så begynner monsteret å krympe, for til slutt å forsvinne fullstendig. Oppe har Cyrus merket strålingen og hopper ned for å hjelpe Ra-Kul og Wash ut derifra.
Kre’fang reagerer kjappest og flyr bokstavelig ut av reaktorrommet. (Riktignok etter å ha rekosjert litt mellom veggene i sjakten på vei ut.) Lilwan får med seg hurlumheien og stiller seg ved hoveddøra, klar til øyeblikkelig evakuering.
Cyrus griper fatt i Wash og Ra-kul. Han feilbedømmer ganske solid både sin egen styrke og styrken i materialet som Wash sin drakt er laget av. Med andre ord; Cyrus river ett digert hull i drakten til Wash. (Som får en brukbar mengde stråling i seg som resultat)
Cyrus tar seg sammen og får begge to ut. De blir fulgt av Rance som er en smule flau, men ellers ved godt mot. Monsteret forsvant jo!
Folk tar så beina på nakken og løper. Noe ironisk er det at Lilwan som stilte seg opp for å løpe først er den siste til å komme seg ut av rommet. Hun hører derfor at sikkerhets-systemene de kunne aktivert for å unngå en nedsmelting blir slått ut ettersom reaktoren løper mer og mer løpsk. (Og med ”de” mener jeg deg, Lilwan. Fy skam)
For de fleste andre virker det om panisk løping hjelper. Unntaket er Wash som faller stadig lengre bak de andre og som blir fanget av en tentakel på sin vei ut. Ved opptellingen utenfor bunkeren finner de andre ut at han mangler. Rance sendes tilbake for å hjelpe Wash, mens Cyrus gjeter de andre over brua på jakt etter tanksen Kre’fang sendt over brua før kryssermissilet traff dem.
I mellomtiden sloss Wash med tentakel monsteret. Det går ikke så bra helt til han får en ide og tar en Houdini og lar monsteret stå igjen med en tom drakt. Rance skyter tentakelen i filler, tar Wash på ryggen og løper etter de andre.
Kre’fang bråbremser og flyr tilbake for å hente speederen som sto igjen. Til tross for at han nesten dreper seg når han skal starte den opp, ender det med at han får tilbake kontrollen (med ett nødskrik) og så plukker opp de som løper det de kan innover i ørkenen.

Når reaktoren på relativt imponerende vis går i luft er de alle langt nok unna til at ingen blir påvirket i særlig grad. I mellomtiden har Cyrus tatt igjen tanksen (til fots!), slakket ned og ventet så speederen kunne ta den igjen. Deretter fortsetter de sin reise mot fjellet.
På vei dit viser Lilwan nok en gang at hun er den ettertenksomme siden hun minner Ra-kul om at han har ett monsteregg i pistolløpet. Ra-kul reagerer på dette med en ”oh shit”-mine og skyter så en god del skudd for å rense løpet for styggedommen.
Wash sitter og fikler med radioen og fange opp noen mystiske signaler, men sendingen er kryptert. Wash dekoder signalet (mest fordi han kjeder seg, ikke fordi han hadde noe sterkt ønske om å forstå det som ble sagt) slik at det er vanlig tale som kommer ut.
Nok en gang blir det mystiske navnet ”Mendi” nevnt, samt ett sterkt ønske om å komme seg vekk før han kommer til dem. En evakueringsplan som er ferdig om vel to timer blir nevnt, samt at det skal sendes en speider for å ta en kikk på den mystiske soppskyen som plutselig dukket opp i horisonten.

Noe senere ser de speideren. En av de første typene av TIE fighter som ble bygd for 20 år siden. Ved en overveldende bruk av viljestyrke klarer folk å la være å skyte etter den. (De angrer seg riktignok veldig senere, men de ble i det minste ikke oppdaget med en gang grunnet den vanlige triggerhappye grunnen.)

Vel fremme ved fjellet så ser de ingen opplagt vei inn med unntak av de enorme skjulte portene 500 meter opp i fjellsiden som Dreadnoughten fløy inn igjennom.
De splitter seg dermed opp for å lete etter innganger til komplekset inne i fjellet.

Cyrus og Wash finner gamle festningsverker. De er bare ruiner nå, men er sikkert flere tusen år gamle. De ser også omrisset av en dør vel 40 meter opp på veggen som sikkert leder videre innover.
Rance og Ra-kul finner mystiske spor av store vesen med digre klør. De ser også når prototype TIE fighteren kommer tilbake og det faktum at den har oppdaget tanksen de kjørte hit i. Rance advarer de andre over radioen. Han ser også at TIEen lander på toppen av fjellet. Noe som virker logisk, siden de digre portene i fjellsiden virker overdrevent å åpne for en slik liten mygg av ett romskip.
Kre’fang og Lilwan finner også mystiske spor, men det virker som det er noe edderkoppaktig, siden det er laget til en slags fallem over en diger sjakt. Litt hemningsløs ildgivning senere og fallemmen er vekk. Tilbake er noe som er veldig likt en rakettsilo. Kre’fang oppdaterer de andre på det de har funnet før han hopper nedi. Han ser nemlig noen dører der nede. De viser seg å være boltet fra innsiden.
I mellomtiden prøver Wash å klatre opp til omrisset av døren på egen hånd. Det kunne ha gått bedre. Den tredje gangen han er i fritt fall ned fjellsiden griper Cyrus inn og berger Wash mens han fremdeles har fingernegler igjen.
På den andre siden av fjellet oppdager Rance en svart svevende kule tett inntil fjellsiden og den slipper ut en liten sølvfarget kule som lander rett ved siden av Ra-kul. Han på sin side hører et svakt plopp ved siden av seg. Han snur seg og konstaterer at han plutselig står rett ved siden av en liten sølvfarget kule. Hjernen hans får ett spark fra underbevistheten og først da skjønner Ra-kul at han står rett ved siden av en termaldetonator, noe som enkelt kan sprenge ett lite hotell i fillebiter.


To be continued....
__________________
Sanity is highly overrated.
  #77  
Gammel 26/10-2013, 22:03
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 76.

"Men Star Wars loggen var ikke død"

Spillere:

Håvard som Cyrus White
Robin som Rance
Kristian som Kre’fang
Arild som Wash (mer eller mindre)
Andreas som Ra-kul
Andrè som Lilwan.

NPCer:

Markus som Koi Black
Marius som Eadwulf


Mens Ra-kul stirrer på den blinkende termaldetonatoren ved siden av seg (tanken på å bli sprengt til atomer er vist hypnotisk) er det tydelig at Rance føler sin heroiske fortid (strengt tatt fremtid siden det ikke skjer før om tre år eller så) og han bestemmer seg for å agere deretter. Rance stormer dermed fremover, griper tak i Ra-kul, hiver ham over skulderen, springer videre fremover og hopper oppi en grop i terrenget fem meter lenger vekk. Mens de ligger der og får tilbake pusten og får roet nervene ser de begge den svevende overvåkningsdroiden (som slapp termaldetonatoren ned på dem) rett over dem. Den blir ekspedert med att meget kjapt skudd fra Ra-kuls pistol. Hovedsakelig fordi han til en forandring var kjappere i avtrekket enn det Rance var. Så blir de liggende i gropen sin og høre på den insisterende pipingen til en avsikret TD fem små meter unna samt å vente på smellen.

I mellomtiden løper Lilwan for livet. En kjapp kikk over skulderen har bekreftet at hun er forfulgt av ett digert monster som ser ut som det er laget av stein. Det griper etter henne, men hun er heldigvis lett på foten og kommer seg bort til stigen som er boltet på veggen i siloen uten å bli fanget. Hun slenger seg over kanten og sklir ned stigen på brannmannsmaner. Dessverre viser deg seg at stigen ikke er å stole på. Med ett par skarpe smell begynner boltene som holder stigen fast til veggen å ryke og lene seg mer og mer over den gapende avgrunnen med Lilwan fykende nedover. Lilwan er både heldig og god og klarer å hoppe av sin ville glidetur ned i avgrunnen i rett øyeblikk. Med en elegant saltomortale lander hun fjellstøtt på en av gangbruene. Hun bevilger seg ett lettelsens sukk mens restene av stigen faller videre nedover og har tid til å konstatere at steinmonsteret som nå står på kanten av siloen og ser ned på henne i realiteten er en finurlig bygd robot.


Om Lilwan viser elegant kontroll kan dessverre ikke det samme sies om Kre’fang. Etter å ha avfyrt rakettstøvlene sine mister han kjapt kontrollen og fyker mellom vegger og gangbruer som en stor grønn pinballkule. Etter mye ”au” og assortert bannskap kommer han seg til toppen av siloen, konstaterer at han er på feil side og hopper ned til der Lilwan står. Det viser seg at den kombinerte vekten av de to blir for mye og gangbrua gir etter. De to faller nedover akkompagnert av respektive redselshyl og bannskap.

Cyrus har akkurat plukket opp den besvimte Wash og slengt ham over skulderen når han får de første rapportene fra Rance og Kre’fang. Cyrus himler med øynene og springer til unnsetning. Han kommer frem til siloen samtidig med at Kre’fang hopper ned til Lilwan igjen. Cyrus konstaterer at det står ett stort steinaktig monster igjen der opp, drar fram forcepiken sin og charger som en ridder til hest. (Med Wash lett blafrende som en kappe i vinden bak seg) Treffet er temmelig brutalt og river beina av roboten som i sin tur kortslutter totalt. Etter å ha konstatert at ”steinmonsteret” ikke lenger er en trussel snur han seg for å se hvordan det har gått med Lilwan og Kre’fang.


De to har fortsatt sin ferd nedover. Kre’fang klepper tak i Lilwan slik at han kan gjøre deres ukontrollerte fall over til noe kontrollert. Han klarer å få tak i henne uten å slå ut tennene hennes, brekke ryggradden eller noe i den stilen. (Den slags pleier å skje når solide barabeller griper etter skrøpelige mennesker) Kre’fang klarer dermed å lande kontrollert på den store gitterristen i bunnen av siloen. De bevilger seg ett lettelsens sukk før den også gir etter og slenger dem videre ned i undergrunnen. (På dette tidspunktet føler i det minste Lilwan at hun har tilbrakt mesteparten av livet i fritt fall.) Gjennom en heroisk kraftanstrengelse klarer Kre’fang å lande på den knivseggen som skillet mellom de to avløpene under siloen utgjør. (Han har god støtte i halen sin) Så når Cyrus spør om de vil ha hjelp svarer han benektende. Det er like greit at Lilwan ikke hørte det, for hengende over to bunnløse avgrunner ville hun ganske sikkert vært særdeles verbalt uenig i Kre’fangs bedømmelse. Cyrus tar Kre’fangs beskjed for god fisk og tar seg bare tid til å gjemme Wash under robotrestene før han løper videre til Rance og Ra-kul.
Kre’fang viser seg å være en barabell for sitt ord og får dem begge ut av avgrunnen med ett avsindig bra skudd med grappling-gunen sin. Lilwan klatrer opp først og kommer til den ene solide gangbruen med solid hjerteklapp, men ellers uskadd. Kre’fang lar seg hale opp av motoren i grappling-gunen og lander greit oppe på gangbrua. Han lar festepunktet til grappling-gunen sitte fast i veggen som en sikkerhetsline derimot.

Rance og Ra-kul har i mellomtiden fått mer og mer tynnslitte nerver av å høre på den insisterende pipingen fra termaldetonatoren. Ting er ikke bedre av at Rance gjetter på at det kan være en TD av den versjonen som reagerer på masse i bevegelse før den sier bang. Når Cyrus får beskjed om det via comlinken prøver han å få Ra-kul til å gå frem og desarmere den da en slik TD er verdt mye penger. (Cyrus har så lyst på denne TDen at han tilbyr cash i belønning!)
Ra-kul er forståelig nok negativt innstilt til den planen. Det har ikke forhindret ham i å komme med en haug planer som strakte seg fra å begrave TDen i sand til å grave seg en tunnel vekk. Det disse planene hadde til felles var en meget lav grad av praktisk gjennomførbarhet. Etter å ha ligget der i noe som virker som en evighet (i realiteten omtrent fem minutter) slo det plutselig Rance at han kunne jo skanne omgivelsene for å se om de fant noe nyttig innen rekkevidde. Han blir noe forundret når skanningen hans med stor sikkerhet slår fast at det ikke finnes eksplosiver i nærheten. Med pipingen som stadig bakgrunn får Rance en sterk følelse av at de muligens har blitt holdt for narr. Han reiser seg derfor opp og går nærmere TDen. Ra-kul reiser seg også opp, om noe nølende.
Når Cyrus kommer frem står de derfor begge to i en grunn grop og stirrer på en pipende termaldetonator som om de venter den skal begynne å gjøre kunster og triks.
Cyrus går frem, konstaterer at termaldetonatoren som har hold to av folkene hans uvirksomme er en treningsversjon og slenger den bort til Ra-kul med beskjed om å slå av pipingen. Ra-kul gjør så og deretter begir de seg samlet tilbake til siloen der Lilwan og Kre’fang er.

Vel fremme plukker Cyrus frem Wash fra gjemmestedet under roboten. (som de andre tror bare var en haug med stein) De slutter seg så til de andre nede i siloen fremfor panserdøren som Kre’fang inspiserte og fant ut ikke var mulig å åpne tidligere. Cyrus minner de andre om at de i kontrakten ble informert om at de kom til å se en del ting de ikke skulle snake om og at de nå vil få se en av de tingene. Han trekker dermed frem en lyssabel og gjør kort prosess med panserdøren med en enkelt sveip av lyssabelen. (Seriøst, Obi-Wan Kenobi kunne ikke ha gjort det bedre! Det er kanskje også like greit at Wash ikke er ved bevissthet og så dette da Cyrus har blitt omtalt som Lord Mendi flere ganger og Wash har slengt litt dritt om nevnte Lord Mendi. Dette opptrinnet kunne ha gjort Wash noe usikker i sin fremtidige livssituasjon.)

Med ett lett puff åpnes så panserdøren og de kommer inn i ett slags kontrollrom. Vel inne i fjellkomplekset hører de at den store porten i fjellsiden åpnes og at store romskip forlater stedet. Det er tydelig at evakueringen pågår for fullt. Nå er situasjonen den at Cyrus helst ser at en god del av de større skipene drar fordi han er avhengig av dem for å overleve i fremtiden!
Det eneste de trenger er å finne de to romskipene de kom i og forsvinne fra denne planeten.(Gjerne etter å ha fylt dem med lett omsettelig loot, men det får de se nærmere på underveis.) De begynner så å snike seg innover i komplekset. Det er snart klart at det sjeldent er folk i denne delen. Det står på noe lys, men de er få og det er langt mellom dem. De blir derfor noe anspent når de ser rene flomlysene lenger fremme.
Etter å tatt en kjapp fremrykking kan de konstatere at de står i en diger reparasjon/lagerhall. Med alle delene som ligger her kunne de sikkert ha satt sammen flere hele speedere, små walkertyper og lette tanks av repulserlift-typen, men de er på ett stramt tidsskjema og lar alt ligge. De finner ut at de har valget mellom en diger fraktheis og en spiralformet trapp som er lang som ett ondt år. Dessverre kortslutter heisen når de tilkaller den og Cyrus er lite villig til å gå opp heissjakten og fikse den. (Cyrus liker ikke tanken på å ende opp flatpresset i bunnen av en heissjakt av en eller annen grunn.)

Det ender med at de begynner å gå opp spiraltrappen. De ser ett lys i toppen av den. Kre’fang overtar jobben med å bære på Wash. De kommer seg helt opp til toppen av trappen når det blir klart at det står vakter der oppe. Cyrus legger en grei plan for å bli kvitt dem. Cyrus og Rance skal bruke mag-støvlene sine og gå opp stålstøttene (som holder trappen på plass) helt til plattformen på toppen der vaktene er mens Kre’fang skal bruke rakettstøvlene sine og zoome opp når de andre svinger seg over kanten på plattformen. I mellomtiden skal Ra-kul bære Wash litt lenger opp og Lilwan stort sett bare være stille. Dette går ikke helt bra for Lilwan lager nok lyd til at en av vaktene hører henne og han kikker over kanten. Cyrus prøver frenetisk å få Lilwan til å forstå at hun må stå helt stille. Dessverre bruker Cyrus taktiske håndsignaler som Lilwan ikke forstår i det hele tatt, Lilwan utbryter ett uforstående ”Eh?!” og vakten (som hadde trodd den første lyden bare var innbilning) kommer tilbake og ser litt nøyere etter.
Han ser da rett i Wash sitt åpne gap 30 meter lenger ned. Dette forvirrer vakten en smule. (Han ser ikke Ra-kul som har gjemt seg under Wash). Resten (unntatt Lilwan) forstår at katta er ute av sekken og de går til stormangrep. Lilwan tror for øvrig at håndsignalene Cyrus sendte henne tidligere betydde at alle måtte bli med på angrepet begynner å løpe opp spiraltrappen. (Lenge før hun kommer opp så er alt over.)

Cyrus er førstemann over kanten og han bestemmer seg for å bruke forcepiken sin. Vakten som står der reagerer utrolig kjapt og rekker å få våpenet sitt rettet mot Cyrus og avfyrt før Cyrus sitt angrep når frem. Siden vaktens våpen er en lett repeterende automatgevær (du kan skyte ned en TIE fighter med litt flaks) kunne det blitt vondt for Cyrus. Dessverre for vakten så har han stilt på granatkasteren og avstanden til Cyrus er så kort at de ikke rekker å bli armert før de treffer. For Cyrus er det som å bli truffet av kamikaze-humler og det eneste det oppnår er å møkke til rustningen hans. Cyrus kliner så til med sitt våpen og vakten er død før kraften i slaget slår ham over kanten og ned trappesjakten. Rance tar seg av soldaten som sitter bak en lett anti infanteri kanon som nevnte soldat desperat prøver å få stilt inn mot Cyrus. Skuddene fra Rance sin F-web flerrer gjennom den upansrede soldaten og dreper ham på stedet.(Rance blir mobbet med at hans resultat er det eneste som ikke ar høyt nok til å drepe motstanderen hans minst to ganger etter hverandre) Resten av energien i skuddene treffer powerpacken til kanonen og sørger for en øyeblikkelig eksplosiv fordamping av kanonen samt at den siste av motstanderne som fremdeles står blir slengt bortover. Kre’fang skyter opp av sjakten og lander på gelenderet. Derifra hopper han inn ved hjelp av repulsorlift beltet sitt rett bort til den siste motstanderen. Siden Kre’fang ser at dette er en offiser eller lignende bestemmer han seg for å gå til aksjon med ikke-dødelige våpen. (Yeah, right!) I dette tilfelle betyr det bare at Kre’fang river av offiseren armen som gjør at han går inn i sjokk og dør av blodtap veldig fort.

Gjengen har nå kommet seg inn i komplekset og de har en operativ datapad tilsluttet kompleksets datamaskiner. De gjør seg klar til å vandre videre.



To be continued......
__________________
Sanity is highly overrated.
  #78  
Gammel 1/11-2013, 20:28
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 76.

"Men Star Wars loggen var ikke død"

Spillere:

Håvard som Cyrus White
Robin som Rance
Kristian som Kre’fang
Arild som Wash
Andreas som Ra-kul (mer eller mindre)
Andrè som Lilwan.

NPCer:

Markus som Koi Black
Marius som Eadwulf


Mens Lilwan peser seg opp de siste metene av sitt løp høres ett høyt *klonk* fulgt av ett smerteskrik under dem. Cyrus går bort til kanten av plattformen og kikker over gelenderet. Det viser seg at når Kre’fang tok sats fra gelenderet, så løsnet en stein i veggen og falt ned. Rett i skallen på Ra-kul som nå er vel og vakkert bevisstløs. På den positive siden så vekker Ra-kuls smertehyl hans dudebo Wash. Wash er noe groggy, men bærer (pesende og bannende) Ra-kul opp til de andre når Cyrus sier han skal gjøre det.
I mellomtiden sjekker de andre datapaden de fikk tak i og konstaterer at det meste av komplekset er tømt og evakuert for lenge siden. ”Lord Mendi” sitt nærvær satte nok fart i tingene, men stedet ville nok vært tømt snart uansett.

Etter å ha sjekket datapaden så tar de den kjappeste ruten til det stedet hvor det ennå er folk, hovedhangaren. Ved å bedrive litt datakriminalitet klarer Cyrus å aktivere kameraene der og de konstaterer at det er en solid tropp soldater der (18 stykker) i full kamprustning og omtrent ti som opererer diverse lastere for å fylle opp en Marauder korvette som står klar til take-off.. Det står også en gammel fregatt fra klonekrigens tid ved en vegg, en Z-95 starfighter klar til å bli lastet om bord i Marauderen samt en spacetransport av ukjent merke. I tillegg ser de sine egne skip.

Gjengen setter fart og kommer snart til en diger hall som ligger vegg i vegg med hovedhangaren. Det viser seg snart at her har det blitt oppvart mange og farlige dyr fra flere planeter. Det virker som alle burene er tømt, men at det ikke har gått helt vellykket for seg. Wash finner en opprevet skjorte (med en del av brystkassen fremdeles inni) og i den ene skjortelommen som fremdeles er hel, finner han ett datakort. Gjengen har ymse forslag til hva det kan være, men til sist er det Wash selv som identifiserer det som ett nødstopp-kort. Noe man har om bord i militære skip for å kunne slå av motorene i løpet av sekunder. Wash er også i stand til å utpeke den gamle fregatten som det stedet kortet skal brukes. Grunnen til at fregatten ikke er klar til avgang er nok at ingen kunne finne kortet og uten det vil man ikke være i stand til å starte motorene i det hele tatt.
Gjengen går inn i hallen i den fromme tro at alle de farlige skapningene er flyttet. Det viser seg snart at den troen er malplassert. Fem digre bur rett ved siden av inngangene til hovedhangaren har alle sine porter åpne og ting tyder på at de som var inne i burene fremdeles er her i hallen.

(Folkene ville evakuere de farligste dyrene til slutt. Det gikk ikke helt bra. De som ikke ble spist rømte til hangaren og det ble enighet om å la de fem monstrene være hvor de var mens folkene dro sin vei. Portene inn til hangaren ville holde lenge nok til at de kom seg i sikkerhet og monstrene var for store til å gå ut de andre korridorene som via omveier kunne ha ledet dem inn til hangaren igjen.)

Cyrus bedriver litt febrilske taktiske håndsignaler om den overhengende faren som truer, noe alle med unntak av Lilwan får med seg. Hun blir derfor noe overrumplet når Kre’fang useremonielt griper tak i henne og slenger henne opp til Rance som har klatret opp på det nærmeste buret. Denne omplasseringen til høyt oppe skjer svært fort og godt er det for når Kre’fang som sistemann slenger seg opp bommer de angripende klørne med en relativt liten margin. Han ser seg tilbake og ser rett ned i en diger kjeft fylt med tenner som ville fått en T-Rex til å bli missunelig. Cyrus lyser på dette vesenet og konstaterer at huden dens absorberer lyset, så han klarer ikke å se skikkelig hvordan den ser ut.
Kre’fang gir tanngarden og den eier ett stygt blikk, stikker hånden i beltet og trekker frem en glob-granat. Han avsikrer den og slenger den rett ned i kjeften på monsteret under seg.
Dette blir en heller ydmykende hendelse for monsteret som plutselig får kjeften sin limt igjen. (En glob-granat fungerer omtrent som en tønne med superlim. Den kan lime fast eller igjen omtrent alt som er.)
Monsteret forsvinner inn i mørket til halvkvalte ”piv”-lyder.
Etter dette holder alle seg oppe på burene. Mens han haler Ra-kul etter seg så spør Wash om grunnen til at han var så mørbanket samt dekt av olje og sand i alle kroppsåpninger. Han får ingen tillittsvekkende svar og er noe urolig til sinns som ett resultat.

Plutselig får de inn ett anrop på den komlinken de tok med seg fra den falne offiseren. Det blir spurt om det har skjedd noe. Siden ingen av de tre de møtte rakk å åpne kjeften er det vanskelig å herme etter noen av dem. I tillegg ser de på datapaden at en er på vei mot personalinngangen til hallen de er i. Vedkommende på vei mot dem er også tungt bevæpnet. Cyrus bestemmer seg for at angrep er det beste forsvar og sier at: ”Monstrene er sluppet løs” over komlinken.
Deretter hopper han ned til døren, åpner ansiktsplaten på rustningen, går inn til hangaren og stopper der i en dramatisk positur mens han tenner en lyssabel. Han flankeres av Rance og Kre’fang som står litt lenger bak ham. (Wash, den bevisstløse Ra-kul og Lilwan fikk beskjed om å vente på den andre siden av døren da deres nærvær ville ha ødelagt effekten Cyrus prøver å oppnå. De adlyder.)

Effekten av dette er ganske seriøs. Ti av de atten soldatene mister våpnene sine fra plutselig kraftløse fingre, mens de som driver og laster skipet slipper alt de har og beinflyr inn i den ventende Marauderen. Alle ender med å stupe inn i Marauderen og ta av i en viss fart, mens Cyrus brøler trusler etter dem.
Lilwan og Wash finner plutselig ut at de siste fire monstrene kommer etter dem og berger seg ut i hangaren på en lite elegant måte. Monstrene begynner å aktivt slå inn porten til hangaren og gjengen får det travelt med å plyndre plassen.
De finner det de manglet til sine egne romskip og får dem i gang igjen.
Så kommer de (retter sagt Cyrus, men han deler broderlig slik at alle får) i vanskeligheter.
Det er en masse verdifullt loot her, men de er altfor få til å få det med seg.
Wash sitt forslag om å la ting stå igjen blir møtt med fæle blikk fra Cyrus. Etter at Wash har bannet i kirka på denne måten legger gjengen en slagplan.

Z-95en skal settes inn i fregatten. Noe Wash gjør til en melodisk kvining av stål som gnis mot hverandre med stor kraft. Det blir også vurdert å sette minst en av spacetransporterne oppå fregatten. Dette blir droppet da de finner ut at de ikke har noen god måte (selv om de finner på mange dårlige) å feste dem sammen på og at det er en meget stor sjanse for at en eller begge skipene vil få skader på skroget. De lander det dyreste frakteskipet (en CeC Barloz klasse medium freighter) nede på bakken og laster om bord landspeederen som står der. Den store hoovertanksen blir satt i gang og sent på lykke og fromme ut i ørkenen. De tar så og gjemmer Yt 1300en og Ghtroc 720en nede i den enorme ravinen som gikk igjennom landskapet. (Rance klarer så vidt det er å unngå dette med å smadre sensor antennen sin) Deretter flyr de ut i ørkenen og henter den tålmodig ventende Roger 19.

Når de har fått med seg alt de kan fordeler de seg på skipene. Wash og Rance tar Barlozen og Cyrus, Kre’fang, Roger 19 og den stadig bevisstløse Ra-kul tar fregatten.

De tar så ett mikrohopp gjennom hyperspace frem til grensen på det gigantiske astroidebeltet som bærer navnet Soonda-havet. Vel fremme der gir Cyrus ett hurtigkurs i hvordan man overlever. En av tingene er at de skal sabotere luftslusen og lasterampe slik at de ikke kan åpne dem. Spurt hvordan dette er til hjelp svarer Cyrus noe dystert at det er slik at de ikke skal ha det for enkelt om de skulle gi etter for en overveldende impuls om å forlate romskipet for å kikke på stjernene. (Cyrus taler her med den dyrkjøpte erfaringens røst)

Så, med alle sanser spent gjør de seg klar til å takle to av de verste asteroidebeltene som finnes etter hverandre.



To be continued....
__________________
Sanity is highly overrated.
  #79  
Gammel 8/11-2013, 18:28
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 78.

"Men Star Wars loggen var ikke død"

Spillere:

Håvard som Cyrus White
Robin som Rance
Kristian som Kre’fang
Arild som Wash (mer eller mindre)
Andreas som Ra-kul
Andrè som Lilwan.
Andreas K. som Alrami Kerr

NPCer:

Markus som Koi Black
Marius som Eadwulf


Ra-kul våkner med ett rykk. Han har meget vondt i hodet og ett uklart minne om en enorm øglehale over seg og så en stor stein som ble større og større mens hans han så på den, deretter ble alt svart. Han er nå om bord i ett stort romskip sammen med Cyrus, Rance, Kre’fang og Lilwan. Utenfor ser han at de ligger på grensen til ett utrivelig utseende astroidebelte. Stemningen i skipet er noe pessimistisk siden planen tydeligvis er å kjøre igjennom astroidebeltet med redusert mannskap.

Om bord i Balozen kjenner Wash at han har en tvingende trang til å gå på do før de gir seg i kast med galskapen. Han stavrer seg av gårde mellom tettpakkede korridorer, (Romskipet har proviantkasser fra fluktkapselen stablet fra gulv til tak stort sett overalt.) og det tar ikke lang tid før co-pilot Rance hører ett forferdelig brak av kasser som går i gulvet. Rance tar en kikk og konstaterer uten overraskelse at Wash har fått en kassestabel i planeten og derfor er ute av dansen for en stund. Noe svart til sinns setter Rance seg i pilotsetet.

Ett annet sted (og i ett annet astroidebelte for den del) driver Alrami Kerr og gjør seg klar til å bemektige seg sin del av de tapte rikdommene som universet har å by på. Som ett medlem av Tal’diras (en noe utypisk Twi’lek som har lest for mye Conan tegneserier i barndommen) sin glade gjeng av røvere, pirater, eventyrere og skattejegere var det mye som tydet på at han ville få dem også. Tal’diras rykte som suksessfull, rettferdig og gavmild mot folkene sine var velfortjent og ”alle” snakket om at han hadde funnet ett sted med skatter som overgikk alt man hadde funnet tidligere. Vel fremme viste det seg snart at ryktet ikke var overdrevet og folk ble delt opp i lag for å kunne dekke ett større område. Transportskipet der Alrami var medlem hadde seilt inn i nytt området og han hadde drevet med testskyting av kanonene når han får en intens hodepine og svimer av.

I fregatten er alt klart til avgang og de legger i vei. I Barlozen slenger Rance Wash inn i en lugar (og knyter sammen skolissene hans) før han tar roret og følger etter fregatten in i noe som i i utgangspunktet kan sammenlignes med å stå på kanten av en diger steinknuser og bli fortalt att man skal hoppe oppi og komme uskadd ut gjennom det lille hullet helt nede i bunnen. Det virker ikke altfor sannsynlig, selv om de går inn med sakte fart. (Det hjelper neppe på nervene at noe av det første Ra-kul gjør er å nesten klare å kortslutte hele skjoldsystemet) Lilwan setter seg ved sensorene og finner ut at ett stykke inn i astroidebeltet så ligger det ett 600 meter langt romskip i en kraftfeltboble.
Lilwan, som eller ikke pleier å tappe seg ut noe særlig, legger det store egget når hun merker noe som minner om en liten fighter som er på vei mot dem, men ikke tillegger det noe særlig vekt. Plutselig får det beskjed om at noe har slått hull i skroget på toppen av skipet. Kre’fang tar med seg Roger 19 og går for å sjekke. Vel oppe kan han konstatere at hullet i skroget ikke skyldes en meteoritt som antatt, men at noe har rever opp skroget fra utsiden. Omtrent 3 minutter senere så blir de torpedert av den ”lille fighteren” som viser seg å være en warpskipper og ting går ett visst sted i vold. Cyrus klarer å lande på en asteroide før all kontroll og energi forlater skipet. Rance lurer litt på de febrilske manøvrene, men lander ved siden av dem.

Om bord i det mystiske romskipet i asteroidebeltet våkner Alrami opp. Han er fastspent til en operasjonsbenk og ut fra omgivelsene, så skal han bygges om en smule. ”Kirurgen” som skal gjøre dette er en usedvanlig lite tillitsvekkende cyborg. De menneskelige delene ser ut til å ha dødd for lenge siden og er mørke og innskrumpne. Dette gjør at cyborgen bare har en arm som fungerer og han ser ikke ut til å være klar over det. Alrami klarer å slite seg løs fra benken han er spent fast i (sannsynligvis fordi den enarmede cyborgen ikke gjorde en god jobb med å spenne Alrami fast). Han finner så tak i sakene sine og går. Cyborgen ofrer ingen oppmerksomhet på ham og er tydeligvis ikke klar over at han har kommet seg løs. Alrami vandrer igjennom romskip i lang tid og ser at det er fylt til randen med krigsmateriel av mange slag. Det går også vaktpatruljer av cyborger rundt i skipet. Cyborgene her er av adskillig bedre kvalitet enn det han har sett til nå, så Alrami gjemmer seg og følger etter dem når de går forbi.
Etter en flere timer med sniking går cuborgene forbi flere haller der det står flere hundre kampdroider. Av en eller annen mystisk grunn bestemmer Alrami seg for at han vil ha ett slikt lasergevær som droidene har, så han bestemmer seg for å ta ett.

Det går ikke helt bra.

Han finner ut at kampdroiden har låst fingrene rundt våpnene sine og han får det ikke løs. Til slutt banner han, setter en fot i brystkassen på droiden, griper tak i geværet med begge hender og tar spenntak fulgt av en skikkelig kraftutfoldelse.Han tar i så han ser manen med ljåen og hans anstrengelser krones med hell. Dvs, han får tak i ett av geværene.
I bestrebelsene for å få tak i det har det endt med at han står der triumferende med våpenet i hånden og ryggen til alle kampdroidene. Bak seg hører han ett forferdelig leven. Det viser seg at han har veltet droiden han tok geværet fra og dette utløser nå en dominoeffekt, der alle droidene faller i en eneste haug, samt at de blir aktivert.
Spetakkelet alarmerer også vaktpatruljen Alrami fulgte etter, så han finner det best å ta beina på nakken. I sin ville flukt slår det ham plutselig at han burde komme seg av skipet og en fluktkapsel er nok veien å gå. (På dette tidspunktet har han 800+ forfølgere, så å komme seg vekk er nok ikke dumt) Alrami viser bra teknisk innsikt og finner fluktkapsler. Han klarer til og med å ta en av dem som virker. Han hopper inni og tar av. Det er på det tidspunkt han finner ut at han er fremdeles inne i ett asteroidebelte og at han bør ta kontrollene. Selv om det er ett kraftfelt rundt skipet han var i som holdt asteroide borte, så vil ikke det være til noe hjelp når han forlater kraftfeltet. Alrami tilbringer de neste minuttene med fantastisk flyging, men eldes sannsynligvis med ett år pr. minutt. Det ender med at han krasjer inn i asteroiden der de andre er. Midt mellom Barlozen og fregatten. Rance ser ham treffe bakken. De i fregatten banner over at de nå må hanskes med jordskjelv på toppen av alt annet galt. Rance tar kontakt med fluktkapselen (etter å ha skannet den, naturligvis) og Alrami og han utveksler litt info. (Rance kan ikke komme Alrami til unnsetning fordi alle måter å komme seg ut av skipet på er saboterte og den eneste som kan hjelpe ham å få dem opp er bevisstløs etter å ha fått en kasse i skolten)

På fregatten så har Kre’fang funnet ut at det som rev opp skroget deres er ett romlevende monster kalt en helldrake. Han og Roger 19 gjør sitt beste men de er ute av stand til å skade den. Dessverre så gjelder ikke det begge veiene og Kre’fang anmoder om assistanse i en viss fart. Cyrus, som er på vei ned i motorrommet for å gå på warpskipperjakt, snur og løper til heisen. Der blir han møtt av Lilwan og de to tar den opp for å komme Kre’fang til unnsetning. Det viser seg at det blir Lilwan som først gjør skade på inntrengeren, deretter slår Cyrus den sønder og sammen med sin trofaste forcepike. Etter å ha lappet sammen Kre’fang tar de heisen ned, men den stopper på turen grunnet strømbrudd. Cyrus vandrer ned veggen takket være sine trofaste magnetiske støvler og bryter seg inn i etasjen nedenfor. Cyrus kommer seg til cockpiten og der finner han en bevisstløs og relativt blodig Ra-kul. (han har blødd fra de fleste steder der blod kan komme seg ut pluss ett par til der det er mindre sansynlig som f. eks fra ørene) Ra-kuls tilstand formerlig skriker til Cyrus at det er warpskippere på ferde. Cyrus var på vei ned i motorrommet for å fikse dette problemet og nå er det en mannsterk tropp som drar dit samlet. (alle sammen, faktisk)
Dette er mulig etter at Lilwan har funnet romdrakter til alle sammen, slik at de kan bli med ned i det lufttomme motorrommet. (Ingen får med seg at en drakt alt er vekk) Ra-kul, klok av skade, sjekker etter om romdrakten hans har noe i retning av små, selvlysende, lysegrønne egg i seg.
Vel nede i motorrommet finner det den gjenstanden som slo hull på skroget. En warpskipper rakett med åtte åpne luker langs sidene. Alle føler seg også beglodd av noe fiendtlig, noe som gjør at Lilwan får startet opp motorene igjen svært fort.

Cyrus hopper ut av hullet i skroget for å se skaden fra utsiden og ser at det går fotspor fra skipet deres i retning av en fluktkapsel Cyrus kunne sverget ikke var der når de landet. Han trekker på skuldrene og følger sporene og finner ut at sporene leder rett til Barlozen som Rance sitter i. Romdrakten ligger ved foten av en landingsstøtte med ansiktsplaten blåst ut innenfra. Cyrus sier ifra til Rance som har noen utrivelige minutter etterpå.
Cyrus går så til fluktkapselen der han får Alrami i tale. Det ender med at Alrami legger sitt liv i Cyrus sine hender og blir tatt med til fregatten. Etter en hastig hilserunde blir Alrami innrullert i mannskapet og de gjør seg klar til å ta av. (For første gang med ett fullt mannskap).
Lilwan som tar sin faste plass ved sensorene gir dem den alarmerende nyheten at det store skipet har forlatt sin stasjonære tilstand og kommer mot dem i bra fart. Dette vekker engstelse, og det blir gjort klart til flukt. Fregatten og Barlozen legger i vei, men det er snart klart at det digre skipet vil ta dem igjen. Så lenge dette kraftfeltet er der, kan det store skipet kjøre adskillig fortere enn hva våre venner tar sjansen på. Det er i dette øyeblikket at det mystiske skipet ”Traveller” dukker opp og skipene deres blir badet i en pulserende energi. Så blir alt svart før de plutselig dukker opp utenfor Farfin Prime i Farfin sektoren. Klokkene om bord får det travelt med å stille seg inn siden sendingene fra Farfin Prime gjør det klart at klokkene er omtrent tre år ute av tid. Våre venner er tilbake i sin sanne nåtid. (Lasteluken og luftslusen på Barlozen blir reparert samtidig.)

De går så inn for landing, ikke på planeten, men på en enorm romstasjon (rompalass er en bedre beskrivelse) ved navn Krystallpallasset med en tilhørende romhavn og ett romskipsverft litt lenger ute. Stedet har også noen seriøse forsvarsverker.

Cyrus ber om landingstillatelse, noe han får i en fei. De blir møtt av en kar som er rikt kledd og som det i ettertid viser seg er ett tidligere medlem av det nå nedlagte republikanske senatet. Cyrus titulerer ham som Lord Kroiden. De tas så med inn i en bar der det de blir tilbudt ville ha kostet en standard årslønn, mens Cyrus hilser på gamle kjente. (Deriblant Farfin sektors imperie guvernør Dann Trakket)
Vel inne har Kroiden og Cyrus en kort samtale. Etterpå blir gjengen fortalt at Kroiden trenger å få sjekket noen hastesaker og at Cyrus vil ta seg av denne ene på egen hånd. I mellomtiden kan gjengen anse seg som utleid til Kroiden for de tingene han trengte hjelp til. Gjengen sier seg enige og fortsetter å drikke. De blir så vist til luksuriøse suiter der de kan bo.



To be continued.......
__________________
Sanity is highly overrated.
  #80  
Gammel 16/11-2013, 15:18
Kroiden sin avatar
Kroiden Kroiden er offline
Medlem
 
Standard Sv: Star Wars Game Logg.

Star Wars Game logg 79.

"De Tapre Piratjegerne"

Spillere:

Robin som Rance
Kristian som Orzo Crawl
Arild som Wash
Andreas som Ra-kul
Andrè som Lilwan.
Andreas K. som Alrami Kerr

NPCer:

Markus som Koi Black
Marius som Eadwulf
Håvard som Cyrus White


Mens våre venner slapper av i luksuriøse omgivelser drar Cyrus av gårde på sitt hemmelige oppdrag. Kre’fang drar også, men tilbake til Correlia og ikke sammen med Cyrus. Vel der blir Orzo Crawl (Leiesoldat og en gammel partner av Cyrus) sent som erstatning for Kre’fang. Orzo har vært inaktiv de siste par årene og gleder seg til litt spenning igjen.

Om bord i Barlozen våkner omsider Wash. Han har ett uklart minne av å ha fått en kasse proviant i hodet, men føler seg bra utover dette. Han reiser seg opp for å gå ut og må hive seg ut i ville akrobatbevegelser for å holde seg på føttene. Noen har, uvisst av hvilken grunn, (men pur djevelskap bør ikke utelukkes) knytt sammen skolissene hans.
Lett bannende går Wash til cockpiten og konstaterer at ting har skjedd mens han var bevisstløs. I stedet for ett aggressivt asteroidebelte ser han på en diger romstasjon som glitrer i sollyset. Hele stedet er laget av høypolerte durasteel-plater og sluttresultatet er en romstasjon som har en høy Las-Vegas faktor.
Wash forlater romskipet på jakt etter de andre, lyver glatt til vaktene som står der om at ”naturligvis vet jeg hvor jeg skal.” og tilbringer de neste 20 minuttene med å gå seg vill. Til slutt gir han opp og det ender med at vaktene fører ham sammen med de andre som sitter og drikker...eh spiser frokost.

De andre føler tydeligvis at Wash har sluppet for lett unna den siste tidens elendigheter og får ham til å drikke en Pan Galactic Gargleblaster. (effekten av denne drinken er beskrevet som å på en kjærlig måte få slått inn hjernen din med en gullbarre pakket inn i en sitronskive) Så langt kommer aldri Wash da han svimer av når han (noe ubetenksomt) lukter på glasset.
Drinken blir derfor ikke drukket. Den blir varm og rare ting skjer. (Svarte hull oppstår, tid og rom kontinuiteten herjes med. Du vet, det vanlige.)
På dette tidspunktet kommer Orzo inn døra, kjenner igjen symptomene/skadene og spør strengt: ”Hvem var det som ikke drakk opp gargleblasteren sin?
Etter en kort introduksjon (og flytting til ett mindre herjet lokale) gir Kroiden dem valget mellom fire oppdrag og de tar piratjakt i Foxtrot sektor som dagens gjøremål.

Siden fire av seks ikke har personlig beskyttelse gir Kroiden dem hver sin prisjeger rustning samt 500 creds i forskudd. Dette går til hodet på en del av dem som kommer med en god del hårreisende og urealistiske krav i tillegg. Kroiden får dem kjapt ned på jorda igjen. Etter en handlerunde drar de så av gårde i ombygd HT-2200 som de får låne av Kroiden. (Han gjør det veldig klart at det skipet er ett lån) Ombygningen består mest i at de ene av lasterommene er ombygd til en hangar for en (oppgradert) Z-95 starfighter.
Romskipet de får låne er en skikkelig piratmagnet. Stor lastekapasitet og lav fart.
De hopper så til Breen i Foxtrot sektoren. Dette er ett handelsknutepunkt og piratene har helt sikkert spioner her. Det som kan kalles slagplan (stort sett foreslått av Rance) går ut på å dele seg i to lag der de skal snakke (sette ut ett rykte) om de store verdiene som er i skipet i håp om at piratene skal bite på samt at de skal prøve å se hvem som er mest nysgjerrig på dette ryktet og forhåpentligvis dermed finne en spion eller to.

Vel fremme i omløp rundt Breen møter de på en ombygd Nebulon B fregatt sammen med to correlianske korvetter. Alle har falske Ider, men de klarer å finne ut at Fregattens egentlige navn er Anvil. Orzo husker at det har ett søsterskip som heter Hammer og at Anvil ble stjålet for noen år siden og solgt til opprøret. Korvettene har ikke slått på signalene sine i det hele tatt og er derfor umulige å identifisere. Gjengen noterer seg dette og peller seg ut av veien og trioen forsvinner inn i hyperspace.
Vel nede på Breen blir de tilbydd gratis landingsplass uten å spørre. (Noen varselsignaler burde ha gått av allerede her. Det er sjelden du får noe gratis på Breen)
I sannhetens navn så forhører Orzo seg litt om grunnen og får servert en tilforlatelig historie om at de kan stå gratis i fire timer fordi det da kommer ett annet skip som har tinget på plassen i to uker. Wash foretar en landing som mangler alt forbundet med sikkerhet og ansvar.

De bestemmer seg for at av sikkerhetsmessig årsaker så bør det være igjen folk i romskipet. Wash som pilot er selvskreven og Alrami siden han er den sist vervede. Orzo og Lilwan utgjør ett lag og Rance og Ra-kul det andre. De legger i vei, men Alrami finner kjapt ut at begge lagene blir skygget fra første stund. Fra sin posisjon i ett av turretene ser han at hvert lag har tre mann etter seg. Det mest interessante er at selv om det er forsøkt å skjule det, så er alle forfølgerne prikk like av utseende, høyde, hårfarge og den slags. Orzo ikke bare identifiserer dem som kloner, han vet navnet på dem også, Bruce. En ny batch av dem er tydeligvis blitt lagd siden de fleste andre har blitt ”slettet” for å si det pent.

Orzo og Lilwan legger i vei inn i det uoversiktelige kaoset som Bartertown utgjør. (Stedet dekker 60% av planetens overflate og struktur er fraværende.) Snart stikker de to inn i ett smug og legger seg i bakhold for forfølgerne. Rance og Ra-kul prøver på noe lignende, men tabber seg skikkelig og ender med å bli midtpunktet i en sverm av selgere. De to mister også sine forfølgere av syne. Det er på dette tidspunktet Wash finner ut at han sikkert kan bruke sensorene på skipet for å finne ut hvor forfølgerne er. (Hvorfor Wash trodde han kunne bruke sensorer beregnet på verdensrommet for å finne levende vesener i ett område som kryr av dem får være usagt)
Sluttresultatet er at sensorsøket hans brenner ut delikat elektronikk for flere tusen kreditter ute i markedet og en spesielt amper herre blir stående og hive de ennå rykende transistorene på Wash sitt cockpitvindu. Han på sin side huker seg ned og later som ingenting til selgeren går tom for skyts og går sin vei.

Orzo blir noe betenkt når ingen vandrer inn i deres lille felle, men Lilwan oppdager grunnen. Ett spionkamera svever over dem. Orzo blåser det i filler i ren irritasjon og får det deretter travelt med å stupe i dekning når forfølgerne deres kvitterer med ett granatangrep som legger huset de er gjemt bak i ruiner. Orzo og Lilwan tar så opp kampen mot sine tre motstandere, men når angriperne får forsterkninger i form av en AT-ST sender Orzo ut ett nødsignal og ber om assistanse. Rance og Ra-kul hører det, men blir skikkelig hindret av massen av selgere rundt seg. De begynner å pløye seg gjennom folkemassen med rå makt. Dette gjør at de ankommer romskipet i en skokk av selgere. (Selv om det bannes over dette er det en stor fordel for dem. Snikskytterne som var etter dem fikk aldri ett klart skudd på noen av dem og gir opp når de kommer seg tilbake til romskipet. Ser du Robin, man kan ha fordeler av ett totalt mislykket Cultures-kast.)

De kommer seg inn, til tross for at Alrami sitt forsøk på å skremme vekk skokken av selgere mislykkes totalt. Rance hopper inn i rustningen sin og løper til unnsetning med Orzo sin rustning slengt over skuldra. Ra-kul begynner å ta på seg sin, men siden det er en vanlig rustning så har han ikke ”Ironman”- mulighetene som Rance har med sin rustning. Wash må overtales til ikke å ta av med romskipet for å skyte på dem som angriper Orzo og Lilwan. (Skipskanoner er ikke spesielt kirurgiske og en god del av lokalebefolkningen hadde nok gått med.)

I mellomtiden blir nesten Orzo skutt i filler og våre venner tar en rask retrett mens skuddene hagler rundt dem. Rance dukker opp. (Han har løpt etter lyden av skuddene og røyksøylene fra sprengte og brennende bygninger). Orzo kommer seg inn i rustningen sin og føler seg straks bedre til mote. (Samt noe hevnlysten.) Orzo finner til sin forundring ut at AT-Sten trekker seg tilbake, men tar seg tid til å sende ett skudd etter den.(Noe som forøvrig nesten skyter av den en fot.) I mellomtiden løper Lilwan rett på de tre andre klonene som har fulgt etter Rance. Hun stuper i dekning og unngår mirakuløst nok å bli skadd. Det viser seg at dette er klonenes siste forsøk i denne omgang og gjengen løper tilbake til romskipet.

Wash tar av så snart de er om bord og setter kursen mot horisonten. På sensorene ser de at fire Farlander transportere tar av mer eller mindre samtidig.. Disse skipene er litt oppgraderte og gjengen tar sensormålinger av alle sammen for å kunne kjenne dem igjen.
Siden det virker som piratene ikke bare viste at gjengen var åte, men også når de kom og i hvilket skip bestemmer de seg for at det er liten vits i å forsøke sin originale plan. De sender beskjed om det som har skjedd tilbake til Kroiden og går så inn i hyperspace for å vende tilbake til Farfin prime.

To be continued.......
__________________
Sanity is highly overrated.
Stengt tråd

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 23:32.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2019 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia