Gå tilbake   Hyperions webforum > Norsk Forum For Fantastiske Fritidsinteresser > Rollespill > Rollespill generelt

Notiser

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
Melding fra Hyperion:
  #1  
Gammel 15/01-2009, 02:36
Tomas HV Mørkrid Tomas HV Mørkrid er offline
Medlem
 

Standard Romanse: fra Verde til verda

Da er den første spillingen (med rollesnekring) i denne minikampanjen gjennomført! Rollene kom ikke langt, men under "prins" Paolos faste ledelse valgte de i hvert fall feil fjellpass å passere med oksekjerra der de to prinsessene sitter ...

Fremtredende elementer i denne første spillingen var ellers kronprinsessens edle ende, og formynderskens like så, og friherrenes forsøk på å forholde seg til disse innenfor anstendighetens grenser, samtidig som man er både støttende og hjelpsom ... (akk).

Vi ser frem mot fremtidige promenader!
__________________
www.fabula.no
Svar med sitat
  #2  
Gammel 15/01-2009, 11:30
lost and lonely sin avatar
lost and lonely lost and lonely er offline
Forbundsstyret (vara)
 

Standard Sv: Romanse: fra Verde til verda

Kronprinsesse Michaela av Verdes dagbok notater

Det er en nydelig reise dag, endelig skal vi komme oss på utsiden av vårt flotte rike.
Prins Paolo forteller slike nydelige historier om livet der ute. Det er som lyrikk i mine ører, disse fortellinger. Bokstavligtalt.

Far var veldig rørt av vår avskjed, han gråt en tåre og han kommer nok til å savne sine to prinsesser, denne turen er meget viktig. Verde er slikt et vakkert sted, vi kan se (på klare dager) helt til Verdens Ende (!!)

Disse friherrene oppfører seg merkeligere enn vanlig, kanskje det er prinsens nærvær som uroliger Dem.

Den fryktelig humpete veien skader min bakende, jeg er både gul å blå etter bare noen dager på veien. Under min klagesang, kommer jeg til skade for å si at min bakende er sår. Akk o ve, for en barbarisk uttale, la oss håpe den faller i "glemmeboken".
En av friherrene legger sin kappe på min stol slik at jeg skal få en litt mer behagelig reise. Det skulle vel bare mangle.

Prins Paolo er en merkelig herremann, det ser ut til at Hans år ute på veien har fått Han til å glemme vanlig etikette. Men Han har noen spennede fortellinger.

Prins Paolo har bedt Prinsessene på promenade, vi er kommet til Nord passet, og luften er herlig. Utsikten herfra er sikkert fortryllende. Utsikten i vognen er ikke akkurat noe å skryte av. Det vanker vin og kake ved enden av promenaden. Å så koslig det skal bli. Endelig litt dannet selskap, og en riktig promenade.
__________________
ELITE DINA
HolmCons Playgirl - The Girl on Holmcon
--------------------------------------------------------
"Det finnes to sannheter her i verden. Den ene er at Jorden er rund, den andre, at Kaare Berg er skummel."
Sitat Ukjent Kilde

Sist endret av lost and lonely; 15/01-2009 kl 11:37
Svar med sitat
  #3  
Gammel 15/01-2009, 12:12
Maleficum Maleficum er offline
Medlem
 

Standard Sv: Romanse: fra Verde til verda

Romanse spilling 1. 14/01-2009


Tilstede:

Tomas – Forteller(en)

Dina – Kronprinsesse Michaèla av Verde, skarp, figurativ og kald (egentlig intimitetsangst)
Marianne – Prinsesse Noria av Verde, vakker, henrivende og og klumsete
Karianne – Frøken Feliçia fra Verde, skarp som en synål, ansvarsfull og intuitiv
Bengt Olav – (trubadur)«Prins» Paulos av Montaigne, Baron Verdes nye hjertevenn; en Tammuz
Jone – Friherre Jùan-Hernand av Verde (soldat), den staselige sølvtungen fra Botnvik, hissig
Michael – Friherre Carlòs fra Verde (fiskersønn), ikke akkurat beleven, men vil overraske i selskapslivet

Utseende:
(slik tenker jeg meg Carlòs ofte oppfattes)

Slank og senesterk og med en stødig fot, svartmusket og rå. Ansiktet er bondskt, men innkapslet av syndsort og krøllete helskjegg og en uregjerlig skarvsort pannelugg er et farlig blikk. Ikledd Verdes konglegrønne buksetrikot og en (off-)hvit piratskjorte og aksessorisert med et tungt sverdbelte og sølete støvler, bærer han ubesværet sverdet som tegn på hans nye stand, men av og til, når blikket er rettet mot andre verdeners horisont, da rører han ettertenksomt ved det.

Friherre Carlòs fra Verde

Tidligere fiskersønn. Som bestevenn av den høyeste og kjekkeste i Verde; Soldaten Jùan, så ble han tatt med som dansepartner til Prinsesse Noria, og adlet, takket være en heltemodig kamp mot en manifestasjon av Diabolusò, nede ved garnnaustene en kveld, hvor han forsvarte en ung (fisker)pike. Da Baronen viselig forsto at det var dumt å innrømme at Håndens Makt ikke var særlig sterk i Baroniet så ble den historien dysset ned, men den lokale presten var så imponert over bragden at han forærte Carlós kirkens eneste relikvie, sverdet Trolldomsbekjemperen Wolfe de la Noite brukte i kampen mot demonene (i Taklamar?) Faren døde på sjøen, moren er gammel, blind og svært troende.

Rekvisitter:

- Ømfiendtlig
+ Trolldomsbekjemperen Wolf de la Noites sverd
+ en palmisk medaljong i lenke rundt halsen
+ en pose med rensede grisetarmer
+ et farlig blikk
+ en god hest; Roçiñantos?

Manerèr:

Folkeskikk, Kotyme og Kurtise




Carlòs' fortelling. Del I. «Over the Hills...(and far away)»


Til å b'yne med var jeg svært glad for å komme unna Verde og dra på eventyr, som vakt for Prinsessene, eller noe, - under ledelse av den flinke og flotte Prins Paulos og med min bestevenn Jùan. Friherre! (Må huske det, er jo det selv.) At jeg kommer litt unna Luçita, som maser om at hun er «gått over» jo bare en fordel.


Så slo det meg at vi ikke bare skal passe på Prinsessene, men faktisk dèbuttère vi også. Det er ingen sak for Jùan, som er så flink til å snakke, men hva skal jeg gjørra da? Jeg blir jo så nervøs når jeg kònverserer med Prinsessene. Det er ikke sikkert alle prinsessene er like snille som Prinsesse Noria, som er svært tollerang når jeg kløner til dansen. Heldigvis er Prins Paulos med oss, han er skikkelig grei, selv om Jùan ikke er like begeistra. Kanskje han er missunnelig siden han tror jentene.., altså prinsessene, vil glemme ham? Jùan skjønner ikke at en storflått prins som Paulos er for stor for et lite Barroni som Verde.

Jaja, vi kom avgårde. Den latsekken av en kusk hadde ikke forberedt vogna, så jeg tok å viste ham åssen det sku' gjøras. Han hadde glemt både olje og sprit, men det ordnet Prins Paulos opp i. Jeg var ganske imponert over at han fikk den gamle hesten til Baroon Verde avgårde, men han er vel også en stor rytter. Jeg var overrasket over at Frøken Feliçia, (eller er det «Frue», som kusk Pablos kaller henne? Jeg må huske på å spørre henne, slik at det er rekti når vi kommer til Viveza) ikke visste at man trengte sprit på tur.

De første nettene lagde Pablos også for liten plass til alle jentene, så jeg måtte gjøre det selv. Nå ble jeg forresten litt usikker på om det er riktig av meg å gjørra det. Jeg må spørre Jùan om det en gang. Når vi lå i gapahuken så hadde jeg svært lyst til å spørre Jùan om åssen det var å værra sòldat, men jeg er ikke helt sikker på om han hadde satt pris på det, siden Prinsen også ville hørt oss. Gitt hva som rører seg i natten hadde det vært trygt å høre om hans bragder.

Ojsann! Kusk Pablòs kløna det til, og jeg husket på å lappe til ham, men skaden(e) var selvfølgelig allerede skjedd. Frøken Felizia skadet seg til blods, (så ut som en nål eller noe sånt), og Kronprinsesse Michaèla hadde falt på skinkene, noe som selvsagt satte Jùan ut av spill. Og ja, Prinsesse Nùnia besvimte når hun så blodet, og jeg, mitt tåpelig jeg, hoppet over og hindret henne i å falle. ¡Infierno! Hva tror hun om meg? Jeg ba i vaffal om unnskyldning, og forsøkte å hjelpe Jùan og Kronprinsessen, men jeg begynte å tenke på den vitsen om munken og skinkene til husfrua...

Hmmm, det viser seg at vi har tatt feil vei og Prins Paulos beskylder meg for å ha valgt feil vei. Ikke direkte, men jeg brøt god kotyme når jeg var frekk tilbake. Heldigvis var vi midt i fjellheimen. Håper bare Prins Paulos ikke bærer nag. Jùan fryder seg, jeg aner nesten at det er noe mer enn bare frykt for å miste det lille han har av Michaèlas gunst. Heldigvis ordnet Paulos opp i det med å sende Jùan ned til jentene og be dem om å gå. Vel, egentlig skulle han spørre om Kronprinsessens bakdel var i form til å gå, men det var nesten litt frekt. Hun er ihvertfall glad i å spassere. (Jeg har selv bygd parken hennes.)

Prins Paulos har overrasket meg litt på turen, først så latet han som om det var skummelt å reise over fjellene og at han var redd fjellkattene, bare for å skremme prinsessene. Så tok han ikke imot Frøken Feliçia når hun falt såret fra vognsetet. Også var det at han sendte Jùan ned nå, hmmm, kanskje han vil styrke oss før vi kommer frem? Blir nok av utfordringer der i Viveza, vil jeg tro.

Prinsessene? Ja, de har også overrasket meg. De er svært hyggelige, ser ut som om de setter pris på å reise, men det er klart at trubadurprinsen gjør reisen mye bedre. De er nok også spent på debbuten. Jeg forsøker i hvertfall å være oppmerksom og sånt. Det hadde vært ålreit å konversjert med Nùnia. Prinsesse Noria. Ja, Kronprinsesse Michaèla også, enda jeg er mer redd henne.

Frøken Feliçia har forresten forandret seg mye på turen. Egentlig før vi dro. Selv om hun også følger nøye med på Prins Paulos' trubadurfortellinger, så er det liksom på en annen måte. Hun virker mer voksen. Kanskje det er alt ansvaret? Hun må jo passe på den fulle reisekassen. Først syntes jeg det var rart at ikke Prins Paulos tok seg av det, men han er selvfølgelig for viktig for å drive med slike finnanser.


oppgave: Finn en Freudiansk Tøffel

Michaels favorittscene: Friherre Jùans konversasjonskunst som fektet med Prins Paulos' intensjoner samtidig med Kronprinsessens utspørring
__________________
"A mere 20 XP is a tragedy, but 20,000 XP is a levelling-up statistic."

Sist endret av Maleficum; 15/01-2009 kl 15:55
Svar med sitat
  #4  
Gammel 15/01-2009, 12:13
Tomas HV Mørkrid Tomas HV Mørkrid er offline
Medlem
 

Standard Sv: Romanse: fra Verde til verda

Rollene:
"Prins" Paolos "av Montein" (Bengt Olav)
- fra det fjerne Opulenten, egentlig trubadur, svært årvåken
- trolsk dolk, dirkesett, god hørsel, vakre øyne, gammel hoppe
- impotent

Kronprinsesse Michaela av Verde
(Dina)
- eldste datter til baron Verde, fin figur og god intuisjon
- et vakkert korsett, lett på tå, skarpsindig, blomstrende stemme, perlebrosje
- intimitetsangst

Prinsesse Noria av Verde (Marianne)
- datter av baron Verde, fin figur og sterk lidenskap
- henrivende latter, vakker frisyre, snartenkt, yndige hender, Håndens hellige bok
- klumsete, tåler ikke blod

Friherre Juan-Hernand av Bunnvik (Jone)
- protege av baron Verde, svært god holdning
- praktfulle legger, blomstrende språk, godt sverd, seig, fin hest
- hissigpropp, svak for kronprinsessa

Friherre Carlos fra Verde (Michael)
- barndomsvenn av friherre Juan-Hernand, god smidighet
- Wolf de La Noite's heltesverd, emaljehånd, pung med rensede grisetarmer, farlig blikk, fin hest
- ømfintlig

Formynderske Felizia fra Verde (Karianne)
- datter til baron Verde's husholderske, svært skarp intuisjon
- bønnebok, syskrin, perlepunger og sjal, gode sko, korsett, reisekasse
- uekte datter av baron Verde

Biroller
Baron Verde; gammel og giktbrudden baron i utkanten av verdens vestligste land, gir sine prinsesser over til "prins" Paolos ære, når de drar til Viveza for å debutere i adelens selskapsliv (vårballet i Viveza).

Pablos Kusk; voksen og sterk tjener av baronen, skal kjøre oksekjerra med prinsessene, praktisk, fantasiløs og drikkfeldig

Sist endret av Tomas HV Mørkrid; 15/01-2009 kl 12:15
Svar med sitat
  #5  
Gammel 15/01-2009, 12:19
Tomas HV Mørkrid Tomas HV Mørkrid er offline
Medlem
 

Standard Sv: Romanse: fra Verde til verda

Sitat:
Opprinnelig postet av Maleficum Vis post
... han er selvfølgelig for viktig for å drive med slike finnanser.
Selvfølgelig! Hihi!


Flotte referater, dere!
__________________
www.fabula.no

Sist endret av Tomas HV Mørkrid; 15/01-2009 kl 12:19
Svar med sitat
  #6  
Gammel 15/01-2009, 13:20
Simira Simira er offline
Medlem
 

Standard Re: Romanse: fra Verde til verda: Felizias historie

Frøken Felizia fra Verde, formynderske for prinsessene av Verde.

Høres ganske bra ut, hva? Prinsessene skal debutere, og baronen har gitt MEG ansvaret for å passe på jentene, og ha ansvaret for reisekassen. Han vet jo såklart at jeg er en ansvarlig og ordentlig person, men jeg er ganske stolt allikevel. Og litt skremt av SÅ mye ansvar. Mamma, som er husholderske hos baronen, sier at baronen har skrapet kassene så godt han kan for å få råd til dette, og i tillegg holde et kostyme for "prinsen" av Montein.

Denne "prinsen", jeg vet ikke helt jeg. Det er helt tydelig at han ikke alltid vet hva han snakker om. Han sier han er en prins fra Opulenten, men at han ble lei av det livet og reiser rundt og later som han er en trubadur. Neimen om jeg vet, jeg er ikke sikker på om jeg tror han er noen av delene. Men én ting er ihvertfall sikkert, og det er at han har reist og opplevd mye, og jeg kan sikkert lære noe av det.

"Prinsen" har innyndet seg hos baronen, som har beæret ham med å la ham ha ansvaret for å eskortere jentene til vårballet. Å, det skal nok bli vel og bra det. Men vi har ikke nok penger til kostymer til mer enn ett ball! Mamma har gitt meg råd om hvordan vi kan variere antrekkene, og heldigvis er jentene ca. like store. Hun sendte med meg noen sjal og perlepunger også, som kan være til hjelp. Heldigvis er jeg god med nål og tråd. Jeg håper jeg greier dette...

Vårt eneste andre håp er at vi på vårballet kan få en av de rike hertuginnene til å ta jentene under sine vinger, og holde de med kostymer. I verste fall en borgerfrue. Vi får se, med jentenes utseende bør vi jo ha noen muligheter. Og kanskje, kanskje, blir det en mulighet for meg også, til å finne Den Store Kjærligheten hos en høy, mørk baron? Det er vel ingenting galt i å ville komme seg fram her i verden, er det vel?

Pablos kusk er en drukkenbolt, og før turen gikk jeg gjennom vogna og fant alle tretten gjemmestedene hans med spritflasker. Jeg ble tilogmed nødt til å bytte ut vanntønna! Og så presterte den godeste herr Carlós å dukke opp med fire flasker utpå kvelden den første dagen. Jeg er sikker på at han mente det godt, men nå blir jeg nødt til å holde et skarpt øye med de flaskene, i tillegg til alt annet. "Til matlaging og båltenning", sa han.

De to første kveldene bygde Pablos kusk for liten granhytte til oss. Det virket ikke som han skjønte at jeg måtte ligge nærmest mulig jentene for å passe på dem. Ikke at jeg tror hverken friherrene eller prinsen ville prøve seg på noe, men det er nå en gang slik at det ikke sømmer seg at jentene sover uten anstand i en slik situasjon. Den gode Carlós forstod heldigvis situasjonen, og bygde ut gapahuken. Den tredje dagen hadde visst kusken forstått hintet.

Så nådde vi endelig fjellene. Ikke at det er noe å trakte etter, men vi må nå en gang gjennom der. Pablos kusk innrømmet at han ikke var kjent i fjellene, og hadde tenkt at prinsen skulle vise vei. Men "prinsen" kom jo sjøveien til Verde, og har jo ikke vært gjennom fjellene i det hele tatt! Jeg fortalte dem at nordpasset var farlig, og at vi måtte ta sydpasset, selv om det var den lengste veien. Men så kom den tåpelige herr Juan og fikk prinsen til å velge nordpasset, og sverge, om enn noe nølende, at han skulle beskytte prinsessene fra alle farer. Nå, vi får se på det, men jeg kan vel ikke like godt krangle med herrene som har fått ansvaret for reisen heller. Jeg tok den største synålen i skjørtelommen, for sikkerhets skyld.

Mens vi stod der, presterte kronprinsesse Michaela å nevne sine bakre fysiske deler, og sjokkerte alle herrene, og meg også, med sin frittalenhet. Denne turen må allerede ta ganske hardt på henne. Kusk Pablos lovte at han skulle anstrenge seg ytterligere for å kjøre utenom humpene på veien.

Som om det hadde vært mulig! Idet vi kjørte over et svært humpete parti på vegen, kjente jeg en skarp smerte i låret, og hylte ut, og all oppmerksomhet ble rettet mot meg. Ved hånden, så flaut! Herrene henvendte seg til meg for å finne ut om jeg var skadet, da prinsesse Noria besvimte, av en eller annen grunn. Jeg benyttet anledningen til å prøve å komme meg ned fra vognen, men den irriterende "prinsen" kom i veien, og jeg tok saltomortale ned, og slo pusten ut av meg da jeg landet. Noe så nedverdigende har jeg knapt vært med på. Det viste seg at synålen min hadde stukket dypt inn i låret mitt, og jeg blødde! Jeg fikk herrene til å gå å ta seg av prinsessene, mens jeg selv fant et litt privat sted, og trakk ut nålen, og forbant såret.

Da jeg kom tilbake hadde herrene lagt Michaela på bakken, og hun virket rent sjokkskadet. Hun hadde visst falt ned fra setet sitt. Vi tok en pause med bål og litt mat, før vi fortsatte på reisen.

Så omsider skjedde det som måtte skje. Vi nådde toppen av nordpasset, og det synes helt ufremkommelig med vognen. Jeg tenkte for meg selv "hva var det jeg sa", men det er såklart høyst uhøflig og ikke minst unødvendig å si det høyt. Herr Juan kom frem til vognen for å be prinsessene om å gå til FOTS over passet. Jeg uttrykte på det sterkeste min misnøye, men Michaela var lei av å sitte i vognen, og tror det hele er snakk om å promenere med "prinsen". Jomen sa jeg smør! "Promenere" over et fjellpass? Jeg håper herrene har forstand til å løse dette på en anstendig måte! Selv tror jeg at det beste ville være å snu og ta sydpasset, men da kommer vi kanskje for sent til festlighetene...
__________________
Simira AT EFnet, FreeNode, IRCnet
simira AT pvv DOT org
Svar med sitat
  #7  
Gammel 15/01-2009, 14:40
Tomas HV Mørkrid Tomas HV Mørkrid er offline
Medlem
 

Standard Sv: Re: Romanse: fra Verde til verda: Felizias historie

Sitat:
Opprinnelig postet av Simira Vis post
Vi nådde toppen av nordpasset,
De første bakkene opp mot det nordlige fjellpasset.
Sitat:
Opprinnelig postet av Simira Vis post
Selv tror jeg at det beste ville være å snu og ta sydpasset, men da kommer vi kanskje for sent til festlighetene ...
Det spørs om ikke det ville ført til katastrofale forsinkelser, ja. Her er det nok ingen annen løsning enn å promenere ...
Svar med sitat
  #8  
Gammel 16/01-2009, 01:10
gwydion sin avatar
gwydion gwydion er offline
Medlem
 

Standard Sv: Romanse: minikampanje i Oslo

Har skrevet litt om Paolos og første spillsession. Enjoy

-----------

Prins Paolos «Trubaduren»

Første akt: Mot nye høyder.

En vakker vårdag kommer det en enslig robåt i land i Verde, et lite og rolig baroni ytterst mot havgapet i Kongeriket Lucia. Ombord er det en ung og kjekk mann som presenterer seg som Paolos Trubaduren. Det er ikke ofte det kom fremmede til disse kyster, og så en trubadur da, attpåtil! I audiens hos baronen forteller han sin historie, som viser seg å være enda mer fantastisk enn noen kunne forestille seg!

Hans egentlige navn er nemlig «Prins Paolos av Montaine», yngste sønn av Baron Barrabas av Montaine i Opulenten. Han var en ung og rastløs mann, og gikk trett av det evinnelig ensformige hofflivet. Han bestemte seg derfor om å rømme hjemmefra og vandre verden rundt som trubadur, og leve et slikt spennende liv som han aldri kunne fått hjemme hos sin far. Han har de senere år reist verden rundt og opplevd mangt et eventyr, og slik var det da altså at en dag han var på vei til Lissamar ble tatt til fange av sjørøvere. Men han klarte å komme seg løs og rømte av gårde i en robåt, og havnet således i Verde.

Baronen av Verde tar i mot prinsen med åpne armer, og betrakter ham etterhvert nærmest som den sønnen han aldri fikk. Baronens døtre, kronprinsesse Michalea og hennes så vidt litt yngre søster, prinsesse Nuria, er snart gifteklare og det nærmer seg deres debutball. Baronen har spart i mange år for å kunne sende døtrene sine av gårde på debutball, i det håp om å få dem godt gift. Og o' lykke, her kommer det en prins som av Hånden sendt, som kan lede dem trygt over fjellene til Lissamar og ballet!

Prins Paolos tar selvfølgelig på seg denne oppgaven, og lover baronen at hans døtre skal komme trygt frem til Lissamar og at han med sin innflytelse skal sørge for å finne gode ektemenn til dem. Og slik starter historien, med ferden over fjellet.

Med godt mot setter følget av gårde, ledet av Prins Paolos. Med seg har han prinsessene, samt friherrene Juan Hernand og ??? og husfruens datter Felizia som har ansvar for finansene. Oksekjerren styres med sikker hånd av Pablos. Ivrige som de er bestemmer de seg for å ta den raskeste veien gjennom det nordlige passet. Dette viser seg å være et vågestykke, for veien er ulendt og bratt, men man er da skikkelige mannfolk! Dessverre blir damene i følget utsatt for ulykkelige omstendigheter grunnet den forræderiske veien, men med mot og utholdenhet, og godt hjulpet av sterke og dyktige menn er det ingen grunn til bekymring. Fjellet skal bestiges, og kan det ikke skje med kjerre skal det gjøres til fots!

Fortsettelse følger i neste akt.
Svar med sitat
  #9  
Gammel 16/01-2009, 01:29
Simira Simira er offline
Medlem
 

Standard Re: Romanse: fra Verde til verda

*Snip*
Flyttet Bengt Olavs referat til riktig tråd.
__________________
Simira AT EFnet, FreeNode, IRCnet
simira AT pvv DOT org
Svar med sitat
  #10  
Gammel 16/01-2009, 10:59
Tomas HV Mørkrid Tomas HV Mørkrid er offline
Medlem
 

Standard Sv: Romanse: minikampanje i Oslo

Sitat:
Opprinnelig postet av gwydion Vis post
I audiens hos baronen forteller han sin historie, som viser seg å være enda mer fantastisk enn noen kunne forestille seg!
Historien er enda mer fantastisk enn sannheten *, faktisk!

* - sannheten er at Paolos er en trubadur, sønn av markedsgjøglere fra en støvete by i det sydlige Opulenten (det skal han ha: han er virkelig fra Opulenten). Men sannheten er i grunnen svært uinteressant ...
Svar med sitat
Svar

Bokmerker

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 02:12.


Drevet av: vBulletin®
Copyright ©2000 - 2017, Jelsoft Enterprises Ltd.

Innhold ©2004 - 2017 Hyperion N4F v/Espen Sortland

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen, futti, Xadhoom
Nynorsk oversettlse av: Kaia